3 Forslag til gjennomføring av direktiv 2007/36/EF i norsk rett

3.1 Virkeområdet for regler som gjennomfører direktivets krav - særlig om unoterte allmennaksjeselskaper

3.1.1 Direktivets virkeområde

Etter artikkel 1 nr. 1 omfatter direktivet selskaper som har sitt forretningskontor i en medlemsstat, og hvis aksjer er opptatt til notering på et regulert marked som ligger i, eller som opererer i, en medlemsstat. Etter artikkel 1 nr. 2 er det staten der selskapet har sitt forretningskontor, som skal regulere de forhold direktivet omfatter. Det ligger i dette at medlemsstatene skal gjennomføre direktivet med virkning for de selskapene som er underlagt vedkommende stats selskapsrettslige regulering. Norge må dermed gjennomføre direktivets regler med virkning for alle norske allmennaksjeselskaper som har sine aksjer notert på et regulert marked i Norge eller i en annen stat innenfor EØS-området. (Et særlig spørsmål som ikke vurderes nærmere i proposisjonen her, men som eventuelt vil bli vurdert senere av Finansdepartementet, er om direktivets regler bør gjennomføres helt eller delvis også for selskaper som har utstedt grunnfondsbevis.)

Artikkel 2 bokstav a definerer «regulert marked» som et marked som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 14 i direktiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter. Se lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) § 3 første ledd, som gjennomfører denne definisjonen i norsk rett. Etter artikkel 1 nr. 3 kan medlemsstatene gjøre unntak for visse foretak. Etter nr. 3 bokstav a kan det gjøres unntak for foretak som er omfattet av direktiv 85/611/EØF av 20. desember 1985 om samordning av lover og forskrifter om visse foretak for kollektiv investering i verdipapirer (UCITS-foretak). (Se § 2-12 i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond.) Videre kan det etter nr. 3 bokstav b gjøres unntak for visse foretak hvis eneste formål er kollektiv investering av kapital fra offentligheten, og som utøver funksjoner tilsvarende foretak som omfattes av direktiv 85/611/EØF. Nr. 3 bokstav c gir adgang til å unnta samvirkeforetak.

3.1.2 Forslaget i høringsbrevet

Selv om direktivet bare gjelder noterte selskaper, foreslo departementet i høringsbrevet å gjennomføre direktivets regler i allmennaksjeloven med virkning for alle allmennaksjeselskaper. Departementet begrunnet dette slik:

«Etter departementets syn kan det ikke uten videre legges til grunn at det ikke også for allmennaksjeselskaper mer generelt kan være hensiktsmessig med en slik styrking av aksjeeierrettighetene som direktivet legger opp til. Selskapsformen allmennaksjeselskap tar sikte på selskaper som henvender seg til allmennheten med hensyn til eierskap, og er av lovgiverne forutsatt å være selskaper med en spredning av aksjene. Prinsipielle vurderinger av hvordan selskapslovgivningen bør struktureres, tilsier også at man bør tilstrebe at det ikke gis egne selskapsrettslige regler for en gruppe av allmennaksjeselskapene, det vil si de børsnoterte. Departementet ser det derfor som viktig at de samme selskapsrettslige reglene i utgangspunktet gjelder for alle allmennaksjeselskaper, uansett om selskapet er børsnotert eller ikke.

Departementet har likevel vurdert en mellomløsning, der allmennaksjeselskaper som ikke er børsnoterte, gis adgang til å gjøre unntak fra enkelte av direktivets krav i sine vedtekter. Dette gjelder for eksempel kravet til å ha en hjemmeside på internett der selskapet må gjøre informasjon om generalforsamlingen tilgjengelig for aksjeeierne. (Se punkt 2.4 nedenfor.) Departementet antar imidlertid at de fleste allmennaksjeselskaper i dag uansett vil ha opprettet en hjemmeside på internett, og at et slikt krav derfor neppe vil være særlig byrdefullt for selskapene. Kravet om en slik hjemmeside gir videre mulighet for en betydelig forenkling av kravene til utsendelse av dokumenter til generalforsamlingen, se punkt 3.»

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Nærings- og handelsdepartementet støtter forslaget om å gjennomføre reglene i allmennaksjeloven med virkning også for unoterte selskaper, og viser til at en bør tilstrebe at selskapslovgivningen struktureres slik at det ikke gis egne selskapsrettslige regler for bare én gruppe allmennaksjeselskaper.

Den Norske Advokatforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Næringslivets Hovedorganisasjon og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co er på den annen side skeptiske til å gjennomføre direktivets regler med virkning også for unoterte selskaper. Når det gjelder uttalelsene i høringsbrevet om at selskapsformen allmennaksjeselskap tar sikte på selskaper som henvender seg til allmennheten med hensyn til eierskap, og som er forutsatt av lovgiverne å være selskaper med spredning av aksjene, vises det til at det finnes en rekke allmennaksjeselskaper med en snever eierkrets, og det anføres at flere av bestemmelsene i direktivet ikke passer for slike selskaper. Videre er disse høringsinstansene uenige i synspunktet om at det ikke bør gis egne selskapsrettslige regler for visse grupper av allmennaksjeselskaper, og det vises i den forbindelse til at verdipapirhandelloven og børsloven har regler som bare gjelder for børsnoterte selskaper. Finansnæringens Hovedorganisasjon viser til at de børsnoterte selskapene har en rekke særtrekk, blant annet ved at de har et meget stort antall eiere, og at flere av eierne er hjemmehørende i andre land. Slike særlige forhold av betydning for utøvelsen av aksjeeierrettigheter gjør seg ikke gjeldende på samme måte for de unoterte selskapene.

De nevnte høringsinstansene går ikke generelt imot at deler av direktivets regler gjennomføres med virkning også for de unoterte selskapene, men de mener dette bør vurderes nærmere for hver enkelt regel.

Videre peker disse høringsinstansene på visse av direktivets regler som de mener ikke bør gjelde for de unoterte selskapene. Dette gjelder først og fremst reglene om fristene for innkalling til generalforsamling og kravet om at selskapet skal gjøre selskapsinformasjon tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider.

Den Norske Advokatforening uttaler:

«Direktivet er i utgangspunktet gitt til beskyttelse av utøvelse av visse aksjeeierrettigheter i børsnoterte selskaper. Departementet har imidlertid foreslått at reglene implementeres for alle allmennaksjeselskaper. Advokatforeningen er av den oppfatning at dette ikke alltid vil være hensiktsmessig, og anbefaler at den enkelte bestemmelse vurderes hver for seg med det formål å vurdere hvilke regler som kun bør gjelde for børsnoterte selskaper.

Av høringsbrevet fremgår det at Departementet har lagt avgjørende vekt på at "selskapsformen allmennaksjeselskap tar sikte på selskaper som henvender seg til allmennheten med hensyn til eierskap, og er av lovgiverne forutsatt å være selskaper med en spredning av aksjene". Denne forutsetningen er imidlertid ikke nedfelt i allmennaksjeloven, og det er i dag mange allmennaksjeselskaper som har en begrenset eierfordeling og aksjonærstruktur. Flere av de bestemmelser som nå foreslås innført, passer etter Advokatforeningens oppfatning ikke så bra for gruppen av mindre selskaper.

Argumentet om at det ikke bør gis egne selskapsrettslige regler for en gruppe av allmennaksjeselskapene (de børsnoterte) synes vi heller ikke er tungtveiende. Det gjelder allerede en rekke særregler for de allmennaksjeselskaper som velger å la aksjene noteres på børs, i første rekke verdipapirhandellovens og børslovens regelsett. At det også eksisterer enkelte særregler som faller innenfor den selskapsrettslige disiplin, synes ikke å være grunn god nok til å innføre regler som ikke passer på unoterte selskaper. Direktivet pålegger medlemsstatene kun å implementere bestemmelsene for børsnoterte selskaper, og de samme hensynene som begrunner avgrensningen av Direktivet gjør seg etter vår oppfatning gjeldende i tilsvarende grad i Norge.

Advokatforeningen vil anbefale at følgende regler forbeholdes børsnoterte allmennaksjeselskaper

• 21 dagers innkallingsfrist til generalforsamling

• Bestemmelser som omfatter publisering av informasjon på selskapets hjemmeside»

Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co har i hovedsak likelydende kommentarer som Den Norske Advokatforening, men uttaler i tillegg at heller ikke reglene om omsetningsbegrensninger for aksjene i en bestemt periode før en generalforsamling bør gjelde obligatorisk for unoterte allmennaksjeselskaper.

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at mye kan tale for at de reglene som er mest relevante for noterte allmennaksjeselskaper, tas inn i verdipapirhandelloven, som noterte selskaper uansett forholder seg til.

3.1.4 Departementets vurdering

Enkelte høringsinstanser har hatt innvendinger mot uttalelsene i høringsnotatet om allmennaksjelovens virkeområde og om at man bør unngå å gi særlige selskapsrettslige regler for børsnoterte selskaper.

Forutsetningen som var lagt til grunn i høringsbrevet om at aksjeloven er ment å regulere selskaper med en snever eierkrets, mens allmennaksjeloven er ment å regulere selskaper med en spredning av aksjene, er det klart gitt uttrykk for i forarbeidene til lovene, se blant annet NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning punkt 2.1 på side 15:

«Utvalget legger til grunn at grunnlaget for skille mellom de to selskapstyper i hovedsak er fastlagt gjennom stortingsbehandling av Ot prp nr 36 (1993-94) og Ot prp nr 4 (1995-96).

Som det fremgår av Innst O nr 45 (1994-95) og Innst O nr 23 (1995-96) skal den ene loven være beregnet på selskaper som har betydelig aksjespredning og som skal ha adgang til å innhente kapital fra allmennheten gjennom aksjetegning i markedet. Med en viss rett kan dette derfor sies å være «åpne» selskaper. Dette forutsettes å være selskaper med aksjer som er registrert i Verdipapirsentralen. Dette vil være selskaper med aksjer som er gjenstand for fri omsetning i markedet og som ofte vil være kursnotert på børs eller av andre grunner er registrert i Verdipapirsentralen. Denne gruppen utgjør imidlertid bare en liten del av det samlede antall norske aksjeselskaper, men omfatter til gjengjeld gjennomgående store selskaper etter norske forhold.

Den andre loven skal gjelde for det store flertall av aksjeselskaper. Dette er en gruppe av selskaper med betydelig variasjonsbredde, helt fra de små eneaksjeeier selskaper til selskaper som i størrelse bl a når det gjelder omsetning og antall ansatte kan sammenlignes med selskaper innen den første gruppen. Det er derfor ikke helt treffende å benevne de to gruppene av aksjeselskaper som henholdsvis de «små» og de «store» selskapene.»

I Ot.prp. nr. 23 (1996-1997) i punkt 3.2.3 på side 17 slutter departementet seg til disse vurderingene.

De nevnte forutsetningene om aksjelovens og allmennaksjelovens virkeområde har vært lagt til grunn også ved senere lovendringer. Spørsmålet er behandlet i Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) punkt 15.10.3 (side 109). Her ble spørsmålet vurdert i tilknytning til virkeområdet for regler om lederlønnsfastsettelsen, men uttalelsene har relevans også i denne sammenhengen.

«Departementet vil også peke på at mer prinsipielle, lovstrukturelle hensyn taler for at reglene gjøres gjeldende for allmennaksjeselskaper generelt, ikke bare for børsnoterte selskaper. Ved aksjeloven og allmennaksjeloven 1997 fikk man to former for selskaper med begrenset ansvar i norsk rett, regulert i hver sin lov. Hensynet til en oversiktlig og tilgjengelig selskapslovgivning taler med styrke for at man når det gjelder selskapsrettslig regulering, forholder seg til det prinsipielle skillet mellom aksjeselskapet og allmennaksjeselskapet, og ikke innfører særregler på tvers av dette. I den grad det på bakgrunn av forhold knyttet til for eksempel selskapets størrelse eller eierforhold er behov for særlige selskapsrettslige regler, bør særreguleringen så langt mulig knytte seg til det skillet som følger av aksjeloven og allmennaksjeloven. Særlige regler for børsnoterte selskaper bør forbeholdes forhold som gjelder selve børsnoteringen, og bør i så fall tas inn i børsloven eller børsforskriften. En annen tilnærming ville føre til at man tok skritt i retning av en inndeling i tre selskapsformer, ikke bare to, med de konsekvenser det ville få for oversiktligheten i det selskapsrettslige landskapet. Departementet kan for øvrig ikke se at det er noe argument at det også er selskaper med få eiere som er registrert som allmennaksjeselskaper. Allmennaksjeselskapsformen er utformet med sikte på selskaper med en bred eierkrets, og lovgivningen må ta utgangspunkt i dette. At enkelte selskaper har valgt å organisere seg som allmennaksjeselskap uten å passe som dette, kan ikke være bestemmende for allmennaksjelovens innhold. Skulle man ta hensyn til dette ved utformingen av allmennaksjelovens bestemmelser, kunne man like gjerne gå tilbake til én felles aksjeselskapsform.»

Departementet mener etter dette at utgangspunktet fortsatt må være at man ikke skal ha egne selskapsrettslige regler for børsnoterte selskaper. Hensynet til en oversiktlig og tilgjengelig selskapslovgivning taler klart for dette. Departementet vil likevel ikke utelukke at det i visse tilfeller kan være grunn til å gjøre unntak. Dette kan først og fremst komme på tale ved gjennomføring av EU-regler som innholdsmessig klart er utformet med sikte på store selskaper med en spredt eierkrets, og som man finner det lite hensiktsmessig at skal gis generell anvendelse.

I lovforslaget i proposisjonen her foreslås det på denne bakgrunn at noen av direktivets regler gjennomføres bare med virkning for de børstnoterte selskapene, se forslaget om ny § 5-11 b i allmennaksjeloven. Grunnen til dette er at enkelte av forslagene i høringsnotatet ikke lar seg gjennomføre slik høringsnotatet forutsatte. Et viktig punkt i høringsnotatet var forslaget om at innkallingen til generalforsamling ikke skulle sendes til aksjeeierne, men i stedet skulle legges ut på selskapets internettsider (se nærmere punkt 3.4). Dette forslaget dannet utgangspunktet for høringsnotatets forslag om forenklinger i reglene om utsendelse av dokumenter til generalforsamlingen i alle allmennaksjeselskaper (se nærmere punkt 4). Det viser seg at direktivet oppfattes slik at det ikke er adgang til å foreta innkalling til generalforsamling på selskapets internettsider, se nærmere punkt 3.4.5. Direktivets krav til innkallingsfrist (se punkt 3.3) og krav til informasjon i innkallingen (se punkt 3.5) blir etter departementets syn da for byrdefulle til at de bør gjelde generelt for alle allmennaksjeselskaper. Forslaget i høringsbrevet om at enklere regler for utsendelse av dokumenter til generalforsamlingen kunne knyttes til et krav om innkalling på selskapets internettsider kan da heller ikke følges opp slik det var forutsatt i høringsbrevet. Når man først foreslår enkelte særregler for børsnoterte selskaper om innkalling til generalforsamling, finner departementet det naturlig at også reglene om informasjon til aksjeeierne på selskapets internettsider (se punkt 3.6) forbeholdes de børsnoterte selskapene.

Direktivets regler om krav til innkallingen til generalforsamling og informasjon til aksjeeierne på selskapets internettsider er langt mer omstendelige og detaljerte enn det man er vant til i norsk lovgivningstradisjon på selskapsrettens område. Ut fra hensynet til oversiktlighet i allmennaksjeloven foreslår departementet at disse reglene gjennomføres i en forskrift til loven, se lovforslaget § 5-11 b. Reglene er av teknisk karakter, og de retter seg bare mot store selskaper som med sin tilgang til juridisk ekspertise må kunne forventes å finne frem til reglene selv om de plasseres i en forskrift.

3.2 Prinsippet om likebehandling

Etter artikkel 4 i direktiv 2007/36/EF skal selskapet sikre likebehandling av alle aksjeeiere som er i samme situasjon, når det gjelder deltakelse i og utøvelse av stemmeretten på generalforsamlingen. Direktivbestemmelsen sier ikke noe mer enn det som allerede følger av allmennaksjeloven, jf. blant annet § 4-1 første ledd, § 5-2 første ledd og § 5-4. Departementet foreslår på denne bakgrunn ikke noen egen bestemmelse til gjennomføring av artikkel 4.

3.3 Fristen for innkalling til generalforsamling

3.3.1 Gjeldende rett

Etter allmennaksjeloven § 5-10 annet ledd skal innkalling til generalforsamling være sendt senest to uker før møtet skal holdes, om ikke vedtektene setter en lengre frist. Vedtektene kan ikke gyldig fastsette en lengre frist for innkalling som foretas på bakgrunn av § 5-7 annet ledd (jf. § 5-10 annet ledd annet punktum).

3.3.2 Artikkel 5 nr. 1 i direktivet

Etter direktiv 2007/36/EF artikkel 5 nr. 1 første ledd skal innkallingen til generalforsamlingen sendes ut den 21. dag før dagen for generalforsamlingen. Det gjelder tre unntak fra denne fristen:

For det første er det etter nr. 1 første ledd unntak for tilfeller der det kan settes en kortere frist for innkallingen i medhold av artikkel 9 nr. 4 og artikkel 11 nr. 4 i direktiv 2004/25/EF av 21. april 2004 om overtakelsestilbud.

For det andre kan det etter artikkel 5 nr. 1 annet ledd gjøres unntak for selskaper som åpner for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen. I slike selskaper kan generalforsamlingen bestemme med to tredels flertall at ekstraordinære generalforsamlinger kan innkalles med 14 dagers varsel. En slik beslutning varer bare frem til neste ordinære generalforsamling.

For det tredje kan det etter nr. 1 tredje ledd gjøres unntak fra 21-dagersfristen i tilfeller der det må foretas en ny innkalling fordi den første generalforsamlingen ikke var beslutningsdyktig.

3.3.3 Forslaget i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringsbrevet at 21-dagersfristen i artikkel 5 nr. 1 første ledd, samt unntaket fra denne fristen i nr. 1 annet ledd om innkalling til ekstraordinær generalforsamling, skulle gjennomføres i allmennaksjeloven § 5-10 første ledd. Reglene ble foreslått å skulle gjelde for alle allmennaksjeselskaper. De særlige reglene om fristen for innkalling til generalforsamling som følger av direktiv 2004/25/EF om overtakelsestilbud, ble foreslått gjennomført i et nytt sjette ledd i verdipapirhandelloven § 6-17, med en henvisning dit i allmennaksjeloven § 5-10 sjette ledd.

Departementet foreslo ikke noe unntak for andre eller senere innkallinger som sendes ut på grunn av manglende beslutningsdyktighet på den første generalforsamlingen, jf. artikkel 5 nr. 1 tredje ledd i direktivet. Allmennaksjeloven inneholder ikke nærmere vilkår for generalforsamlingens beslutningsdyktighet, og departementet antok derfor at unntaksregelen neppe vil ha særlig praktisk betydning. Direktivet pålegger ikke medlemsstatene å innføre en slik unntaksregel, men åpner bare for muligheten.

3.3.4 Høringsinstansenes syn

Nærings- og handelsdepartementet uttrykker generell støtte til forslaget til endringer i § 5-10.

Folketrygdfondet og Oslo Børs støtter forslaget til endringer i § 5-10 annet ledd. Folketrygdfondet viser til at en lengre innkallingsfrist vil kunne bidra til en bedre og grundigere saksbehandling fra aksjeeiernes side.

Den Norske Advokatforening, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Næringslivets Hovedorganisasjon og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co uttaler at 21-dagers fristen for innkalling bare bør gjennomføres med virkning for noterte selskaper.

Den Norske Advokatforening og advokatfirmaetWikborg, Rein & Co viser til at en lengre innkallingsfrist kan medføre at det i større grad vil bli benyttet styrefullmakter. Dette kan medføre at flere hastesaker blir behandlet av styret i stedet for av generalforsamlingen, noe som kan svekke minoritetens rettigheter, særlig i unoterte selskaper. Disse høringsinstansene uttaler:

«I utgangspunktet er en lengre innkallingsfrist egnet til å ivareta minoritetsaksjonærenes interesser ettersom dette gir aksjeeieren bedre muligheter til å sette av tid til, og forberede seg til, slike generalforsamlinger.

Ved å oppstille en generell innkallingsfrist til generalforsamlinger på 21 dager, umuliggjør man i praksis bruk av generalforsamling i hastesaker. Spørsmål som det kunne ha vært hensiktsmessig å få behandlet i generalforsamlingen må da behandles av styret for å få en rask avgjørelse der hvor det er adgang til det, for eksempel ved styrefullmakter fra generalforsamlingen. Lang innkallingsfrist kan benyttes som argument for hvorfor styrebehandling vil være nødvendig. Reglene vil også kunne innebære at bruken av styrefullmakter øker, både hva gjelder fullmakt til utstedelse av nye aksjer, fullmakt til opptak av konvertibelt lån, og fullmakt til erverv av egne aksjer.

Selv om styresammensetningen i børsnoterte selskaper skal ivareta hensyn til uavhengighet, vil ikke dette nødvendigvis være tilfelle i allmennaksjeselskaper som ikke er børsnoterte, og uansett vil en aksjemajoritet i større eller mindre grad som regel være representert i styret. Økt bruk av styrefullmakter kan være en svekkelse av minoritetens rettigheter.»

Videre viser Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co til at det for mindre allmennaksjeselskaper vil kunne være lite hensiktsmessig å innføre systemer for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen, og at innkallingsfristen på 14 dager som direktivet gir mulighet for, derfor i praksis vil være avskåret. På denne bakgrunn konkluderer disse høringsinstansene med at «21 dagers innkallingsfrist bør forbeholdes børsnoterte selskaper».

Også Næringslivets Hovedorganisasjon viser til at en forlengelse av innkallingsfristen kan føre til at styret behandler flere saker som helst burde vært forelagt generalforsamlingen.

Den Norske Advokatforening, Oslo Børs og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co støtter også forslaget om å benytte adgangen etter artikkel 5 nr. 1 annet ledd til å innføre en kortere frist for innkalling til ekstraordinær generalforsamling i tilfeller der selskapet åpner for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen, samt i tilfeller der det gjelder særlige frister etter direktiv 2004/25/EF om overtakelsestilbud. Ingen høringsinstanser går imot dette.

Oslo Børs uttaler:

«Justisdepartementet forslår å gjennomføre direktivets unntak fra 21 dagers fristen for tilfeller der det kan settes en kortere frist for innkallingen i medhold av Takeoverdirektivet artikkel 9 nr. 4 og artikkel 11 nr. 4 (direktiv 2004/25/EF om overtakelsestilbud). Nevnte direktivbestemmelser oppstiller en minimumsfrist på 14 dager. Oslo Børs er tilbudsmyndighet etter vphl. kap. 6 og forvalter reglene om tilbudsplikt og frivillige tilbud ved oppkjøp i noterte selskaper. Børsen antar at det, basert på erfaringer hittil, kun unntaksvis vil være aktuelt for styret i målselskapet å innhente aksjeeiernes samtykke eller på annen måte la aksjeeierne stemme over vedtak i en oppkjøpssituasjon. Dersom det skulle være aktuelt, synes det fornuftig å gjøre unntak fra 21 dagers innkallingsfrist i slike tilfeller slik at gjeldende regel om 14 dagers innkallingsfrist videreføres for disse tilfellene. På denne bakgrunn støtter Oslo Børs forslaget om å innføre en bestemmelse i vphl. § 6-17 nytt sjette ledd som viderefører 14 dagers innkallingsfrist i de situasjoner som nevnt i vphl. § 6-7 annet og tredje ledd.»

Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co drøfter utformingen av § 6-17 og uttaler:

«Det kan også reises spørsmål ved om unntaket som er foreslått i vphl § 6-17 knyttet til vedtektsfestet frist bør presiseres. Slik forslaget til lovtekst er formulert, kan bestemmelsen tolkes som om enhver vedtektsfestet forlengelse av innkallingsfristen til generalforsamling også får anvendelse i de spesielle situasjonene som er omhandlet i vphl § 6-17. Hensynene bak vphl § 6-17 og begrunnelsen bak en kortere innkallingsfrist i slike situasjoner er såpass spesiell at det etter vår vurdering bør kreves eksplisitt fravikelse av denne fristen i vedtektene for at den skal legges til grunn. Vi ber Departementet på denne bakgrunn om å vurdere om vphl § 6-17 (6) i stedet bør endres til:

'(6) Innkalling til generalforsamling for beslutning av tiltak som nevnt i annet og tredje ledd kan, uten hensyn til reglene i allmennaksjeloven § 5-10, kunngjøres senest to uker før møtet skal holdes, med mindre vedtektene setter en lengre frist for innkalling for beslutning av slike tiltak.'»

3.3.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår at kravet om en innkallingsfrist på 21 dager gjennomføres i norsk rett med virkning bare for noterte selskaper, jf. forslaget til ny § 5-11 b nr. 1 første punktum i allmennaksjeloven.

For unoterte selskaper foreslås dermed ingen endringer i reglene om fristen for innkalling til generalforsamling. Om de vurderingene som ligger til grunn for departementets forslag her, vises til punkt 3.1.4 og til synspunktene som har kommet frem under høringen.

Forslaget om at det skal gjelde en 14-dagers frist for innkalling til ekstraordinær generalforsamling i selskaper som har åpnet for elektronisk stemmegivning, er tatt inn i lovforslaget § 5-11 b nr. 1 annet punktum.

Til gjennomføring av reglene i artikkel 5 nr. 1 første ledd om tilfeller der det gjelder særlige frister for innkallingen etter reglene i direktiv 2007/25/EF artikkel 9 nr. 4 og artikkel 11 nr. 4, foreslås et nytt sjette ledd i verdipapirhandelloven § 6-17.

3.4 Fremgangsmåten ved innkalling til generalforsamling

3.4.1 Gjeldende rett

Etter allmennaksjeloven § 5-10 første ledd skal generalforsamlingen innkalles ved en skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Etter § 18-5 første ledd kan selskapet bare sende innkallingen med e-post (elektronisk kommunikasjon) til aksjeeiere som uttrykkelig har godtatt dette. Til andre aksjeeiere må innkallingen sendes på papir. Bakgrunnen for § 18-5 fremgår av Ot.prp. nr. 108 (2000-2001) punkt 3.11.1.2.3, hvor det blant annet uttales:

«Bakgrunnen for den foreslåtte § 18-5 første ledd er først og fremst hensynet til selskapene og den praktiske forenklingen det kan innebære for dem at informasjon og meldinger mv. til aksjeeierne kan sendes elektronisk. På den annen side dreier det seg i mange tilfeller om informasjon som kan være av vesentlig betydning for aksjeeierne. Aksjeeierne bør etter departementets syn derfor ikke kunne tvinges til å motta informasjon og meldinger fra selskapet elektronisk, og selskapet bør heller ikke kunne sende slik informasjon elektronisk uten at aksjeeieren er klar over at informasjon blir sendt på denne måten. Departementet er derfor skeptisk til forslagene fra Næringslivets Hovedorganisasjon og Den norske Revisorforening, som innebærer at det er aksjeeieren som må foreta seg noe hvis han eller hun skal unngå å motta informasjon og meldinger elektronisk. Departementet mener at det er mer rimelig at handleplikten legges på selskapet, som man må kunne forvente at kjenner regelverket bedre, og som man kunne anta at vil finne frem til praktiske rutiner for å kartlegge hvem som ønsker å motta informasjon og meldinger mv. elektronisk.»

Under høringen av forslaget til § 18-5 uttalte Verdipapirsentralen (VPS) at det ville være hensiktsmessig om aksjeeiernes samtykke til å motta dokumenter og meldinger elektronisk kunne gis overfor VPS. På den måten ville man ikke måtte innhente samtykke for hver enkelt som ervervet aksjer i et selskap, men den enkelte investor kunne i stedet gi et generelt samtykke som ville omfatte alle selskaper som er registrert i VPS. I proposisjonen sa departementet seg enig i at samtykkekravet måtte kunne praktiseres på denne måten.

Etter verdipapirhandelloven § 5-12 første ledd første punktum skal selskapet «offentliggjøre opplysninger etter denne lov på en effektiv og ikke-diskriminerende måte». Etter annet punktum skal offentliggjøringen blant annet «i rimelig grad sikre tilgang til opplysningene i EØS-området». Dette kravet til offentliggjøring omfatter blant annet visse opplysninger som etter verdipapirhandelloven § 5-9 skal fremgå av innkallingen til generalforsamling. (Se nærmere punkt 3.5.1 om verdipapirhandelloven § 5-9.) Kravene til offentliggjøring etter verdipapirhandelloven § 5-12 første ledd er nærmere regulert i § 5-9 i forskrift 29. juni 2007 nr. 876 til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften), som krever at offentliggjøringen av opplysninger etter verdipapirhandelloven § 5-12 skal skje «gjennom media som med rimelighet kan forventes å sørge for at opplysningene når ut til offentligheten i hele EØS».

Verdipapirhandelloven § 5-12 første ledd og verdipapirforskriften § 5-9 gjennomfører artikkel 21 nr. 1 i direktiv 2004/109/EF om utsteders informasjonsplikter (rapporteringsdirektivet), samt artikkel 12 i direktiv 2007/14/EF med utfyllende regler til rapporteringsdirektivet.

Om anvendelsesområdet for reglene i verdipapirhandelloven § 5-9 og § 5-12 første ledd, se verdipapirhandelloven § 5-4 og § 5-12 fjerde ledd. Reglene om dette er relativt komplekse og behandles ikke nærmere her. Her skal bare nevnes at reglene kan omfatte ikke bare norske selskaper, men også i visse tilfeller selskaper fra en annen EØS-stat eller fra en stat utenfor EØS.

3.4.2 Artikkel 5 nr. 2 i direktivet

Etter artikkel 5 nr. 2 første ledd i direktiv 2007/36/EF er hovedregelen at foretaket skal pålegges å sende ut innkallingen «på en måte som sikrer rask tilgang til den på et ikke-diskriminerende grunnlag», gjennom «medier som man med rimelighet kan forvente vil spre opplysninger effektivt til offentligheten i hele fellesskapet». Etter nr. 2 annet ledd kan medlemsstaten likevel la være å anvende hovedregelen i første ledd «på foretak hvis aksjeeieres navn og adresser fremgår av et aktuelt register over aksjeeierne, forutsatt at selskapet er forpliktet til å sende ut innkallingen til hver enkelt av de registrerte aksjeeierne». Departementet legger til grunn at alle norske allmennaksjeselskaper oppfyller kravet til et slikt «aktuelt register over aksjeeierne» ved reglene om aksjeeierregisteret i allmennaksjeloven § 4-4 og ved at det gjelder også i tilfeller der det etter § 4-10 er navn og adresse til en forvalter av aksjene som fremgår av aksjeeierregisteret.

Artikkel 5 nr. 2 tredje ledd bestemmer at selskapet ikke skal kunne kreve betaling for utsendelse av innkalling til generalforsamling på foreskrevet måte.

3.4.3 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet foreslo departementet å gjennomføre hovedregelen i direktivet artikkel 5 nr. 2 første ledd om at innkallingen skal nå ut til offentligheten i hele fellesskapet ved en regel i § 5-10 første ledd om at innkallingen skal kunngjøres på selskapets internettsider. Regelen ble foreslått å skulle gjelde alle allmennaksjeselskaper. Departementet viste til at de fleste allmennaksjeselskaper i dag uansett vil ha opprettet en hjemmeside på internett, og at et slikt krav derfor neppe vil være særlig byrdefullt for selskapene. Videre viste departementet til at denne løsningen gir mulighet for en betydelig forenkling av reglene om utsendelse av dokumenter som skal behandles på generalforsamlingen.

I forlengelsen av forslaget om en slik kunngjøring av innkallingen på internett foreslo departementet et nytt tredje ledd i § 5-10 med krav om at et skriftlig tilleggsvarsel om generalforsamlingen skal sendes alle aksjeeierne med kjent adresse senest 14 dager før møtet skal holdes. Departementet begrunnet dette med at det særlig for de mindre profesjonelle investorene kan være av betydning å få et slikt varsel. Videre foreslo departementet i et forslag til en ny § 5-11 b i allmennaksjeloven en rett for aksjeeierne til vederlagsfritt å få tilsendt innkallingen til generalforsamlingen med vedlegg.

Departementet viste i høringsbrevet til at henvendelser til departementet vedrørende utsendelse av dokumentene til generalforsamlingen kan tyde på at muligheten for elektronisk utsendelse etter allmennaksjeloven § 18-5 ikke brukes i særlig grad i store selskaper. Det ble bedt særlig om opplysninger fra høringsinstansene om hvordan selskapene i praksis håndterer reglene i § 18-5.

3.4.4 Høringsinstansenes syn

Nærings- og handelsdepartementet, Landsorganisasjonen i Norge, Næringslivets Aksjemarkedsutvalg og Oslo Børs støtter forslaget om at innkallingen til generalforsamling skal skje ved at den publiseres på selskapets internettsider. Nærings- og handelsdepartementet viser til at forslaget på den ene side innebærer en viss administrativ byrde, ved at selskapene pålegges å opprette en hjemmeside, mens det på den annen side legger til rette for betydelige besparelser ved at selskapene slipper å trykke og sende ut alle dokumentene til generalforsamlingen til aksjeeierne. Landsorganisasjonen i Norge gir uttrykk for at forslaget er en naturlig og uproblematisk modernisering, mens Næringslivets Aksjemarkedsutvalg uttaler at forslaget gir en enklere og billigere ordning enn dagens system med utsendelse av alle dokumentene. Oslo Børs viser til at det allerede i dag gjelder krav om at noterte selskaper skal offentliggjøre innkallingen til generalforsamling til markedet i hele EØS-området, og uttaler om dette:

«Børsen viser for ordens skyld til at selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess er forpliktet til å offentliggjøre innkallingen av generalforsamling til markedet samtidig med utsendelse til aksjeeierne, jf. Løpende forpliktelser for selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess pkt. 5.1 (7). Offentliggjøring skjer da gjennom ulike media som sikrer offentliggjøring i hele EØS området, herunder gjennom ulike informasjonsleverandører (Reuters, Bloomberg etc.).»

Forslaget om at selskapet skal sende ut et skriftlig tilleggsvarsel om generalforsamlingen, i tillegg til innkallingen på internett, støttes av Nærings- og handelsdepartementet og Oslo Børs. Nærings- og handelsdepartementet uttaler at dette gjør at hensynet til de aksjeeierne som kun baserer seg på papirbasert informasjon, er ivaretatt på en god måte. Oslo Børs viser til at det for investorer som har investert i en rekke selskaper, samt for utenlandske aksjeeiere, må antas å være en omfattende oppgave å holde seg løpende oppdatert om avholdelse av generalforsamlinger uten at skriftlig varsel utsendes. Videre viser Oslo Børs til at det antas å være en begrenset byrde for selskapet å sende ut slikt varsel.

Næringslivets Hovedorganisasjon mener at utenlandske investorer, som stort sett er profesjonelle investorer, neppe vil ha noen nytte av det skriftlige tilleggsvarselet.

Følgende høringsinstanser mener at direktivets krav om at selskapet skal ha en internettside, bør gjennomføres bare for de noterte selskapene, og at det derfor ikke bør gis en generell regel om at innkallingen til generalforsamling skal skje ved at innkallingen publiseres på selskapets internettsider: Den Norske Advokatforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Næringslivets Hovedorganisasjon og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co.

I den forbindelse peker disse høringsinstansene på at et krav om at innkallingen skal være tilgjengelig for alle på internett, vil medføre en offentliggjøring av innholdet i innkallingen i de unoterte selskapene som ikke gjelder i dag. Videre viser høringsinstansene til at mange unoterte selskaper i dag ikke har hjemmesider som legger til rette for en slik ordning, og at det vil påføre selskapene kostnader å innføre de nødvendige internettløsningene. Høringsuttalelsene om disse spørsmålene er gjengitt i punkt 3.6.4. Når det gjelder spørsmålet om hvordan kravet til utsendelse av innkallingen til generalforsamling for øvrig bør utformes, gir disse høringsinstansene uttrykk for følgende synspunkter:

Finansnæringens Hovedorganisasjon ber om at departementet vurderer om elektronisk henvendelse bør kunne sidestilles med henvendelse på papir, i hvert fall slik at unoterte selskaper gis adgang til å gi vedtekter om slik utsendelse.

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon mener at unoterte selskaper selv bør kunne bestemme hvordan innkallingen skal skje, og at selskapet bør kunne regulere dette i sine vedtekter. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon mener likevel at departementets forslag vil være et bedre alternativ enn dagens regler for unoterte selskaper.

Verdipapirsentralen uttaler om dagens praksis når det gjelder elektronisk utsendelse av dokumenter etter allmennaksjeloven § 18-5:

«Når det gjelder dagens praksis blant selskapene av adgangen til elektronisk utsendelse etter aksjeloven § 18-5 kan vi opplyse følgende, særlig om store selskapers bruk av VPS's tjeneste for elektronisk utsendelse av dokumenter. Opplysninger i våre registre viser at et stort flertall av de største børsnoterte selskapene velger å benytte tjenesten for elektronisk utsendelse av dokumenter. Elektroniske dokumenter kan distribueres til alle investorer som benytter VPS Investortjenester. Dette er en tjeneste som distribueres av kontoførerne og som har i overkant av 864.000 unike brukere i dag.»

3.4.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår at det ikke gjøres noen endringer i reglene i allmennaksjeloven § 5-10 første ledd første punktum om at generalforsamlingen skal innkalles ved skriftlig henvendelse til alle aksjeeiere med kjent adresse. Forslaget i høringsbrevet om at innkallingen skal publiseres på selskapets internettside, kombinert med utsendelse av et tilleggsvarsel, følges dermed ikke opp verken for de noterte eller for de unoterte selskapene. Ved utarbeidelsen av høringsbrevet la departementet til grunn at «medier» i artikkel 5 nr. 2 første ledd kan være selskapets internettsider. Departementet er imidlertid senere blitt oppmerksom på, blant annet gjennom seminarer om temaet i EU-kommisjonen, at EU-kommisjonen anser at selskapets internettsider ikke er å anse som «medier» i denne forbindelse, men at det kreves spredning gjennom massemedia.

Når en regel om publisering av innkallingen på selskapets internettsider ikke vil oppfylle kravene i direktivet artikkel 5 nr. 2, må reglene om innkallingen til generalforsamling baseres enten på direktivets hovedregel om offentliggjøring gjennom massemedier som vil spre opplysningene effektivt til offentligheten i hele fellesskapet, jf. artikkel 5 nr. 2 første ledd, eller på krav om utsendelse av innkallingen til hver enkelt aksjeeier etter reglene i artikkel 5 nr. 2 annet ledd.

Departementet antar at en offentliggjøring gjennom massemedier som når frem i hele EØS-området, ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til de aksjeeierne som ikke er profesjonelle investorer. Departementet forstår direktivet slik at det ikke vil være aktuelt å offentliggjøre innkallingen i norske aviser, siden disse ikke når ut i hele EØS-området. Det vises også til høringsuttalelsen fra Oslo Børs om at det for investorer som har investert i en rekke selskaper, samt for utenlandske aksjeeiere, må antas å være en omfattende oppgave å holde seg løpende oppdatert om avholdelse av generalforsamlinger hvis det ikke sendes ut et skriftlig varsel.

Om man skulle innføre en regel i allmennaksjeloven om at innkallingen skal skje ved kunngjøring i massemedia, ville det derfor etter departementets syn være behov for en form for tilleggsvarsel om generalforsamlingen til aksjeeierne. Både for selskapene og for aksjeeierne er det da etter departementets syn en bedre løsning å kreve at selve innkallingen skal sendes hver enkelt aksjeeier, slik som etter dagens regler i allmennaksjeloven § 5-10 første ledd. Verdipapirhandellovens særlige regler om innkallingen, jf. punkt 3.4.1, vil fortsatt gjelde for de noterte selskapene parallelt med allmennaksjelovens regler om innkallingen.

Når det gjelder uttalelsen fra Finansnæringens Hovedorganisasjon om elektronisk utsendelse av innkallingen til generalforsamling, viser departementet til at selskapene har adgang til elektronisk utsendelse etter reglene i allmennaksjeloven § 18-5 første ledd. Begrunnelsen for kravet om at aksjeeierne uttrykkelig må godta elektronisk utsendelse, gjør seg gjeldende også i dag. Det foreslås derfor ingen endringer i reglene om adgangen for selskapet til å sende innkallingen til aksjeeierne ved bruk av elektronisk kommunikasjon. Som det fremgår av punkt 3.4.4, har Verdipapirsentralen opplyst at mange av de børsnoterte selskapene benytter seg av tjenesten for elektronisk utsendelse av dokumenter.

Når det gjelder departementets forslag til forenklinger i reglene om utsendelse av dokumenter i forbindelse med generalforsamlingen, vises til punkt 4.

For øvrig innbærer direktivet artikkel 5 nr. 4 at innkallingen i noterte selskaper i tillegg må gjøres tilgjengelig på selskapets hjemmeside på internett. Se om dette punkt 3.6.

Regelen om at selskapet ikke skal kreve noe vederlag for utsendelsen av innkallingen, foreslås inntatt i allmennaksjeloven § 5-10 første ledd i et nytt tredje punktum.

3.5 Innholdet i innkallingen til generalforsamling

3.5.1 Gjeldende rett

Etter allmennaksjeloven § 5-10 første ledd annet punktum skal innkallingen til generalforsamling angi tid og sted for møtet. Etter tredje ledd første punktum skal innkallingen videre bestemt angi de saker som skal behandles på generalforsamlingen. Dette skjer vanligvis i form av punkter på den dagsordenen som styret skal utarbeide etter tredje ledd fjerde punktum. Kravet til at angivelsen av saker skal være «bestemt», innebærer at de skal være konkretisert slik at det går klart frem hvilke saker som skal behandles. Videre krever tredje ledd annet punktum at forslag om å endre vedtektene skal angis i innkallingen. Etter tredje punktum skal det også angis hvem som skal åpne generalforsamlingen. Det kreves ikke at innkallingen skal inneholde forslag til vedtak (bortsett fra for vedtektsendringer) eller noen nærmere bestemt begrunnelse eller redegjørelse for saken. Styret skal utarbeide forslag til dagsorden.

Direktiv 2004/109/EF om utsteders informasjonsplikter (rapporteringsdirektivet) oppstiller i artikkel 17 nr. 2 bokstav a krav om at utsteder skal gi nærmere bestemt informasjon om generalforsamlingen, blant annet informasjon om tid, sted og agenda for generalforsamlingen og nærmere bestemt informasjon om aksjene og stemmerettighetene i selskapet mv. Etter bokstav b skal utsteder gjøre tilgjengelig, enten på papir eller ved bruk av elektroniske metoder, skjemaer for fullmakt til å stemme. På denne bakgrunn inneholder verdipapirhandelloven § 5-9 visse særregler om innholdet i innkallingen til generalforsamling. Etter § 5-9 annet ledd skal aksjeutsteder i innkallingen til generalforsamling oppgi antall aksjer og stemmerettigheter, samt gi opplysninger om rettighetene til aksjeeierne. Etter tredje ledd skal det med innkallingen vedlegges en fullmakt til å stemme. Det er inntatt en henvisning til verdipapirhandelloven § 5-9 annet og tredje ledd i allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd. I Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) Om lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) og lov om regulerte markeder (børsloven) punkt 18.1.4 på side 335 er den nærmere plasseringen av reglene som gjennomfører rapporteringsdirektivets bestemmelser om innkalling til generalforsamling, kommentert slik:

«Justisdepartementet viser til at enkelte av bestemmelsene i § 5-9 etter sitt innhold er av selskapsrettslig art, og at det lovstrukturelt er lite hensiktsmessig med en plassering av slike selskapsrettslige regler i verdipapirhandelloven når øvrig regulering av tilsvarende problemstillinger er plassert i aksjelovgivningen. På den annen side har forslaget til § 5-9 dels et videre og dels et snevrere virkeområde enn allmennaksjelovens virkeområde. Justisdepartementet anser det derfor som utilstrekkelig i forhold til direktivet at bestemmelsene tas inn som alminnelige krav etter allmennaksjeloven.

Justisdepartementet viser videre til at forslaget til § 5-9 har en side mot regler i et forslag til EU-direktiv om aksjeeieres utøvelse av stemmerett i visse selskaper. I forbindelse med gjennomføring av dette direktivet ønsker Justisdepartementet å se nærmere på forholdet mellom allmennaksjeloven og de foreslåtte reglene i verdipapirhandelloven. Som en midlertidig løsning foreslår Justisdepartementet at det vurderes om det i allmennaksjeloven § 5-10 bør tas inn et nytt fjerde ledd med en henvisning til de foreslåtte reglene i verdipapirhandelloven om krav til innkalling til generalforsamling.»

Videre uttales i punkt 18.1.5 på side 336:

«Som Justisdepartementet har påpekt i høringsuttalelsen, kan det anføres at disse reglene er av selskapsrettslig art. Departementet deler Justisdepartementets vurdering av at det vil være hensiktsmessig med om en henvisning fra allmennaksjeloven til vphl. § 5-9 annet og tredje ledd for selskaper som omfattes av vphl. § 5-4. Det foreslås at en slik bestemmelse tas inn i allmennaksjeloven § 5-10 fjerde ledd. Den nærmere plassering av regler i vphl. § 5-9 kan eventuelt vurderes nærmere i tilknytning til gjennomføringen av direktivet om aksjeeiers utøvelse av stemmerett, jf. Justisdepartementets høringsuttalelse.»

3.5.2 Artikkel 5 nr. 3 i direktivet

Artikkel 5 nr. 3 bokstav a krever at innkallingen skal angi tid og sted for generalforsamlingen, samt forslaget til dagsorden.

I tillegg skal innkallingen inneholde en tydelig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten som aksjeeierne må følge for å kunne delta og avgi sin stemme, jf. artikkel 5 nr. 3 bokstav b. I artikkel 5 nr. 3 bokstav b punktene i til iii er det nærmere presisert hva innkallingen skal inneholde i denne forbindelse. Punkt i krever at innkallingen skal opplyse om aksjeeiernes rettigheter etter artikkel 6 (rett til å føye punkter til dagsordenen og til å legge frem utkast til beslutninger) og artikkel 9 (rett til å stille spørsmål), i den grad disse rettighetene kan utøves etter at innkallingen er sendt ut. Videre skal innkallingen inneholde nærmere bestemt informasjon om fristene for utøvelsen av disse rettighetene. Etter punkt ii skal innkallingen opplyse om fremgangsmåten for å avgi stemmer ved fullmakt, særlig hvilke skjemaer som skal benyttes, og om selskapets krav for å godta elektroniske meldinger om fullmaktsinnehavere. Etter punkt iii skal fremgangsmåten for eventuelt å avgi stemmer elektronisk eller per brev fremgå.

Artikkel 5 nr. 3 bokstav c krever at det eventuelt gis opplysninger om registreringsdatoen etter artikkel 7 nr. 2 (se nærmere punkt 3.8).

Etter artikkel 5 nr. 3 bokstav d skal det angis hvor og hvordan man kan finne den fullstendige teksten til de dokumentene og utkastene til beslutninger som selskapet skal gjøre tilgjengelig på selskapets internettside etter reglene i artikkel 5 nr. 4 bokstav c og d. (Se punkt 3.6 om artikkel 5 nr. 4.)

Etter artikkel 5 nr. 3 bokstav e skal det opplyses om selskapets internettadresse der opplysninger nevnt i artikkel 5 nr. 4 vil bli gjort tilgjengelig.

3.5.3 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet ble bestemmelsene i direktivet artikkel 5 nr. 3 om innholdet i innkallingen forslått gjennomført i et nytt femte ledd i allmennaksjeloven § 5-10, med virkning for alle allmennaksjeselskaper.

3.5.4 Høringsinstansenes syn

Tre høringsinstanser, Nærings- og handelsdepartementet, Næringslivets Hovedorganisasjon og Oslo Børs, kommenterer forholdet mellom reglene om innkallingen til generalforsamling i verdipapirhandelloven § 5-9 og reglene om dette i direktiv 2007/36/EF.

Nærings- og handelsdepartementet ber om at det redegjøres nærmere for hvordan verdipapirhandelloven § 5-9 og forslaget til nye regler i allmennaksjeloven skal forstås og brukes parallelt.

Næringslivets Hovedorganisasjon viser til at kravene til innkallingen i verdipapirhandelloven § 5-9 overlapper med deler av forslaget til gjennomføring av direktivet artikkel 5 nr. 3, og uttaler at man ikke bør ha en slik dobbeltregulering. I den forbindelse viser Næringslivets Hovedorganisasjon til de uttalelsene i Ot.prp. nr. 34 (2006-2007) som er gjengitt over i punkt 3.5.1, og uttaler at man savner de vurderingene det er vist til der.

For øvrig kommenterer høringsinstansene ikke særskilt forslaget til gjennomføring av direktivet artikkel 5 nr. 3.

3.5.5 Departementets vurdering

Bestemmelsene i direktivet artikkel 5 nr. 3 bokstav a om at innkallingen skal opplyse om tid og sted for generalforsamlingen, er oppfylt ved allmennaksjeloven § 5-10 første ledd annet punktum. Kravet om at innkallingen skal angi den foreslåtte dagsordenen for generalforsamlingen, foreslås presisert ved en endring i § 5-10 tredje ledd første punktum. En slik presisering foreslås også inntatt i den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven § 5-10 tredje ledd første punktum for å opprettholde parallelliteten mellom de to lovene.

Kravene til innkallingen i artikkel 5 nr. 3 bokstav b punkt i og ii foreslås gjennomført i en forskrift med særlige krav til innkallingen for børsnoterte selskaper, se punkt 3.1.4 og forslaget til hjemmel for en slik forskrift i lovforslaget § 5-11 b nr. 2.

Reglene i artikkel 5 nr. 3 bokstav b punkt iii om at innkallingen skal opplyse om fremgangsmåtene for å avgi stemmer per brev eller elektronisk dersom selskapet åpner for slike ordninger, foreslås gjennomført med virkning for alle allmennaksjeselskaper, se lovforslaget § 5-10 fjerde ledd første punktum. Bestemmelsen må ses på bakgrunn av at lovforslaget gir alle allmennaksjeselskaper som ønsker det, adgang til å åpne for slike ordninger, se punkt 3.10 og 3.14 om forslaget til ny § 5-8 a og ny § 5-8 b i allmennaksjeloven.

På samme måte foreslås også reglene i artikkel 5 nr. 3 punkt c om at innkallingen eventuelt skal angi registreringsdatoen etter artikkel 7 nr. 2 og opplyse om hva dette innebærer, gjennomført for alle allmennaksjeselskaper som har innført en slik ordning etter reglene i lovforslaget § 4-2 tredje ledd, se lovforslaget § 5-10 fjerde ledd tredje punktum. Bestemmelsen må ses på bakgrunn av at lovforslaget gir alle allmennaksjeselskaper som ønsker det, adgang til å innføre en ordning med registreringsdato, se punkt 3.8.

Reglene i artikkel 5 nr. 3 bokstav d og e om opplysninger om selskapets internettadresse og hvor man kan henvende seg for å få tilsendt dokumenter til generalforsamlingen, foreslås gjennomført i lovforslaget § 5-10 fjerde ledd annet punktum for alle allmennaksjeselskaper som har fastsatt vedtektsbestemmelser etter lovforslaget § 5-11 a, se nærmere punkt 4. Tilsvarende bestemmelser foreslås også i aksjeloven § 5-10, siden den samme regelen som i allmennaksjeloven § 5-11 a foreslås innført også i aksjeloven.

Når det særlig gjelder forholdet mellom reglene om innkallingen i allmennaksjeloven § 5-10 og reglene i verdipapirhandelloven § 5-9, jf. merknadene om dette fra Næringslivets Hovedorganisasjon, viser departementet til at virkeområdet for rapporteringsdirektivet ikke er det samme som virkeområdet for reglene i allmennaksjeloven. Rapporteringsdirektivets regler kan dermed ikke tas inn i allmennaksjeloven. Av samme grunn vil det heller ikke være hensiktsmessig å gjennomføre reglene i direktiv 2007/36/EF i verdipapirhandelloven kapittel 5. Det forhold at rapporteringsdirektivet og direktiv 2007/36/EF på dette punktet inneholder tilsvarende regler, men med ulike regler om virkeområdet, kan nasjonale rettsregler ikke endre på. Departementet har ikke funnet noen mer hensiktsmessig måte å gjennomføre reglene om dette på enn dagens ordning, der det i allmennaksjelovens regler om innkallingen bare vises til reglene i verdipapirhandelloven § 5-9.

3.6 Krav om at informasjon som gjelder generalforsamlingen, skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider

3.6.1 Gjeldende rett

Allmennaksjeloven inneholder ingen regler om at selskapet skal ha internettsider, eller at informasjon skal være tilgjengelig på internett.

3.6.2 Artikkel 5 nr. 4 i direktivet

Etter direktiv 2007/36/EF artikkel 5 nr. 4 første ledd skal medlemsstatene sikre at selskapene gjør følgende informasjon om generalforsamlingen tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider:

• innkallingen til generalforsamling

• samlet antall aksjer og stemmerettigheter på datoen for innkallingen, herunder eventuelt det samlede antall for hver aksjeklasse

• alle dokumenter som skal fremlegges på generalforsamlingen

• eventuelle forslag til beslutning, eller der det ikke er forslått noen beslutning, en uttalelse fra vedkommende organ i foretaket, som skal utpekes gjennom gjeldende lovgivning, om hvert punkt på den foreslåtte dagsordenen

• forslag til beslutninger som aksjeeierne har lagt frem

• eventuelle skjemaer til bruk ved stemmegivning ved fullmakt og per brev, med mindre slike skjemaer er sendt aksjeeierne direkte.

Dersom skjemaer til bruk ved stemmegivning ved fullmakt og per brev av tekniske grunner ikke kan gjøres tilgjengelige på hjemmesiden, bestemmer artikkel 5 nr. 4 annet ledd at hjemmesiden skal inneholde informasjon om hvor slike skjemaer kan fås i papirform. Videre skal etter artikkel 5 nr. 4 annet ledd selskapet i slike tilfeller sende de aksjeeierne som ber om det, et slikt skjema gratis per post.

Informasjonen skal ligge tilgjengelig på selskapets hjemmeside senest fra den 21. dagen før datoen for generalforsamlingen (artikkel 5 nr. 4 første ledd). I tilfeller der det gjelder en kortere frist for innkalling etter reglene i artikkel 5 nr. 1, skal fristen være tilsvarende kortere (artikkel 5 nr. 4 tredje ledd). Aksjeeiernes forslag til vedtak skal legges ut på selskapets hjemmeside så raskt som mulig etter at selskapet har mottatt forslaget (artikkel 5 nr. 4 første ledd punkt d).

3.6.3 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet ble det foreslått å gjennomføre reglene i artikkel 5 nr. 4 i en ny § 5-11 a i allmennaksjeloven for alle allmennaksjeselskaper. Lovforslaget hadde følgende ordlyd:

«§ 5-11 a Informasjon om generalforsamlingen på selskapets internettsider

(1) Følgende informasjon om generalforsamlingen skal være tilgjengelig for aksjeeierne på selskapets internettsider:

1. innkallingen til generalforsamling

2. antallet aksjer og stemmerettigheter, samlet og eventuelt for hver aksjeklasse, på datoen for innkallingen

3. den fullstendige teksten for alle dokumenter som gjelder saker som skal behandles på generalforsamlingen

4. forslag til vedtak som skal treffes av generalforsamlingen eller, for punkter på dagsordenen der det ikke skal treffes vedtak, eventuelle uttalelser fra styret eller annet selskapsorgan

5. aksjeeieres forslag til vedtak

(2) Skjema som det eventuelt er fastsatt at skal benyttes ved stemmegivning ved brev eller ved elektronisk kommunikasjon, skal være tilgjengelig på selskapets internettsider. Dersom dette ikke er mulig av tekniske grunner, skal internettsidene inneholde informasjon om hvor slike skjemaer kan fås på papir.

(3) Informasjon som nevnt i første og annet ledd skal være tilgjengelig på selskapets internettsider 21 dager før og frem til og med dagen for generalforsamlingen. Dersom innkallingen til generalforsamling gjøres tilgjengelig med en kortere frist etter reglene i verdipapirhandelloven § 6-17 sjette ledd, gjelder en tilsvarende kortere frist etter første punktum. Forslag som nevnt i første ledd nr. 5 skal være tilgjengelig på selskapets internettsider straks det er mottatt.

(4) § 5-10 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.»

3.6.4 Høringsinstansenes syn

Folketrygdfondet, Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Aksjemarkedsutvalg gir uttrykk for støtte til forslaget.

For øvrig gjelder høringsinstansenes merknader til gjennomføringen av reglene i artikkel 5 nr. 4 spørsmålet om disse reglene bør gjennomføres slik at de skal gjelde for alle allmennaksjeselskaper, eller om de bare bør gjelde for de noterte selskapene. Den Norske Advokatforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Næringslivets Hovedorganisasjon og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co mener at kravet om internettside og om offentliggjøring av informasjon bare bør gjelde for de noterte selskapene. Disse høringsinstansene fremhever særlig at forslaget innebærer at de unoterte selskapene vil måtte offentliggjøre dokumenter som i dag ikke er offentlige i slike selskaper. Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co peker også på kostnadene ved å opprette en internettside for de unoterte selskapene som ikke allerede har dette. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon peker på at det også for de selskapene som allerede har en internettside, kan være kostnadskrevende å legge til rette for at informasjon om generalforsamlingen gjøres tilgjengelig der for aksjeeierne.

Den Norske Advokatforening uttaler:

«Departementet har i flere bestemmelser foreslått at informasjon til aksjeeierne skal gjøres tilgjengelig på selskapets internettsider. Det er langt fra alle allmennaksjeselskaper som per i dag har en egen internettside. Som nevnt i punkt (..) over er det en rekke allmennaksjeselskaper som ikke er børsnoterte selskaper og flere av disse har et begrenset antall aksjeeiere. Å pålegge alle disse å opprette en internettside er i seg selv et kostnadskrevende tiltak, selv om de årlige kostnadene forbundet med dette kan være begrenset.

Den Norske Advokatforening er imidlertid mer skeptisk til begrunnelsen for å skulle kreve at samtlige aksjeselskaper skal offentliggjøre en rekke dokumenter på internett. Dette vil omfatte dokumenter som per i dag ikke er offentlige, og i allmennaksjeselskaper med få aksjeeiere vil det ikke alltid være i aksjeeiernes interesse å måtte publisere all dokumentasjon knyttet til generalforsamlinger dersom eksempelvis generalforsamlingen skal benyttes som et aktivt forum i forbindelse med eierstyring og selskapsledelse.

Vi er derfor av den oppfatning at kravet om internettside og om offentliggjøring av informasjon på internett ikke bør gjøre obligatorisk for samtlige allmennaksjeselskaper, men begrenses til de børsnoterte selskapene.»

Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co har en likelydende uttalelse.

Finansnæringens Hovedorganisasjon uttaler:

«FNH kan ikke se at det er anført et begrunnet behov for at de foreslåtte endringene gjøres gjeldende for alle allmennaksjeselskaper, utover hensynet til lovgivningen i størst mulig grad skal gjelde likt for alle allmennaksjeselskaper. Kravet om at selskapet må opprette en egen hjemmeside vil for mange allmennaksjeselskaper med få aksjonærer, innebære en kostnad som ikke nødvendigvis står i forhold til gevinsten. Hvis man utvider bestemmelsenes virkeområde bør dette gjøres med bakgrunn i et begrunnet behov.

Selv om mange selskaper i dag har opprettet en egen hjemmeside, er ikke hjemmesiden nødvendigvis innrettet slik at de uten bruk av ressurser på web kan legge ut dokumenter til generalforsamling mv. I tillegg vil en publisering slik departementet har lagt opp til, innebære en utvidet offentliggjøring av informasjon i allmennaksjeselskaper som ikke er noterte. I dag vil innkallingen til generalforsamlingen med vedlegg ikke være offentlig informasjon. Departementet drøfter ikke konsekvensene av en slik utvidet offentlighet for disse selskapene.

Vi vil på denne bakgrunn be om at forslaget begrenses til noterte selskaper. Subsidiært foreslås at selskapene gis adgang til å vedtektsfeste et slikt unntak.»

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon uttaler:

«Omtrent halvparten av ASA-selskapene er unoterte, og det forhold at de må offentliggjøre innkallingen og saksvedleggene på internett, fremstår som svært betenkelig, da dette kan innebære uønsket offentliggjøring av sensitiv selskapsinformasjon.»

Næringslivets Hovedorganisasjon viser særlig til at selskaper som ikke er noterte, kan ha helt legitime grunner til å ønske å gjøre de aktuelle opplysningene tilgjengelig bare for aksjeeierne. Videre viser organisasjonen til byrdene ved å opprette og drifte en hjemmeside for dette formålet og uttaler:

«At de fleste ASA-er i dag har hjemmesider kan meget vel være, selv om noen statistikk ikke er fremlagt. I den svenske utredningen tar man for øvrig det motsatte utgangspunkt: "Det är for tidigt att utgå från eller kråva att ... alla publika aktiebolag har en webbplats." Poenget er imidlertid ikke nødvendigvis om en hjemmeside må opprettes eller ikke. Realiteten i forslaget er at selskapene må etablere og vedlikeholde en del av hjemmeside som gjelder investor relations. For en del ASA-ers vedkommende kan man legge til grunn at aksjeeierne har så sterk tilknytning til selskapet at generalforsamlinger regnes som rene formaliteter, og da er en hjemmeside uten hensikt. Det er derfor ikke dekning for følgende generelle uttalelse fra justisministeren i brev 28. august 2008 til stortingsrepresentant Solveig Horne: "I den grad selskapene pålegges nye krav innebærer det ... en tilsvarende forenkling for aksjeeierne...". Begrunnelsen for direktivet, slik det er angitt i fortalen avsnitt 1, er ikke relevant for slike ASA-er.»

Næringslivets Hovedorganisasjon ber for øvrig om at det «gjøres helt klart i proposisjonen at det ikke lenger skal gjelde noe krav om at skjema for stemmegivning skal sendes ut, jf. merknadene i Innst. O. nr. 70 (2006-2007) punkt 2.3». Komiteens mindretall i Innst. O. nr. 70 (2006-2007) foreslo at verdipapirhandelloven § 5-9 tredje ledd ikke skulle kreve at skjemaet skal sendes ut med innkallingen, men i stedet skulle åpne for at slikt skjema skal sendes ut på forespørsel. Departementet antar at det er dette Næringslivets Hovedorganisasjon her mener å vise til.

Oslo Børs anmoder departementet om å vurdere forholdet mellom verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd og høringsbrevets forslag til § 5-11 a i allmennaksjeloven.

3.6.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår ikke å følge opp forslaget i høringsbrevet om en ny § 5-11 a i allmennaksjeloven som gjennomfører artikkel 5 nr. 4 generelt for alle allmennaksjeselskaper.

Det foreslås ikke å pålegge de unoterte allmennaksjeselskapene å ha en internettside med slik informasjon som følger av direktivet. Departementet viser her til vurderingene i punkt 3.1 og til merknadene fra høringsinstansene. Departementet legger også vekt på at høringsbrevets opprinnelige forslag, som tok utgangspunkt i et forslag om at selve innkallingen til generalforsamling skulle offentliggjøres på selskapets internettsider i stedet for å sendes aksjeeierne, ikke kan følges opp. Se om dette punkt 3.4.

Departementet foreslår i stedet at kravene i direktivet artikkel 5 nr. 4 gjennomføres bare med virkning for de noterte allmennaksjeselskapene. Det foreslås at reglene tas inn i en forskrift til allmennaksjeloven, jf. lovforslaget § 5-11 b nr. 3. Se om dette også punkt 3.1.4.

Kravet i artikkel 5 nr. 4 første ledd bokstav e innebærer at selskapene skal kunne velge om de vil gjøre skjemaer for stemmegivning ved fullmakt og for å stemme per brev før generalforsamlingen tilgjengelige på internett, eller om de skal sendes til alle aksjeeierne. Departementet er i denne forbindelse enig i merknadene fra Næringslivets Hovedorganisasjon om at det bør være unødvendig å kreve i verdipapirhandelloven § 5-9 tredje ledd at selve skjemaet skal følge med innkallingen dersom skjemaet er tilgjengelig på selskapets internettsider. På denne bakgrunn foreslås verdipapirhandelloven § 5-9 tredje ledd endret. Departementet viser til at direktiv 2004/109/EF (rapporteringsdirektivet) artikkel 17 nr. 2 bokstav b synes å tillate at plikten til utsendelse bare skal gjelde hvis skjemaene ikke er tilgjengelige på internett.

Kravet i artikkel 5 nr. 4 første ledd bokstav c om at dokumenter som gjelder generalforsamlingen, skal være tilgjengelige på selskapets internettsider senest den 21. dagen før generalforsamlingen, medfører også behov for endringer i allmennaksjeloven § 7-4. Styret må motta revisjonsberetningen i tide til å få gjort den tilgjengelig på selskapets internettsider innen fristen på 21 dager. Departementet foreslår at fristen i § 7-4 endres til 22 dager før generalforsamlingen for noterte selskaper, se forslaget til et nytt tredje punktum i allmennaksjeloven § 7-4.

Når det gjelder innspillet fra Oslo Børs om forholdet mellom verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd og artikkel 5 nr. 4, vil departementet bemerke at verdipapirhandelloven § 5-9 sjette ledd ikke regulerer samme spørsmål som kravene etter artikkel 5 nr. 4 om innholdet på selskapets internettsider.

3.7 Retten til å føye punkter til generalforsamlingens dagsorden og til å fremsette forslag til beslutninger

3.7.1 Gjeldende rett

Etter allmennaksjeloven § 5-11 første punktum har en aksjeeier rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som vedkommende melder skriftlig til styret i tide for å tas med i innkallingen. For å få satt et spørsmål på dagsordenen må det dreie seg om en bestemt angitt sak, jf. § 5-10 tredje ledd første punktum. Er innkallingen sendt ut, skal ny innkalling sendes ut dersom det er minst to uker igjen til generalforsamlingen, jf. § 5-11 annet punktum.

Forslaget kan eventuelt også sendes ut som et tillegg til innkallingen, jf. NOU 1996: 3 side 131.

Retten etter § 5-11 tilkommer den enkelte aksjeeier uavhengig av antall aksjer vedkommende eier. Retten kan ikke begrenses i vedtektene.

Aksjeeieren har ikke krav på at selskapet i innkallingen, som vedlegg til denne eller på annen måte, gjengir en redegjørelse eller begrunnelse for forslaget utover det som kreves etter § 5-10 tredje ledd.

Allmennaksjeloven regulerer ikke aksjeeiernes rett til å legge frem forslag til beslutning i de sakene som står på dagsordenen. Aksjeeierne har ikke noen uttrykkelig rett til å kreve at generalforsamlingen skal behandle og stemme over et forslag til beslutning som er fremsatt under debatten på generalforsamlingen i forbindelse med sakene som står på dagsordenen. Det vil være opp til møtelederen og generalforsamlingen hvordan et slikt forslag til beslutning skal behandles.

3.7.2 Artikkel 6 i direktivet

Etter artikkel 6 nr. 1 første ledd bokstav a i direktiv 2007/36/EF skal aksjeeierne ha rett til å føye til punkter på generalforsamlingens dagsorden, forutsatt at det med forslaget følger en begrunnelse eller et forslag til beslutning som skal vedtas på generalforsamlingen. Etter artikkel 6 nr. 3 skal det gjelde en bestemt frist for denne retten til å føye punkter til dagsordenen. Dersom forslaget fremsettes etter at innkallingen er sendt ut, skal selskapet etter artikkel 6 nr. 4 gjøre en revidert dagsorden tilgjengelig på samme måte som den første innkallingen innen registreringsdatoen etter artikkel 7 nr. 2. Departementet legger til grunn at det vil være tilstrekkelig å sende ut et tillegg til dagsordenen i slike tilfeller.

Etter direktivet artikkel 6 nr. 1 første ledd bokstav b skal aksjeeierne videre ha rett til å fremsette forslag til beslutninger om punkter på dagsordenen.

Direktivet åpner for at retten til å føye til punkter på dagsordenen og til å fremsette forslag til beslutning kan begrenses ved at retten gjøres betinget av at punktene eller forslagene meddeles skriftlig til styret (artikkel 6 nr. 1 tredje ledd). Retten kan også begrenses til aksjeeiere som innehar en minste andel, maksimalt fem prosent, av aksjekapitalen (artikkel 6 nr. 2). Retten til å sette punkter på dagsordenen kan dessuten begrenses til å gjelde bare den årlige generalforsamlingen (artikkel 6 nr. 1 annet ledd). Videre kan det settes en frist for retten til å fremsette forslag til beslutning, jf. artikkel 6 nr. 3.

3.7.3 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet viste departementet til at aksjeeierne allerede etter allmennaksjeloven § 5-11 har rett til å få behandlet spørsmål på generalforsamlingen som meldes skriftlig til styret på forhånd. Departementet foreslo at det skulle gjelde en frist på syv dager før fristen for innkalling til generalforsamling for retten til å få behandlet spørsmål på dagsordenen, jf. artikkel 6 nr. 3 første punktum.

Departementet foreslo ikke at retten skal begrenses til bare å gjelde på den ordinære generalforsamlingen, og foreslo heller ikke at retten skal begrenses til aksjeeiere som innehar en viss andel av aksjekapitalen. I den forbindelse drøftet departementet følgende uttalelse i et brev fra Næringslivets Hovedorganisasjon 30. november 2007 vedrørende aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen:

«Et materielt innspill til lovendring gjelder aksjeeiernes rett til å få saker behandlet i generalforsamlingen, jf. asal § 5-11. Denne retten vil etter direktivet artikkel 6 fortsatt eksistere. Innkalling til generalforsamling må (etter gjeldende regler) sendes to uker før generalforsamlingen. I selskaper med mange aksjeeiere betyr dette at dokumentene - som i ordinær generalforsamling i praksis inkluderer årsrapport og annet - ofte må være klare mange dager før faktisk utsendelse. Det vil igjen si at lovens frist for å sette saker på dagsordenen i praksis utløper etter at innkallingen er trykket, noe som selvsagt er uhensiktsmessig, siden man da må trykke og sende ut ny innkalling. Dessuten kan saksbehandlingen i generalforsamlingen bli mer komplisert, siden fullmaktsformularer og stemmeinstrukser vil være basert på den først trykte/utsendte innkallingen. Selskapet har etter loven ingen mulighet til å avverge at forslag fremsettes sent, ene og alene for å forpurre selskapets forberedelser til generalforsamlingen.

Vi oppfordrer departementet til å ta hensyn til ovennevnte ved forberedelsen av lovendringer. Etter direktivet er det mulighet til å sette frist forut for innkallingsfristen for saker til dagsordenen. Videre er det mulighet til å skjelne mellom enkeltaksjonærer og aksjeeiere som eier mer enn fem prosent av aksjene.»

Departementet viste i høringsbrevet til at det å begrense retten til å sette saker på dagsordenen til aksjeeiere som innehar en minste andel av selskapets aksjekapital, vil begrense minoritetsaksjonærenes rettigheter, og derfor bare bør innføres dersom sterke grunner taler for det. Departementet uttalte at det ikke er kjent med forhold som skulle tilsi en slik regel. Når det gjelder praktiske spørsmål knyttet til trykking og utsendelse av årsregnskap mv., viste departementet til forslaget til forenkling av reglene om utsendelse av dokumenter som skal behandles på generalforsamlingen.

Departementet foreslo å presisere i § 5-11 første punktum at aksjeeierne også har rett til å fremsette forslag til beslutning, jf. direktivet artikkel 6 nr. 1 bokstav b. Departementet foreslo ikke å innføre noen begrensninger for utøvelsen av denne retten, verken et skriftlighetskrav, en tidsfrist eller et krav om at aksjeeieren skal representere en viss andel av aksjekapitalen. Departementet ba imidlertid høringsinstansene særlig om å uttale seg om det bør innføres slike begrensninger.

3.7.4 Høringsinstansenes syn

Når det gjelder retten til å føye til punkter på generalforsamlingens dagsorden, anbefaler Den Norske Advokatforening at departementet utreder om eksisterende ordlyd i § 5-11 oppfyller direktivets krav, og uttaler:

«Advokatforeningen er positiv til at aksjeeiernes rett til å fremsette forslag til saker på dagsordenen til generalforsamlingen presiseres. Per i dag benyttes ulik ordlyd i § 5-7 («emne»), i overskriften i § 5-11 («saker») og i selve teksten («spørsmål»). Praktiseringen av retten til å fremsette forslag til saker innebærer imidlertid etter vår oppfatning en avveining av aksjeeiernes rett til å få saker eller spørsmål behandlet av generalforsamlingen og styrets og generalforsamlingens rett til å foreslå og å avgjøre dagsorden jf blant annet § 5-10 og § 5-14. Advokatforeningen er usikker på om de foreslåtte endringene er ment å endre rettstilstanden og om de eventuelt klargjør rettstilstanden.

Advokatforeningen vil for det første anbefale Departementet å utrede om eksisterende ordlyd i § 5-11 tilfredsstiller Direktivets krav om en 'rett til å få saker satt på dagsorden'. Slik bestemmelsen er utformet i dag har styret et visst skjønn mht hvordan spørsmålet skal behandles (eksempelvis som en egen sak eller som en del av en sak som allerede står på dagsorden). Styrets og generalforsamlingens rett til å foreslå og fastsette dagsorden vil blant annet kunne hindre misbruk av retten til å få spørsmål behandlet av generalforsamlingen dersom dette skjer ved illojalt forsøk på utforming av saksangivelsen, eksempelvis dersom saksangivelsen utformes for å gjøre en eller flere av de øvrige aksjeeierne inhabil i generalforsamlingen. Et eksempel på en rettsavgjørelse som illustrer dette er en avgjørelse fra Oslo tingrett av 21. juli 2008.

Å gi en eksplisitt rett til å få en bestemt saksangivelse inntatt på dagsorden vil etter vår oppfatning være uheldig. Advokatforeningen synes det er noe uklart om formålet med Direktivet er å gi en slik eksplisitt rett, og om formålet med endringsforslaget til § 5-11 er å gi en slik rett, jf 'spørsmålet settes på dagsorden' og 'melde en sak til dagsordenen' i hhv. andre og tredje setning. Advokatforeningen anbefaler Departementet å utrede dette nærmere, og å ikke innføre en eksplisitt rett med mindre dette anses å være et krav etter direktivet.»

Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co har en likelydende uttalelse som Den Norske Advokatforening.

Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co gir videre uttrykk for at det fra et minoritetsperspektiv vil være en fordel å ha krav på behandling av «spørsmål» slik ordlyden i § 5-11 er utformet i dag, da dette stiller mindre krav til selve utformingen av innspillet til dagsordenen enn direktivets minstekrav. Næringslivets Hovedorganisasjon gir uttrykk for det motsatte syn, og uttaler at rettigheten i § 5-11 bør referere til «saker» og ikke til «spørsmål», og viser til at også direktivet skiller mellom «items» og «questions». Videre vises det til at dette vil gjøre forholdet til rettighetene etter § 5-15 klarere.

Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co ber departementet vurdere om det er nødvendig å kreve at det med aksjeeierens forslag til å føye et punkt til dagsordenen må følge et forslag til beslutning eller begrunnelse. Disse høringsinstansene viser til at dette begrenser aksjeeiernes rettigheter sammenliknet med gjeldende rett.

Departementets forslag om å sette fristen for aksjeeiernes rett til å føye nye punkter til dagsordenen til syv dager før fristen for innkalling støttes av Folketrygdfondet, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Næringslivets Hovedorganisasjon og Oslo Børs. Nærings- og handelsdepartementet mener derimot at denne fristen er noe lang.

Departementets forslag om å ikke begrense retten til å føye punkter til dagsordenen mv. til aksjeeiere som innehar en minste andel av aksjekapitalen, støttes av Den Norske Advokatforening, Oslo Børs og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co. Disse høringsinstansene viser til at dette gjelder praktiske og viktige minoritetsrettigheter. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon mener på den annen side at det kan være grunn til å vurdere om det bør oppstilles et krav til minste aksjeinnehav eller antall aksjeeiere.

Finansnæringens Hovedorganisasjon uttaler:

«FNH er enig i at en slik fem prosent begrensning i retten til å sette saker på dagsorden mv. vil innebære et inngrep i minoritetsaksjonærers rettigheter. Noen slik begrensning følger heller ikke av allmennaksjeloven § 5-11 i dag. Vi vil imidlertid minne om at det i enkelte selskaper kan oppstå et reelt behov for å beskytte selskapet mot minoritetsaksjonærer som ikke deler aksjonærfellesskapets interesser. En ubegrenset rett for alle aksjonærer til å sette saker på dagsorden mv. - uavhengig av innhold og antall forslag - kan åpenbart misbrukes. Eksempelvis kan man tenke seg at personer eller organisasjoner som ønsker å skade selskapet kjøper et begrenset antall aksjer og bruker rettighetene etter § 5-11 til 'å lamme' avholdelse av generalforsamlingen ved å sette saker på dagsorden som ikke tjener selskapet eller det øvrige aksjonærfellesskapet.

FNH ber på denne bakgrunn departementet vurdere om det på en eller annen måte kan innføres en sikkerhetsventil for å hindre slik misbruk av aksjonærrettighetene, eks. ved at det stilles krav til et minste aksjeinnehav eller antall aksjonærer. I gjeldende aksjelover finnes eksempler på liknende bestemmelser knyttet til retten til å kreve ekstraordinær generalforsamling, som etter loven krever støtte fra aksjeeiere som representerer minst fem prosent av aksjekapitalen, se allmennaksjeloven § 5-7 (2). Som anført ovenfor bør imidlertid her evt. et krav til eierrepresentasjon settes lavere enn fem prosent av aksjekapitalen.»

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«I vårt brev av 30. november 2007 tok vi, som nevnt i høringsbrevet, til orde for at man burde vurdere å begrense retten til å sette saker på dagsorden. Vi mener fortsatt at det kan være behov for å begrense denne retten for å unngå rent misbruk av ordningen. Større noterte selskaper har mange tusen aksjeeiere, til dels med høy fremmøteprosent på generalforsamlingen. Det bør i noterte selskaper ikke være fri adgang til å bruke generalforsamlingen som arena for behandling av saker, uten at det er dokumentert et minimum av interesse for aksjeeierfellesskapet. På den andre siden bør aksjeeiere av noe størrelse fortsatt ha rett til å få saker behandlet. En måte å gjøre dette på, er at saker kan kreves fremmet av for eksempel minst ti aksjeeiere sammen eller av en enkelt aksjeeier som eier for eksempel minst 0,1 % av aksjene. En lignende problemstilling i svensk rett er for øvrig beskrevet slik i den svenske utredningen Ds 2008:46 (side 61): 'Det år uppenbart att den i de fallen kan utnyttjas for nårmast chikanosa ageranden dår en aktieågare med en enda eller ett fatal aktier kan låmna forslag till åndringar i bolagsordningen utan någon som helst utsikt till framgång men tvinga bolaget att betala for utskick med brev till kanske hundratusentals aktieågare.'»

Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co mener lovteksten bør skille klarere mellom retten til å fremme forslag til saker på dagsordenen på generalforsamlingen og retten til å fremme alternative forslag til vedtak før og under generalforsamlingen. Videre uttaler disse høringsinstansene at det er noe uklart om det er meningen å endre gjeldende rett når det gjelder forslaget om at aksjeeierne skal ha «rett til å fremme forslag til vedtak», og uttaler:

«Etter vår oppfatning har aksjeeiere rett til å fremsette forslag til vedtak også i dag, og dette er en viktig og praktisk minoritetsrettighet.

(...)

Vi synes imidlertid det er viktig at det i forarbeidende fremkommer klart at man ved denne presiseringen ikke gjør noen endringer i gjeldende rett, og da i sær i form av at det ikke innføres noen rett til å få votert over forslaget til vedtak.

Dersom det fremsettes flere alternative forslag til vedtak som er innbyrdes motstridende må generalforsamlingen på samme måte som i dag kunne stemme over og treffe en beslutning basert på ett forslag til vedtak, uten å måtte gjennomføre en separat avstemning knyttet til hvert forslag som er fremsatt. Vi anbefaler Departementet å vurdere om det også i lovteksten skal presiseres at det er opp til generalforsamlingen å avgjøre den voteringsrekkefølge som skal gjennomføres (hvilket forslag som skal stemmes over først) og hvor mange voteringer som er nødvendig.

Vi antar videre at Departementet med lovendringen ikke har til hensikt å endre gjeldende rett med hensyn på grensene for hva alternative forslag til vedtak kan gå ut på. Forslaget til vedtak må eksempelvis ligge innenfor den "sak" som er angitt på dagsorden jf allmennaksjeloven § 5-14.»

Departementets forslag om ikke å innføre et krav til skriftlighet for å fremsette forslag til vedtak støttes av Nærings- og handelsdepartementet, Den Norske Advokatforening, Folketrygdfondet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Børs og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co. Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co viser i denne forbindelse til at aksjeeiernes rett til å fremsette forslag til beslutning er en viktig og praktisk minoritetsrettighet, og uttaler på denne bakgrunn:

«Vi er således av den oppfatning at det ikke bør innføres frister (eller krav om skriftlighet) for å fremsette slike alternative forslag. Bakgrunnen for dette er at det ofte er i debatten i selve generalforsamlingen at behovet for alternative forslag viser seg, og enkelte aksjeeiere har kanskje ikke full innsikt i sakens detaljer før saken blir redegjort for i generalforsamlingen.»

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at det bør være opp til selskapene hvordan man vil organisere fremsettelse av forslag til generalforsamlingsbeslutning. Før generalforsamlingen vil det være opp til styret selv å kreve at et forslag til beslutning formuleres skriftlig. I generalforsamlingen bør det være møtelederen som etter vanlige prosedyrer håndterer spørsmålet. Høringsinstansen viser til at ethvert forslag til beslutning som det stemmes over, må være formulert på en måte som gjør at det kan nedfelles skriftlig.

Oslo Børs viser til at det ville være uheldig om aksjeeiere uten skriftlig varsel ikke kunne fremsette forslag til beslutning til saker på dagsordenen, eksempelvis under generalforsamlingen, og viser også til at generalforsamlingen etter allmennaksjeloven § 5-14 ikke er bundet av forslagene til beslutninger så lenge beslutningen gjelder samme sak som angitt på dagsordenen.

Kredittilsynet og Finansnæringens Hovedorganisasjon tar til orde for at det innføres et krav om skriftlighet. Kredittilsynet viser til at et krav om skriftlighet vil sikre at forslaget blir riktig gjengitt, at det vil gjøre at forslaget blir bedre gjennomarbeidet, og at det derved vil redusere arbeidet med slike forslag for selskapet.

Finansnæringens Hovedorganisasjon uttaler :

«FNH vil bemerke at selv om det nok er vanskelig å tenke seg at forslag til vedtak i praksis ikke på en eller annen måte blir meldt skriftlig, tilsier klare notoritetshensyn at det også innføres et krav til skriftlighet i lovbestemmelsen. Dette vil også bidra til å motvirke evt. uklarhet som kan oppstå ved at det gjelder et skriftlighetskrav for en type forslag, men ikke for en annen.»

Departementets forslag om å ikke innføre noen tidsfrist for aksjeeiernes rett til å fremsette forslag til generalforsamlingens beslutning støttes av Nærings- og handelsdepartementet, Den Norske Advokatforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Oslo Børs og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co. Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co viser til at retten til å foreslå vedtak er en praktisk og viktig minoritetsrettighet.

Kredittilsynet mener det bør settes en frist, «dog slik at denne ikke trenger å være på særlig mange dager». Kredittilsynet viser til at en frist gir selskapet en bedre mulighet til å kvalitetssikre de forslagene som aksjeeierne inviteres til å ta stilling til, og uttaler:

«Ettersom allmennaksjeloven for enkelte typer saker stiller detaljerte krav til vedtakenes innhold anses det å være behov for en slik kvalitetssikring både av hensyn til selskapet og aksjonærfellesskapet.»

3.7.5 Departementets vurdering

Departementet følger opp høringsbrevets forslag om å innføre en syv dagers frist før fristen til innkalling til generalforsamling når det gjelder aksjeeiernes rett til å få satt opp nye punkter på dagsorden, jf. allmennaksjeloven § 5-11 første ledd annet punktum. Endringsforslaget gjennomfører direktivet artikkel 6 nr. 3. En slik syv dagers frist innebærer etter departementets syn en nyttig klargjøring for selskapene og for aksjeeierne, og foreslås gjennomført for alle allmennaksjeselskaper. Når det gjelder fristen for innkalling til generalforsamling, se punkt 3.3.

En tilsvarende regel foreslås også i aksjeloven § 5-11.

Under høringen er det bedt om en vurdering av om styret fortsatt vil ha et visst skjønn med hensyn til hvordan et spørsmål skal behandles, og hvordan saksangivelsen skal utformes. Direktivet gir ikke noe klart svar på disse spørsmålene. Departementet antar at formålet med direktivets bestemmelser er å sørge for at aksjeeierne kan kreve at generalforsamlingen behandler de spørsmålene de ønsker at tas opp. Dette formålet er etter departementets syn ikke til hinder for at styret må kunne ha et visst skjønn når det utformer forslaget til dagsorden med hensyn til saksangivelsen. Forutsetningen er at aksjeeiernes rett til å få spørsmålet behandlet er ivaretatt.

Når det gjelder merknadene fra Næringslivets Hovedorganisasjon, Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co om hvorvidt aksjeeierne bør ha rett til å få «spørsmål» eller «saker» satt opp på dagsordenen, vil departementet bemerke at retten etter § 5-11 til å «få behandlet spørsmål», ikke kan antas å være snevrere enn retten etter artikkel 6 nr. 1 bokstav a til å få satt opp «punkter» (engelsk «item») på dagsordenen. I den grad retten etter § 5-11 til å få behandlet spørsmål skulle anses å gi aksjeeierne videre rettigheter enn etter direktivet, er det adgang til det etter artikkel 3. Departementet ser på denne bakgrunn ikke grunn til å foreslå noen endringer i den gjeldende ordlyden i § 5-11 på dette punktet.

Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co anmoder i høringen om at departementet vurderer om det er nødvendig å gjennomføre direktivets krav om at det med aksjeeierens rett til å få satt punkter opp på dagsordenen, må følge et forslag til vedtak eller begrunnelse. Siden direktivet er et minimumsdirektiv, jf. artikkel 3, antar departementet at aksjeeierne kan gis rett til å få saker satt på dagsordenen uten å fremlegge noen begrunnelse eller forslag til beslutning. Etter departementets syn er det imidlertid ikke urimelig å kreve at aksjeeieren gir en begrunnelse eller utformer et forslag til beslutning når han eller hun vil ha generalforsamlingens behandling av en sak. Departementet antar at et slikt krav i noen grad også vil kunne bidra til å hindre eventuelle misbruk av retten til å få spørsmål behandlet på generalforsamlingen. Departementet foreslår på denne bakgrunn en bestemmelse om dette i allmennaksjeloven § 5-11 første ledd annet punktum. En tilsvarende regel foreslås også innført i aksjeloven § 5-11.

Departementet foreslår ikke å innføre noe krav om at aksjeeierne må representere en viss andel av aksjekapitalen for å kunne få satt saker opp på dagsordenen eller for å fremsette forslag til generalforsamlingsbeslutning, jf. artikkel 6 nr. 2. Som det er anført under høringen, vil et slikt krav redusere minoritetens rettigheter.

Etter artikkel 6 nr. 4 i direktivet skal den reviderte dagsordenen i tilfelle gjøres tilgjengelig for aksjeeierne «innen den gjeldende registreringsdatoen» (jf. artikkel 7 nr. 2), på den samme måten som den forrige dagsordenen. Registreringsdatoen er foreslått satt til fem dager før generalforsamlingen, jf. forslaget til et nytt tredje ledd i allmennaksjeloven § 4-2 og punkt 3.8. Regelen i § 5-11 annet punktum om at ny innkalling skal sendes ut innen den fristen som gjelder for innkallingen, innebærer at den vil nå aksjeeierne innen registreringsdatoen, slik direktivet krever.

I et nytt fjerde punktum i aksjeloven og allmennaksjeloven § 5-11 foreslår departementet at det presiseres at aksjeeierne har rett til å fremsette forslag til beslutninger i saker på dagsordenen. Forslaget antas bare å innebære en presisering av gjeldende rett. Departementet foreslår ikke at det innføres noen begrensninger i retten til å fremsette forslag til beslutninger i saker på dagsordenen. Som flere høringsinstanser har påpekt under høringen, dreier det seg om en viktig og praktisk minoritetsrettighet. Tilsvarende regler foreslås også i aksjeloven.

3.8 Retten til å delta og stemme på generalforsamlingen, herunder om omsetningsbegrensninger i en periode før generalforsamlingen og om en registreringsdato før generalforsamlingen

3.8.1 Gjeldende rett

Etter allmennaksjeloven § 5-2 første ledd har aksjeeierne møterett på generalforsamlingen. Aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen er ikke betinget av deponering av aksjene eller liknende. Slike begrensninger i møteretten kan heller ikke bestemmes i selskapets vedtekter, jf. § 5-2 første ledd annet punktum.

Etter allmennaksjeloven § 4-2 første ledd kan man bare utøve rettighetene som aksjeeier på generalforsamlingen når ervervet av aksjene er innført i aksjeeierregisteret, eller ervervet er meldt og godtgjort. Det er eierforholdet på selve dagen for generalforsamlingen som er avgjørende.

Selskapets vedtekter kan likevel gjøre møteretten betinget av at aksjeeiere som vil delta på generalforsamlingen, skal meddele dette til selskapet innen en viss frist, jf. allmennaksjeloven § 5-3. Denne bestemmelsen tar sikte på å lette den formelle fremmøte- og stemmerettskontrollen i selskaper med mange aksjeeiere, jf. NOU 1996: 3 side 216, som viser til merknadene om dette i Ot.prp. nr. 36 (1993-94) på side 193.

Allmennaksjeloven inneholder ikke regler som begrenser aksjenes omsettelighet. Omsetningsbegrensninger kan, foruten ved lov, bare fastsettes i vedtektene eller ved avtale mellom aksjeeierne, jf. allmennaksjeloven § 4-15 første ledd.

3.8.2 Artikkel 7 nr. 1 til 3 i direktivet

Etter direktiv 2007/36/EF kan aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen ikke gjøres betinget av at aksjene deponeres eller liknende i forkant av generalforsamlingen (artikkel 7 nr. 1 bokstav a). Det kan heller ikke gjelde noen begrensninger i aksjeeiernes rett til å overdra aksjene i perioden mellom registreringsdatoen etter artikkel 7 nr. 2 og datoen for generalforsamlingen som ikke gjelder ellers (artikkel 7 nr. 1 bokstav b).

Etter artikkel 7 nr. 2 første ledd skal aksjeeiernes rett til å delta på generalforsamlingen og til å avgi stemme fastsettes i forhold til de aksjene som vedkommende besitter på en bestemt dato før generalforsamlingen (registreringsdatoen).

Medlemsstatene trenger likevel ikke å gjennomføre reglene om en slik registreringsdato «på foretak hvis aksjeeieres navn og adresser på dagen for generalforsamlingen fremgår av et aktuelt register over aksjeeiere», jf. artikkel 7 nr. 2 annet ledd. Norske allmennaksjeselskaper vil ha et register over aksjeeierne etter reglene om aksjeeierregisteret i allmennaksjeloven § 4-4. Departementet legger til grunn at det norske aksjeeierregisteret oppfyller kravet til å være et «aktuelt» register. Videre legger departementet til grunn at vilkåret om at aksjeeiernes navn må fremgå av registeret, er oppfylt også i tilfeller der aksjeeieren velger å la en forvalter innføres i aksjeeierregisteret i stedet for aksjeeieren etter reglene om forvalterregistrering i allmennaksjeloven § 4-10.

Artikkel 7 nr. 3 har nærmere regler for fastsettelsen av registreringsdatoen. Det skal som hovedregel gjelde én bestemt registreringsdato for alle selskaper. Registreringsdatoen skal ikke være mer enn 30 dager tidligere enn datoen for generalforsamlingen, og den må minst være åtte dager etter fristen for innkalling til generalforsamling (seks dager fra fristen for en annen gangs innkalling til generalforsamling etter artikkel 5 nr. 1 tredje ledd).

3.8.3 Forslaget i høringsbrevet

Departementet foreslo i høringsbrevet at det ikke innføres en ordning med registreringsdato etter direktivet artikkel 7 nr. 2 første ledd, men ba om høringsinstansenes syn på om det bør innføres en slik registreringsdato, og hvilken frist som i så fall bør gjelde.

Departementet ga i høringsbrevet videre uttrykk for at kravet i artikkel 7 nr. 3 om at det skal gjelde én bestemt registreringsdato, ikke er til hinder for at man beholder reglene i allmennaksjeloven § 5-3 om at selskapet kan gjøre møteretten på generalforsamlingen betinget av at aksjeeierne melder sin deltakelse innen en viss frist.

Høringsbrevet viste til at norsk rett er i samsvar med direktivet artikkel 7 nr. 1 bokstav a, og at det derfor ikke er behov for noen lovendring i den forbindelse.

Forbudet mot særskilte omsetningsforbud i en periode før generalforsamlingen, jf. artikkel 7 nr. 1 bokstav b, ble foreslått gjennomført i et nytt annet punktum i tredje ledd i allmennaksjeloven § 4-15, med virkning for alle allmennaksjeselskaper. Forslaget gikk ut på at det ikke kan bestemmes i vedtektene eller ved avtale mellom aksjeeierne at det i en bestemt periode før en generalforsamling skal gjelde særlige begrensninger i aksjeeiernes rett til å overdra aksjer.

3.8.4 Høringsinstansenes syn

Når det gjelder spørsmålet om å innføre en ordning med registreringsdato etter artikkel 7 nr. 2 første ledd, støtter Folketrygdfondet, Næringslivets Hovedorganisasjon og Oslo Børs departementets forslag om ikke å innføre en slik ordning. Folketrygdfondet begrunner dette med at nåværende praksis fungerer tilfredsstillende. Næringslivets Hovedorganisasjon begrunner ikke sitt synspunkt nærmere, men uttaler at en eventuell registreringsdato bør være tilpasset oppgjørstiden i verdipapirregisteret. Oslo Børs gir uttrykk for at den ikke har erfart noe behov for en slik lovbestemt registreringsdato, men tar til orde for at selskapene bør kunne fastsette i vedtektene at stemmeretten er begrenset til aksjeeiere som er innført i aksjeeierregisteret innen en bestemt frist. Oslo Børs uttaler:

«Oslo Børs er imidlertid kjent med børsnoterte selskaper som har vedtektsbestemmelser som fastsetter at stemmerett på aksjer som er overdratt kan utøves tidligst et antall dager/uker etter at aksjelovergangen er registrert i VPS.

Børsen har ingen oversikt over omfanget av bruken av slike vedtektsbestemmelser. Bestemmelsene reiser imidlertid spørsmålet om det - som alternativ til registreringsdato - burde fastsettes i loven en maksimumsfrist for hvor lang tid før generalforsamling ervervet må være gjort for å gi stemmerett etter vedtektene.

Siden direktivet gir en adgang til ikke å fastsette registreringsdato overhodet, antar børsen som utgangspunkt at man må kunne gjøre det mindre - å fastsette en maksimumsfrist som nevnt.

For å gi en aksjeeier noe tid til å områ seg etter at et erverv er gjort antar børsen at det bør gå noe tid fra innkallingen til en vedtektsfastsatt frist utløper. Børsen vil i så fall foreslå at den vedtektsfastsatte fristen ikke kan utløpe tidligere enn syv dager før møtet. En slik bestemmelse kan eksempelvis plasseres i asal. § 5-4 nytt femte ledd og lyde: "I vedtektene kan det fastsettes at stemmeretten er begrenset til aksjeeiere som er innført i aksjeeierregisteret innen en bestemt frist. Fristen kan ikke utløpe tidligere enn syv dager før møtet."

To høringsinstanser, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Verdipapirsentralen, uttaler at en ordning med en registreringsdato etter artikkel 7 nr. 2 første ledd kan være hensiktsmessig.

Finansnæringens Hovedorganisasjon uttaler:

«FNH vil også bemerke at det foregår et betydelig harmoniseringsarbeid i Europa med utspring i de 15 barrierene for effektiv omsetning av verdipapirer som er definert i Giovannini-rapportene fra ekspertgruppen som er satt opp for veilede EU-kommisjonen i finansmarkedsspørsmål. Under barriere 3, som omhandler selskapshendelser, er også generalforsamlinger inntatt. Det er etablert en "Joint Working Group" som har utarbeidet standarder for avholdelse av generalforsamlinger med en detaljering av direktivets forslag. Gruppen rapporterer til CESAME II (som er opprettet av EU kommisjonen).

Vi vil gjerne understreke betydningen av å innføre en 'registreringsdato' (record date) etter direktivets artikkel 7 nr. 3. som et ledd i nevnte harmoniseringsprosess. Denne datoen kan gjerne settes til dagen før generalforsamlingsdatoen, slik at den samsvarer med en registrering i aksjeeierregisteret på datoen for generalforsamlingen. Dette betyr at aksjer som er handlet (T+3) 4 dager før en slik registreringsdato automatisk fremgår av aksjeeierregisteret. Handler avtalt med kortere oppgjørsperiode, samt kontooverføringer vil også finnes i registeret.

En registreringsdato dagen før generalforsamlingsdato vil også redusere ulempene for utenlandske aksjonærer ved at omregistrering av forvalterregistrerte poster tar tid.

Det er dog spesielle problemer knyttet til handler som faller eller ikke er betalt og dermed ikke er registrert i aksjeeierregisteret. Her vil det være opp til det enkelte selskap hvorvidt sluttsedler eller annet vil godtgjøre eierskapet på en tilfredsstillende måte. Risikoen for at det stemmes to ganger for samme aksjebeholdning vil være tilstede i og med at selger fortsatt vil stå i aksjeeierregisteret på generalforsamlingsdagen, uten at han kan identifiseres som motpart i handelen. Innføringen av en registreringsdato vil etter vår oppfatning redusere dette problemet.»

Verdipapirsentralen viser til at en ordning med en registreringsdato kan være hensiktsmessig for å unngå visse problemer som kan oppstå i praksis når det gjelder å få godtgjort et erverv som ikke fremkommer i aksjeeierregisteret, og uttaler om dette:

«Et aksjeeierregister som rekvireres fra VPS på generalforsamlingsdatoen, vil vise aksjeeierne pr. 3. bankdag før rekvireringsdato. Dette skyldes at ordinære handler først går til oppgjør på 3. bankdag etter handelsdato (T+3), og fremkommer av VPS-registeret på 4. bankdag. Således vil handler som foretas f.o.m. tredje bankdag før generalforsamling og frem til generalforsamlingsdagen, og som følger ordinær oppgjørssyklus (T+3) ikke fremkomme i aksjeeierregisteret i VPS på datoen for generalforsamlingen.

VPS ønsker også å komme med en bemerkning til praksis rundt § 4-2 i allmennaksjeloven. Etter denne bestemmelsen er det et vilkår for å utøve stemmerett i selskapet at ervervet av aksjene er innført i aksjeeierregisteret, eller at ervervet er meldt og godtgjort. VPS er blitt gjort oppmerksom på at det kan reises spørsmål om hvorledes en i praksis kan få et erverv godtgjort på en generalforsamling. Kravene her for å få godtgjort et erverv som ikke framkommer i aksjeeierregisteret kan skape problemer. I dag synes praksis å være at investoren/aksjonæren presenterer sluttseddel som et bevis for sitt erverv. Iht. denne praksisen kan en investor som kjøper aksjer i tidsrommet tre bankdager før oppgjørsdatoen og generalforsamlingsdatoen presentere sluttseddel for dette kjøpet på generalforsamlingen. Gitt at denne handelen følger ordinær oppgjørssyklus, vil selger fortsatt framkomme i aksjeeierregisteret. Avhengig av hvor strengt godtgjøringskravet håndheves, vil i dette tilfellet både selger og kjøper kunne få representere og stemme for de samme aksjene. Hvem som er selger framkommer ikke av sluttsedlene. For å unngå problematikken beskrevet ovenfor, vil det kunne være hensiktsmessig å innføre en registreringsdato lik generalforsamlingsdato, minus en virkedag.»

Når det gjelder forslaget til nye regler i allmennaksjeloven § 4-15 tredje ledd med forbud mot særskilte omsetningsforbud i en periode før generalforsamlingen, uttaler Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co at de anser at direktivet artikkel 7 nr. 1 bokstav b bare gjelder selskapsrettslige begrensninger, og ikke avtaler mellom aksjeeierne. Advokatforeningen mener at det vil være i strid med direktivet dersom aksjeeiernes avtalefrihet innskrenkes i så måte, og uttaler videre:

«Advokatforeningen kan heller ikke se noen gode grunner for å innføre et forbud mot avtaler mellom aksjeeiere, da en slik disposisjon basert på den enkelte aksjeeiers partsautonomi ikke er noe som svekker aksjeeierrettighetene i allmennaksjeselskaper. Et forbud mot å inngå 'avtaler' vil tvert i mot kunne svekke minoritetens rettigheter ettersom eksempelvis konkrete avtaler om stemmesamarbeid knyttet til en generalforsamling kan tolkes for å være i strid med forbudet. Videre vil også avtaler som begrenser disposisjonsretten kunne tenkes å falle inn under dette forbudet, og vi foreslår derfor at lovteksten kun omfatter 'i vedtektene'. På den annen side kan det tenkes øvrige selskapsrettslige beslutninger som kunne tenkes å stride mot direktivet, og vi anbefaler Departementet å vurdere nærmere hvorvidt disse burde ha vært inkludert. Vi foreslår derfor følgende alternativ til lovtekst i § 4-15 tredje ledd:

'Det kan ikke bestemmes i vedtektene at det i en bestemt periode før generalforsamling skal gjelde særlige begrensninger i aksjeeierens rett til å overdra aksjer. Slike begrensninger kan heller ikke på annen måte fastsettes av styret eller generalforsamlingen.'»

Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co har en likelydende uttalelse.

Næringslivets Hovedorganisasjon er i tvil om ordlyden i lovforslaget § 4-15 tredje ledd nytt annet punktum («særlige begrensninger» og «i en bestemt periode før generalforsamlingen») er helt i samsvar med direktivet. For øvrig uttaler Næringslivets Hovedorganisasjon at endringen i § 4-15 uansett bare bør innføres for noterte selskaper.

3.8.5 Departementets vurdering

Departementet antar at en ordning med en registreringsdato, jf. direktivet artikkel 7 nr. 2 og nr. 3, kan være hensiktsmessig. Departementet viser her til merknadene fra Finansnæringens Hovedorganisasjon og Verdipapirsentralen om at det er ønskelig å innføre en ordning med registreringsdato. Ingen av høringsinstansene gir uttrykk for at det vil være problematisk å innføre en ordning med en registreringsdato. Etter departementets syn bør det likevel være opp til selskapene å bestemme om man vil ha en slik ordning, og departementet foreslår at selskapene gis adgang til bestemme i sine vedtekter at det bare er aksjeeiere som er registrert på registreringsdatoen, som kan delta og stemme på generalforsamlingen. Vilkårene i artikkel 7 nr. 2 annet ledd for å gjøre unntak fra direktivets obligatoriske krav er som nevnt oppfylt i norsk rett. Direktivet er derfor etter departementets syn ikke til hinder for at man i norsk rett gir selskapene adgang til bestemme i vedtektene at det skal gjelde en ordning med registreringsdato i selskapet. Departementet foreslår en slik bestemmelse i allmennaksjeloven § 4-2. Det foreslås at registreringsdatoen settes til den femte virkedagen før generalforsamlingen.

Det foreslås ikke tilsvarende regler i aksjeloven.

Det foreslås ingen endringer i reglene i § 5-3 om at selskapet kan gjøre møteretten betinget av at aksjeeierne meddeler selskapet sin deltakelse innen en viss frist før generalforsamlingen. Departementet legger til grunn at disse reglene ikke omfattes av reglene i direktivet artikkel 7. Denne forståelsen av direktivet er også bekreftet av EU-kommisjonen i et seminar om gjennomføring av direktivet.

Departementet foreslår å gjennomføre reglene i artikkel 7 nr. 1 bokstav b om forbud om omsetningsbegrensninger i tidsrommet fra registreringsdatoen til generalforsamlingen i et nytt femte ledd i allmennaksjeloven § 4-15. Bestemmelsen foreslås å gjelde med virkning for alle allmennaksjeselskaper. Til merknaden fra Næringslivets Hovedorganisasjon om at bestemmelsen bare bør gjennomføres for noterte selskaper, viser departementet til at regelen vil være av relativt begrenset betydning. På bakgrunn av innspillet fra Den Norske Advokatforening og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co under høringen foreslås det at bestemmelsen begrenses til vedtektsbestemmelser. At selskapet skulle fastsette begrensninger på annen måte enn gjennom vedtektene, synes ikke aktuelt, jf. at selskapet etter § 4-15 første ledd bare kan fastsette omsetningsbegrensninger gjennom vedtektene.

3.9 Bevis for status som aksjeeier

Artikkel 7 nr. 4 i direktiv 2007/36/EF forbyr at det som bevis for status som aksjeeier kreves mer enn det som er nødvendig for å fastslå aksjeeierens identitet. Bestemmelsen krever videre at beviskravet skal stå i et rimelig forhold til dette formålet. (I den norske versjonen vises til «en aksjeeiers egnethet», mens det i den engelske vises til «qualification as a shareholder» og i den danske til «status som aktionær».)

Etter allmennaksjeloven § 4-2 første ledd skal erververen av en aksje kunne utøve rettigheter som aksjeeier når ervervet er registrert i aksjeeierregisteret eller er meldt og godtgjort. Hvilke opplysninger som kreves om aksjeeierens identitet for innføring i aksjeeierregisteret, følger av allmennaksjeloven § 4-4 annet ledd nr. 4. Departementet legger til grunn at allmennaksjeloven med disse reglene oppfyller artikkel 7 nr. 4, og at det ikke er nødvendig å innta i loven en slik uttrykkelig bestemmelse om beviskravene som i artikkel 7 nr. 4. Departementet ga uttrykk for dette synspunktet også i høringsbrevet, og ingen høringsinstanser har kommentert spørsmålet.

3.10 Deltakelse på generalforsamlingen ved hjelp av elektroniske hjelpemidler

3.10.1 Gjeldende rett

Allmennaksjeloven åpner ikke for at aksjeeierne kan delta og stemme på generalforsamlingen ved bruk av elektroniske hjelpemidler, men forutsetter at aksjeeierne er fysisk samlet. Aksjeloven § 5-7 åpner derimot i visse tilfeller for at det kan avholdes generalforsamling uten møte.

3.10.2 Artikkel 8 i direktivet

Etter artikkel 8 nr. 1 i direktiv 2007/36/EF skal medlemsstatene tillate selskapene å gi aksjeeierne mulighet til en hvilken som helst form for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen, særlig én eller alle former for følgende deltakelse:

1. sanntidsoverføring av generalforsamlingen

2. sanntids toveiskommunikasjon, slik at aksjeeierne kan henvende seg til generalforsamlingen fra et annet sted,

3. en ordning for å avgi stemmer, enten før eller på generalforsamlingen, uten å måtte utpeke en fullmektig som er fysisk til stede.

Etter artikkel 8 nr. 2 første ledd kan medlemsstatene bare innføre krav og begrensninger for bruken av elektroniske hjelpemidler så langt dette er nødvendig for å fastslå aksjeeiernes identitet og for å skape sikker elektronisk kommunikasjon. Medlemsstatene kan likevel etter artikkel 8 nr. 2 annet ledd regulere beslutningsprosessen i selskapet i forbindelse med innføringen av eller gjennomføringen av elektronisk deltakelse på generalforsamlingen.

3.10.3 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet foreslo departementet en ny § 5-8 a i allmennaksjeloven med regler om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen. Forslaget gikk ut på at styret skal kunne beslutte at aksjeeierne skal kunne delta elektronisk på generalforsamlingen, men slik at vedtektene kan fastsette at det ikke skal være adgang til slik elektronisk deltakelse. Departementet viste til at lovens utgangspunkt også kan tenkes å være det motsatte, slik at selskapet kan fastsette i vedtektene at det skal være adgang til å delta elektronisk. Departementet uttalte videre:

«Lovforslaget innebærer bare en adgang for styret til å beslutte at aksjeeiere som ønsker det, kan delta elektronisk på generalforsamlingen. En slik regel er lite inngripende, og departementet kan ikke se avgjørende innvendinger mot at en slik adgang for styret oppstilles som lovens utgangspunkt. Ved vurderingen av hva som bør være lovens utgangspunkt, bør man imidlertid også se hen til hva flertallet av selskapene rent faktisk kommer til å velge. Departementet tar gjerne imot synspunkter fra høringsinstansene om dette.»

Departementet viste ellers til at det vil kunne endres over tid og kan variere fra selskap til selskap hva slags elektroniske løsninger som vil være tilstrekkelige for å sikre mot feil, og at det derfor ikke anses hensiktsmessig å regulere tekniske krav nærmere i loven. I § 5-8 a annet ledd foreslo departementet derfor bare et generelt krav om at elektronisk deltakelse på generalforsamlingen forutsetter at det foreligger betryggende systemer.

Departementet foreslo ikke en regel om at generalforsamlingen skal kunne avholdes fullt ut elektronisk, det vil si at aksjeeiernes adgang til å være fysisk til stede kan avskjæres helt. Dette ble begrunnet slik:

«Etter departementets syn er tiden ikke moden for en slik løsning. Å avskjære adgangen til å møte fysisk på generalforsamlingen vil for enkelte aksjeeiere innebære at terskelen for å delta på generalforsamlingen i realiteten blir for høy til at de kan gjøre gjeldende sine rettigheter som aksjeeiere. Departementet legger også en viss vekt på at det nok må legges til grunn at fysiske møter gir en mer forsvarlig saksbehandling enn elektroniske møter.»

3.10.4 Høringsinstansenes syn

Nærings- og handelsdepartementet, Folketrygdfondet, IKT-Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon og Oslo Børs støtter forslaget.

Nærings- og handelsdepartementet anbefaler at det i forslaget til § 5-8 a sies uttrykkelig at det skal benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen.

Folketrygdfondet uttaler:

«Justisdepartementet foreslår nye regler om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen. Forslaget innebærer at styret kan beslutte at aksjeeierne skal kunne delta elektronisk på generalforsamlingen. Forslaget innebærer også at man i vedtektene kan fastsette at det ikke skal være en slik adgang. Folketrygdfondet er positiv til forslaget om muligheter for elektronisk deltakelse i generalforsamlinger. Vi er også enige i at det ikke bør åpnes for å kunne avholde generalforsamling fullt ut elektronisk. Vi vil imidlertid presisere at det må stilles betryggende krav til pålitelighet og sikkerhet knyttet til den tekniske gjennomføringen.»

Oslo Børs uttaler:

«Oslo Børs slutter seg til departementets forslag. Børsen antar at selskapene notert på Oslo Børs og Oslo Axess og dets aksjeeiere vil ønske velkommen en mulighet for elektronisk deltagelse og stemmegivning på generalforsamling. Børsen er enig i at lovens utgangspunkt ikke bør være at aksjeeierne må være til stede fysisk, med mulighet for selskapet til å fastsette i vedtektene at det skal være adgang til å delta elektronisk.

Etter børsens oppfatning er det viktig at elektronisk deltagelse og avstemning skjer gjennom pålitelige og trygge elektroniske løsninger for å sikre mot feil. Børsen er enig i at et slikt krav bør presiseres i lovteksten og videre at det er styret som har ansvaret for at kravet er oppfylt.»

Landsorganisasjonen i Norge, som er den eneste høringsinstansen som uttrykker skepsis til direktivets regler på dette punktet, uttaler:

«Mer problematisk er direktivets krav om at selskapene skal kunne tillate elektronisk deltakelse og stemmegivning på generalforsamlingen. LO mener i utgangspunktet at generalforsamlinger bør være fysiske møter. Generalforsamlingen er et viktig forum for småaksjonærer, som også kan være selskapets ansatte, og det er viktig at kommunikasjonen mellom deltakere på generalforsamlingen er god og ikke begrenses av teknologi. En elektronisk møteform vil være begrensende for muntlige former og annen ikke-verbal kommunikasjon, synlighet og mediedekning. LO støtter derfor departementets forslag om ikke å åpne for at generalforsamlingen fullt ut kan avholdes elektronisk.

Departementet foreslår imidlertid en ny § 5-8a i allmennaksjeloven der styret gis mulighet til å beslutte at aksjeeierne skal kunne delta elektronisk på generalforsamlingen. LO er ikke enig i forslaget om at det er styret som skal avgjøre dette. Beslutninger om møteform for generalforsamling må avgjøres av generalforsamlingen selv gjennom selskapets vedtekter.»

3.10.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår en ny § 5-8 a i allmennaksjeloven om at selskapene kan tillate elektronisk deltakelse på generalforsamlingen. Forslaget tilsvarer forslaget i høringsnotatet, men slik at det er inntatt en presisering i annet ledd om at det må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen.

Når det gjelder merknaden fra Landsorganisasjonen i Norge om at beslutninger om møteform bør bestemmes i selskapets vedtekter, viser departementet til at forslaget innebærer at vedtektene kan bestemme at det ikke skal åpnes for elektronisk deltakelse på generalforsamlingen. Spørsmålet er dermed ikke fullt ut overlatt til styret.

Det foreslås ikke tilsvarende bestemmelser om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen i aksjeloven. Det kan være et spørsmål om det bør innføres slike regler også i aksjeloven, selv om behovet nok er noe mindre for aksjeselskapene. I små aksjeselskaper har man dessuten allerede en bestemmelse om adgang til å avholde generalforsamling uten møte i § 5-7. Etter departementets syn må spørsmålet om adgang til elektronisk deltakelse på generalforsamlingen og adgang til stemmegivning før generalforsamlingen (se punkt 3.14) i aksjeselskaper vurderes i sammenheng med og samordnes med reglene i § 5-7. Dette har ikke vært på høring, og departementet går i denne omgang ikke inn for noen endring av aksjeloven på dette punktet.

3.11 Retten til å stille spørsmål

Etter artikkel 9 nr. 1 i direktiv 2007/36/EF skal aksjeeierne kunne stille spørsmål om punktene på generalforsamlingens dagsorden, og selskapet skal besvare slike spørsmål. En rett for aksjeeierne til å stille spørsmål følger av allmennaksjeloven § 5-15. Etter § 5-15 første ledd kan en aksjeeier kreve at medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen og daglig leder på generalforsamlingen gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke på bedømmelsen av godkjenningen av årsregnskapet og årsberetningen, saker som er forelagt aksjeeierne til avgjørelse, og selskapets økonomiske stilling mv.

Direktivet åpner i artikkel 9 nr. 2 for at medlemsstatene til en viss grad kan regulere retten til å stille spørsmål og plikten til å svare, blant annet ut fra hensynet til vern av fortrolige opplysninger og vern av forretningsinteresser. Departementet uttalte i høringsbrevet at man legger til grunn at de begrensningene som følger av allmennaksjeloven § 5-15 første ledd nr. 3, ligger innenfor det som kan reguleres etter artikkel 9 nr. 2. Ingen høringsinstanser kommenterer disse spørsmålene. Det foreslås på denne bakgrunn ingen endringer i allmennaksjeloven § 5-15.

3.12 Stemmegivning ved fullmakt

Etter allmennaksjeloven § 5-2 første ledd har aksjeeierne rett til å møte på generalforsamlingen ved fullmektig etter eget valg. Det gjelder etter allmennaksjelovens regler ingen begrensninger i denne retten, og etter § 5-2 første ledd annet punktum kan møteretten ikke begrenses i vedtektene.

Direktiv 2007/36/EF artikkel 10 inneholder detaljerte regler om retten til å være representert på generalforsamlingen ved fullmektig. I det følgende redegjøres det for hovedpunktene i reglene:

Etter hovedregelen i artikkel 10 nr. 1 skal aksjeeierne ha rett til å utpeke en hvilken som helst person som fullmektig til å delta og stemme for seg på generalforsamlingen. Fullmektigen skal ha samme rettigheter til å ytre seg og stille spørsmål som aksjeeieren selv.

Artikkel 10 nr. 2 og 3 åpner for at medlemsstatene kan innføre visse begrensninger i fullmektigens rett til å møte på generalforsamlingen, blant annet kan det bestemmes at en fullmektig bare kan utpekes for én enkelt generalforsamling, eller for generalforsamlinger som skal avholdes i en bestemt periode. Medlemsstatene kan også begrense antallet personer som en aksjeeier kan utpeke til fullmektiger i forbindelse med en generalforsamling. Medlemsstatene kan ikke innføre andre begrensninger enn det som følger av direktivet, og kan heller ikke tillate selskapene å innføre slike begrensninger.

Medlemsstatene kan for øvrig etter artikkel 10 nr. 3 bokstav a til c oppstille visse nærmere bestemte krav til fullmektigen.

Artikkel 10 nr. 4 krever at fullmektigen skal avgi stemme i henhold til instruksene fra aksjeeieren. Etter artikkel 10 nr. 5 skal én og samme person kunne ha fullmakt fra flere enn én aksjeeier, uten begrensninger, og skal kunne stemme ulikt for hver enkelt aksjeeier.

I høringsbrevet la departementet til grunn at kravene i direktivet artikkel 10 nr. 1 til 3 og nr. 5 er oppfylt i norsk rett. Videre ga departementet uttrykk for at det ikke er grunn til å innføre slike krav til fullmektigen som artikkel 10 nr. 3 bokstav a til c åpner for. Når det gjelder kravet i artikkel 10 nr. 4 om at fullmektigen skal avgi stemme i henhold til instruksene fra aksjeeieren, viste departementet til at dette følger av alminnelige avtalerettslige prinsipper i norsk rett, og at det derfor ikke er grunn til å gi uttrykkelige regler om dette i allmennaksjeloven. På denne bakgrunn foreslo departementet ingen lovendringer til gjennomføring av artikkel 10 i direktivet. Det er ingen høringsinstanser som kommenterer disse spørsmålene.

Departementet foreslår ingen endringer i aksjelovens og allmennaksjelovens regler om stemmegivning ved fullmakt på grunnlag av direktivet artikkel 10. Se likevel punkt 3.13.

3.13 Formaliteter i forbindelse med oppnevning av fullmektig

Etter artikkel 11 nr. 1 i direktiv 2007/36/EF skal aksjeeierne kunne utpeke en fullmektig ved bruk av elektroniske hjelpemidler, og selskapet skal kunne akseptere en elektronisk underretning om fullmektig. Det skal etter artikkel 11 nr. 2 gjelde et skriftlighetskrav ved utpeking av fullmektig. For øvrig tillates ikke andre formelle krav enn det som er nødvendig for å sikre identifikasjon av aksjeeieren og fullmektigen og eventuelt for at innholdet i stemmeinstruksen verifiseres. Etter artikkel 11 nr. 3 skal de samme kravene gjelde for tilbakekall av utpekingen av en fullmektig.

I høringsbrevet viste departementet til at reglene i allmennaksjeloven oppfyller kravene i artikkel 11, og foreslo derfor ingen endringer i reglene om dette. Departementet viste til at allmennaksjeloven § 5-2 annet ledd krever at fullmektigen legger frem skriftlig og datert fullmakt, og at det kreves at det skal benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen dersom fullmakten legges frem ved bruk av elektronisk kommunikasjon. I tillegg viste departementet til at meldinger som skal gis fra aksjeeieren til selskapet etter loven, skal kunne gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon, jf. allmennaksjeloven § 18-5 annet ledd.

Ingen høringsinstanser kommenterer disse spørsmålene. Departementet foreslår ingen endringer i reglene i allmennaksjeloven om oppnevning av fullmektig. Det foreslås imidlertid at det inntas en presisering i et nytt femte punktum i allmennaksjeloven § 5-2 annet ledd om at reglene i første og annet punktum gjelder tilsvarende for tilbakekall av fullmakten. Bestemmelsen gjennomfører denne presiseringen i artikkel 11 nr. 3. En tilsvarende presisering foreslås også i aksjeloven § 5-2.

3.14 Stemmegivning før generalforsamlingen

Direktivet artikkel 12 krever at de selskapene som ønsker det, skal kunne velge å gi aksjeeierne adgang til å avgi stemme per brev før generalforsamlingen. Allmennaksjeloven har ikke regler om dette.

Departementet foreslo i høringsbrevet at artikkel 12 gjennomføres i en ny § 5-8 b i allmennaksjeloven med regler om at et selskap kan fastsette i vedtektene at aksjeeierne skal kunne stemme skriftlig, herunder ved bruk av elektronisk kommunikasjon, i en periode før generalforsamlingen. I høringsbrevet uttalte departementet at dersom selskapet åpner for en slik ordning, vil det kreve en nærmere regulering av hvordan stemmegivningen skal foregå, for eksempel i hvilken periode aksjeeierne kan stemme på denne måten. I lovforslaget var det overlatt til selskapene å gi nærmere regler om dette. Den foreslåtte lovbestemmelsen inneholdt bare et generelt krav om at det uansett må benyttes en betryggende metode for å autentisere avsenderen.

Høringsinstansene har følgende merknader til forslaget:

Den Norske Advokatforening mener at bestemmelsen bør gå ut på at styret kan beslutte at aksjeeierne kan avgi sin stemme skriftlig i en periode før generalforsamlingen, i stedet for at det kreves at dette må bestemmes i selskapets vedtekter:

«Det viktigste motargumentet mot forhåndsstemming er muligheten for at forslagene til vedtak endres eller presiseres etter at stemmegivningen har skjedd. Etter dagens regler kan en aksjeeier gi fullmakt med stemmeinstruks. For de aksjeeiere som velger å gi fullmakt er det således i realiteten allerede en mulighet til å avgi stemme på forhånd. Forskjellen vil således primært ligge i hvem som får ansvaret for å avgjøre om stemmen skal regnes med eller ikke der hvor forslag til vedtak endres. I dag vil det ofte være fullmektigen som må avgjøre om stemmeinstruksen omfatter en bestemt endring. I praksis er det imidlertid vanlig å åpne for at fullmakten kan gis til styrets leder, inkl. fullmakter med stemmeinstrukser. Dette innebærer at det i praksis trolig vil være liten forskjell mellom dagens system og at det åpnes for skriftlige stemmer.

Vi har ikke sett noen gode grunner til at ikke alle aksjeeiere skal kunne avgi stemme på forhånd uten at dette gjøres formelt sett via fullmakt, eller at det skal være generalforsamlingen som via en vedtektsendring beslutter om den enkelte aksjeeier skal få avgi stemme på denne måte. Vi er derfor av den oppfatning at det er mer naturlig at det er styret som avgjør dette på lik linje med at styret per i dag avgjør om det vil akseptere fullmakter avgitt til eksempelvis styrets leder.

Etter vår oppfatning vil en generell rett til å stemme på forhånd styrke aksjeeierrettighetene ytterligere. Innvendingene innebærer imidlertid etter vår oppfatning at det bør være opp til styret å avgjøre om enkelte saker er av en slik karakter at det ikke egner seg for slik forhåndsstemming.»

Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co viser til forslaget til regler om elektronisk deltakelse på generalforsamlingen i lovforslaget § 5-8 a, og anbefaler at regelen i § 5-8 b på samme måte bør gå ut på at det er styret som beslutter dette, med mindre noe annet følger av selskapets vedtekter.

Departementet foreslår en ny § 5-8 b i allmennaksjeloven i tråd med forslaget i høringsbrevet. Forslaget innebærer at vedtektene må åpne for stemmegivning før generalforsamlingen. Etter departementets syn krever en slik ordning at det i vedtektene uansett fastsettes nærmere regler om fremgangsmåten for slik stemmegivning, for eksempel i hvilken periode man skal kunne gjøre dette. En slik adgang bør dermed ikke følge direkte av loven.

Tilsvarende bestemmelser om stemmegivning før generalforsamlingen foreslås ikke i aksjeloven. Se begrunnelsen for dette i punkt 3.10.5.

3.15 Avskaffelse av visse hindringer for effektiv utøvelse av stemmeretten

Artikkel 13 i direktiv 2007/36/EF inneholder regler om avskaffelse av visse hindringer for effektiv utøvelse av stemmeretten i tilfeller der en fysisk eller juridisk person som handler på vegne av en annen person, anerkjennes som aksjeeier i nasjonal rett. Bestemmelsen tar sikte på forvaltersituasjonen. I høringsbrevet viste departementet til at norsk rett tillater forvalterregistrering bare for utenlandske aksjeeiere, jf. allmennaksjeloven § 4-10 første ledd. Videre viste departementet til at forvalteren ikke anerkjennes som aksjeeier etter norsk rett, jf. § 4-10 annet ledd første punktum samt tredje ledd, og at direktivet artikkel 13 derfor ikke er relevant for norsk rett. På denne bakgrunn ble reglene i artikkel 13 ikke nærmere omtalt i høringsbrevet.

Kredittilsynet uttaler at man er enig i Justisdepartementets uttalelser når det gjelder artikkel 13 i direktivet.

Den Norske Advokatforening, Finansnæringens Hovedorganisasjon og advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co uttaler at det bør vurderes om forvalteren skal kunne delta i og stemme for aksjene på generalforsamlingen.

Departementet viser til at spørsmålet om forvalterens stemmerett for aksjene ligger utenfor rammen av arbeidet med gjennomføring av direktiv 2007/36/EF og forslagene til forenkling av reglene om utsendelse av dokumenter til generalforsamlingen, som er temaet for denne proposisjonen og det forutgående høringsbrevet. På denne bakgrunn vurderer departementet ikke de spørsmålene høringsinstansene her tar opp knyttet til reguleringen av forvalterens rolle etter allmennaksjeloven § 4-10. Departementet viser for øvrig til vurderingen av reglene om forvalterregistrering i NOU 2005: 13 og Ot.prp. nr. 11 (2006-2007).

3.16 Avstemningsresultater

Etter norsk rett skal resultatet av avstemningen på generalforsamlingen fremgå av protokollen. Allmennaksjeloven § 5-16 annet ledd krever at generalforsamlingens beslutning angis med utfallet av avstemningen. Dette innebærer at det skal angis om beslutningen var enstemmig, eventuelt stemmetallet for og imot. Dersom et forslag krever en viss tilslutning fra den representerte kapital, må bestemmelsen forstås slik at det også skal fremgå hvor stor del av den representerte kapital som gikk for eller imot forslaget.

Direktiv 2007/36/EF artikkel 14 inneholder regler om avstemningsresultater. Det kreves at selskapet skal fastslå antall gyldige stemmer avgitt for og mot, samlet antall stemmer, hvilken andel av aksjekapitalen stemmene representerer, og eventuelt antallet stemmeunnlatelser hvis det er relevant (artikkel 14 nr. 1 første ledd). Siden bestemmelsen gjelder informasjon om avstemningsresultatet, legger departementet til grunn at det bare er informasjon som er relevant for resultatet, som må oppgis. Det betyr for eksempel at informasjon om hvilken andel av aksjekapitalen de avgitte stemmene representerer, bare må oppgis der dette er relevant for resultatet. Etter artikkel 14 nr. 1 annet ledd kan medlemsstatene tillate at selskapene nøyer seg med å oppgi bare resultatet av avstemningen, med mindre noen aksjeeier krever en fullstendig redegjørelse. Avstemningsresultatet skal legges ut på selskapets internettsider, jf. artikkel 14 nr. 2.

Departementet foreslo i høringsbrevet slike presiseringer i allmennaksjeloven § 5-16 annet ledd som artikkel 14 nr 1. krever, og viste til at dette i hovedsak bare innebærer en presisering av det som allerede følger av dagens bestemmelse. Departementet foreslo ikke noen slik regel som artikkel 14 nr. 1 annet ledd åpner for, om at selskapene kan nøye seg med å oppgi bare resultatet av avstemningen.

I tillegg foreslo departementet et nytt fjerde ledd i allmennaksjeloven § 5-16 til gjennomføring av bestemmelsen i artikkel 14 nr. 2 om at resultatet av stemmegivningen skal publiseres på selskapets hjemmeside på internett.

Folketrygdfondet uttaler at det bør presiseres at hele protokollen fra generalforsamlingen skal publiseres på selskapets hjemmeside, i tillegg til detaljert informasjon om stemmegivningen i den enkelte saken. For øvrig kommenterer ikke høringsinstansene forslaget.

Departementet foreslår et nytt punktum i allmennaksjeloven § 5-16 annet ledd med de presiseringene som direktivet krever når det gjelder redegjørelsen i protokollen for avstemningsresultatene. En tilsvarende bestemmelse foreslås også i aksjeloven.

Direktivets krav om at utfallet av avstemningen skal gjøres tilgjengelig på selskapets internettsider, foreslås gjennomført med virkning bare for noterte selskaper siden det ikke foreslås at de unoterte selskapene skal pålegges å ha en internettside, jf. punkt 3.6. Etter departementets syn er det mer hensiktsmessig at de særlige reglene om dette gjennomføres i en forskrift, se forslaget til forskriftshjemmel i § 5-11 b nr. 3.