4 Internasjonale menneskerettigheter
Internasjonale menneskerettigheter legger føringer på hva de enkelte aktører og grupper forventer, samt på lovgivers handlingsrom.
I proposisjonen foreslås det å innskrenke leierens rettigheter ved utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet slik at det kan avtales at disse får færre rettigheter enn det som følger av husleielovens ordinære regler, jf. omtalen under punkt 11. Det er i den forbindelse behov for å se hvilke føringer som følger av internasjonale menneskerettigheter. De relevante bestemmelsene er inntatt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (forkortet EMK), i FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter (forkortet SP), i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (forkortet ØSK) og i barnekonvensjonen (forkortet BK).
Departementet ga Advokatfirmaet Hjort DA i oppdrag å vurdere høringsforslaget til ny § 11 – 1 i husleieloven opp mot Norges forpliktelser etter internasjonale menneskerettskonvensjoner. Advokatfirmaets utredning er inntatt som vedlegg til denne proposisjonen. Utredningen konsentrerer seg i første rekke om de menneskerettslige skranker for adgangen til bruk av korttidskontrakter ved utleie av boliger til vanskeligstilte, men også andre aktuelle rettighetsspørsmål blir behandlet. Vurderingene er begrenset til de menneskerettskonvensjoner som er inkorporert ved menneskerettsloven § 2, det vil si Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon om sosiale og politiske rettigheter, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og barnekonvensjonen. Disse konvensjonene gjelder som norsk lov og går ved motstrid foran annen norsk lovgivning, jf. menneskerettsloven § 3.
Departementet finner grunn til å understreke at det er lite rettspraksis hvor faktum er direkte sammenlignbart med det å innskrenke rettigheter ved utleie til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører at det er en begrenset mulighet til å angi eksakte grenser for statens og kommunenes handlingsrom. Det er i tillegg en usikkerhet knyttet til at rettighetene som finnes i konvensjonene er vage og standardpregede. Disse forbeholdene er også fremhevet i vedlagte betenkning. I lys av disse forbeholdene står konklusjonene i betenkningen for advokatfirmaet Hjorts egen regning. Betenkningen er vedlagt for å vise ulike problemstillinger knyttet til menneskerettighetene. Departementet har ikke tatt stilling til alle konklusjoner i betenkningen. På enkelte punkter slutter departementet seg ikke til konklusjonene. Det er for øvrig kommunenes praktisering av regelverket som ofte vil være avgjørende for om konvensjonene er overtrådt eller ikke.
4.1 Den europeiske menneskerettskonvensjonen
4.1.1 Retten til respekt for hjem og privatliv
EMK artikkel 8 lyder:
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Det er krav om at enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og korrespondanse. Det er spørsmål om dette er rettigheter som kan overtres i husleieforhold. Ordlyden er vag og standardpreget. Det foreligger heller ikke noe rettspraksis hvor Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har tatt direkte stilling til dette. Departementet vil ikke utelukke at EMK artikkel 8 kan komme til anvendelse i husleieforhold, særlig ikke i forhold til de vanskeligstilte på boligmarkedet som ikke har noe reelt valg av bolig, og hvor utleieren er et offentlig organ. Eksempler på inngrep i denne retten vil eventuelt kunne være begrensninger i retten til å oppta familiemedlemmer og til å nyte alkohol. Innskrenkninger i retten til minimumstid for leiekontrakter (hjemmel for korttidsleie), vil trolig også kunne være omfattet. Dette gjelder særlig der flere korttidskontrakter etterfølger hverandre, og/eller fornyelsen er knyttet opp til særlige vilkår som kommunen setter opp og vurderer, og som ikke gjelder i vanlige leieforhold.
Enkelte inngrep vil likevel kunne være berettigetetter annet ledd i konvensjonen artikkel 8. Dette forutsetter at inngrepet har hjemmel i lov, at det følger opp ett av de formål som er listet opp i artikkel 8 annet ledd og at inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn – her er vurderingen av inngrepets proporsjonalitetofte avgjørende. Dersom disse kravene ikke er oppfylt, vil det foreligge en krenkelse.
Det finnes en tilsvarende bestemmelse i SP artikkel 17 som på dette punkt ikke vil tilføre noe nytt eller skille seg fra betraktningene etter EMK.
4.1.2 Forbud mot diskriminering
EMK artikkel 14 lyder:
Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.
Denne bestemmelsen inneholder forbud mot diskriminering. Oppramsningen i bestemmelsen er ikke utømmende, jf. « annen status». Det er i praksis lagt til grunn en vid forståelse av vernets omfang. Det er dermed grunn til å anta at forskjellsbehandling av gruppen vanskeligstilte på boligmarkedet vil være omfattet av denne bestemmelsen. Dette innebærer at begrensninger i rettighetene til de vanskeligstilte på boligmarkedet antageligvis vil kunne komme i strid med denne bestemmelsen.
Det er forbud mot diskriminering av personer i sammenlignbare situasjoner dersom den aktuelle reguleringen ikke har en objektiv og rimelig begrunnelse, slik at forskjellsbehandlingen må forfølge et legitimt formål, og det må være rimelig grad av proporsjonalitet mellom virkemidlene og de formål som søkes realisert.
Det finnes en tilsvarende bestemmelse i SP artikkel 26 som på dette punkt ikke vil tilføre noe nytt eller skille seg fra betraktningene etter EMK.
4.2 FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
ØSK artikkel 11 nr. 1 lyder:
«Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold.»
Denne bestemmelsen gir i stor grad uttrykk for målsetninger, jf. ØSK artikkel 2. Det er usikkert i hvilken grad artikkel 11 gir rettigheter som kan håndheves av domstolene. Konvensjonen er imidlertid bindende for norske myndigheter. Bestemmelsen setter trolig uansett ikke opp rettslige skranker som ikke allerede er dekket av EMK artikkel 8 og SP artikkel 17.
4.3 Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen artikkel 16 lyder:
Ingen barn skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, sin familie, sitt hjem eller sin korrespondanse, eller for ulovlige angrep mot sin ære eller sitt omdømme.
Barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike inngrep.
Et grunnprinsipp i barnekonvensjonen er å tilrettelegge for barnets beste, jf. artikkel 3. Staten har dermed ansvar for at hensynet til barnets beste vektlegges som et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som gjelder barnet. Dette hensynet vil derfor kunne bli trukket inn i en vurdering av om en leier med barn skal tilbys leiekontrakter av kortere varighet enn det som følger av lovens normalordning. Hva som er det beste for barnet i den enkelte sak, vil likevel ikke alltid være avgjørende for utfallet av saken.