12 Økonomiske og administrative konsekvenser

12.1 Generelt om økonomiske og administrative konsekvenser

Nedenfor kommenteres økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene.

Kommunene vil ved forslaget om endring av barnehageloven § 7, hvor kommunen får en plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall plasser for barn under opplæringspliktig alder, bli forpliktet i større grad enn det som følger av lovgivningen i dag til å prioritere midler til utbygging av barnehager. Forslaget vil få økonomiske konsekvenser for kommunene, men konsekvensene vil slå ulikt ut. Dette vil særlig innebære merutgifter for de kommunene som i dag ikke har en ferdig utbygd sektor. For de kommunene som i dag har full behovsdekning og som bidrar aktivt i finansieringen av sektoren, vil forslaget ikke få store økonomiske konsekvenser på kort sikt. Kommunens utgifter vil knytte seg til administrasjon av utbyggingen og til byggekostnader, evt. i form av leie av lokaler, ved å stille tomter til disposisjon for private barnehager eller gi økonomiske garantier mv. I statsbudsjettet for 2003 er det tatt høyde for utbetaling av driftstilskudd til 12 000 nye barnehageplasser. Videre er det rimelig å anta at flere barnehageplasser vil kunne gi merinntekter for kommunene og staten i form av økte skatteinntekter ved at flere kan komme i arbeid.

Forslaget om en ny bestemmelse i barnehageloven § 7a som pålegger alle kommuner å legge til rette for en samordnet opptaksprosess og som pålegger alle godkjente barnehager i kommunen å samarbeide om opptak av barn, vil kunne innebære noe merarbeid for den enkelte kommune. I hvilken grad en samordnet opptaksprosess vil innebære økte kostnader, vil være avhengig av hvordan den enkelte kommune tilrettelegger samordningen og hvilke ordninger de allerede har i dag. For de kommuner som i dag ikke samordner opptaket, vil dette kunne ha økte administrative og økonomiske konsekvenser, særlig i innkjøringsfasen. Kommunene vil på den annen side kunne spare ressurser ved å få rask oversikt over barnehagesituasjonen i sin kommune. Slik oversikt er nødvendig for at kommunene skal kunne følge opp pliktbestemmelsen. Likebehandling av barnehager kan gi kommunen flere arbeidsoppgaver. Samtidig kan kommunen oppnå at et godt og nært samarbeid med de private barnehagene blir en gevinst ved dette arbeidet, slik Frogn kommune påpekte i høringsrunden.

Forslaget om endring i § 11 innebærer at kommuner og fylkesmenn skal kunne be barnehageeiere om opplysninger som kan anses som påkrevet for å utøve oppgaver som barnehagemyndighet. Dette vil ikke innebære noen ny rapportering e.l. fra barnehageeier, og det legges til grunn at forslaget ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslagene om endringer i barnehageloven §§ 8a og 12 om at alle barnehageeiere skal ha plikt til å registrere virksomheten i Enhetsregisteret og registrere organisasjonsnummer i kontantstøtteregisteret, vil ikke medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om å oppheve § 10 første ledd nest siste punktum og fjerde ledd, jf. endringslov av 19. juni 1997 nr. 64 (fylkesmannens tilsyn/kontroll med at de statlige tilskuddene nyttes etter forutsetningene) forventes ikke å ha nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser. Fylkesmannen utfører allerede i dag formalia- og rimelighetskontroll med at statlige tilskudd til barnehager nyttes etter forutsetningene. Fylkesmennene må påregne å bruke ressurser i forbindelse med stikkprøvekontroll, men slike kontroller skal etter gjeldende regelverk utføres allerede i dag. Departementet vil videre vise til at fylkesmennene har fått et eget dataprogram for behandling av søknader om statstilskudd. Det antas at elektronisk databehandling vil frigjøre ressurser i embetene som kan brukes til kontroll med tilskuddene.

Departementet vil arbeide videre med utforming av regelen om økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager.

12.2 Nærmere om betydningen av lovforslagene på Svalbard

Departementet har vurdert om forslagene som fremmes i denne proposisjonen vil få følger for barnehagedriften på Svalbard. Det finnes ikke en kommune som kan være pliktsubjekt på Svalbard. Lovforslagene i proposisjonen om kommunal plikt og samordning ved opptak kan ikke gis analogisk anvendelse på Longyearbyen lokalstyre. Etter departementets vurdering ivaretar dagens ordning med vilkår for tilskudd at forvaltningen av barnehagene på Svalbard skjer etter de samme prinsipper som på fastlandet og etter reglene i barnehageloven så langt de passer, også hvis lovforslagene blir vedtatt. Ved lov av 15. juni 2001 nr. 66 (innføring av lokaldemokrati i Longyearbyen) ble det gitt en hjemmel i barnehageloven § 26 til å gi forskrifter om barnehagelovens anvendelse på Svalbard. Forskriftshjemmelen er ikke tatt i bruk. Departementet vil vurdere om det skal gis en forskrift i medhold av barnehageloven § 26 i forbindelse med den varslede helhetlige gjennomgangen av barnehageloven.