Ot.prp. nr. 79 (1999-2000)

Om lov om endringer i lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Dagens konfliktrådsordning

Konfliktrådsordningen er relativt ny. Organiseringen bygger på en avveining av kryssende hensyn: på den ene siden ønsket om å styrke lokalmiljøets mulighet og evne til å håndtere konflikter og lettere lovbrudd, og på den annen side hensynet til konfliktrådene som en del av rettspleien og behovet for likebehandling. Dette avspeiles i konfliktrådsloven 1991 og dens forarbeider. Løsningen som ble valgt i 1991 var kommunal organisering med lovfestet statlig finansiering. Øremerkingen av bevilgningen til konfliktrådene på statsbudsjettet har vært opprettholdt siden den gang. Begrunnelsen for fortsatt øremerking er blant annet å sikre en mest mulig likeartet praksis i konfliktrådenes behandling av straffesakene.

Konfliktrådene ble etablert som et alternativ til de tradisjonelle straffereaksjonene og skulle ikke være en del av den ordinære straffesakskjeden. Konfliktrådet skulle gi partene mulighet for å løse konflikter gjennom aktiv deltakelse uten å gå veien om rettsapparatet. Justiskomiteens flertall slo likevel fast at konfliktrådene er en del av rettspleien og en statlig oppgave (Innst. O. nr. 21 (1990-91), s. 6).

Til tross for at loven legger til rette for at konfliktrådene kan behandle både sivile saker og straffesaker, fremgår det tydelig av lovens oppbygning og lovforarbeidene at straffesakene er den viktigste siden (Ot.prp. nr. 56 (1989-90), s. 5)

2.2 Evalueringen av konfliktrådsordningen

Lovendringsforslagene i proposisjonen her bygger på de erfaringer konfliktrådene har opparbeidet seg siden opprettelsen samt den evalueringen av konfliktrådene som er utført av Statskonsult med bistand fra Agenda Utredning & Utvikling og Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi. Evalueringen ble avsluttet høsten 1996 og hadde bakgrunn i at Justiskomiteen ved vedtakelsen av konfliktrådsloven uttalte (Innst. O. nr. 21 (1990-91), s. 5):

«Komiteen finner det naturlig at ordningen med konfliktråd evalueres etter en tid slik at man får en kontroll med om en kommunal organisering fungerer effektivt, eller om andre organisasjonsformer bør foretrekkes. I denne forbindelse bør også muligheten for å opprette en statlig «konfliktløsningsenhet» på lokalplanet vurderes. Det kan i så tilfelle være naturlig også å vurdere forliksrådenes tilknytning.»

Hovedspørsmålet for evalueringen har vært om ordningen fungerer i henhold til lovens intensjon. Evalueringsrapportene er gjennomgående positive til konfliktrådsordningen, men gjennomgangen avdekket behov for enkelte lov- og forskriftsendringer, samt en revurdering av konfliktrådenes organisering.

Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om organiseringen av konfliktrådene når den fremtidige domstolsadministrasjonen og den fremtidige organiseringen av herreds- og byrettene og den sivile rettspleien på grunnplanet er nærmere avklart. Det vises i denne forbindelse til NOU 1999:19 Domstolene i samfunnet, NOU 1999:22 Domstolene i første instans og utredningen Utkast til fremtidig organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet (1997) som er under oppfølging i departementet.

2.3 Departementets høringsbrev 1. september 1999

Justisdepartementet sendte 1. september 1999 på høring forslag om enkelte endringer i konfliktrådsloven m.m. Høringsinstansene var:

  • Departementene

  • Forum for konfliktrådsledere

  • Konfliktrådene

  • Fylkesmannsembetene

  • Riksadvokaten

  • Statsadvokatembetene

  • Politidistriktene

  • Fengselsdistriktene

  • Landsfengslene

  • Kontorsjefene i Kriminalomsorg i frihet

  • Kriminalomsorgens Utdanningssenter (KRUS)

  • Barneombudet

  • Datatilsynet

  • Det Juridiske fakultet, Universitet i Oslo: Institutt for offentlig rett, Institutt for kriminologi, Institutt for rettssosiologi

  • Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)

  • Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

  • Juss-Buss

  • Straffelovkommisjonen

  • Høyesterett

  • Lagmannsrettene

  • Fredrikstad byrett

  • Moss byrett

  • Asker og Bærum herredsrett

  • Nedre Romerike herredsrett

  • Oslo byrett

  • Sorenskriveren i Nord-Østerdal

  • Sorenskriveren i Sør-Østerdal

  • Sorenskriveren i Nord-Gudbrandsdal

  • Sorenskriveren i Toten

  • Drammen byrett

  • Sorenskriveren i Hallingdal

  • Sorenskriveren i Ringerike

  • Tønsberg byrett

  • Sorenskriveren i Sandefjord

  • Skien og Porsgrunn byrett

  • Sorenskriveren i Nedenes

  • Kristiansand byrett

  • Sorenskriveren i Mandal

  • Stavanger byrett

  • Sorenskriveren i Haugesund

  • Bergen byrett

  • Sorenskrivaren i Sunnhordland

  • Sorenskrivaren i Indre Sogn

  • Nordmøre herredsrett

  • Sorenskrivaren i Sunnmøre

  • Trondheim byrett

  • Sorenskriveren i Orkdal

  • Sorenskriveren i Stjør- og Verdal

  • Ofoten herredsrett

  • Sorenskriveren i Salten

  • Sorenskriveren i Lofoten

  • Nord-Troms herredsrett

  • Sorenskriveren i Senja

  • Sorenskriveren i Hammerfest

  • Sorenskriveren i Vardø

  • Kommunenes Sentralforbund

  • Regionrådet for Ytre Helgeland

  • Salten regionråd

  • Konfliktrådenes vertskommuner: Oslo, Lørenskog, Bærum, Ski, Råde, Elverum, Gjøvik, Drammen, Nes, Ringerike, Kongsberg, Horten, Sandefjord, Skien, Arendal, Kristiansand, Mandal, Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bergen, Førde, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Steinkjer, Vefsn, Rana, Vågan, Narvik, Tromsø, Harstad, Hammerfest, Vardø

  • Den Norske Advokatforening

  • Den norske Dommerforening

  • Fellesorganisasjonen for sosionomer, barnevernpedagoger og vernepleiere

  • Forsvarergruppen av 1977

  • Juristforbundet: Politiembetsmennenes landsforening, Statsadvokatenes forening

  • Lensmannsetatens landslag

  • Norges Forsikringsforbund

  • Norges Lensmannslag

  • Norges Røde Kors

  • Norsk fengsels- og friomsorgforbund

  • Norsk Fengselstjenestemannsforbund

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk forening for kriminalreform (KROM)

  • Norsk Politiforbund

  • Norsk Presseforbund

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk Tjenestemannslag

Departementet har mottatt 88 uttalelser under høringen.

Følgende instanser svarte enten at de ikke hadde merknader til høringsbrevet eller ikke hadde forutsetninger for, eller fant det naturlig, å avgi uttalelse: Forsvarsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Fiskeridepartementet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Buskerud, Vefsn kommune, Fjordane politidistrikt, Nordmøre politidistrikt, Sorenskrivaren i Indre Sogn, Sorenskriveren i Stjør- og Verdal, Tønsberg byrett, Borgarting lagmannsrett, Høyesterett, Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), Den Norske Advokatforening, Forum for konfliktrådsledere, Norsk presseforbund, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Søndre fengselsdistrikt og Sysselmannen på Svalbard.

Følgende instanser sluttet seg til forslagene i høringsbrevet: Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Østfold, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Aust-Agder, Fylkesmannen i Hordaland, Drammen kommune, Lørenskog kommune, Konfliktrådet i Vest-Agder Vest, Konfliktrådet for Salten, Konfliktrådet for Sør-Trøndelag, Konfliktrådet for Nord-Trøndelag, Konfliktrådet for Ytre Helgeland, Konfliktrådet i Troms politidistrikt, Konfliktrådet i Sandefjord, Konfliktrådet på Romerike, Statsadvokaten i Oslo, Halden politidistrikt, Rjukan politidistrikt, Oslo politidistrikt, Troms politidistrikt, Asker og Bærum politidistrikt, Vest-Agder politidistrikt, Romerike politidistrikt, Nedre Romerike herredsrett, Sorenskriveren i Salten, Sorenskriveren i Hallingdal, Barneombudet, Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer, og vernepleiere, Kriminalomsorg i frihet i Oslo Øst, Bergen landsfengsel og Røde Kors.

Følgende instanser hadde kommentarer til høringsbrevet: Barne- og familiedepartementet, Fylkesmannen i Rogaland, Fylkesmannen i Vestfold, Oslo kommune, Ringerike kommune, Konfliktrådet i Vestfold, Konfliktrådene i Oslo, Konfliktrådet i Hedmark, Konfliktrådet for Østfold, Konfliktrådet i Nord-Rogaland, Konfliktrådet i Sør-Rogaland, Stavanger interkommunale konfliktråd, Konfliktrådet for Drammen, Nedre Eiker, Lier, Røyken og Hurum, Konfliktrådet for Hordaland, Konfliktrådet i Vest-Finnmark, Konfliktrådet i Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Konfliktrådet i Sogn og Fjordane, Konfliktrådet for Ringerike, Hole, Sigdal, Modum og Krødsherad, Riksadvokaten, Statsadvokaten i Hordaland, Bergen politidistrikt, Kristiansand politidistrikt, Moss politidistrikt, Bodø politidistrikt, Østerdal politidistrikt, Sorenskriveren i Senja, Nord - Troms herredsrett og Politiembetsmennenes landsforbund.