Ot.prp. nr. 79 (1999-2000)

Om lov om endringer i lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til lovens tittel:

Det foreslås at loven gis den offisielle korttittelen konfliktrådsloven. Det forenkler omtalen av loven og henvisninger til den i annet regelverk m.m.

Til § 2

Det presiseres i tredje ledd at hvert konfliktråd skal ledes av en konfliktrådsleder. Dette vil gjelde uavhengig av om flere kommuner oppretter konfliktråd i fellesskap eller ikke, jf. § 2 annet ledd. Samtidig oppstilles i nytt fjerde ledd krav til vederheftighet, valgbarhet og vandel for konfliktrådslederen. Det betyr at det eksplisitt blir stilt samme krav til konfliktrådslederen som til konfliktrådsmeglerne. For øvrig vises det til drøftelsen foran under punkt 3.2.

Til § 3

Det vises til merknadene under punkt 3.2 ovenfor.

Til § 4

Aldersgrensen for meglere senkes fra 25 år til 18 år. Endringen i annet ledd innebærer ingen realitetsendring i hvilke krav som stilles ved oppnevning av meglere. Det vises til punkt 3.1 og 3.2 ovenfor.

Til § 10

Om bakgrunnen for den nye utformingen av paragrafen vises til punkt 3.3 ovenfor.

Første ledd oppstiller regler om taushetsplikt for meglere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet. I tillegg til meglerne, vil taushetsplikten gjelde for konfliktrådslederne, kontorpersonalet, tolker og andre som utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet.

Det er pekt på at taushetsplikten må vike dersom annet er fastsatt i eller i medhold av lov. Som et eksempel vises det til barnevernloven § 6-4 annet ledd som pålegger offentlige myndigheter å gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt blant annet for alvorlig omsorgssvikt. Meglere og konfliktrådsledere som gjennom megling blir kjent med slike forhold vil være forpliktet til å melde fra til barneverntjenesten. Taushetsplikten er ikke til hinder for det.

Forslaget innebærer ingen endring av den generelle taushetspliktens omfang. Som tidligere vil forvaltningsloven § 13 første ledd angi omfanget av taushetsplikten. Forretningshemmeligheter vil derfor også omfattes av taushetsplikten. Taushetsplikten etter konfliktrådsloven § 10 går imidlertid lenger enn forvaltningsloven § 13 idet flere opplysninger skal anses som personlige.

For øvrig angis det at forvaltningsloven §§ 13 til 13 e skal gjelde. Det vil blant annet innebære at taushetsplikten begrenses der det ikke er behov for beskyttelse, jf. forvaltningsloven § 13a. Opplysninger vil for eksempel kunne gis ut dersom partene samtykker.

Når det gjelder vitneplikten overfor retten, oppstilles det i annet ledd et vitneforbud som utgangspunkt. Vitneforbudet er absolutt med hensyn til det partene har erkjent eller tilbudt under meglingen, med mindre partene samtykker. Når det gjelder opplysninger om andre forhold enn hva som er erkjent eller tilbudt, som omfattes av taushetsplikten i første ledd, kan retten bare ta i mot forklaring etter en konkret avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning. For denne gruppen opplysninger er reguleringen den samme som den som følger av tvistemålsloven § 204 nr. 2 og straffeprosessloven § 118, men med den forskjell at departementet ikke er tillagt noen myndighet til å avgjøre spørsmålet om taushetsplikten bør vike for hensynet til sakens opplysning.

Dersom en konfliktrådsavtale legges frem som bevis i en rettssak, må megleren i saken kunne uttale seg om hvorvidt det partene ble enige om under megling er riktig gjengitt i den skriftlige avtalen. I motsetning til tvistemålsloven § 284 omfatter derfor den strenge taushetsplikten etter annet ledd annet punktum ikke hva partene har vedtatt.