Ot.prp. nr. 79 (2001-2002)

Om lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Høring og lovforslag

4.1 Formål

4.1.1 NOU 2001:16 - høring

Folkehøyskoleutvalget mente at dagens formålsparagraf inneholder begreper som er lite presise, og som gir rom for ulike tolkninger bl.a. av hva som er og hva som ikke er folkehøyskole. Videre pekte utvalget på at dagens formålsparagraf har liten sammenheng med lovens øvrige innhold som til dels er preget av en sterk detaljregulering. Utvalget mente at lovens formål i første rekke skal fastslå lovgivers formål om å legge til rette for opprettelse av og gi tilskudd til drift av folkehøyskoler. Videre mente utvalget at det også er nødvendig å fastlegge folkehøyskolens formål og den enkelte skoleeiers ansvar for å fastsette verdigrunnlag og mål innenfor folkehøyskolenes formål. Utvalgets forslag fikk stor oppslutning i høringsrunden.

4.1.2 Departementets høringsutkast - høring

På bakgrunn av vurdering av forslaget i NOU 2001:16 og høringsrunden, og med tanke på at loven skal gi klare forvaltningskriterier, foreslo departementet følgende formålsparagraf i høringsutkastet:

«§ 1 Lovens formål

Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lovs § 2 kan bruke folkehøyskolenavnet.»

Forslaget inneholder kun lovens formål og ikke formålet til folkehøyskolene. Bakgrunnen for dette er at forslag til ny lov ikke er en skolelov, men en tilskuddslov.

I høringsrunden uttaler store deler av folkehøyskolemiljøet at loven bør uttrykke formålet med folkehøyskolen samt dens oppgave og arbeidsområde. Ved overgang fra skolelov til tilskuddslov som lovutkastet representerer, blir det etter manges mening enda viktigere å formulere noe om mål og virkeområde for folkehøyskolen. Det pekes også på at Folkehøyskoleutvalget i sitt forslag hadde med en egen målformulering.

4.1.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet ser behovet for å tydeliggjøre den innholdsmessige siden klarere enn det som framkommer gjennom § 2 i høringsutkastet. Etter departementets mening er dette et ansvar som må påhvile den enkelte skole og folkehøyskolene generelt. Det innholdsmessige kan ikke være et forvaltningskriterium for departementet. Lovformuleringen må uttrykke dette, og departementet foreslår Folkehøyskoleutvalgets formulering som et annet ledd i § 1. Endret forslag til § 1 har følgende ordlyd:

«§ 1 Formål

Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lovs § 2 kan bruke folkehøyskolenavnet, jf. § 7, 2. ledd.

Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.»

4.2 Vilkår for tilskudd

4.2.1 NOU 2001:16 - høring

Folkehøyskoleutvalget mente at godkjenning av nye folkehøyskoler og tilskudd fortsatt må ligge i Utdannings- og forskningsdepartementet. Videre slo utvalget fast at godkjenning og tilskudd fortsatt bør være knyttet sammen, slik at det ikke kan gis godkjenning uten tilskudd. På bakgrunn av at dagens lov setter få objektive og målbare kriterier for godkjenning og tilskudd, mente utvalget at det er behov for en klargjøring av hvilke vilkår som må være oppfylt for at en skole skal kunne få rett til å bruke folkehøyskolenavnet og få statstilskudd. Det foreslo følgende vilkår for tilskudd:

  • Folkehøyskolen skal være et eksamensfritt supplement til det offentlige utdanningssystemet.

  • Internatet skal være en integrert del av skolens læringsprogram, og inntil 15 pst. av elevene på hovedkurset kan bo utenfor internatet.

  • Skolene skal ha minst ett hovedkurs av varighet minimum 16,5 uker, og minst halvparten av samlet kursvirksomhet skal komme fra hovedkurset.

  • Skolene skal ha et ansvarlig styre og rådsorgan som er sammensatt etter retningslinjer som er gitt i punkt 4 (se nedenfor).

  • Skolen skal utarbeide prosedyrer for selvevaluering, og årlig utarbeide en offentlig tilgjengelig selvevalueringsrapport.

  • Den enkelte skole skal utarbeide dokumentasjon til elevene over læringsprogrammer og deltakelse. Dokumentasjonen skal gi grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot det øvrige utdanningssystemet og arbeidslivet.

Utvalget så ingen grunn til å videreføre unntaksbestemmelsen i dagens § 3 om godkjenning av nye skoler og vilkår for driftstilskudd. Utvalget påpekte imidlertid at dette ikke skulle berøre de skoler som i dag er godkjent etter unntaksbestemmelsen.

Under punkt 4 foreslo utvalget at skolen skal ha et ansvarlig styre som etableres av eier. De foreslo videre at det overlates til den enkelte skole å avgjøre rektors stilling i styret. Utvalget mente videre at loven må sikre ansatte og elevers representasjon i styret. Når det gjelder daglig ledelse av skolen mente utvalget at loven bør inneholde en bestemmelse om at skolen skal ha en rektor som er administrativ og faglig ansvarlig leder. Videre foreslo utvalget at øvrige konkrete ordninger for den daglige driften bør avgjøres av den enkelte eier. Når det gjelder rådsorganer ved den enkelte skole, mente utvalget at det på grunn av folkehøyskolens spesielle form og arbeidsmåte er nødvendig å pålegge et ansvarlig råd som kan drøfte og ta avgjørelser i saker som gjelder både pedagogiske og sosiale spørsmål ved skolen. Utvalget mente også at en revidert lov bør hjemle ordninger som ivaretar elevdemokrati i alle former for virksomhet.

Utvalget foreslo også at behandling av disiplinærsaker ved skolene må legges til det lovpålagte rådet, og styret for skolen må sikre riktige prosedyrer for behandling av slike saker, men dette ble ikke satt opp som vilkår for tilskudd.

Høringsinstansene støttet i all hovedsak forslaget fra utvalget.

4.2.2 Departementets høringsutkast - høring

På bakgrunn av vurdering av forslaget i NOU 2001:16 og høringsrunden, foreslo departementet følgende vilkår for godkjenning for tilskudd :

«§ 2 Vilkår for godkjenning

Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For at en skole skal kunne godkjennes, må følgende vilkår oppfylles:

  • Skolen skal være et eksamensfritt supplement til det offentlige utdanningssystemet

  • Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet, og minst 85 prosent av elevene på hovedkurset må bo på internatet

  • Skolen skal ha minst 35 elever i gjennomsnitt over fire år

  • Skolen skal ha minst ett hovedkurs av varighet minimum 16.5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal komme fra hovedkurs

  • Skolen skal ha en pedagogisk og administrativ ledelse

  • Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon og rettigheter. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale. Et mindretall kan klage på vedtak. I spørsmål som gjelder verdigrunnlag, mål og disiplinærsaker er skoleeier klageinstans. I forvaltningssaker er departementet eller den departementet delegerer forvaltningsansvaret til klageinstans. Videre gjelder kapitlene IV, V og VI i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningslova)

  • Eier står for daglig drift og fastsetter hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift

  • Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling, og årlig utarbeide en selvevalueringsrapport som er offentlig tilgjengelig. De tilsatte og elevene skal sikres medvirkning i selvevalueringsprosessen. Rapporten skal sendes til den instans som står for den løpende kontroll av virksomheten. Departementet har ansvaret for at det blir gjennomført eksterne evalueringer av skolenes prosedyrer for selvevaluering og kvalitetsutvikling

  • Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være av en slik karakter at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv»

Forslaget avviker noe fra utvalgets forslag når det gjelder styring, daglig ledelse og rådsorganer. Videre er behandlingsprosedyren for displinærsaker føyd til som et vilkår.

Generelt er det i høringsuttalelsene reist spørsmål til om vilkårene er for detaljerte, og om deler av dem heller hører hjemme i forskrift. For øvrig er det kommet en del merknader til de ulike strekpunktene.

Til strekpunkt 1 ønsker mange tilføyelse om at det ikke må forekomme eksterne krav til innhold og pensum. I denne sammenhengen er det også flere som hevder at fravær av individuell vurdering og eksamen må være et vilkår for godkjenning, jf. strekpunkt 9.

Høringsuttalelsene slutter opp om vilkåret i strekpunkt 2 om at internatet skal være en integrert del av læringsprogrammet, men det blir reist spørsmål til om det er nødvendig å kreve en bestemt prosentangivelse, og i så fall om den ikke da heller hører hjemme i forskrift. Det blir pekt på at bruken av ordet hovedkurs virker forvirrende, da gjeldende forskrift (revidert kapittel 3) nå bruker langkurs og kortkurs, jf. også strekpunkt 4.

Når det gjelder kravet i strekpunkt 3 om minst 35 elever i gjennomsnitt over 4 år, reiser noen spørsmål til om dette tallet er gjennomdrøftet, eller om det like gjerne kunne være 30. Det blir også pekt på at Malangssentret som er godkjent ut fra unntaksbestemmelsen i § 3 i nåværende lov må unntas fra dette vilkåret for å sikres videre tilskudd.

Det er ingen merknader til rammene for ulike kurstyper i strekpunkt 4, men det blir pekt på at betegnelsen hovedkurs virker forvirrende, jf. strekpunkt 2.

Når det gjelder ordningen med skolens ledelse i strekpunkt 5, er det flere som mener dette ikke er klart nok. Mange peker på at det i en skolesituasjon må være en pedagogisk ledelse som er overordnet, og nesten alle høringsuttalelsene går inn for Folkehøyskoleutvalgets flertallsforslag om at skolene skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativ ansvarlig leder. Det er oppslutning om at styret forøvrig bør ha ansvaret for å etablere øvrige administrative ordninger, jf. strekpunkt 7.

Det er oppslutning om strekpunkt 6 når det gjelder styrets funksjon som øverste ansvarlige organ med fulle rettigheter for elever og tilsatte. Når det gjelder klagerett, mener imidlertid flere at formuleringen er uklar, og heller ikke sikrer elevenes klagerett. Det er nødvendig at dette kommer bedre fram i loven.

Under strekpunkt 7 peker flere på at eier ikke kan stå som ansvarlig for den daglige drift, men at dette påhviler styret, jf. strekpunkt 6. Elevorganisasjonen påpekte at skolene bør pålegges å ha et elevråd.

I forhold til strekpunkt 8 er det oppslutning om innholdet, men svært mange peker på at punktet er blitt for detaljert. Det blir også pekt på at punktet om departementets ansvar for gjennomføring av eksterne evalueringer ikke har noe med skolenes vilkår for godkjenning å gjøre.

Til strekpunkt 9 har noen bemerket at kravet om dokumentasjon ikke må virke styrende på skolens innhold og læringsprogram, og i den sammenhengen foreslått at fravær av individuell vurdering og eksamen bør være et vilkår, jf. strekpunkt 1.

4.2.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet vil for det første endre paragrafens overskrift til «Vilkår for tilskudd», for å avverge en eventuell tolkning om at det er mulig å godkjenne som folkehøyskole uten å godkjenne for tilskudd.

Departementet har vurdert de merknader som er kommet, og vil på bakgrunn av disse gjøre enkelte endringer i § 2.

Bokstav a forsterkes av det tillegg § 1 nå har fått. Departementet mener at det ikke er behov for å ta inn den foreslåtte tilføyelsen om at det ikke må forekomme eksterne krav til innhold og pensum. Departementet finner det videre ikke riktig å ta den foreslåtte formuleringen om «fravær av individuell vurdering og eksamen» med som et vilkår, da en finner at bokstav i på tilfredsstillende måter definerer dokumentasjonskravet.

I bokstav b finner en det rett å stryke kravet om en viss anvendelsesprosent i loven og vil komme tilbake til dette i forskriften.

I bokstav c holder departementet fast på minimumstallet. Allerede godkjent skole med lavere elevtall rammes ikke av dette vilkåret, jf. forslag til § 7, 2. ledd.

Betegnelsen langkurs og kortkurs gjennomføres i bokstav d og i loven for øvrig. Gjeldende unntak i forhold til dette vilkåret fanges opp av forslag til § 7, 2. ledd.

Departementet ser at utformingen av bokstav e kan være misvisende, og foreslår Folkehøyskoleutvalgets flertallsforslag som ny bokstav.

Departementet vil gjøre siste del av bokstav f om til en egen paragraf, som sikrer klageadgang både for elever og tilsatte. Videre er det i bokstav f presisert at det er eier som fastsetter sammensetningen av styret. I tillegg er det presisert at elever og tilsatte selv skal velge sine representanter.

Departementet ser at «eier» i begynnelsen av bokstav g kan være misvisende, og endrer i tråd med høringsuttalelsene til «styret». Med eiers mulighet til å skaffe seg flertall i styret ligger selve driftsansvaret fremdeles hos eier.

Bokstav h reduseres til selve saksinnholdet, og det som gjelder departementets ansvar fjernes.

Departementet ser ingen grunn til å gjøre innholdsmessige endringer eller suppleringer i bokstav i, da denne utformingen er i tråd med intensjon og tenkning i forhold til realkompetanse. Det er imidlertid gjort en mindre språklig endring i bestemmelsen.

Endret forslag til § 2 har følgende ordlyd:

«§ 2 Vilkår for tilskudd

Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles:

  1. Skolen skal være et eksamensfritt supplement til det offentlige utdanningssystemet

  2. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet

  3. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. § 7, 2. ledd

  4. Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16.5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. § 7, 2. ledd

  5. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder

  6. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale

  7. Styret fastsetter hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift

  8. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig

  9. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv»

De dispensasjoner som er gitt med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar § 3, og som gjelder Malangssentret, Nordnorsk pensjonistskole og Norsk pensjonistskole rammes ikke av ovenstående vilkår, jf. forslag til ny § 7, 2. ledd.

På grunn av endringen i bokstav f får lovforslaget en ny paragraf § 5, som gjelder disiplinærsaker og klageadgang, med følgende ordlyd:

«§ 5 Organ for behandling av disiplinærsaker. Klageadgang

Styret skal etablere et organ for behandling av disiplinærsaker. Elever kan klage på organets vedtak i disiplinærsaker til styret for skolen.

Et mindretall i styret kan klage på vedtak i styret. I saker som gjelder skolens verdigrunnlag og mål er skoleeier klageinstans, og i forvaltningssaker er departementet eller den departementet utpeker klageinstans.

Reglene i kapittel IV, V og VI i forvaltningsloven gjelder ved klagebehandlingen.»

4.3 Bortfall av tilskudd

4.3.1 NOU 2001:16 - høring

Folkehøyskoleutvalget foreslo at dersom vilkår for godkjenning og tilskudd ikke lenger er oppfylt, er det grunnlag for bortfall av tilskudd. Utvalgets forslag fikk stor oppslutning i høringsrunden.

4.3.2 Departementets høringsutkast - høring

På bakgrunn av vurdering av forslaget i NOU 2001:16 og høringsrunden foreslo departementet følgende bestemmelse i høringsutkastet:

Ǥ 3 Bortfall av tilskudd

Dersom vilkår for godkjenning og tilskudd ikke lenger oppfylles, faller tilskuddet bort.»

Høringsinstansene har ingen merknader til denne bestemmelsen, bortsett fra at noen mener den bør komme etter nåværende § 4.

4.3.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår at «godkjenning og» strykes, slik at det ikke ser ut som om det er mulig å få godkjenning uten å få tilskudd. Det gjøres også en mindre språklig justering. Endret forslag til § 3 har følgende ordlyd:

Ǥ 3 Bortfall av tilskudd

Dersom et vilkår for tilskudd ikke lenger oppfylles, faller skolens rett til tilskuddet bort.»

4.4 Tilskuddsmodell

4.4.1 NOU 2001:16 - høring

På bakgrunn av en helhetlig gjennomgang og vurdering av de forhold som knytter seg til finansiering av folkehøyskolene og dagens tilskuddsordning, fremmet Folkehøyskoleutvalget følgende forslag (jf. NOU 2001:16 Frihet til mangfold s. 10 og 11):

  • Det foretas en analyse av folkehøyskolenes økonomi som grunnlag for vurdering av offentlig tilskudd.

  • Det foretas en vurdering og ny fastsetting av internatkapasiteten ved hver skole, som grunnlag for beregning av den delen av tilskuddet som er knyttet til bygningsmassen.

  • For å sikre skolene forutsigbarhet i planlegging av virksomheten, må det foretas årlig justering av komponentene i tilskuddsordningen med utgangspunkt i kostnadsutviklingen.

  • Det offentlige tilskuddet bør i sin helhet håndteres av staten.

  • Tilskuddsordningen skal ha en komponent som tilsvarer dagens basistilskudd, og som skal relateres til de kostnadene skolene har uavhengig av størrelse.

  • Hoveddelen av tilskuddet bør være aktivitetsbasert og beregnes på grunnlag av elevtall som i dag. Denne delen av tilskuddet bør som i dag være basert på et gjennomsnittlig elevtall for tre foregående år, for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i skolenes planlegging. Ordningen med relasjonstall forenkles.

Om kapitaltilskudd/husleietilskudd foreslo utvalgets flertall:

  • Den delen av tilskuddet som relateres til bygningsmassen, gis som et husleietilskudd på grunnlag av godkjent internatkapasitet.

  • Skolene skal ha anledning til å sette husleietilskuddet i fond for å ha mulighet til å bygge opp kapital for større byggeprosjekter.

Om kapitaltilskudd/husleietilskudd foreslo utvalgets mindretall:

  • Dagens ordning med kapitaltilskudd videreføres i justert form. Dette innebærer at det fastsettes en arealramme for hver skole, og at romprogram og maksimalpris per kvadratmeter oppjusteres. Betegnelsen kapitaltilskudd endres til husleietilskudd.

Om overgangsordning ved omlegging til husleietilskudd som i flertallets forslag foreslo utvalgets flertall:

  • Omlegging av tilskuddsordningen bør gjennomføres ved at staten i en overgangsperiode legger inn ekstra midler for å motvirke virkningen for de skolene som får størst reduksjon i tilskuddet.

Om overgangsordning ved omlegging til husleietilskudd som i flertallets forslag foreslo utvalgsmedlem Raaum:

  • Dersom ordningen med kapitaltilskudd skal endres, må dette skje innenfor dagens økonomiske ramme. Omlegging til et husleietilskudd innenfor denne rammen vil ha konsekvenser for den enkelte skole. For noen skoler vil det være avgjørende at man får tid til å tilpasse seg en slik omlegging. Dette kan for eksempel gjøres ved en overgangsperiode der virkningen fordeles over et fastsatt antall år, eller at det settes grenser for hvor mye tilskuddet kan endres fra et år til neste.

Utvalget foreslår at hovedprinsippene for tilskuddsmodellen fastsettes i loven.

Høringsinstansene uttrykker gjennomgående syn for forenkling av tilskuddssystemet, men folkehøyskolene og deres organisasjoner er bortimot samstemte i sitt ønske om å opprettholde kapitaltilskuddet, om nødvendig i en forenklet form. Det hevdes også at det er tilfredshet med ordningen hos folkehøyskolene.

4.4.2 Departementets høringsutkast - høring

I høringsutkastet tar departementet utgangspunkt i flertallets forslag og foreslår følgende lovformulering:

Ǥ 4 Tilskudd

Tilskuddet er i hovedsak aktivitetsbasert. Tilskuddsmodellen fastsettes i forskrift.

Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen.»

Høringsuttalelsene til dette punktet peker sterkt i retning av et ønske om lovfesting av eksisterende tilskuddsmodell.

4.4.3 Departementets vurdering og forslag

Dagens tilskuddsordning består av tre elementer: basistilskudd, et tilskudd på grunnlag av elevtall og et kapitaltilskudd.

Basistilskuddet er likt for alle skoler, ut fra en vurdering om at det er en del utgifter som er like enten skolen er stor eller liten.

Tilskuddssatsen per elev varierer slik at tilskuddssatsen for elever under 75 er høyere enn for elever over 75. Det benyttes gjennomsnittlig elevtall de tre siste år før foregående år for å gi stabile rammevilkår for folkehøyskolene.

Kapitaltilskuddet gjelder tilskudd til nødvendige anlegg for skoledriften, og beregnes på grunnlag av en kostnadsramme og en prosentsats. Kostnadsrammen beregnes på grunnlag av et godkjent totalareal som fastsettes ut fra et romprogram og en kvadratmeterpris som indeksreguleres. Prosentsatsen skal reflektere det generelle lånerentenivået.

Forvaltningsmessig er dagens tilskuddsordning komplisert, arbeidskrevende og vanskelig tilgjengelig for utenforstående. Ordningen er også i liten grad sammenlignbar med andre beslektede tilskuddsordninger. Dagens tilskuddsordning forutsetter at departementet foretar beregning av grunnlaget for kapitaltilskudd med behandling av alle bygge- og restaureringsarbeider på skolene forut for fastsetting av kostnadsramme. Dette gjør skolene avhengige av departementets vurdering av restaureringer og nybygg, selv om det er privat eiendomsmasse det er snakk om. Ordningen med kapitaltilskudd fører etter departementets vurdering til store forskjeller mellom skolene og til dels store skjevheter i tilskuddet.

Departementet mener at en ny tilskuddsordning må være mer i tråd med moderne forvaltningspraksis. Dette innebærer at tilskuddet i størst mulig grad må baseres på objektive kriterier som reflekterer skolenes faktiske aktivitet, og at tilskuddsordningen må være enkel å forstå og bruke. I tillegg må en ny tilskuddsordning gi skolene mulighet for langsiktig planlegging av virksomheten, stimulere til effektiv drift og gi grunnlag for sammenlikninger med andre tilsvarende tilskuddsordninger.

Departementet ser behovet for å gi en overordnet ramme for tilskuddsmodell i loven, men beskrivelsen av selve modellen må legges til forskriften. Nærmere beskrivelse av tilskuddsmodellen og begrunnelse for denne vil derfor være å finne i forskriften.

Endret forslag til § 4 har følgende ordlyd:

Ǥ 4 Tilskuddsmodell

Tilskuddet består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.

Departementet fastsetter tilskuddsmodellen i forskrift. Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen. Tilskuddet forvaltes av departementet eller den departementet delegerer myndigheten til.»

4.5 Forskrifter

4.5.1 NOU 2001:16 - høring

Utvalget mente at forskriftskompetansen fortsatt må ligge i departementet, men at den bør begrenses til de områdene departementet har tilsynsansvaret for.

Høringsinstansene er i all hovedsak enige i dette.

4.5.2 Departementets høringsutkast - høring

I høringsutkastet er departementet gitt hjemmel til å gi forskrifter om tilskuddsmodell, kursordning og kontroll.

Høringsinstansene er stort sett enige i dette. Enkelte mener imidlertid det er behov for forskriftskompetanse på flere områder, for eksempel for søknadsprosedyre for oppstart av nye skoler.

4.5.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet ser at det er behov for å presisere at departementet har forskriftskompetanse når det gjelder internatet, jf. § 2, b. Endret forslag til § 6 har følgende ordlyd:

Ǥ 6 Forskrifter

Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordning, internat og kontroll.»

4.6 Ikrafttredelse og overgangsregler

Departementet har i høringsutkastet foreslått at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2003. Høringsinstansene har ingen merknader til dette punktet. Etter en vurdering ut fra lovtekniske hensyn er § 7 endret, men departementet tar fortsatt sikte på at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2003. Paragrafen har også fått en tilføyelse om overgangsregler. Endret forslag til § 7 har følgende ordlyd:

Ǥ 7 Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Dispensasjoner gitt med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar § 3, 3. ledd fortsetter å gjelde.»

4.7 Opphevelse av andre lover

Det har ikke kommet merknader til departementets høringsutkast. På bakgrunn av dette foreslår departementet at forslaget i høringsutkastet beholdes.

4.8 Annet

4.8.1 Tilsynsmannsembetet

4.8.1.1 NOU 2001:16 - høring

På bakgrunn av utvalgets forslag om at skolene skal ha et klarere definert ansvar for sin faglige utvikling, og på bakgrunn av at staten ikke har organisert sitt tilsyn av andre tilsvarende ordninger i utdanningssektoren i personlige embeter, foreslo utvalget å avskaffe tilsynsmannsembetet.

Høringsinstansene er i all hovedsak enige i dette.

4.8.1.2 Departementets høringsutkast - høring

På bakgrunn av vurdering av forslaget i NOU 2001:16 og høringsrunden, foreslo departementet ikke å videreføre ordningen med en egen tilsynsmann for folkehøyskolene.

Høringsinstansene har engasjert seg lite i spørsmålet om tilsynsmannsembetet. Et par uttalelser peker på at det nye lovforslaget og den forvaltningsmodell det legges opp til gjør det naturlig å avvikle tilsynsmannsembetet, mens et par andre gir uttrykk for ønske om at tilsynsmannsordningen må videreføres.

4.8.1.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet deler Folkehøyskoleutvalgets vurderinger i forhold til dette spørsmålet. Ut fra målet om mest mulig enhetlige statlige forvaltningsmodeller, vil det ikke være naturlig å fortsette ordningen med et personlig tilsynsembete for folkehøyskolene.

4.8.2 Aldersgrense

4.8.2.1 NOU 2001:16 - høring

Utvalget foreslår at folkehøyskolene selv kan bestemme opptaksregler og aldersgrense og på den måten få anledning til å etablere tilbud for ulike aldersgrupper. Høringsinstansene er i all hovedsak enige i dette.

4.8.2.2 Departementets høringsutkast - høring

På bakgrunn av vurderingen av forslaget i NOU 2001:16 og reaksjonene i høringsrunden valgte departementet å utelate bestemmelsen om aldersgrense og stille skolene fritt.

Spørsmål om aldersgrense er ikke tatt opp av høringsinstansene.

4.8.2.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet mener som utvalget at folkehøyskolen bør være åpen for alle som er over normal alder for gjennomført grunnskole, og ønsker derfor ikke å lovfeste en bestemt aldersgrense. Spørsmålet om hvilke(n) aldersgruppe(r) den enkelte skole skal satse på må avgjøres lokalt. Skolene kan eventuelt fastsette egen aldersgrense, og bør utarbeide sitt eget opptaksreglement som søkere kan bli gjort kjent med.

4.9 Kvalifikasjonskrav til personalet

4.9.1 NOU 2001:16 - høring

Folkehøyskoleutvalget understreket viktigheten av at kvaliteten i folkehøyskolene sikres, og at dette er et ansvar som ligger hos den enkelte skole. I forhold til formelle kompetansekrav mente utvalget dette best sikres ved å benytte de samme kriterier som i opplæringsloven. Utvalget påpekte også at folkehøyskolen ofte kan ha bruk for personer med utradisjonell bakgrunn og spesiell kompetanse. Det mente imidlertid at det er styret for skolen som bør ha ansvaret for å stille de nødvendige kompetansekravene til personalet.

De aller fleste høringsinstansene er enige i dette.

4.9.2 Departementets høringsutkast - høring

I høringsutkastet foreslår departementet at styret skal ha ansvaret for å tilsette og si opp personalet. Det er ikke sagt noe om hvilke kvalifikasjoner personalet skal ha.

Høringsinstansene har ikke tatt opp spørsmålet om kvalifikasjonskrav til personalet.

4.9.3 Departementets vurdering og forslag

Departementet deler utvalgets presisering av at kvalitetskravet i folkehøyskolen også gjelder kvalfikasjonene til personalet. I forskrift til opplæringslova § 14 - 36 defineres krav for tilsetting i folkehøyskolen slik:

«Førskolelærar/allmennlærar/faglærar/adjunkt/lektor. All utdanning som er godkjend som lærarutdanning. I tillegg kan ein i folkehøgskolen tilsetjast på friare grunnlag, jf. lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar.»

Når folkehøyskolen nå får ny lov, og folkehøyskolen ikke er nevnt i selve opplæringslova, faller denne paragraf i forskriften bort.

Departementet mener at det er den enkelte skole som må vurdere hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles til personalet, og at dette er sikret gjennom styrets rett og plikt til å tilsette og si opp personalet. En eventuell ramme eller formelle krav fra departementets side vil ikke kunne fange opp det mangfold kvalifikasjonsbehovet i folkehøyskolen representerer. Departementet foreslår derfor ikke lovfestede kvalifikasjonskrav til personalet i folkehøyskolen.

Til dokumentets forside