Ot.prp. nr. 79 (2001-2002)

Om lov om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven)

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte paragrafene

§ 1 Formål

Lovens formål er å bidra til at det kan opprettes og drives folkehøyskoler i Norge. Folkehøyskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lovs § 2 kan bruke folkehøyskolenavnet, jf. § 7, 2. ledd.

Folkehøyskolens formål er å fremme allmenndanning og folkeopplysning. Den enkelte folkehøyskole har ansvar for å fastsette verdigrunnlag innenfor denne rammen.

Merknader til § 1:

Første ledd angir lovens formål. Bestemmelsen innebærer at folkehøyskolenavnet fortsatt skal være rettsbeskyttet. Skolene velger selv målform. Skoler som ved tidligere behandling har fått godkjent et navn som ikke inneholder betegnelsen folkehøyskole er unntatt fra dette kravet i loven, jf. § 7, 2. ledd.

Andre ledd angir folkehøyskolenes formål. Dette er ikke forvaltningskriterier for departementet. Formuleringen er tatt inn for å tydeliggjøre den innholdsmessige siden av folkehøyskolene, og ansvaret for å definere formålet nærmere påhviler skoleslaget og den enkelte skole.

§ 2 Vilkår for tilskudd

Departementet godkjenner en skole for tilskudd. For å få tilskudd, må følgende vilkår oppfylles:

  1. Skolen skal være et eksamensfritt supplement til det offentlige utdanningssystemet

  2. Skolen skal ha internat som en integrert del av læringsprogrammet

  3. Skolen skal ha minst 35 elever årlig i gjennomsnitt over fire år, jf. § 7, 2. ledd

  4. Skolen skal ha minst ett langkurs som varer minimum 16.5 uker, og minst 50 prosent av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs, jf. § 7, 2. ledd

  5. Skolen skal ha en rektor som er pedagogisk og administrativt ansvarlig leder

  6. Skolen skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Eieren av skolen fastsetter sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon, og skal selv velge sine representanter. Representantene skal ha tale-, forslags- og stemmerett på styremøtene. Styret skal føre tilsyn med skolens drift, og tilsette og si opp skolens personale

  7. Styret fastsetter hvilke råd og organer som er nødvendige for å sikre demokratiske rettigheter og forsvarlig drift

  8. Skolen skal utarbeide prosedyre for selvevaluering og kvalitetsutvikling som sikrer de tilsatte og elever medvirkning. Det skal utarbeides en årlig selvevalueringsrapport som skal være offentlig tilgjengelig

  9. Skolen skal utarbeide dokumentasjon over elevenes læringsprogram og deltakelse. Dokumentasjonen må være utformet slik at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv

Merknader til § 2:

Loven er ikke en rettighetslov. Den definerer de vilkår som må være oppfylt for at godkjenning for tilskudd skal kunne vurderes og tildeles. I tillegg må det være rom i statsbudsjettet for tilskuddet. Vilkårene for tilskudd er de formelle kriterier som kjennetegner en folkehøyskole. De dispensasjoner som er gitt med hjemmel i lov av 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar, § 3, og som gjelder Malangssentret, Nordnorsk pensjonistskole og Norsk pensjonistskole rammes ikke av ovenstående vilkår, jf. § 7, 2. ledd.

Til bokstav a:

Fravær av formell eksamen markerer folkehøyskolenes særlige stilling i utdanningssystemet.

Til bokstav b:

Internatdrift er en viktig del av det helhetstilbud folkehøyskolen utgjør. Hvor stor andel av langkursene som må være internatelever, vil fastsettes i forskrift.

Til bokstav c:

Regelen videreføres fra folkehøgskoleloven av 1984.

Til bokstav d:

Folkehøyskolene kan ikke være rene kortkurssentere og hoveddelen av virksomheten må komme fra kurs av varighet på minimum 16,5 uker. Slike kurs kalles langkurs. Kortkurs er kurs av kortere varighet enn 16,5 uker.

Denne bestemmelsen opphever ikke gjeldende dispensasjoner når det gjelder fordeling mellom langkurs og kortkurs, jf. § 7, 2. ledd.

Til bokstav e:

Styret er ansvarlig for å tilsette rektor, jf. denne paragraf bokstav f.

Til bokstav f:

Innenfor betingelsen av at demokratiske rettigheter for elever og tilsatte blir ivaretatt, avgjør skoleier selv sammensetningen av styret. Elever og tilsatte skal være sikret representasjon og fulle rettigheter. Med fulle rettigheter menes tale-, forslags- og stemmerett. Den enkelte skole må vurdere hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles til personalet. Dette er sikret gjennom styrets rett og plikt til å tilsette og si opp personalet.

Til bokstav g:

På grunn av folkehøyskolens spesielle form og arbeidsmåte er det nødvendig å vurdere om det er behov for råd og organer som kan ta avgjørelser i saker som gjelder både pedagogiske og sosiale spørsmål ved skolen. Hvilke råd og organer som skolen bør ha lovhjemles imidlertid ikke. Det er opp til styret ved den enkelte folkehøyskole å bestemme dette, også hvordan elevenes rettigheter i skolehverdagen skal sikres. Paragraf 5 representerer imidlertid et unntak fra dette.

Til bokstav h:

Prosedyre for selvevaluering er et vilkår for tilskudd. Det er selve utviklingsaspektet ved skoledriften som skal vektlegges i dette arbeidet. Styret er som folkehøyskolens øverste organ ansvarlig for at en slik prosedyre blir utarbeidet. Departementets behandling av selvevalueringsrapporten fastsettes i forskrift, jf. § 6.

Til bokstav i:

Skolen er ansvarlig for å sikre at kvaliteten på dokumentasjonen over elevenes læringsprogram er av en slik karakter at den gir grunnlag for vurdering av realkompetanse inn mot utdanningssystem og arbeidsliv.

§ 3 Bortfall av tilskudd

Dersom et vilkår for tilskudd ikke lenger oppfylles, faller skolens rett til tilskuddet bort.

Merknader til § 3:

Bestemmelser om kontroll av vilkårene for tilskudd kan fastsettes i egen forskrift, jf. denne lovs § 6.

§ 4 Tilskuddsmodell

Tilskuddet består av tre elementer: basistilskudd, tilskudd per elev og tilskudd til husleie.

Departementet fastsetter tilskuddsmodellen i forskrift. Tilskuddet justeres årlig i takt med kostnadsutviklingen. Tilskuddet forvaltes av departementet eller den departementet delegerer myndigheten til.

Merknader til § 4:

Tilskuddsmodellen gir prinsipper for beregning av tilskudd innenfor den bevilgede ramme. Selve tilskuddsmodellen vil bli beskrevet i forskrift. Bevilgningen til folkehøyskolen er en rammebevilgning.

§ 5 Organ for behandling av disiplinærsaker. Klageadgang

Styret skal etablere et organ for behandling av disiplinærsaker. Elever kan klage på organets vedtak i disiplinærsaker til styret for skolen.

Et mindretall i styret kan klage på vedtak i styret. I saker som gjelder skolens verdigrunnlag og mål er skoleeier klageinstans, og i forvaltningssaker er departementet eller den departementet utpeker klageinstans.

Reglene i kapittel IV, V og VI i forvaltningsloven gjelder ved klagebehandlingen.

Merknader til § 5:

Elevers og tilsattes rettssikkerhet er ivaretatt gjennom klageadgangen, som også gjelder eventuelle lokale styringsmodeller. I klagesaker skal forvaltningslovens kapittel IV, V og VI legges til grunn for saksbehandlingen. Med forvaltningssaker menes i denne sammenheng saker der det er tvil om tolkning av eller brudd på denne lov med forskrifter.

§ 6 Forskrifter

Departementet kan gi nærmere forskrifter om kursordning, internat og kontroll.

Merknader til § 6:

Departementet har forskriftskompetanse til å fastsette de formelle rammer og krav omkring kursvirksomheten, internatet og praktisk utforming av kontroll med tilskudd, økonomi og kvalitetssikring.

§ 7 Ikrafttredelse og overgangsregler

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Dispensasjoner gitt med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar § 3, 3. ledd fortsetter å gjelde.

§ 8 Opphevelse av andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, oppheves lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar.

Til dokumentets forside