5 Økonomiske og administrative konsekvenser
5.1 Generelle konsekvenser
Bestemmelsene som foreslås er rammebestemmelser, og vil ikke få administrative eller økonomiske konsekvenser før det er etablert et tilknyttet forskriftsverk med materielle bestemmelser. Bestemmelsene i forskriftsverket vil i seg selv måtte utredes for økonomiske og administrative konsekvenser i tråd med gjeldende forvaltningsregler. Imidlertid kan det redegjøres for sannsynlige konsekvenser når det operative utfyllende regelverket kommer på plass.
På sikt er formålet at forslagene skal medføre redusert overfiske og økte lovlige kvoter på fiskebestandene, og dermed også økt verdiskaping. Effekten vil imidlertid inntre over tid, og i samvirke med effekten av andre kontrolltiltak, og vil være vanskelig å kvantifisere.
Ved innføring av relevante bestemmelser i medhold av forslagene i proposisjonen vil som nevnt bestemmelsene i fiskeforbudsloven om inndragning og straff kunne komme til anvendelse.
Tiltakene som blir foreslått vil medføre nye administrative oppgaver for fiskerimyndighetene, samt at det kan tenkes konsekvenser for forsvarsmyndigheter, politi- og påtalemyndigheter og domstolene. En del av dette vil bestå i å sikre etterlevelse av tiltakene i norsk havner og norske farvann gjennom operative kontrolltiltak. Den andre delen vil bestå i å behandle enkeltsaker knyttet til de fartøyene det blir aktuelt å rette tiltak mot. Det må forventes at omfanget kan medføre en viss økning i ressursbehovet. Dette må utredes for å kunne redegjøre nærmere for økonomiske og administrative konsekvenser i forbindelse med gjennomføring av bestemmelsene ved forskrifter. Det tas sikte på å håndtere administrative konsekvenser av eventuelle tiltak i medhold av de fremmede forslagene gjennom den ordinære budsjettbehandlingen.
5.2 Konsekvenser for havner og landindustri, samt for norske fartøy som leverer forsyningstjenester
Det er nødvendig i oppfølgingen med gjennomføring av de foreslåtte bestemmelsene ved forskrifter å være spesielt oppmerksom på de samlede næringsmessige konsekvenser av forslaget. Det skal legges vekt på å redusere sjansen for mulige utilsiktede følger for samtlige involverte næringsgrener.
Fiskerimyndighetene er ikke kjent med at norske fartøy leverer støttetjenester på havet i særlig utstrekning og virkningene for norske forsyningsfartøy blir dermed begrensede. Muligheten for å etablere seg i slik virksomhet med leveranser til IUU-fartøy vil imidlertid kunne bli innskrenket.
Norsk verkstedsindustri er engasjert av fartøy som kan få tiltak rettet mot seg i en større utstrekning. Som nevnt benyttes norske havner i viss utstrekning som base av fartøy det vil kunne rettes tiltak mot etter de foreslåtte bestemmelsene. Dette innebærer alle former for tjenester et fartøy har behov for, for eksempel havnetjenester, verksted, forsyninger, proviant, bunkers osv. Det nøyaktige omfanget på landsbasis er ikke kartlagt. Det er grunn til å tro at omfanget for enkelte aktører, kanskje spesielt enkelte skipsverksteder, kan være av en slik størrelse at tiltak rettet mot en del fartøy vil påvirke virksomhetenes omsetning negativt.
Etter bestemmelsene som foreslås vil havnene etter omstendighetene kunne bli pliktsubjekter med selvstendig ansvar for å ikke overtre forbud rettet mot fartøy i havn. Dette kan medføre praktiske konsekvenser for havnene som må utredes nærmere i forbindelse med utarbeidelse av utfyllende regelverk.
En del av de fartøyene som det kan være aktuelt å rette tiltak mot lander også fisk i Norge. Fiskeridirektoratet har registrert at ca. 2 800 tonn omlastet torsk og ca. 800 tonn omlastet hyse er landet i Norge i 2005. Fiskeridirektoratet har utarbeidet en liste over russiske fiskefartøy som har omlastet til bekvemmelighetsflaggede fraktefartøy. Fiskefartøyene på denne listen har etter direktoratets beregninger landet 3 794 tonn torsk i Norge i 2005 og 613 tonn hyse. Totalt sett dreier det seg om en begrenset del av det totale kvantumet fisk som landes i Norge fra russiske fartøy.
Nøyaktig hvor mye av fisken fra disse fartøyene som benyttes som råstoff i norsk fiskeindustri er det vanskelig å beregne, men det antas at omfanget ikke er særlig stort. Tiltak i form av landingsnekt mot fartøy som er involvert i IUU fiske kan på kort sikt påvirke det kvantumet fisk som landes i Norge, ved at fartøyene det rettes tiltak mot ikke lengre kan lande den lovlige delen av sin fangst i Norge. Det anses imidlertid at de nevnte konsekvenser ikke veier så tungt at de bør stanse tiltak som foreslått, særlig ettersom dette fisket truer bærekraften i fiskeriet i Barentshavet og derigjennom kan føre til betydelige reduksjoner i de lovlige fangstene etter torsk.
5.3 Konsekvenser for norske fartøy i utlandet
Forslagene i proposisjonen er i samsvar med folkeretten og internasjonale politiske målsetninger. I utgangspunktet er det ingen grunn til å tro at norske fartøy urettmessig skal bli utsatt for tilsvarende tiltak i våre naboland. Det utelukkes imidlertid ikke at relevante flaggstater vil ta opp spørsmål om iverksatte tiltak mot deres fartøy med norske myndigheter. Til dette bemerkes at tiltakene som gjennomføres ikke skal være strengere enn det som er nødvendig for å oppnå målsettingen om forsvarlig og bærekraftig forvaltning av de marine ressurser i tråd med globalt omforente prinsipper, og at bekjempelse av IUU-fiske er i statenes felles interesse, og i tråd med avtaler inngått mellom statene i de relvante regionale organisasjonene.