Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget om lag 160,4 mill. kroner i 2013, en økning på om lag 5,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Foruten ordinær lønns- og prisjustering knytter økningen seg til en rammeoverføring på 0,8 mill. kroner fra Utenriksdepartementet i forbindelse med implementering av EITI-kriteriene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 72

For å løse sine oppgaver er departementet avhengig av tilgang til dyktige kunnskapsmiljøer i Norge og internasjonalt for å supplere egen fagkompetanse og saksbehandlingskapasitet. Midlene under denne posten nyttes hovedsakelig til utredninger og analyser, ekstern bistand og beslutningsstøtte, uavhengige vurderinger og evalueringer. Videre omfatter posten utgifter til særskilte prosjekter, tidsbegrenset arbeid og andre spesielle driftsutgifter slik som for eksempel avgifter til Verdipapirsentralen for aksjene i Statoil ASA.

Det foreslås bevilget om lag 36,8 mill. kroner i 2013, en reduksjon på om lag 31,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Reduksjonen har hovedsakelig sammenheng med at det ble bevilget særskilte midler i 2012 til kunnskapsinnhenting i uåpnede deler av det nordøstlige Norskehavet og gjennomføring av konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i de norske havområdene ved Jan Mayen og området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet sør. Videre er det rammeoverført 1,2 mill. kroner fra Utenriksdepartementet knyttet til implementeringen av EITI-kriteriene.

I tråd med gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke i Norge, er det nødvendig å opprette en uavhengig klagenemnd for klager på vedtak fattet i medhold av bestemmelser i energiloven med forskrifter. Klagenemnda foreslås opprettet som et selvstendig forvaltningsorgan, funksjonelt uavhengig, men administrativt underlagt OED. Utgifter knyttet til etablering og drift av klagenemnda i 2013 dekkes under denne posten.

OED har en samarbeidsavtale med Norad om bruk av OEDs faglige ressurser innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid. Samarbeidsvirksomheten budsjetteres til om lag 1,5 mill. kroner for 2013, jf. kap. 4800, post 03. I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen i 2013 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 4800, post 03 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Kongen har fullmakt til å overskride bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i Statoil ASA. Fullmakten foreslås videreført i 2013, jf. Forslag til vedtak III. Det vises for øvrig til omtale under kap. 5685 Aksjer i Statoil ASA.

Det foreslås at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 7 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2013, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum

Norsk Oljemuseum (NOM) er en stiftelse med formål å være et nasjonalt senter for formidling av informasjon og kunnskap om petroleumsvirksomhetens utvikling og betydning for det norske samfunn. NOMs hovedoppgave er å dokumentere og formidle den norske oljehistorien gjennom å samle inn, bearbeide og lagre relevant historisk kildemateriale – samt å gjøre denne informasjonen tilgjengelig gjennom utstillinger og annen publisering.

NOM er lokalisert i Stavanger og ble åpnet i 1999. Museet har hatt en betydelig utvikling i sine aktiviteter både innenfor dokumentasjon og forskning, fornyelse av utstillinger og skole- og publikumsrettede tilbud. Gjennom de senere år har det vært en bevisst strategi å utforme utstillingene mer i retning av vitensenter. Det er et mål at museets utstillinger og formidlingstilbud skal bidra til å stimulere interessen for teknologi og realfag blant utdanningssøkende ungdom. NOM var det best besøkte museet på Sørvestlandet med 93 517 gjester i 2011.

Et stadig bredere pedagogisk tilbud, kombinert med at alle opplegg for skolebesøk er gratis, gjør museet attraktivt som et «utvidet klasserom». Dette medfører at museet også fungerer som et bindeledd mellom skoleverk og industri ved å synliggjøre petroleumsvirksomhetens historiske og faglige tilhørighet, men også dens behov for framtidig kompetanse.

Dokumentasjons- og formidlingsprosjekter er en viktig del av museets virksomhet og innebærer utstrakt kontakt med eksterne samarbeidspartnere som også finansierer denne type prosjekter. NOM har gjennomført «Kulturminne Ekofisk» og «Kulturminne Frigg». «Kulturminne Statfjord» skal etter planen fullføres innen 2012. Videre har NOM gjennomført formidlingsprosjektene «Nordsjødykkerne» og «Oljen i økonomien». NOM arbeider med å realisere et prosjekt med tittelen «Energi – problemet eller løsningen?». Formålet er å vekke interesse for sammenhengen mellom energibruk og klimautfordringen.

NOM har i dag 20 fast ansatte medarbeidere og disponerer totalt om lag 22 årsverk. Driften av virksomheten finansieres gjennom en kombinasjon av egne inntekter, avkastning fra sponsorfond, prosjektinntekter og offentlige tilskudd.

Det foreslås bevilget 10,7 mill. kroner i driftsstøtte til Norsk Oljemuseum i 2013, en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Post 72 Tilskudd til olje- og energiformål, kan overføres, kan nyttes under post 21

Det foreslås bevilget 1 mill. kroner i 2013, en reduksjon på 6 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Reduksjonen har sammenheng med at bevilgningen og ansvaret for oppfølgingen av Lavenergiprogrammet overføres til Kommunal- og regionaldepartementet fra og med 2013. Videre avvikles støtten til Gassco AS for gjennomføring av industriarenaen for gass, mens engangsbevilgningen til prosjekt om kontraktsinformasjon for potensielle leverandører i Norskehavet og Barentshavet tas ut.

Faste øremerkede tilskudd til internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak gis i hovedsak under kap. 1830, post 70. Olje- og energidepartementet foreslår i tillegg at det under kap. 1800, post 72, kan gis enkeltstående tilskudd til blant annet internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak etter en særskilt vurdering av departementet. Det vil blant annet kunne omfatte enkeltstående prosjekter og søknader fra for eksempel det internasjonale energibyrået (IEA) som departementet tidligere har gitt frivillige bidrag til. Denne type prosjekter bør i utgangspunktet ha et internasjonalt rettet formål eller innebære oppfølging av internasjonale prosjekter eller initiativ i Norge, herunder informasjon om klima og energi. Det kan også fra tid til annen være behov for å gi tilskudd i forbindelse med oppfølging av Stortingets intensjoner eller vedtak i løpet av en budsjettermin.

BASREC

Norge deltar i Baltic Sea Region Energy Cooperation (BASREC) sammen med en rekke andre europeiske land og EU. BASRECs hovedformål er å fremme bærekraftig utvikling, sikkerhet og velstand i regionen, blant annet gjennom utvikling av konkurransedyktige, effektive og velfungerende energimarkeder. BASREC-samarbeidet er blant annet rettet mot tiltak for energieffektivitet og fornybar energi, samt tiltak for å utvikle og benytte energieffektive teknologier med lave CO₂-utslipp for å sikre økonomisk vekst på kort og lang sikt. Olje- og energidepartementet foreslår totalt 120 000 euro, eller i underkant av 1 mill. kroner, for å finansiere BASREC sin neste samarbeidsperiode 2012-2015.

Resultatrapport 2011

Departementet har utbetalt 100 000 USD til Massachusetts Institute of Technology (MIT) knyttet til deltakelse i MIT Joint Program on the Science and Policy of Global Change (et forskningsprogram som har et tverrfaglig perspektiv på hvordan løse globale klimaproblemer).

Departementet har utbetalt 0,25 mill. kroner til arbeidet knyttet til Oslo-gruppen for energistatistikk. Oslo-gruppen er en gruppe under FNs statistikkommisjon (UNSD) oppnevnt av FN for revisjon av FNs manualer for energistatistikk for derigjennom å bedre kvaliteten og sammenlignbarheten innenfor internasjonal energistatistikk. Norge er medlem og sekretariatsansvarlig. Statistisk sentralbyrå (SSB) ivaretar det norske medlemskapet.

Departementet har gitt tilsagn om 0,9 mill. kroner i tilskudd til Nordland fylkeskommune til planprosjektet Vefsna i 2011. I forbindelse med vern av Vefsna, jf. St.prp. nr. 53 (2008-2009), ble det forutsatt at det skulle iverksettes et planprosjekt som blant annet vil innebære en omfattende kartlegging av Vefsnas nedbørfelt for å kunne vurdere verneverdier og muligheter for skånsom kraftutbygging. I proposisjonen er det forutsatt at prosjektet blir utformet av miljø- og vassdragsmyndighetene i samråd med lokale og regionale myndigheter. Som en oppfølging av St.prp. nr. 53 (2008-2009) har Olje- og energidepartementet utbetalt om lag 0,2 mill. kroner av tilskuddet til Nordland fylkeskommune i 2011. Nordland fylkeskommune har søkt om midler til planarbeidet over tre år.

Departementet har gitt tilsagn om 0,8 mill. kroner i tilskudd til Norsk institutt for skog og landskap til Interreg-prosjektet; Bioenergy Promotion in the Baltic Sea. Prosjektet er en del av et EU-samarbeidsprogram hvor Norge er invitert til å delta i enkeltprosjekter. Støtten fra Olje- og energidepartementet utgjør delfinansiering av det nasjonale bidraget til prosjektet under EUs Interreg-program. Prosjektet skal bidra til økt internasjonalt samarbeid og spredning av kompetanse innen bioenergi i Østersjø-regionen.

Departementet har gitt tilsagn om 0,85 mill. kroner til Universitetet i Bergen knyttet til Norsk forskerskole for petroleum. Forskerskolen er et samarbeid som omfatter alle petroleumsrettede universiteter i Norge. Forskerskolen skal bidra til oppfølging og styrking av et eksisterende samarbeid i International Energy Agency (IEA) innen olje- og gassteknologi. Midlene inngår som delfinansiering av Forskerskolens virksomhet og vil komme til anvendelse i utforming og gjennomføring av arbeidsprogrammet til IEAs teknologisamarbeid hvor Norge er medlem og har et pågående samarbeidstiltak.

Departementet har gitt tilsagn om 2,5 mill. kroner i tilskudd til Norsk Oljemuseum til utstillingsprosjektet «Energi – problemet eller løsningen». Dette er et samarbeid mellom berørte myndigheter, forskningsinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, oljeindustrien og Bellona. Norsk Oljemuseum er ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet.

Post 03 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Posten omfatter i hovedsak inntekter knyttet til OEDs samarbeidsavtale med Norad om rådgivning innen petroleumsrelatert utviklingssamarbeid.

Inntekter fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten er budsjettert til om lag 1,5 mill. kroner i 2013.

Post 70 Garantiprovisjon, Gassco

Staten som eier av Gassco AS garanterer for skader og tap på mottaksterminalene på kontinentet som oppstår som følge av forsettelige handlinger hos ledende personell i Gassco innenfor en samlet ramme på inntil 1 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 69 og Innst. S. nr. 230 (2006-2007). Det foreslås at garantien videreføres i 2013, jf. Forslag til vedtak VII.

Garantipremien er satt til 70 pst. av forsikringspremien på Gasscos ordinære ansvarsforsikring. Med dagens premie på om lag 1,8 mill. kroner tilsvarer dette om lag 1,25 mill. kroner per år.

Resultatrapport 2011 for Olje- og energidepartementet

Olje og gass

Departementet har også i 2011 lagt vekt på tildeling av leteareal. I forbindelse med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) i 2011 ble det tildelt 60 utvinningstillatelser til i alt 42 selskaper i modne deler av sokkelen. Det ble forbeholdt SDØE-andeler i 14 utvinningstillatelser. 21. konsesjonsrunde ble utlyst i juni 2010, og tildeling ble gjennomført i mai 2011. Det ble tildelt 24 utvinningstillatelser, hvorav SDØE-andeler ble forbeholdt i sju utvinningstillatelser.

I 2011 startet produksjonen fra gass- og kondensatfeltet Trym. Feltet ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, og er bygget ut med en brønnramme som er tilknyttet Harald-plattformen på dansk sokkel.

Departementet har også i 2011 fulgt utviklingen i energimarkedene. Oljeprisen økte som følge av uroligheter i Nord-Afrika og Midtøsten tidlig på året, og prisen holdt seg gjennom året.

Departementet har videreført arbeidet med økonomiske analyser av norsk petroleumsvirksomhet.

Departementet har fulgt opp statens eierinteresser i selskaper under OEDs forvaltning, herunder Statoil ASA, Petoro AS og ivaretakelsen av SDØE-andelene.

Norge besluttet i 2007 å innføre kriteriene i Extractive Industries Transparency Initiative (EITI) for å bidra til at initiativet får større gjennomslagskraft internasjonalt. Initiativet tar sikte på å etablere innsyn i inntektsstrømmene fra olje-, gass- og gruveselskaper til vertsland og derigjennom å bidra til arbeidet mot korrupsjon og for bedre styresett. Norge har implementert EITI og ble som første OECD-land godkjent som EITI-land i mars 2011.

Energi og vannressurser

Det var også i 2011 stor politisk oppmerksomhet om sentrale sider ved energipolitikken. Særlig var dette knyttet til forsyningssikkerhet, nettspørsmål og energiomleggingspolitikken.

Departementet deltok aktivt i Elmarkedsgruppen under Nordisk ministerråd. I 2011 ble det arbeidet med blant annet nordiske nettinvesteringer og felles nordisk sluttbrukermarked. Departementet fulgte utviklingen i det nord-europeiske kraftmarkedet, blant annet gjennom en felles arbeidsgruppe om balansekraft med Tyskland og møter med britiske energimyndigheter.

Prop. 101 L (2010-2011) Lov om elsertifikater ble fremmet i statsråd 15. april 2011 og behandlet av Stortinget ved Innst. 379 L (2010-2011) og Lovvedtak 61 (2010-2011). Loven ble sanksjonert ved kongelig resolusjon av 24. juni 2011 og trådte i kraft 1. januar 2012, jf. kongelig resolusjon av 16. desember 2011. Ny forskrift om elsertifikater som ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 16. desember 2011 trådte i kraft fra samme tidspunkt.

En avtale mellom Norge og Sverige om et felles marked for elsertifikater ble undertegnet i Stockholm 29. juni 2011. Avtalen har til formål å sikre utbygging av ny fornybar kraftproduksjon fram til 2020, i et langsiktig og tett samarbeid mellom Norge og Sverige, gjennom et felles marked for elsertifikater.

Regjeringen fremmet 28. oktober 2011 Prop. 4 S og Prop. 5 S (2011-2012) om innhenting av Stortingets samtykke til henholdsvis innlemmelse av fornybardirektivet (2009/28/EF) i EØS-avtalen og til inngåelse av avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongerikets Sveriges regjering om et felles marked for elsertifikater av 29. juni 2011. Fornybardirektivet (2009/28/EF) ble innlemmet i EØS-avtalen 19. desember 2011 og trådte i kraft dagen etter. Norge har påtatt seg en forpliktelse om å øke vår andel fornybar energi til 67,5 pst. innen 2020. Fornybardirektivet artikkel 4 pålegger hvert land å utarbeide en handlingsplan for hvordan de skal nå sine nasjonale målsettinger. Arbeidet med en slik handlingsplan ble igangsatt i 2011.

Prop. 112 L (2010-2011) om endringer i energiloven og enkelte andre lover ble fremmet i statsråd 6. mai 2011. Endringsloven innebar en oppdatering av beredskapskapittelet i energiloven. Stortinget behandlet saken ved Innst. 140 L (2011-2012) og Lovvedtak 34 (2011-2012). Loven ble sanksjonert ved kongelig resolusjon av 27. januar 2012.

Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet overleverte sin rapport til departementet 30. november 2010, og rapporten ble sendt på høring våren 2011. I rapporten forklares de høye prisene som oppsto i enkelttimer vinteren 2009/2010, og utvalget konkluderer med at markedet i all hovedsak fungerer bra. Utvalgets hovedanbefaling for å forbedre kraftsystemet er å implementere en prismodell som åpner for at kraftprisene i det norske markedet kan variere mellom ulike tilknytningspunkter, eller noder, istedenfor mellom områder som i dagens modell. Basert blant annet på høringsinnspillene har departementet vurdert at nodeprising ikke er et aktuelt tiltak i dagens kraftmarked.

Utvalget anbefalte også å fremskynde innføring av Avanserte målesystemer (AMS), spesielt i utsatte områder. Da forskriften om AMS skulle på høring våren 2011 ba departementet NVE inkludere et krav om at alle sluttbrukere i Midt-Norge skal ha installert AMS innen utgangen av 2013. I høringsrunden ble det stilt spørsmål ved gevinstene av fremskyndet utrulling i Midt-Norge og det ble vedtatt at fristen for å installere avanserte strømmålere hos forbrukere i Midt-Norge skulle være den samme som i resten av landet, det vil si innen utgangen av 2016.

Antall meldinger og søknader om konsesjon til nye vind- og vannkraftverk og nettforsterkninger er fortsatt høyt. Arbeidet med konsesjons- og klagebehandling ble prioritert også i 2011. Til sammen ga departementet og NVE endelige tillatelser til vann- og vindkraftverk med en årlig produksjonskapasitet på over 1,2 TWh, og til fjernvarmeanlegg som kan gi rundt 0,4 TWh årlig.

Departementet stadfestet i 2011 en konsesjon og en ekspropriasjonstillatelse gitt av NVE til to vindkraftprosjekter som totalt vil gi en produksjon på over 0,5 TWh årlig. Departementet behandlet åtte klagesaker om kraftledninger. Det ble avgjort tre klagesaker om fjernvarme og tildelte konsesjoner som kan gi en produksjon på rundt 90 GWh årlig. Departementet ga ved kongelig resolusjon konsesjon til ett nytt vannkraftprosjekt og to overføringer tilsvarende en produksjonsøkning på anslagsvis 0,2 TWh/år. I tillegg avgjorde departementet en klagesak om små vannkraftverk, hvor konsesjonen ble stadfestet (28 GWh/år).

I 2011 ble det fattet endelig vedtak for 420 kV kraftledningen mellom Ørskog og Sogndal. Departementet foretok i 2011 en grundig gjennomgang av rapportene fra de fire ekspertutvalgene som vurderte ulike sider av sjøkabel som alternativ til luftledning på deler av strekningen for 420 kV kraftledningen fra Sima til Samnanger. Departementet kom til at den beste løsningen var å bygge ledningen som luftledning, og vedtaket av 2. juli 2010 ble opprettholdt.

Oppfølging av prosessene rundt styrking av konsesjonssystemet var et viktig arbeidsområde også i 2011. Regionvis samordning av konsesjonsbehandlingen av produksjons- og nettprosjekter og bruk av prioriteringskriterier for behandling av vindkraftprosjekter ble videreført. Avklaringer knyttet til naturmangfoldloven og forholdet til sektorlovgivningen var viktige temaer i 2011. Tiltak knyttet til strategien for miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker, jf. Ot.prp. nr. 62 (2008-2009), ble fulgt opp.

Departementet bidro aktivt i prosessene med gjennomføring av EUs vanndirektiv i 2011.

Departementet gjennomgikk bakgrunnen for energiomleggingspolitikken og målene og virkemidlene i Enovas virksomhet, jf presentasjon i Prop. 101 L (2011-2012) Lov om elsertifikater. I Prop. 1 S (2011-2012) drøftet departementet Enovas oppgaver og roller nærmere. Departementet startet drøftingene med Enova om en ny fireårs avtale for virksomheten. Departementet fulgte opp styringsdialogen med Enova.

Et nytt bygningsenergidirektiv 2010/31/EU ble vedtatt den 30. mai 2010. Dette direktivet er en revisjon av bygningsenergidirektivet fra 2002. ESA sendte begrunnet uttalelse om innretningen av det norske energimerkesystemet som ble etablert i henhold til det første bygningsdirektivet. Departementet har fulgt opp saken.

Det ble arbeidet med gjennomføring av revidert økodesigndirektiv (2009/125/EF) og flere gjennomføringsforordninger under direktivet i 2010. Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) ble vedtatt 23. februar 2011 og trådte i kraft 1. mars 2011.

Departementet har lagt stor vekt på internasjonalt samarbeid på energiområdet, spesielt EØS-samarbeidet.

En tredje energimarkedspakke med totalt fem rettsakter ble vedtatt av EU i 2009. I 2011 arbeidet departementet mye med gjennomgang og vurdering av pakken med sikte på gjennomføring i norsk rett.

Det har også vært arbeidet med direktiver og forordninger for energieffektivisering, herunder energitjenestedirektivet og opp mot sentrale energipolitiske prosesser i EU, som for eksempel Energy Strategy 2020 og Energy Roadmap 2050.

Det har videre vært arbeidet med forordning (1227/2011) om integritet og transparens i engrosmarkedet for energi (REMIT) som ble vedtatt 25. oktober 2011. Videre har det vært arbeidet med EUs utkast til infrastrukturpakke for energi.

Forskrift om endring i forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass (naturgassforskriften) ble vedtatt ved kongelig resolusjon av 25. februar 2011 og trådte i kraft 1. mars 2011.

Forskrift om krav til kompetanse mv. hos anleggs- og områdekonsesjonærer (kompetanseforskriften) ble vedtatt 10. mars 2011 og trådte i kraft 1. juli 2011.

Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg IV nr. 20 (forordning (EF) nr. 1228/2003 om vilkår for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene) til gjennomføring av forordning (EU) nr. 774/2010) ble vedtatt 4. april 2011 med ikrafttredelse fra samme tidspunkt.

Forskrift om internkontroll etter vassdragslovgivningen (IK-vassdrag) ble fastsatt ved kongelig resolusjon av 28. oktober 2011 og trådte i kraft 1. januar 2012.

Forskrift om endring i forskrift om opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisk energi til gjennomføring av fornybardirektivet (2009/28/EF) og kommisjonsvedtak 2008/952/EF ble vedtatt 21. desember 2011 og trådte i kraft 1. januar 2012.

Forskrift om endring i forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer (energilovforskriften) til gjennomføring av bestemmelser i fornybardirektivet (2009/28/EF) ble vedtatt 21. desember 2012 med ikrafttredelse 1. januar 2012.

Forskrift om organisering av kraftforsyningens beredskapsorganisasjon ble vedtatt 21. desember 2011 og trådte i kraft 1. januar 2012.

Ot.prp. nr. 107 (2008-2009) inneholdt en strategi for fornybar energiproduksjon til havs. I 2010 ble det foretatt en grovsiling av arealer ved en direktoratsgruppe under NVEs ledelse, noe som resulterte i 15 områder som kan være aktuelle for utbygging av havbasert vindkraft. I 2011 fastsatte departementet planprogram for strategiske konsekvensutredninger, og NVE startet opp utredninger av de utpekte områdene.

Norge står foran store utfordringer knyttet til forsterkning og oppgradering av landets overføringsnett for kraft. Departementet startet i 2011 opp arbeidet med en stortingsmelding om de overordnede føringer for utviklingen av det sentrale overføringsnettet for strøm (nettmeldingen). I arbeidet inngikk blant annet problemstillinger knyttet til forsyningssikkerhet og overføringskapasitet mellom regioner, herunder forskjeller i strømpris mellom områder og hvordan overføringsnettet bidrar til en mer effektiv energiforsyning.

Oppfølgingen av Ot.prp. nr. 62 (2008-2009) og deler av NVEs oppdrag i den forbindelse fortsatte i 2011. Spørsmål om anleggsbidrag i masket nett inngikk i arbeidet med nettmeldingen. NVE samordnet konsesjonsbehandlingen av nett og vindkraftproduksjon på blant annet Fosen. Videre er flere av Statnetts investeringer utløst av behovet for tilknytning av ny produksjon, slik at utbygging av nett og produksjon skjer på en samordnet måte. OED ba i 2011 NVE sende på høring et forslag om å endre energilovforskriften for å legge til rette for å innføre en samordning av tarifferingen i regional- og sentralnettet.

Departementet fulgte opp NVEs arbeid med å forebygge skader fra flom, erosjon og skred. NVE fikk et utvidet ansvar for forebygging av skader fra alle typer skred fra 1. januar 2009. Departementet videreførte i 2011 arbeidet med oppbyggingen av det nye arbeidsområdet, og arbeidet med en stortingsmelding om flom og skred startet opp.

Departementet har deltatt i det løpende energisamarbeidet i IEA. I tillegg ble det arbeidet i forhold til IEA sin dybdehøring av Norges energipolitikk. IEAs rapport ble offentliggjort 15. mars 2011.

Klima, internasjonalisering og teknologi

Departementet har i 2011 arbeidet aktivt med gjennomføringen av handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av fangst og lagring av CO₂ internasjonalt. Målsettingen for arbeidet er blant annet å få aksept for CO₂-håndtering som et klimatiltak, skape bred forståelse for reduksjonspotensialet forbundet med teknologien og bidra til at teknologien blir tatt i bruk, også utenfor Norge. Departementet fulgte spesielt opp handlingsplanens prioritering av viktige utslippsland, hvor regjeringen har signalisert at det er ønskelig med en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder Kina, Indonesia, Gulfstatene (Saudi-Arabia, Kuwait, Qatar og De forente arabiske emirater) og det sørlige Afrika.

Det er etablert en rekke regionale og internasjonale samarbeid om fangst og lagring av CO₂ hvor Norge, ved Olje- og energidepartementet, er aktivt deltakende. I 2011 deltok departementet blant annet i The North Sea Basin Task Force, Carbon Sequestration Leadership Forum, The 4-Kingdom Initiative, og Global Carbon Capture and Storage Institute. I tillegg deltok departementet i 2011 i en rekke av EUs organ og fora, rettet mot blant annet utvikling av rammer og regelverk for sikker fangst og lagring av CO₂, i tillegg til generell promotering av CO₂-håndtering som et nødvendig klimapolitisk virkemiddel.

Departementet fortsatte i 2011 arbeidet med å følge opp St.meld. nr. 34 (2006-2007) og Innst. S. nr. 145 (2007-2008) (Klimaforliket). Vurderinger av mulighetene for ytterligere utslippsreduksjoner av klimagasser i olje- og energisektoren ble i 2011 videreført under arbeidet med Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, som ble lagt frem våren 2012.

Arbeidet med planlegging av løsninger for fangst, transport og lagring av CO₂ fra Mongstad ble videreført i 2011. Departementet fulgte opp prosesser knyttet til etableringen og gjennomføringen av de norske CO₂-håndteringsprosjektene, herunder at Gassnova SF forvaltet statens interesser i prosjektene i tråd med vedtatte målsettinger.

Det ble besluttet å gjennomføre en evaluering av bevilgningene til energi- og petroleumsforskning i perioden 2001-2010 gjennom Norges forskningsråd og Gassnova. Arbeidet ble startet opp i november 2011 med avslutning før sommeren 2012.

I 2011 la styret for Energi21 frem en revidert strategi. Energi21 har fokus på økt verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse i energisektoren gjennom satsing på FoU og ny teknologi. Den reviderte strategien var et resultat av et omfattende og nært samarbeid mellom myndigheter, forskningsinstitusjoner og industrien. Prosessen har vært drevet av et eget sekretariat i nært samarbeid med OED. Gjennom Energi21 er det satt opp mål og ambisjoner for norsk satsing på forskning og utvikling av teknologier for fornybar energi, energieffektivisering og CO₂-håndtering.

Arbeidet med delstrategiene for OG21 ble satt i gang i 2011. OG21 drives av et sekretariat i nært samarbeid med OED.

I februar 2011 ble det opprettet to nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) innenfor samfunnsvitenskaplig energi- og klimaforskning finansiert over OEDs budsjett, samt ett finansiert over Kunnskapsdepartementets budsjett. De nye forskningssentrene består av ledende samfunnsfaglige forskningsmiljøer i partnerskap med offentlige og private energiaktører. Sentrene skal bidra til et bedre faktagrunnlag for offentlige og private beslutningstakere i grenseflaten mellom klima, energi og industri, og skal øke kunnskapsgrunnlaget for nasjonal og internasjonal energipolitikk.

Departementet har deltatt i en rekke internasjonale fora for FoU-samarbeid innenfor energi- og petroleumsområdet, i første rekke innenfor EU-samarbeidet, IEA og på nordisk nivå.

Departementet gjennomførte i 2011 møter med petroleums- og energiindustrien samt industriens interesseorganisasjoner for å innhente kunnskap om industriens situasjon og utfordringer.

Departementet fulgte i 2011 opp regjeringens Brasilstrategi. Det ble satt i gang arbeid med å etablere et forsknings- og teknologiutviklingssamarbeid med Brasil.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 239,5 mill. kroner i 2013, en økning på 7,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Økningen knytter seg til ordinær pris- og lønnsjustering.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 203,1 mill. kroner i 2013, en reduksjon på 17 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Tilsyn med petroleumsvirksomheten

Forslaget omfatter primært utgifter til måleteknisk tilsyn og og deltakelse i lisensmøter. I tillegg kommer utgifter til eksterne konsulenter. Utgiftene refunderes fullt ut av operatørselskapene. Tilsyn med petroleumsvirksomheten er budsjettert til 3,1 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Utgifter til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten omfatter oppgaver innenfor dataforvaltning og utvinningsteknologi, samt ODs andel av samarbeidsprosjektene DISKOS og FORCE. Videre omfatter det utgifter knyttet til ODs samarbeidsavtale med NORAD om rådgiving innenfor petroleumsforvaltning for utviklingsland.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomheten er budsjettert til 70 mill. kroner i 2013, en økning på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen i 2013 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Undersøkelser mv.

Posten dekker hovedsakelig utgifter til geologiske og geofysiske arbeider og prosjekter knyttet til ODs kartlegging av kontinentalsokkelen.

Det foreslås bevilget 130 mill. kroner i 2013 til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet. Dette knytter seg blant annet til de norske havområdene ved Jan Mayen og vest for avgrensningslinjen i Barentshavet.

For å kunne gjennomføre kartleggingsprosjekter som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Rollen som nasjonal forvalter av petroleumsdata og -informasjon og fører av statens «grunnbok» for kontinentalsokkelen skal ivaretas og videreutvikles. Målet er å videreutvikle et godt faktagrunnlag for vurderinger og beslutninger for direktoratet og andre myndigheter, for industrien og samfunnet for øvrig.

Petroleumsindustrien er ledende i bruk av informasjonsteknologi og anses for å være en av Norges viktigste kunnskapsnæringer. Informasjonsteknologien inngår som en sentral del i de aller fleste arbeidsprosesser. OD har vært en pådriver for å få utviklet gode løsninger for effektiv tilrettelegging og deling av informasjon med næringen.

Sentrale områder er effektiv kommunikasjon og felles data- og informasjonslagring. Arbeidet med å tilgjengeliggjøre aktuelle viktige felles fagdata og utvikling av nye elektroniske nettverk i oljeindustrien er prioriterte områder. Disse områdene inngår også i ODs samlede behov for effektive løsninger for elektronisk arkivering. Felles for alle løsninger er at de vil kreve stor datakraft.

Det foreslås bevilget 4 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter inntekter knyttet til undersøkelsestillatelser, utvinningstillatelser, seismiske undersøkelser og gebyr for utskrifter/registreringer i petroleumsregisteret. Inntektene er aktivitetsavhengige.

Gebyrinntektene er budsjettert til 14,7 mill. kroner i 2013, en reduksjon på 9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Reduksjonen har sammenheng med at det ikke er utlysning av areal i umodne deler av sokkelen i 2013 (nummerert konsesjonsrunde).

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Inntektene fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten er budsjettert til 69,4 mill. kroner i 2013, en økning på 3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Se kap. 1810, post 21 for nærmere omtale.

Post 03 Refusjon av tilsynsutgifter

Posten dekker rettighetshavernes refusjon til OD for utgifter for tilsyn med petroleumsvirksomheten innenfor ressursforvaltningsområdet. Refusjonene er knyttet til utgiftspostene 01 Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter.

Refusjon av tilsynsutgifter er budsjettert til 10,7 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

Resultatrapport 2011

Oljedirektoratet har gjennom sin virksomhet i 2011 fulgt opp og bidratt til å realisere regjeringens hovedambisjoner for petroleumsnæringen.

Lete og finne mer

Estimatet for uoppdagede ressurser på hele sokkelen ble justert i 2010 og publisert i januar 2011. En grundig omtale av estimatene og modelleringsmetoden er publisert i Ressursrapporten 2011. I 2011 arbeidet OD med å oppdatere og forbedre prospektdatabasen for å ha et best mulig grunnlag for ny analyse og stokastisk modellering av letemodellene, og dermed nytt estimat av uoppdagede ressurser i 2012. OD gjorde et omfattende arbeid for å oppdatere beskrivelsen av letemodeller på ODs nettsted.

OD hadde i 2011 ansvar for petroleumssektorens utredninger relatert til forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. OD avsluttet arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet, samt arbeidet med oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet.

I 2011 ble arbeidet med 21. konsesjonsrunde ferdigstilt, og OD bisto OED med forberedende arbeid for 22. konsesjonsrunde. TFO 2010 ble fullført første kvartal 2011 med tildeling av 50 nye utvinningstillatelser. Forut for utlysning av TFO 2011 ga OD råd om utvidelse av TFO-arealet.

OD har behandlet om lag 145 søknader knyttet til vilkår i arbeidsforpliktelsen og til rapportering av data til OD i 2011. Av disse var om lag 50 søknader knyttet til bortfall av utvinningstillatelser og delvis tilbakelevering av areal i tillatelser i initiell fase. I tilegg er det behandlet om lag 60 søknader fra utvinningstillatelser om utsettelse av tidsfrister knyttet til arbeidsforpliktelsene.

OD ga råd vedrørende åpningsprosessen for petroleumsvirksomhet i de norske havområdene ved Jan Mayen. I 2011 samlet OD inn 3 050 linjekilometer med 2D-seismikk, samt geologisk materiale ved bruk av miniubåt (ROV) i samarbeid med Universitetet i Bergen.

OD gjennomførte også sommeren 2011 innsamling av 11 500 linjekilometer 2D-seismikk i Barentshavet øst. Innsamlingen fortsetter i 2012.

Utvinne mer

I 2011 initierte OD et prosjekt for å tydeliggjøre pådriverrollen overfor næringen for å se til at tidsriktige og lønnsomme ressurser ikke går tapt. OD er en aktiv pådriver for at ulike utvinningsstrategier blir utredet.

OD førte i 2011 tilsyn med fiskale målesystemer på offshoreinnretninger og på landanleggene innenlands og utenlands. Det ble gjennomført samarbeidsmøter med britiske, tyske, belgiske, danske og franske myndigheter.

Som et bidrag til Gasscos NSC 2020 rapport leverte OD i 2011 scenarioer for mulige ressurser og reserver i Norskehavet og Barentshavet.

I 2011 behandlet OD følgende elleve planer for utbygging og drift: Ekofisk II, Eldfisk Sør, Brynhild, Jette, Atla, Knarr, Visund Sør, Vigdis Nordøst, Stjerne, Skuld og Hyme. I tillegg er søknad om PUD-fritak for Gullfaks Sør kompresjon behandlet.

I den nordlige del av Nordsjøen har OD har arbeidet med å få en optimal områdeutvikling i Tampen. OD har i denne sammenheng tett oppfølging av Snorre, der rettighetshaverne arbeider med å legge planer for utvikling av ressursene i et 2040-2050-perspektiv. OD har også vært en pådriver for gode områdemessige løsninger i forbindelse med at videre utbygging av Gullfaks Sør-området blir vurdert.

OD gjennomførte sjette runde av PIAF (Prestasjonsindikatoranalyse for felt). PIAF-modellen er basert på eksisterende rapporteringer fra operatørselskapene, samt ODs tolking av data og informasjon.

OD hadde i 2011 sterkt fokus på økt utvinning. Mye arbeid ble gjort gjennom samarbeidsorganet FORCE som arbeider for raskere teknologiutvikling. OD er opptatt av at rettighetshaverne vurderer alle muligheter for å realisere oppsidepotensialene for verdiskaping på feltene.

I den sørlige delen av Nordsjøen er planer for økt utvinning spesielt viktig på feltene Ula, Hod, Valhall, Balder/Ringhorne og Tor. PÅ Ula har OD fulgt opp arbeidet med alternerende injeksjon av vann og gass, samt prøveproduksjon og utviklingsplaner for triasreservoarene i feltet. På Valhall har OD aktivt fulgt opp operatøren med tanke på vanninjeksjonsproblemene, samt ferdigstilling av ny infrastruktur i henhold til PUD.

I den midtre delen av Nordsjøen modnes det for tiden fram en rekke nye funn til utbygging. På funnene Edvard Grieg og Draupne har OD utfordret operatørene på å få fram reelle potensialer ved samordning. Etter pådriv fra OD er det på Dagny-funnet identifisert et større ressurspotensial ved bruk av gassinjeksjon i stedet for trykkavlastning, som lenge var den forventede plan fra rettighetshaverne. På Svalin har OD vært opptatt av å få inkludert fleksibilitet til enklere tiltak for å ta eventuelle oppsider.

I den nordlige delen av Nordsjøen har OD hatt stort fokus på økt oljeutvinning fra Troll. OD har blant annet utført egne undergrunnsstudier på Troll for å kunne utfordre rettighetshaverne.

På Oseberg har OD hatt størst fokus på at nedblåsing av gasskappen utsettes for å ivareta oljeutvinningen. På Veslefrikk har OD vært pådriver for at det skal bores brønner som gir økt utvinning og forlenget drift. Det har også vært fokus på modning av ressursgrunnlaget på Martin Linge-feltet med tanke på optimal utvikling av olje- og gassressursene i området. OD har også hatt fokus på kompenserende tiltak for å øke produksjonen på Gullfaks.

I forbindelse med varslet PUD/PAD for funnene Aast Hansen, Linnorm og NGSI-røret i Norskehavet, startet OD i 2011 vurdering av ulike utbyggingskonsepter.

OD har fulgt opp vilkårene som er gitt i tidligere PUD/PAD for felt i Norskehavet og Barentshavet, spesielt for å sikre gassavsetning for Goliat. OD har også fulgt opp Shells arbeid på Nyhamna med å bygge opp et testanlegg for undervannskompresjon.

Langsiktig verdiskaping innenfor klima- og miljømessig forsvarlige rammer

OD har i 2011 bidratt til departementets arbeid med ny klimamelding.

Varslingsrutinene som er etablert mellom OED og OD knyttet til uforutsette hendelser og leveranseevne fungerer etter de prosedyrer og retningslinjer som er etablert og innøvd. 142 hendelser er varslet til OD i 2011, noe høyere enn fjoråret. Om lag 30 pst. av disse er viderevarslet til departementet. OD gjennomførte en intern øvelse i november.

OD fulgte opp alle nye utbygginger og store ombygginger relatert til kraft fra land ved å kvalitetssikre det arbeidet som ble gjort av rettighetshavergruppene. I tillegg har OD utført en egen studie om kraft fra land for Luno/Draupne/Dagny/Sverdrup-området. Være pådriver for at det i forbindelse med nye utbyggingsprosjekter foretas kost-/nyttevurderinger og at best tilgjengelig teknologi velges.

I forbindelse med hvert PUD prosjekt har OD vurdert økonomi og bruken av utslippsreduserende teknologier.

OD var i 2011 med i styrene for OG21, PETROMAKS og Demo 2000. OD bidrar også aktivt i forhold til Forskningsrådet og er med på å evaluere og gi råd knyttet til forskningsprosjekter.

OD har produsert et CO₂-lagringsatlas for den norske delen av Nordsjøen. Arbeidet innenfor CO₂-lagring har også inkludert vurdering av prosjekter for CO₂-lagring, bistand til OED under utarbeidelsen av regelverk for transport og lagring av CO₂, samt bistand i arbeidet med nominering og utlysing av områder for CO₂-lagring.

OD har deltatt i arbeidet med en konsekvensutredning for å vurdere areal til havs som egner seg til fornybar energiproduksjon.

OD ivaretar melde- og kunngjøringssystemet for undersøkelser etter at en undersøkelses- eller utvinningstillatelse er gitt, herunder koordinering av tilbakemeldinger fra andre meldingsinstanser til rettighetshaver. Direktoratet har hatt særskilt fokus på problemstillinger knyttet til seismiske undersøkelser og sameksistens med fiskerinæringen. I egen regi er det gjennomført et prosjekt om utvikling av datamodell og undersøkelse av fiskens respons på lydstimulering utført av SINTEF og UiO. I 2011 ble det lagt mye arbeid i å forbedre kommunikasjonen mellom petroleums- og fiskerinæringen.

Sikre et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag mv.

Faktaheftet 2011 ble utgitt i juni som trykksak og nettversjon på nynorsk og engelsk. Ressursrapporten 2011 ble utgitt i september som trykksak og nettversjon på norsk og engelsk. Nytt sokkelkart på papir ble også utgitt i september.

Arbeid med nytt innrapporteringssystem for produksjonsdata i samarbeid med Oljeindustriens Landsforening (OLF) har pågått i hele 2011. OD har også bidratt med data og råd til arbeid med et nytt system for rapportering av data mellom selskap og til myndigheter.

OD har bidratt med ulike prognoser og annen rapportering knyttet til petroleumsvirksomheten. Metoden for utarbeidelse av langsiktige prognoser er videreutviklet, og danner grunnlag for de seneste langsiktige prognosene.

OD har oppdatert oversikten over petroleumsressursene, ressurs- og reserveutviklingen, samt utviklingen av ODs målsetting om reservetilvekst.

OD har i 2011 videreutviklet direktoratets viktigste kommunikasjonskanal, www.npd.no, ved å gjøre informasjonen enklere tilgjengelig.

OD har hatt flere oppgaver i 2011 knyttet til myndighetenes internasjonale virksomhet og har deltatt aktivt i det UD-ledede utviklingsprogrammet Olje for utvikling (OfU). De viktigste samarbeidslandene i 2011 var Uganda, Mosambik, Ghana og Øst-Timor. I tillegg hadde OD aktiviteter rettet mot tolv andre prosjekter.

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget 468 mill. kroner i 2013, en økning på om lag 26,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Foruten lønns- og prisjustering foreslås det å øke NVEs driftsbudsjett med 4 mill. kroner knyttet til NVEs oppfølging av energiområdet (nettanalyser og EUs tredje energipakke/nye regulatoroppgaver) og 9 mill. kroner knyttet til etablering av en operativ varslingstjeneste for jord- og snøskred. Videre er driftsmidler knyttet til NVEs museumsordning flyttet fra kap. 1820, post 70 og det er foretatt en parallell økning av utgifter og inntekter knyttet til miljøtilsynet og damsikkerhetsområdet, jf. kap. 4820, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Utgifter til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten omfatter lønnskostnader og andre driftsutgifter knyttet til hydrologisk oppdragsvirksomhet og institusjonelle oppdrag. Videre omfatter det utgifter knyttet til NVEs samarbeidsavtale med NORAD om rådgiving innenfor vann- og energisektoren.

Oppdrags- og samarbeidsvirksomheten er budsjettert til 73 mill. kroner i 2013, en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Av bevilgningen knytter 31 mill. kroner seg til driften av hydrologiske målestasjoner for regulanter og andre kunder, samt oppdragsforskning, rådgivning og konsulentvirksomhet i Norge og utlandet, mens 42 mill. kroner er knyttet til oppdrag for Norad og UD for å følge opp regjeringens bistandspolitikk innenfor NVEs fagfelt. NVE er Norads rådgiver innen forvaltning av energi- og vannressurser og utfører også selvstendige bistandsprosjekter på oppdrag fra Norad.

I tilknytning til oppdrags- og samarbeidsvirksomheten foreslås det at bevilgningen i 2013 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet, jf. Forslag til vedtak II.

Post 22 Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 60 og 72

Det foreslås bevilget 145,3 mill. kroner i 2013, en økning på 45 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Økningen knytter seg til økt satsing på flom- og skredsikring.

For å kunne gjennomføre sikringstiltak mot flom og skred som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 50 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2013, jf. Forslag til vedtak VI.

Fysiske sikringstiltak som gjennomføres i regi av NVE genererer i de fleste tilfeller distriktsbidrag fra kommuner og andre som får utført flom- og skredforebygging. Bidraget utgjør normalt 20 pst. av anleggets totale kostnader, mens innbetalingstidspunktet er vanskelig å anslå eksakt. Det foreslås derfor at bevilgningen i 2013 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820, post 40 Flom- og skredforebygging, jf. Forslag til vedtak II.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås bevilget 6 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

Bevilgningen skal gå til oppgradering og vedlikehold av det hydrologiske stasjonsnettet, samt til etablering av nye målestasjoner knyttet til jord- og snøskredvarsling.

Post 60 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 72

Det foreslås bevilget 14 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012. Bevilgningen omfatter støtte til kommuner knyttet til flom- og skredforebygging, samt miljøtiltak i vassdrag.

For å kunne gjennomføre sikringstiltak mot flom og skred som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2013, jf. Forslag til vedtak VI.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse. Målgruppen er kommuner som ønsker å planlegge og gjennomføre risikoreduserende tiltak mot flom og skred i egen regi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til kommuner skal prioriteres etter risiko- og nytte-/kostanalyser. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om kommunen har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder styring av arealbruken i forbindelse med arealplanleggingen og plassering av byggverk i forbindelse med byggesaksbehandlingen. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som kommunen eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd skal kunne gis både til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred og til miljøtiltak i vassdrag. Det kan i unntakstilfeller også gis tilskudd til flytting eller kondemnering av fareutsatte byggverk.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler til og oppfølging av ordningen.

Resultatrapport 2011

I 2011 ble det utbetalt om lag 51 mill. kroner i tilskudd til overvåking av ustabile fjellpartier som kan utvikle store fjellskred, samt til sikringstiltak og annen forebyggende aktivitet mot flom og skred.

Av dette ble til sammen om lag 27 mill. kroner utbetalt til Åknes Tafjord beredskap IKS og Fjellskred Troms til drift av overvåking av de ustabile fjellpartiene Åkneset, Hegguraksla, Mannen og Nordnes, samt til investering i borhull ved Mannen. Det gis 70 pst. tilskudd til drift og 100 pst. tilskudd til investeringer.

Det ble utbetalt i alt om lag 22 mill. kroner til planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flom og ulike typer skred fordelt på 22 anlegg. Blant de større tiltakene er sikring mot snøskred i Vannvåg i Karlsøy og Fjellgata i Hammerfest, sikring mot kvikkleireskred ved Trobakken i Klæbu og flomsikring i Steindøla i Stryn.

Videre er det utbetalt om lag 1 mill. kroner til fjellskredkartlegging i Sogn og Fjordane.

NVE har også utbetalt 1 mill. kroner til Direktoratet for naturforvaltning (DN) knyttet til forvaltning av biologisk mangfold.

Post 70 Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget 9 mill. kroner til museums- og kulturminnetiltak innenfor energi- og vannressurssektoren i 2013, en reduksjon på 6,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Reduksjonen knytter seg i hovedsak til at tilskudd til kulturminneundersøkelser i regi av Riksantikvaren nedjusteres med netto 5,65 mill. kroner.

Museumsordning

Det foreslås 2,6 mill. kroner til NVEs museumsordning i 2013, en reduksjon på 0,65 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Reduksjonen har sammenheng med at driftsmidler knyttet til NVEs museumsordning foreslås flyttet til kap. 1820, post 01.

Formålet med NVEs museumsordning er å ivareta, systematisere og formidle historie knyttet til norsk energi- og vannressursforvaltning, samt å ta vare på kulturminner som reflekterer denne historien.

Norsk Skogmuseum (NSM) og Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (NVIM) har vært hovedsamarbeidspartnere siden 2003. Det årlige tilskuddet skal dekke driftsmidler tilsvarende ett årsverk ved hvert av museene. Det er utarbeidet en egen strategisk plan som er styrende dokument for arbeidet med museumsordningen. I tillegg til ovennevnte gjennomføres det relevante samarbeidsprosjekter for å nå målene i strategisk plan.

Etter opprettelsen av museumsordningen er det øremerket midler til vedlikehold av det fredete kraftanlegget Tysso I. Dette kulturminnet forvaltes av NVIM, slik at tilskuddet behandles som en del av den årlige bevilgningen til NVIM.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler til og oppfølging av ordningen.

Tilskudd til vedlikehold av kanalanlegg

Det foreslås 6 mill. kroner til vedlikehold av Telemarkskanalen og Haldenkanalen i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av tilskuddene.

Tilskudd til kulturminneundersøkelser

I 2008 ble det innført en sektoravgift hvor inntektene øremerkes finansiering av utgifter knyttet til kulturminnetiltak i vassdrag. Ordningen innebærer at det innføres et standardvilkår om at konsesjonærene ved revisjon og fornyelse av konsesjoner må betale et bidrag basert på magasinkapasitet. Det er så langt innbetalt om lag 10 mill. kroner i sektoravgifter knyttet til kulturminnevern i vassdrag.

I 2010 ble det gitt tilsagn på 1,1 mill. kroner til et kulturminneprosjekt i Byglandsfjorden i Aust-Agder. Videre ble det gitt tilsagn på henholdsvis 3 og 6,05 mill. kroner til kulturminneundersøkelser i Vinstravassdraget – fase 1 i 2011 og fase 2 i 2012.

Basert på søknad fra Riksantikvaren foreslås det om lag kr 400 000 til kulturminneundersøkelser enten i reguleringsmagasinene Elgsjø og marsjø eller til styrking av de arkeologiske arbeidene i Byglandsfjord. I Byglandsfjord er det meldt mange og omfattende erosjonssikringstiltak som berører automatisk fredete arkeologiske kulturminner. Reviderte konsesjonsvilkår for Elgsjø og marsjø ble fastsatt i kongelig resolusjon 7. mai 2010, noe som innebærer at reguleringsmagasinene er omfattet av denne kulturminneordningen. Automatisk fredete kulturminner er ikke ivaretatt i forbindelse med de opprinnelige reguleringene.

Resultatrapport 2011

NVEs museumsordning har i 2011 bidratt til en rekke formidlingsprosjekter som belyser historien innenfor direktoratets arbeidsområder. Prosjektet «www.flommer.no» for skolesektoren ble sluttført i 2011. Prosjektet «Regiontjenestens historie 100 år» ble igangsatt i 2011. Videre ble det gitt støtte til vedlikehold av kulturminnene Haldenkanalen og Telemarkskanalen og det fredede kraftanlegget Tysso I.

Det ble ikke utbetalt midler til kulturminneundersøkelser i 2011 på grunn av utsettelser av planlagte undersøkelser i Byglandsfjord og Vinstravassdraget.

Post 72 Tilskudd til flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under postene 22 og 60

Det foreslås bevilget 32 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012. Midlene omfatter støtte til private, hovedsakelig knyttet til døgnkontinuerlig overvåking av skredfarlige områder og til flom- og skredforebygging og miljøtiltak i vassdrag.

I dag følges fire kjente høyrisikoobjekter opp med døgnkontinuerlig overvåking med tilhørende varslings- og beredskapsopplegg. Åknes Tafjord Beredskap interkommunale selskap (IKS) overvåker Åkneset, Heggursaksla og Mannen i Møre og Romsdal, mens Nordnorsk Fjellovervåking IKS overvåker Nordnes i Troms. Det pågår en dialog med berørte kommuner med sikte på at overvåkingsvirksomheten som i dag drives av kommunene skal innlemmes i NVE, jf. Meld. St. 15 (2011-2012). Inntil dette spørsmålet er avklart, legges det opp til at det bevilges tilskudd på samme måte som i foregående år.

For å kunne gjennomføre sikringstiltak mot flom og skred som pågår over flere år, er det behov for en fullmakt til å inngå forpliktelser som kan dekkes av etterfølgende års bevilgning. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 20 mill. kroner ut over gitt bevilgning videreføres i 2013, jf. Forslag til vedtak VI.

Mål for ordningen

Ordningen skal bidra til å redusere faren for tap av menneskeliv og store verdier ved flom og skred som kan ramme eksisterende bebyggelse. Målgruppene er private grunneiere, grunneierlag, borettslag, sameiere og selskaper som ønsker å gjennomføre risikoreduserende tiltak mot flom og skred. Ordningen omfatter tiltak som det er mer hensiktsmessig å gjennomføre i privat regi enn i regi av kommunen eller staten.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Søknader om tilskudd til private skal prioriteres etter risiko- og nytte-/kostanalyser. Alle tiltak som staten bidrar til å realisere skal vurderes samlet med sikte på en best mulig nasjonal prioritering.

Ved vurdering av søknader skal det legges vekt på om søker har gjort det som må anses som rimelig for å ta hensyn til kjent fare for flom og skred, herunder plassering og utforming av byggverk, utforming og drenering av byggetomt og utearealer og lignende. Dersom det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til kjente farer, kan søknader avslås. Det samme gjelder dersom flom- eller skredfaren er en følge av terrenginngrep eller andre tiltak som søker eller annen part har ansvaret for.

Tilskudd skal kunne gis både til utredning, planlegging og gjennomføring av fysiske sikringstiltak mot flom og skred, til miljøtiltak i vassdrag og til etablering og drift av overvåknings- og varslingssystemer for skredfarlige fjellpartier. Det kan i unntakstilfeller også gis tilskudd til flytting eller kondemnering av fareutsatte byggverk.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler og oppfølging av ordningen.

Resultatrapport 2011

Se omtale under kap. 1820, post 60.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

Det foreslås bevilget 120 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

Mål for ordningen

Tilskuddet skal bidra til å redusere forskjeller i nettleien som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Tilskuddet bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnettet i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Den er utformet slik at den ikke fjerner nettselskapenes insentiver til å drive effektivt og holde nettleien lav.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Kriteriet for tildeling av støtte er nettselskapets gjennomsnittlige nettkostnad per kWh for uttak av kraft. Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader, beregnet ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Hvert distribusjonsselskap som omfattes av ordningen mottar tre fjerdedeler av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten blir mindre enn 1 øre per kWh omfattes ikke av ordningen. Dette skyldes at virkningen på nettleien blir beskjeden i forhold til de administrative kostnadene.

Tilskuddet inngår i selskapets tillatte inntekt (inntektsrammen) og bidrar til direkte reduksjon i nettleien til forbruker.

NVE er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsverk og for oppfølging av ordningen. Ordningen administreres lokalt av distribusjonsverkene gjennom fastsettelsen av nettleien.

Resultatrapport 2011

I 2011 ble det utbetalt 60 mill. kroner under ordningen, som omfattet 24 distribusjonsnett med til sammen 65 544 sluttbrukere. Tilskuddet ble gitt selskap med kunder i fylkene Hordaland, Nordland, Buskerud, Telemark, Sør-Trøndelag, Oppland og Finnmark.

I 2011 ble det tildelt støtte til selskap med gjennomsnittlig nettkostnad høyere enn 36,6 øre/kWh. Tilskuddet lå mellom 1,3 og 24,6 øre/kWh. Reduksjon i nettleien var på mellom kr 260 og kr 4 920 eksklusive offentlige avgifter. Støtten medfører at ingen hadde høyere gjennomsnittlig nettkostnad enn 46,9 øre/kWh i 2011.

Post 01 Gebyrinntekter

Posten omfatter gebyrer fra sikkerhetstilsyn med dammer og andre vassdragsanlegg, tilsyn med elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg, godkjenning og tilsyn med anlegg under elsertifikatordningen, miljøtilsyn og beredskapstilsyn.

Gebyrinntektene er budsjettert til 65,5 mill. kroner i 2013, en økning på 0,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Økningen har sammenheng med en økning av utgifter og inntekter knyttet til miljøtilsynet og damsikkerhet, jf. kap. 1820, post 01.

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Inntektene fra oppdrags- og samarbeidsvirksomheten er budsjettert til 73 mill. kroner i 2013, en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Se kap. 1820, post 21 for nærmere omtale.

Post 40 Flom- og skredforebygging

Inntektene fra flom- og skredforebygging er budsjettert til 16,8 mill. kroner i 2013, en økning på 2,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Økningen har blant annet sammenheng med at distriktsbidrag knyttet til tiltakene etter flommene i 2011 forventes å bli innbetalt i 2013. Budsjetterte inntekter utgjør distriktsbidrag knyttet til prosjekter som gjennomføres i regi av NVE, jf. kap. 1820, post 22.

Resultatrapport 2011

Ivareta miljø- og brukerinteresser i vassdrag

I 2011 har NVE fortsatt prioritert behandling av søknader om ny vannkraft høyt. I tillegg har NVE behandlet en rekke saker knyttet til damombygginger og et økende antall saker om andre tiltak i vassdrag, herunder søknader om vannuttak til settefiskproduksjon. Ved behandling av saker etter vassdragslovgivningen har NVE søkt å avveie motstridende miljø- og brukerinteresser på en åpen og helhetlig måte.

NVEs miljøtilsyn har i henhold til konsesjonsvilkårene godkjent detaljplaner før arbeidene er igangsatt, samt fulgt opp at byggingen av anlegg er gjennomført i tråd med godkjente planer. Miljøtilsynet har overholdt sitt mål om å godkjenne detaljplaner innen tre måneder.

NVE har i 2011 videreført utviklingen av nettsidene med dokumentasjon knyttet til de 388 objektene som nå inngår i Verneplanen for vassdrag, og bidratt i arbeidet om planprosjektet i Vefsna som ledes av Nordland fylkeskommune.

NVE har bidratt aktivt i arbeidet med oppfølgingen av vannforskriften. NVE har deltatt på oppstartsmøter i de nye vannområdene og vannregionutvalgene og informert om hva NVE kan bidra med i dette arbeidet, blant annet koordinering med konsesjoner og revisjoner. NVE har laget planer for oppfølging av tiltak som er beskrevet i tiltaksprogrammene og forvaltningsplanene der NVE er ansvarlig for oppfølging.

NVE har deltatt i nasjonale og europeiske arbeidsgrupper og driftet og ledet arbeidet med videreutvikling av IKT-verktøyet Vann-Nett.

Opprustningen av det hydrologiske stasjonsnettet er videreført i 2011. Stasjoner som er viktige for NVEs flom- og skredvarslingstjeneste har hatt høy prioritet. Det legges nå økende vekt på at stasjonene må være robuste nok til å tåle ekstremhendelser. Det er også opprustet sedimentstasjoner i bratte nedbørfelt for å få mer innsikt i faktorer som utløser flomskred. Antall målestasjoner med sanntids dataoverføring til NVE er ytterligere økt gjennom året, og ved slutten av 2011 inkluderer det over 300 stasjoner.

Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred- og vassdragsulykker

I 2011 ble det etablert et eget varslings- og beredskapssenter i NVEs hovedkontor i Oslo med nødvendige fasiliteter og utstyr.

NVE styrket beredskapstilsynet i 2011 og førte tilsyn med anlegg for produksjon, nett og fjernvarme. Selv om NVE registrerer økende oppmerksomhet og prioritering av beredskapsarbeidet i mange selskaper, avdekket tilsynet at flere av selskapene ikke har god nok systematisk tilnærming til sikkerhets- og beredskapsarbeidet. En fortsatt aktiv tilsynsvirksomhet er derfor viktig for å sikre en forbedring av kraftforsyningsberedskapen. NVE utga i 2011 en oppdatert veiledning til beredskapsforskriften.

I 2011 ble det gjennomført flere samvirkeøvelser for blant annet kraftforsyningen, teleoperatører, vegmyndigheter, fylkesmenn og kommuner med formål å bedre håndteringen av ekstraordinære værpåkjenninger på infrastruktur.

NVE var i 2011 en aktiv pådriver for forsterket nordisk beredskapssamarbeid innenfor rammen av Nordisk beredskapsforum (NordBER). Fremdriften i arbeidet er i samsvar med forumets vedtatte treårig handlingsplan.

NVE fulgte også opp EU-direktivet om sikring av kritisk infrastruktur i samråd med Statnett og beredskapsmyndighetene i de andre nordiske landene.

NVE gjennomførte i 2011 skrivebordstilsyn med ti konsesjonærers rasjoneringsplaner og stedlig tilsyn hos én konsesjonær.

I 2011 har det vært rettet stor oppmerksomhet mot klimaendringers effekt på flom, og hvordan klimaendringer får betydning både for NVEs ansvarsområder og andre sektorer i Norge, samt hvordan det får konkrete konsekvenser for NVEs arbeid. NVE har fulgt opp anbefalingene i NVE-rapport 15/2010 om klimatilpasning gjennom blant annet ulike studier. Fastgruppen «Klimatilpasning» ble etablert i 2011 for å følge opp arbeidet med NVEs klimatilpasningsstrategi og tiltak.

I 2011 har NVE arbeidet med å sikre samfunnet mot skred- og vassdragsulykker. Fra 2011 er nye rutiner for nykartlegging og ajourføring av flomsonekart på plass som følge av sikkerhetskravene i TEK 10 og NVEs klimatilpasningsstrategi. Flomsonekartleggingen har omfattet arbeid i 23 delprosjekter, inklusive seks ajourføringsprosjekter. NVE er i ferd med å avslutte en oppdatering av kartene, slik at alle prosjekter har kart for 200-årsflom.

Produksjon av et landsdekkende aktsomhetskart for flom ble ferdigstilt i 2011. I samarbeid med NGU ble arbeidet med utarbeidelse av Plan for skredfarekartlegging ferdigstilt i august 2011. Planen legger rammene for kartlegging i årene framover og er samtidig et grunnlag for prioriteringene med hensyn på farekartlegging av ulike typer skred.

Den regionale kartleggingen av fjellskredfare, ble videreført i fylkene Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Troms. Det regionale programmet for kartlegging av fare for kvikkleireskred ble videreført, og det pågikk kartlegging i Oslo, Alta og i Tromsø med omland.

NVE har i 2011 utgitt retningslinjene «Flaum- og skredfare i arealplanar» som utfyller byggteknisk forskrift (TEK10) og gir anbefalinger til kommunene om hvordan de bør gå fram for å ivareta tilstrekkelig sikkerhet mot flom- og skredfare i arealplanleggingen. NVE har gjennom sin medvirkning i arealplanprosesser bidratt til at flom- og skredfare blir vurdert. I 2011 har NVE gitt uttalelse i nærmere 2 500 arealplansaker og fremmet 132 innsigelser.

Flere sikringstiltak mot kvikkleireskred og flomsikringstiltak ble ferdigstilt i 2011. Totalt var det om lag 70 tiltak som var under gjennomføring eller ble utført i 2011. Arbeidet med sikrings- og miljøtiltak var i 2011 preget av flere større flomhendelser. Særlig pinseflommen på Østlandet 14.-17. juni forårsaket store skader og avdekket behov for mange krisetiltak og permanente tiltak. NVE brukte store ressurser på å bistå kommunene og registrere behov for tiltak.

Flomvarslingstjenesten har vært operativ i alle årets timer i 2011. Fra og med 1. juni 2011 ble det også utført vurdering og varsel av jordskredfare som en integrert del av flomvarslene. NVE har fortsatt utviklingen av en operativ regional varslingstjeneste for snøskred. I 2011 ble det gjennomført testvarsling og etablert en første standard for feltobservasjoner for varslingen, samt startet et samarbeid med skredvarslingstjenestene i Sveits og Frankrike.

NVE har gitt tilskudd til overvåking av fjellskredfaren ved de fire høyrisikoobjektene Åkneset, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal , samt Nordnesfjellet i Troms. NVE deltok i et samarbeidsprosjekt med blant annet Politidirektoratet, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Åknes Tafjord Beredskap IKS om utvikling av en felles mal for nasjonal beredskapsplan knyttet til store fjellskred.

NVE har i 2011 sammen med Statens vegvesen og Jernbaneverket videreutviklet arbeidet med å få til et fremtidig samarbeidsprogram. Prosjektet (NIFS) vil fokusere på koordinering av ulike oppgaver innenfor forvaltningssektoren og på forskning og utvikling innen skredforebyggende arbeid.

Det arbeides kontinuerlig for å videreutvikle og forbedre de hydrologiske modellene som brukes som grunnlag for å vurdere flom- og skredfare. Videreutvikling av prognosemodeller og varslingsverktøy har høy prioritet i NVEs FoU-virksomhet.

NVE har i 2011 styrket sitt informasjonsarbeid vedrørende flom-, erosjon- og skredproblematikk både mot kommunesektoren spesielt og samfunnet generelt. Det ble i 2011 også lagt vekt på å styrke samhandlingen med universitets- og forskningsmiljø på dette området.

Gjennom tilsyn og kontroller med dammer i 2011 har NVE lagt stor vekt på at alle dammer med skadepotensial utføres som sikre konstruksjoner. Det er fastsatt strenge krav til overvåking i driftsfasen, slik at svekket sikkerhet kan avsløres og motvirkes ved rehabiliteringer eller større ombygginger.

Det er også gjennomført revisjoner og inspeksjoner av dammer i 2011. Kontrollfokus for revisjonene var anleggets driftsfase og byggefase.

Fremme verdiskaping gjennom effektiv og miljømessig akseptabel energiproduksjon

NVE har også i 2011 gjennom sin konsesjonsbehandling av nye energiprosjekter bidratt til å sikre samfunnets behov for energi på en best mulig måte og med så få ulemper for miljøet som mulig. Miljøvurderinger står sentralt i NVEs konsesjonsbehandling. Det arbeides løpende for å styrke beslutningsgrunnlaget, effektivisere konsesjonsprosessene og bidra til et godt samarbeid med berørte myndigheter og brukerinteresser.

NVE har i 2011 godkjent elleve miljø-, transport- og anleggsplaner (MTA) for kraftledninger/nettanlegg og fem for vindkraftanlegg, mot henholdsvis fire og én for 2010. NVE har i 2011 prioritert oppfølging av de store sentralnettsakene på Vestlandet og i Nord-Norge. Det ble gjennomført ytterligere høring og levering av innstilling i saken 420 kV Ørskog-Sogndal og høring og sluttbefaring i sakene 420 kV Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest. Disse sakene er viktige både av hensyn til forsyningssikkerhet og muligheter for å knytte til ny fornybar produksjon.

NVE har i 2011 utformet nytt informasjonsmateriell angående avbøtende tiltak på kraftledninger for blant annet å redusere kollisjonsfaren for fugl. NVE har hatt fortsatt høy prioritet på arbeidet med konsesjonssaker knyttet til vannkraft. NVE la i fjor til rette for 1 TWh med vannkraft. Det ble gjort vedtak om konsesjonsfritak ved opprustinger på 225 GWh og sendt innstillinger til OED for større vannkraft på 327 GWh. Det ble behandlet 63 småkraftsaker og gitt 45 konsesjoner på til sammen 447 GWh. 18 søknader om småkraftverk på til sammen 136 GWh, ble avslått. Det ble behandlet færre småkraftsaker i 2011 enn i 2010. NVE har iverksatt tiltak for å øke behandlingen av slike saker i 2012. NVE ga fem konsesjoner og ett avslag til vindkraftverk i fjor. Anleggene som fikk konsesjon, representerer en mulig elektrisitetsproduksjon på 750 GWh.

Det er gitt konsesjon til fem fjernvarmeanlegg som representerer om lag 435 GWh ny varmeproduksjon om anleggene blir realiserte. Dette er noe mindre enn i 2010 og skyldes at det kom færre søknader til behandling i 2011 enn i 2010.

I områder hvor det planlegges ny produksjon, koordinerer NVE behandlingen av nett- og produksjonsanlegg. Dette ble for eksempel gjort på Fosen i forbindelse planlagt ny vindkraft hvor NVE fattet vedtak som innebærer en «pakkeløsning» av vindkraftproduksjon og nødvendige nettanlegg. NVEs vedtak ble påklaget og oversendt departementet til klagebehandling i 2011.

NVE konstaterer at det har vært lite aktivitet fra fylkeskommuner om regional planlegging for småkraftverk i 2011. Det ble ikke mottatt noen henvendelser om hjelp til utarbeidelse av slike planer. NVE deltok i det pågående arbeidet i 2011 med regionale planer for vindkraft i Finnmark og Østfold fylkeskommuner.

NVE har bistått departementet i etableringen av det felles elsertifikatmarkedet med Sverige, herunder utarbeidelse av forskrift om elsertifikater. NVE har drevet betydelig informasjonsvirksomhet om elsertifikater og hatt en tett dialog med Energimyndigheten i Sverige.

NVE har bistått departementet med ulike mindre oppdrag i arbeidet med fornybardirektivet.

NVE fikk i februar 2011 i oppdrag å legge frem innstilling til endelig planprogram og koordinere gjennomføringen av strategisk konsekvensutredning for havbasert vindkraft. Innstilling til endelig planprogram ble oversendt OED i april 2011, og ble endelig fastsatt av departementet i juli 2011. NVE startet arbeidet med de strategiske konsekvensutredningene høsten 2011.

Fremme effektiv og sikker overføring og omsetning av energi og effektiv energibruk

NVE har ført tilsyn med om nettselskapene følger opp kravet til nøytralitet og informasjonsplikt. Kravet gjelder også informasjon på selskapenes internettsider. Det er utarbeidet en samlet veiledning om nettselskapenes plikter på dette området.

NVE satte i gang tilsyn for å påse at nettselskapene overholder plikten til å rapportere totalforbruket i nettet til balanseansvarlig og kraftleverandører for foregående døgn.

NVE har i 2011 videreført tilsyn med vedlikehold og modernisering i sentral- og regionalnettet.

NVE har i 2011 videreført tilsynet med fjernvarme i henhold til kravene i energilovsforskriften og har gjennomført seks tilsynsbesøk vedrørende modernisering og vedlikehold i forbindelse med fjernvarmekonsesjoner. NVE gjennomførte ett tilsyn på nedstrøms gassinfrastruktur.

Miljøtilsynet hadde større aktivitet på miljøoppfølging av nettanlegg i 2011 enn i 2010. Alle anlegg under bygging har hatt stedlig miljøtilsyn i 2011.

NVE har også i 2011 prioritert aktiv deltagelse i det nordiske regulatorsamarbeidet gjennom NordREG. NordREG utarbeidet i 2011 en rapport om den økonomiske reguleringen av nettvirksomheten i de nordiske landene. Regelverk og praksis ved nettinvesteringer ble vurdert. Gjennomgangen konkluderer med at reguleringen ikke er til hinder for fordeling av inntekter og kostnader ved felles nordisk nettutbygging.

NVE fastsatte også i 2011 årlige inntektsrammer for hvert enkelt nettselskap. I 2011 utførte NVE ti stedlige tilsyn hos nettselskaper for å kontrollere den økonomiske og tekniske rapporteringen. Også i 2011 arbeidet NVE med å videreutvikle modellene for økonomisk regulering av nettvirksomheten. Som en del av oppfølgingen av NVEs utredning av den samlede reguleringen av 20. januar 2010 fortsatte NVE arbeidet med å få på plass en samordning av tariffering i regional- og sentralnettet og sendte på høring et forslag til endringer i energilovforskriften om dette. OED arbeidet videre med NVEs anbefaling knyttet til anleggsbidrag i masket nett i forbindelse med nettmeldingen i 2011.

Gjennom arbeidet med ukentlige og kvartalsvise kraftsituasjonsrapporter har NVE til enhver tid god innsikt i situasjonen i kraftmarkedet. NVE benytter ulike kraftmarkeds- og energisystemmodeller for hele energisystemet. Dette er et viktig prognoseverktøy for å vurdere kraftsituasjonen fremover.

Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene var lenge på rekordlave nivåer vinteren 2010/2011. NVE fulgte derfor situasjonen spesielt tett. NVE utviklet en modell for å vurdere produksjonsressurser i forhold til etterspørselen frem mot snøsmelting. Det ble også utviklet et dataverktøy for å vurdere utviklingen i vannmagasinene mer detaljert, og for å vurdere magasinvolumet for hvert elspotområde. På forespørsel fra departementet utarbeidet NVE i 2011 en rapport om magasindisponeringen. Rapporten konkluderte med at det ikke er funnet kritikkverdige forhold knyttet til produsentenes magasindisponering. I 2011 fortsatte NVE arbeidet med å kartlegge og analysere hvordan endringer i markedsorganiseringen kan gi mer effektiv utnyttelse av produksjonsressurser og overføringskapasitet.

Ordningen med kraftsystemutredninger i sentral- og regionalnettet er fulgt opp i 2011. Kraftsystemutredningene er sammen med NVEs egne nettanalyser et viktig grunnlag ved vurdering av konsesjonssøkte nettanlegg.

NVE har kontrollert om lokale energiutredninger er innrapportert og status for lokale energiutredningsmøter.

Det ble i 2011 gjennomført prosjekter for å styrke kunnskapen om energibruk i husholdningene. NVE har i tillegg, på generell basis, oppdatert og forbedret statistikk og datagrunnlaget for energibruk.

NVEs aktiviteter under energimerkedirektivet har bestått i tilsyn med gjeldende regelverk (under rammedirektiv 92/75/EØF), samt oppfølging av EUs regelverksutforming under det reviderte energimerkedirektivet (2010/30/EU). I 2011 ble det gjennomført 55 butikkontroller. I tillegg ble det gjennomført laboratorietesting av kjøle-/fryseskapsmodeller. NVE deltok også i et nordisk testsamarbeid i 2011.

NVE har gjort vurderinger av ulike oppvarmingsløsninger i bygg knyttet til forvaltningen av bygningsenergidirektivet.

NVE fastsatte økodesignforskriften i mars 2011, etablerte tilsyn under forskriften og fulgte opp EUs regelverksutforming under økodesigndirektivet. Det ble gjennomført dokumentkontroller for kjøle-/fryseapparater.

NVE har fulgt opp ordningen med energimerking av bygg i 2011 gjennom videreutvikling og vedlikehold av datasystemet, informasjon til publikum og deltakelse i Concerted Action i EU. NVE arbeidet med revisjon av energimerkeforskriften i 2011 for å tilpasse den bedre til bygningsenergidirektivet i henhold til påpekninger fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Forskriftsendringene trådte i kraft 1. januar 2012. Ved slutten av 2011 ble det gjennomført tilsyn med bruken av energiattest ved boligsalg.

NVE har bidratt til arbeidet med gjennomføring av tredje energimarkedspakke. Dette omfattet også forberedende arbeid for nødvendige regelverksendringer.

NVE har i 2011 deltatt sammen med andre europeiske regulatorer i organisasjonene CEER, ERGEG og ACER. ERGEG ble gjennom et kommisjonsvedtak oppløst 1. juli 2011 og arbeidet er videreført i det nyopprettede regulatorbyrået ACER. NVEs formelle rolle i byrået vil bli avklart gjennom tilpasning i EØS-avtalen. NVE har imidlertid deltatt i arbeidsgrupper knyttet til regelverksutvikling innen nettilknytning, systemdrift, håndtering av flaskehalser og transparens i engrosmarkedet. Arbeidet i CEER har fokusert på forbrukerspørsmål og markedsdesign for sluttbrukermarkedet. Ulike regimer for fornybar støtte og leveringskvalitet har blitt kartlagt.

NVE førte i 2011 tilsyn med systemansvarlig, omsetningskonsesjonærene og kraftutvekslingen med utlandet. NVE hadde løpende oppfølgning av Nord Pool Spot som markedsplasskonsesjonær. Det har vært avholdt egne møter med markedsovervåkningen. Samarbeidet om tilsyn med kraftmarkedet (STK) mellom Finanstilsynet, Konkurransetilsynet og NVE ble evaluert i 2011.

NVE har i 2011 i ulike fora innenfor det europeiske regulatorsamarbeidet bidratt aktivt til å etablere et felles europeisk regelverk for kraftmarkedet og utforme markedsløsninger. I 2011 ble det etablert en felles forståelse for hvilken markedsmodell som skal innføres for det europeiske markedet. De systemansvarlige selskapene og børsene har startet arbeidet med å utforme de konkrete markedsløsningene. NVE følger dette arbeidet tett.

NVE har bistått OED i arbeidet med å vurdere etablering av nye utenlandsforbindelser.

Arbeidet med å etablere et felles nordisk sluttbrukermarked fikk støtte fra de nordiske ministrene i 2011. I desember 2011 anbefalte NordREG at kraftleverandørene i framtiden skal ha felles faktura for strøm og nettleie. NordREG har også vurdert tiltak for å styrke det nordiske markedet basert på erfaringene fra strømsituasjonen vinteren 2009/2010.

NVE vedtok i 2011 nye bestemmelser i måle- og avregningsforskriften knyttet til innføring av avanserte måle- og styringssystemer (AMS) etter er høringsrunde. På oppfordring fra departementet vurderte også NVE fristene for utrulling på nytt. Den endelige fristen for utrulling i hele landet er satt til 1. januar 2017.

Andre innsatsområder

Internasjonalt bistandsarbeid

NVEs internasjonale bistandsarbeid bidrar til gjennomføringen av regjeringens utviklingspolitikk innen sektorene vann og energi. Hoveddelen av NVEs internasjonale bistandsarbeid reguleres gjennom en samarbeidsavtale mellom NVE og Norad/UD. NVEs bistandsarbeid er i hovedsak rettet mot utvikling av et apparat for bærekraftig og selvstendig forvaltning av samarbeidslandenes energi- og vannressurser. I 2011 ble det gjennomført samarbeidsprosjekter innen institusjonsutvikling i åtte land (Bhutan, Etiopia, Filippinene, Nepal, Øst-Timor, Liberia, Ghana og Vietnam). Samtidig ble det gjennomført rådgivningsoppdrag for Norad/UD, som foruten ovennevnte land, også omfattet Tanzania, Zimbabwe, Sør-Sudan og Angola.

Post 71 Tilskudd til strømforsyning

I 2009 ble det bevilget et tilskudd på 33 mill. kroner i støtte til etablering av en strømkabel for å sikre forsyningen til Træna. Anlegget ble ferdig høsten 2010. Den siste delen av tilskuddet, 1 mill. kroner, ble utbetalt våren 2011.

I 2010 ble det bevilget et tilskudd på 33 mill. kroner i støtte til etablering av ny strømkabel til Værøy. Prosjektet er noe forsinket. Det ble betalt ut 10 mill. kroner i 2011 og resterende 23 mill. kroner er overført til 2012.

Post 24 Driftsresultat

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

Videre foreslås det at bevilgningen i 2013 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 5490, post 01 Salg av utstyr mv., jf. Forslag til vedtak II.

Post 01 Salg av utstyr mv.

Det er budsjettert med salg av utstyr for 0,5 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

Post 50 Overføring fra fondet

Konsesjonsavgifter betales av regulanter og energiverk som kompensasjon for de ulemper vannkraftutbygging påfører allmenne interesser, samt at det gis som en andel av verdiskapingen. Hoveddelen av avgiftene tilfaller de kommuner hvor utbygging har funnet sted. En mindre andel går til staten og er opphav til Konsesjonsavgiftsfondet. Fondet består av innbetalte avgifter som er regulert gjennom vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven. Satsene bestemmes ved tildeling av konsesjon og reguleres hvert femte år i takt med prisstigningen.

Hovedintensjonen med Konsesjonsavgiftsfondet er å ha midler til øyeblikkelig disposisjon for å forebygge, erstatte eller avbøte skader som skyldes dambrudd, isgang, flom eller andre ekstraordinære ulykkeshendelser som følge av vassdragsreguleringer eller virksomhet i elektriske anlegg hvor staten er ansvarlig, eller hvor statens hjelp anses som påkrevd uten at andre midler kan disponeres til formålet. Konsesjonsavgiftsfondets finansielle utvikling er vist i vedlegg 1.

Det foreslås et uttak på totalt 149 mill. kroner fra Konsesjonsavgiftsfondet i 2013, en reduksjon på 0,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker utgifter til gjennomføring av bygningsenergidirektivet og deltakelse i ulike internasjonale programmer og aktiviteter innen fornybar energi og energibruk, herunder utgifter til nasjonale eksperter som dekker saker innen energieffektivisering, fornybar energi og innovasjon i EU-kommisjonen.

Fra 1. juli 2010 ble det obligatorisk med energiattest ved salg, utleie og oppføring av bygninger. NVE har utviklet et webbasert energimerkesystem som genererer energiattest på grunnlag av opplysninger om bygningen. Ordningen skal gi informasjon om bygningens energitilstand til eiere, kjøpere og leietakere av bygninger.

Hoveddelen av den internasjonale aktiviteten er knyttet til Intelligent Energy – Europe (IEE), som er EUs program for fornybar energi og energieffektivisering. Norge har deltatt i IEE, siden midten av 1990-tallet. IEE inngår i dag i rammeprogrammet «Competitiveness and Innovation Framework Program» (CIP), som samler flere ulike programmer under en felles administrativ paraply. Deltagelsen i CIP koordineres i et samarbeid mellom NHD, FAD og OED, der OED har ansvaret for IEE, som utgjør energipilaren i CIP.

Gjennom IEE finansieres ulike initiativer, programmer og studier. Blant annet er det etablert såkalte «Concerted Actions», som er samarbeidsforum for og mellom medlemsland for utveksling av informasjon knyttet til implementering av viktige EU-direktiver innenfor energiområdet. Det er etablert Concerted Actions for fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energitjenestedirektivet.

Programdelen av IEE består av tre deler:

• energieffektivisering (SAVE),

• fornybar energi (ALTENER) og

• fornybar energi i transportsektoren (STEER)

Programmet er rettet mot små og mellomstore bedrifter, offentlige aktører og interesseorganisasjoner. Programmet skal bidra til å redusere ikke-teknologiske barrierer som hindrer økt bruk av fornybar energi og energieffektive løsninger. Programmet utfyller Norges satsning på fornybar energi og energieffektivisering.

Den operasjonelle oppfølgingen av programdelen av Intelligent Energy – Europe, er fra norsk side delegert til Enova som er nasjonal kontaktpunkt for programmet på vegne av departementet. IEE-programmet åpner også for deltakelse i ordningen med nasjonale eksperter til DG ENER, som dekker saker innen energieffektivisering, fornybar energi og innovasjon i EU-kommisjonen.

Det foreslås bevilget 22,5 mill. kroner i 2013, en reduksjon på 20 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Av reduksjonen har 10 mill. kroner sammenheng med en reduksjon i forventede utgifter til CIP, mens resterende 10 mill. kroner har sammenheng med at konsekvensutredning av vindkraft til havs ble avsluttet i 2012.

Post 50 Overføring til Energifondet

Enova forvalter midlene fra Energifondet. Energifondets inntekter kan deles i tre. En del kommer fra påslaget på nettariffen, en del bevilges over statsbudsjettet og en del er renteinntekter fra kapitalen i Energifondet.

Påslaget anslås å gi inntekter på om lag 720 mill. kroner i 2013. Reduksjonen sammenlignet med tidligere år skyldes vedtatte endringer i Forskrift om innbetaling av påslag på nettariffen til Energifondet, som er lagt opp til å tre i kraft fra 1. januar 2013.

Over statsbudsjettet foreslås det bevilget 1 016 mill. kroner til Energifondet i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012. Av bevilgningen over statsbudsjettet knytter 996 mill. kroner seg til avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging, mens 20 mill. kroner er midler fra Miljøteknologiprogrammet. Midlene til miljøteknologi skal legge til rette for økt satsing på demonstrasjon av umodne energiteknologier. Midlene skal primært anvendes til pilotanlegg og demonstrasjon av umodne teknologier innenfor havenergi.

Tilsagnsfullmakten på 400 mill. kroner foreslås videreført i 2013, jf. Forslag til vedtak V.

Renteinntektene fra Energifondet anslås til om lag 100 mill. kroner for 2012. Disse midlene vil bli disponible i 2013.

Formål

Enova og Energifondets formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

Gjennom avtalen mellom Olje- og energidepartementet og Enova SF, er Enova tillagt ansvaret for å forvalte midlene fra Energifondet. Departementets styring av Enova skjer på et overordnet nivå, blant annet gjennom fastsettelse av mål og kriterier for resultatrapportering i avtalen. Enova forvalter et bredt spekter av virkemidler som de har utviklet ut fra innsikt i de ulike markedenes funksjonsmåte. Enova har ansvar for å tildele støtte og følge opp prosjekter som mottar støtte.

Viktige kriterier i avtalen er at prosjektene skal bidra til en varig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Virksomheten skal styrke forsyningssikkerheten og redusere utslippene av klimagasser. Midlene fra Energifondet skal forvaltes på en slik måte at pålagte oppgaver utføres mest mulig kostnadseffektivt. Det skal tilstrebes å utvikle programmer som er slik at de tilskuddene som gis blir utløsende for prosjektet. Enovas tildeling av støttemidler fra Energifondet skal skje etter objektive og transparente kriterier. Enova skal tilstrebe å holde støttekostnadene så lave som mulig. Enova skal videre tilpasse interne strategier og utformingen av virkemidler slik at resultatmålet nås i løpet av avtaleperioden.

Energi- og klimateknologiprosjektene skal vurderes ut fra potensialet for kostnadseffektive utslippsreduksjoner på lang sikt. Enova skal prioritere støtte til prosjekter og løsninger som har stort spredningspotensiale både nasjonalt og internasjonalt. Støtte fra Enova skal bidra vesentlig til kompetanseutvikling i Norge. Det skal samarbeides med næringslivet og andre aktører om dette. Samarbeidet skal forankres i avtaler med klart definerte mål om utvikling og bruk av teknologi som gir utslippsreduksjon.

Utforming av programmer og støttetildeling til enkeltprosjekter må være innenfor rammen av statsstøtteregelverket og ESAs vedtak 248/11/COL, 18. juli 2011. I henhold til regelverket må enkeltprosjekter som mottar over 7,5 mill. euro i støtte notifiseres og godkjennes individuelt av ESA.

Post 95 Kapitalinnskudd

Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (tidligere Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering) foreslås styrket med 10 mrd. kroner i 2013, slik at fondskapitalen økes til 35 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet forventes å bli om lag 1,2-1,3 mrd. kroner i 2014, avhengig av renten knyttet til det siste innskuddet.

Fondets midler blir plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside (kap. 1825, post 85) og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825, post 50.

Post 85 Fondsavkastning

Foregående års avkastning av kapitalen i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (tidligere Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering) føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside under denne posten og tilsvarende beløp bevilges årlig på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825, post 50.

Det er tidligere gjennomført tre innskudd i Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging på til sammen 25 mrd. kroner. På bakgrunn av markedsrenter for statspapirer har Finansdepartementet fastsatt en rentesats for de ulike innskuddene på henholdsvis 4,31, 3,65 og 4,0 pst. per år for en periode på ti år.

Avkastningen av den samlede fondskapitalen gir en samlet utbetaling på 996 mill. kroner i 2013.

Resultatrapport 2011

Enova SF

I 2011 regnskapsførte Enova SF et tilskudd fra staten på om lag 95,1 mill. kroner inkludert merverdiavgift. Av disse er 2,1 mill. kroner knyttet til administrasjon av tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger etter innlemmelsen i Energifondet med virkning fra 1. juli. 2011, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010-2011).

Enova SF hadde et negativt årsresultat på om lag 4,8 mill. kroner i 2011. Underskuddet ble dekket av opptjent egenkapital. Enova SF hadde om lag 17,8 mill. kroner i opptjent egenkapital per 31. desember 2011.

Energifondet

Disponering av midler i 2011

Energifondet ble tilført om lag 1 991 mill. kroner i 2011. I tillegg hadde Enova til disposisjon innestående midler på Energifondets konto ved inngangen til 2011 og en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner.

Tabell 4.5 viser kontraktsfestede energiresultater og disponeringer av Energifondets midler i 2010 og 2011.

I 2011 ble flere prosjekter som har fått tilsagn om støtte i tidligere år kansellerte. Dette bidro til å frigjøre om lag 294 mill. kroner.

Per 31. desember 2011 var om lag 90 pst. av Energifondets midler bundet i en portefølje av 1 643 aktive prosjekter som følges opp av Enova. Enova benyttet om lag 806 mill. kroner mindre enn disponibel ramme i 2011.

Kontraktsfestet energiresultat i 2011

I 2011 ble det inngått kontrakter som gir et samlet forventet energiresultat på 1 344 GWh/år, jf. tabell 4.5. Det ble kansellert gamle prosjekter med et forventet energiresultat på 324 GWh/år. Netto økning i kontraktsfestet energiresultat var 1 020 GWh/år.

Kontraktsfestet resultat er forventet årlig energiresultat fra prosjekter som har fått tilsagn om støtte. Forventet energiresultat og støttebeløp går frem av Enovas kontrakt med støttemottakere. Støtten utbetales etter hvert som støttemottakeren kan dokumentere framdrift i prosjektet. Prosjekter som inngår i resultatrapportering gjennomføres over flere år. Utbetalingen av støttemidler vil derfor også skje over flere år.

De forskjellige prosjektkategoriene har ulik gjennomføringstid, eller ledetid. Store varmeprosjekter har en ledetid på nær 4,5 år, mens store byggprosjekter har en gjennomsnittelig ledetid på fem år. Det er gitt en nærmere redegjørelse for ledetider i Prop. 1 S (2010-2011), under pkt. 8 Evaluering av Enova SF, del III Andre saker.

I gjennomsnitt ble det gitt om lag 95 øre/kWh i investeringstilskudd i 2011. Effekten av støtten på prosjektenes kontantstrøm vil avhenge av blant annet levetid og diskonteringsfaktor. Dersom det legges til grunn en kalkulasjonsrente på 8 pst. og en levetid på 20 år for varmeprosjektene, ti år for industri og 15 år for bygg, tilsvarer dette en gjennomsnittlig støtte på 9 øre/kWh for varme, 7 øre/kWh for industri og 11 øre/kWh for bygg.

Særskilt om det kontraktsfestede energiresultatet innenfor de ulike områdene i 2011

I 2011 skulle Enovas forvalting av midlene fra Energifondet bidra til økt bruk av andre energibærere enn strøm, naturgass og olje til oppvarming. En vesentlig del av dette arbeidet er knyttet til varmemarkedet. Det er i 2011 gitt tilsagn om til sammen 537 mill. kroner i støtte til totalt 221 prosjekter innenfor område fornybar varme. Disse har et forventet energiresultat på 595 GWh/år. I 2011 har bioenergi vært energikilden i 67 pst. av energiresultatet innen fornybar varmeområdet. Det er noe lavere enn i 2010 da bioenergi sto for 78 pst. av energiresultatet innen fornybar varme. Programområdet fornybar varme bidro med det største energiresultatet i 2011 og sto for om lag 44 pst. av Enovas samlede netto energiresultat.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet skal også bidra til mer effektiv bruk av energi. Det er gitt tilsagn om til sammen 514 mill. kroner i støtte til prosjekter i bygg. Disse prosjektene gir i sum et kontraktsfestet energiresultat på 530 GWh/år. Av dette var 82 pst. energieffektivisering, mens 18 pst. var konvertering til miljøvennlige energikilder og -teknologier. Hovedandelen av energiresultatet på byggområdet stammer fra eksisterende bygg og i hovedsak fra store prosjekter.

Satsingen på industri omfatter både energieffektivisering, spillvarmeutnyttelse og energigjenvinning. Det ble gitt tilsagn om til sammen 63 mill. kroner til prosjekter i industrien. Disse har et forventet energiresultat på 130 GWh/år. Dette er et betydelig lavere resultat enn tidligere år. I følge Enova skyldes det lave energiresultatet i 2011 at store enkeltprosjekter fra energiintensiv industri ble stående på vent på grunn av den urolige situasjonen i de globale finansmarkedene høsten 2011.

Enovas boligprogram er et viktig virkemiddel for å utvikle markeder for fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektivisering i boliger. Det ble gitt tilsagn om til sammen 103 mill. kroner til prosjekter i husholdninger. Disse har et forventet energiresultat på 62 GWh/år.

Enovas forvaltning av midlene fra Energifondet i 2011 bidro også til demonstrasjon og introduksjon av ny energiteknologi. Enovas demonstrasjonsprogram er preget av store, årlige variasjoner i prosjekttilgang og størrelse på prosjektene. I 2011 støttet Enova seks demonstrasjonsprosjekter. Prosjektene mottok tilsagn på til sammen 28 mill. kroner og har et forventet energiresultat på 27 GWh/år. Til sammenligning ga Enova tilsagn om støtte for 201 mill. kroner til fem prosjekter med et forventet energiresultat på 47 GWh/år i 2010. Forskjellen mellom 2010 og 2011 kan forklares med at Enova i 2010 hadde en stor enkelttildeling på 137 mill. kroner til et prosjekt for demonstrasjon av en ny vindturbin innenfor dette programmet.

Særskilt om Enovas rådgivnings- og informasjonsarbeid

Enova er pålagt å drive et landsdekkende tilbud av informasjons- og rådgivningstjenester. Enovas har en rekke informasjons-, og rådgivningsaktiviteter rettet mot kommuner, husholdninger, barn og unge. Aktivitetene inkluderer «Enova svarer», «Enova anbefaler» og «Regnmakerne» og kommunekurs. Disse aktivitetene bygger opp under arbeidet med energieffektivisering og miljøvennlige energiløsninger.

«Enova svarer» er en nasjonal svartjeneste for husholdninger og profesjonelle aktører. Svartjenesten har besvart om lag 50 458 henvendelser i 2011. Det er gitt råd om energieffektivisering og miljøvennlige oppvarmingsløsninger og veiledning om Enovas programmer, herunder tilskuddsordningen til elektrisitetssparing i husholdningene.

«Enova anbefaler» er en ordning som skal gjøre det lettere å velge produkter med god energikvalitet. Ordningen omfatter lavenergivinduer og etterisolering av bygg.

«Regnmakerne» er Enovas informasjonsaktivitet rettet mot barn og unge. Hovedmålgruppen er 4. til 7. trinn i grunnskolen.

I 2011 lanserte Enova kursserien «Energieffektive bygg for framtida» med kommunene som målgruppe. Det var 566 deltagere fra 201 kommuner og 15 fylkeskommuner som deltok kursserien.

Særskilt om tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger

Enova har siden 2006 forvaltet en tilskuddsordning for å stimulere til strømsparing i husholdninger. Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger skal bidra til større utbredelse av modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som i dag ikke er utbredt på markedet. Regjeringen besluttet å innlemme tilskuddsordningen til elektrisitetssparing i husholdninger i Energifondet med virkning fra 1. juli 2011, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010-2011).

Ved utgangen 2011 hadde Enova mottatt totalt 8 594 søknader om støtte, hvorav 7 875 ble innvilget. Det er utbetalt til sammen 30,8 mill. kroner i tilskudd til totalt 3 421 søkere.

Særskilt om miljøteknologi

Det er bevilget 20 mill. kroner over statsbudsjettet til miljøteknologi i 2011. Midlene skal primært anvendes til pilotanlegg og demonstrasjon av umodne teknologier innenfor havenergi.

Det har ikke vært tildeling til nye havenergiprosjekter i 2011, men Enova opplyser at det er lovende prosjekter i markedet. Departementet kommer tilbake til Stortinget med rapport om anvendelsen av midlene når det er etablert konkrete prosjekter.

Energiresultater for perioden 2001-2011

Tabell 4.6 gir en oversikt over disponerte midler, kontraktsfestet energiresultat, prosjekter under gjennomføring, sluttrapport energiresultat og realisert energiresultat per område for perioden 2001-2011.

Rapporteringen av kontraktsfestet resultat er nyttig for departementet, fordi det gir innsikt i Enovas forventede resultater med en gang midlene er disponert. Kontrakter om støtte til større anlegg blir inngått flere år før anleggene er ferdigstilte. Imidlertid går det ofte lang tid fra planlegging av et anlegg starter til det er ferdigstilt.

I henhold til den forrige avtalen mellom departementet og Enova, som gjaldt fra 2008-2011, skulle Enova innen utgangen av 2011 bidra til økt fornybar varme- og kraftproduksjon og energisparing som samlet tilsvarte minimum 18 TWh/år. Målet på 18 TWh per år ble satt i 2008 ut fra en vurdering av markedet slik det da så ut. I stor grad ble tidligere resultater lagt til grunn for fastsettelse av resultatmålet. Departementet viser til at resultatmålets viktigste funksjon er å være en indikator i styringsdialogen med Enova. Avvik skal utløse rapportering til departementet og dialog om utviklingen i markedet og nødvendige prioriteringer. I avtaleperioden kan det imidlertid oppstå en rekke forhold som tilsier at mål ikke blir nådd, eller at de blir overoppfylt.

Som det ble varslet i Prop. 1 S (2011-2012), nådde ikke Enova dette målet. For perioden 2001-2011 oppnådde Enova et forventet energiresultat på om lag 16,6 TWh/år. Det betyr at 92 pst. av målet for perioden 2001-2011 ble nådd.

Om lag 43 pst. av energiresultatet i de kontraktsfestede prosjektene er sluttrapportert eller realisert, noe som tilsvarer om lag 7,2 TWh/år, jf. tabell 4.6. Når et prosjekt er sluttrapportert innebærer det at anlegget er ferdig bygget. Realiserte resultater representerer målte resultater fra ferdige anlegg. Når prosjekter er igangsatt og utbetalingene av støtte er påbegynt, anses risikoen for at prosjektene blir kansellert som lave.

Enova har vurdert om det er godt samsvar mellom kontraktsfestede og realiserte energiresultater for prosjekter fra perioden 2001 til 2008. I denne perioden støttet Enova 1 100 prosjekter, hvorav 344 er ferdigstilt. Enova har analysert 157 av de ferdigstilte anleggene. Om lag to tredeler av prosjektene har gitt de energiresultatene som i sin tid ble kontraktsfestet, eller høyere resultater. Byggprosjektene har i hovedsak levert resultater som kontraktsfestet, mens industri- og varmeprosjektene har levert bedre resultater. I hovedsak har det vært vindkraftprosjekter og prosjekter innen biobrenselproduksjon som ikke har levert i tråd med kontraktfestet resultat.

I følge Enova er det flere årsaker til at det fastsatte resultatmålet på 18 TWh/år ikke ble nådd. Enova viser til at det spesielt i 2011 ble dårligere resultater enn forventet, blant annet fordi store enkeltprosjekter i industrien ble stående på vent og varmeprogrammet ga lavere resultater enn i tidligere år. Enova fortsetter dialogen med industrien for å bidra til å utløse prosjektene og opplyser at det er grunn til å tro at prosjekttilgangen på industriområdet vil bli bedre framover. På varmeområdet viser Enova til at resultatene ble svakere enn i tidligere år fordi porteføljen ble vridd fra store nyetableringer av fjernvarmeanlegg til flere små varmeprosjekter og utvidelse av eksisterende fjernvarmeanlegg. Utviklingen er en konsekvens av at det har vært en betydelig fjernvarmeutbygging de siste ti årene, og at fjernvarme nå er etablert i de fleste store byene. Med normal prosjekttilgang i 2011 kunne resultatet for perioden 2001 til 2011 vært over 17 TWh per år. Som en følge av lav prosjekttilgang ble det overført betydelige midler til neste avtaleperiode.

Enova viser generelt til at støttekostnadene har økt mer enn det som ble lagt til grunn ved inngåelse av avtalen i 2008, der målet for fireårsperioden ble satt. En rekke prosjekter som lå i porteføljen fra tidligere år ble kansellert og dette har påvirket resultatoppnåelsen. Ved tidspunkt for inngåelse av avtalen i 2008 hadde Enova lagt til grunn at de ville oppnå det samme energiresultatet per krone når resirkulerte midler fra kansellerte prosjekter ble tildelt nye prosjekter. Energiresultatene per støttekrone har imidlertid sunket betydelig.

Økningen i støttekostnader kan dels forklares med at det generelt er kostnadsvekst i markedet, dels at potensialet i deler av varmemarkedet ble uttømt, og dels med Enovas egne strategiske valg og prioriteringer. Enova hadde fram til 2010 et ambisiøst vindkraftmål. I 2010 ble det gitt 1 mrd. kroner i støtte til vindkraft selv om prosjektene var over dobbelt så dyre per støttekrone som øvrige programmer. I følge Enova selv ville en annen allokering kunne ha medført et høyere energiresultat. På varmeområdet økte kostnadene også fordi Enova måtte bevege seg inn i markedet for småskala varmeanlegg for å opprettholde aktiviteten. Enova har valgt å støtte mer innovative prosjekter som forventes å bevege markedet på lengre sikt, fremfor prosjekter som gir høye resultater på kort sikt. I den forbindelse viser departementet til utviklingen innen bygg, der støttekostnadene har økt betydelig siden 2008. Etter en revidering av byggprogrammet i 2010 gikk Enova fra å støtte enkelte forbildeprosjekter i nybygg, til å støtte oppføring av lavenergibygg og passivhus i større omfang. Dette har bidratt til å øke støttekostnadene vesentlig for byggområdet som helhet. Dette fordi støtten til lavenergibygg og passivhus krever høyere støtteandeler enn støtte til tiltak i eksisterende bygg Det vises også til evalueringen av Enova SF i Prop. 1 S (2010-2011).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

I 2011 ble det benyttet om lag 1,8 mill. kroner av bevilgede midler til kontingenten for Norges deltakelse i EU-programmet Intelligent Energy – Europe. Kontingenten for Norges deltakelse ble lavere enn forventet i 2011. I tillegg ble det utbetalt om lag 2,5 mill. kroner til nasjonale eksperter i 2011. Resten av midlene er benyttet til NVEs arbeid med å gjennomføre energimerkeordningen for bygg i henhold til EUs bygningsenergidirektiv, Lavenergiprogrammet og til konsekvensutredninger for fornybar energiproduksjon til havs.

NVEs arbeid med energimerking av bygg

NVE har arbeidet med revisjon av og veiledning om forskrifter, utvikling og vedlikehold av det internettbaserte energimerkesystemet, informasjonsformidling og tilsyn med regelverket. Ved utgangen av 2011 var det registrert om lag 150 000 energiattester, de fleste av dem for boliger.

Konsekvensutredning av vindkraft til havs

I 2011 var arbeidet rettet mot innkjøp av fagrapporter som skal inngå i den strategiske konsekvensutredningen. Sommeren 2011 ble det gjennomført feltarbeid for å kartlegge sjø- og kystfugl i de 15 utredningsområdene for å bedre beslutningsgrunnlaget for dette temaet.

Lavenergiprogrammet

Lavenergiprogrammet har i 2011 hovedsakelig jobbet med to områder. Det ene har vært kompetanseutvikling og kompetansespredning i byggenæringen. Dette er nødvendig for at byggenæringen skal være i stand til å prosjektere og bygge energieffektive, gode og trygge bygg for fremtiden og programmet har som målsetning å bidra til at norsk byggenæring blir ledende i Europa til å bygge energi- og miljøvennlige bygg. Det andre har vært forbildeprosjekter, hvor målsettingen har vært å stimulere til økt utbygging av passivhus i Norge.

Industriarena for gass

I 2009 ba OED Gassco etablere en arena der oppstrøms- og nedstrømsaktører i markedet for industriell bruk av gass i Norge kunne møtes for å informere om og diskutere felles muligheter og utfordringer. Bakgrunnen for denne møteplassen var at man skulle gjøre informasjonsflyten bedre mellom de ulike aktørene, for å legge til rette for økt industriell bruk av gass innenfor våre klimaforpliktelser. Deltagere i industriarenaen er rettighetshavere på sokkelen, gasskrafteiere, representanter for ulike industrisektorer, distributører av naturgass og andre utvalgte representanter fra industri og relevante organisasjoner. OED har finansiert industriarenaen siden oppstarten i 2009.

Industriarenaen har bidratt gjennom analysearbeidet til å få en økt realisme og kunnskap om mulighetene knyttet til industriell bruk av gass i Norge. I tillegg har det bidratt til å etablere et godt nettverk mellom oppstrøms- og nedstrømsgassindustri.

Intelligent Energy – Europe

Gjennom EU-programmet «Intelligent Energy Europe» (IEE) har EU-kommisjonen iverksatt et initiativ, «Build UP Skills», som har som formål å heve kompetansen på energiområdet blant utførende profesjoner i byggenæringene i Europa. Et norsk prosjekt ledet av Lavenergiprogrammet har fått tilsagn på om lag 2,3 mill. kroner i støtte fra IEE til dette formålet i Norge. For gjennomføringen av prosjektet «Build UP Skills Norge» er det organisert en partnergruppe som foruten Lavenergiprogrammet består av Direktoratet for byggkvalitet, Enova, Byggenæringens Landsforening, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, Norges Byggmesterforbund, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Norske Murmestres Landsforening. Som en del av prosjektet er det utarbeidet en statusanalyse med informasjon om bygg- og anleggsbransjen, dagens kompetanse blant de utførende i næringen, fremtidige kompetansemål på energiområdet og barrierer for kompetanseheving. Funnene i analysen skal brukes i det videre prosjektarbeidet for å utarbeide en handlingsplan med forslag til tiltak for å heve kompetansen på energiområdet i byggenæringen. Tilslutt skal det utarbeides en gjennomføringsplan for hvordan forslagene kan implementeres.

Enova forvalter den norske deltakelsen i programdelen av Intelligent Energy Europe (IEE). I 2011 innebar det blant annet markedsføring av programmet overfor norske aktører i form av årlige informasjonsmøter og informasjonsmøter i regi av EU-kommisjonen. I tillegg har Enova deltatt på programkomitémøter sammen med departementet. Enova har også administrert de nasjonale støtteordningene under IEE.

Det ble i 2011 innvilget støtte til sju søknader om forprosjektstøtte. Samlet tilsagnsbeløp utgjør om lag kr 825 000. Det ble også innvilget støtte til ti søknader om nasjonal medfinansiering tilsvarende om lag 5,7 mill. kroner. Midlene om nasjonal medfinansiering forutsetter tilsagn om støtte fra EU-kommisjonen. EU mottok til sammen 23 prosjektsøknader med norske partnere under IEE, hvorav tre ble godkjent. Kontraktsforhandlinger med EU-kommisjonen er nå avsluttet og prosjektene er påbegynt. Enova forventer dermed at om lag totalt 2,3 mill. kroner av midlene som ble innvilget til nasjonal medfinansiering vil utbetales.

Post 70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger

I 2011 ble det bevilget 110 mill. kroner til tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, mens det ble overført 37 mill. kroner i ubrukt bevilgning fra 2010. Regjeringen besluttet å innlemme tilskuddsordningen til elektrisitetssparing i husholdninger i Energifondet med virkning fra 1 juli. 2011, jf. Prop. 120 S og Innst. 420 S (2010-2011). Bevilgningen i 2011 på 110 mill. kroner ble derfor overført til Energifondet, kap. 1825, post 50. Ved utgangen av 2011 ble gjenstående midler av de overførte midlene fra 2010 (om lag 10 mill. kroner) også overført til Energifondet.

Se omtale under Energifondet for en nærmere beskrivelse av resultatene knyttet til ordningen.

Post 74 Naturgass

Enova har forvaltet støtteordningen for infrastruktur for naturgass siden 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Målet med ordningen har vært å legge til rette for økt bruk av naturgass innenlands. Konvertering fra tyngre brensler i industri, skipsfart og transport har vært prioriterte markedsområder.

I 2011 ble det inngått en ny avtale om bygging av et mottaks- og lageranlegg for LNG på Herøya i Porsgrunn. Ett mottaks- og lageranlegg for LNG i Fredrikstad som fikk støtte i 2008 ble satt i drift. I perioden 2003-2011 har Enova inngått ni kontrakter om støtte til bygging av anlegg for mottak og lagring av LNG for til sammen 152,2 mill. kroner. Forventet energiresultat fra disse anleggene er 5,6 TWh/år.

Det ble utbetalt om lag 16,7 mill. kroner fra ordningen i 2011. Det var gjenstående forpliktelser på om lag 54,1 mill. kroner ved utgangen av 2011 knyttet til to prosjekter som enda ikke er sluttført.

Støtteordningen ble avviklet i 2011.

Post 22 Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres

Bevilgningen dekker forvaltningsrettet forskning og utvikling i regi av Norges vassdrags- og energidirektorat. Målet er at forskningsaktivitetene skal støtte direktoratets oppgaver og bidra til å utvikle kunnskap som styrker NVEs forvaltningskompetanse. NVEs overordnede mål er omtalt under programkategori 18.20.

Aktiviteten inkluderer problemstillinger innenfor energiområdet, hydrologi, skredprosesser og konsesjonsbehandling. NVE deltar i flere av programmene til Norges forskningsråd og samarbeider med blant annet Energi Norge, Direktoratet for naturforvaltning og Enova SF.

Budsjettforslag 2013

Det foreslås bevilget 28 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

For å sikre en forutsigbar, hensiktsmessig og god fremdrift i de flerårige FoU-programmene og en best mulig utnyttelse av feltsesongen, er det behov for å kunne inngå kontrakter med utførende institusjoner med varighet ut over budsjettåret. Ved slutten av hvert år vil derfor deler av påfølgende års budsjett være bundet opp i igangsatte prosjekter. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 10 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres i 2013, jf. Forslag til vedtak VI.

Aktiviteter 2013

I 2013 vil FoU innen energiområdet være delt opp i syv hovedprogrammer: Økonomisk regulering, klimatilpasning, energibruk, fornybar energi, vannkraft, forsyningssikkerhet og leveringskvalitet. Utviklingen fremover går i retning av å se sammenhenger mellom produksjon, forbruk og nett – og er knyttet til et fremtidig energisystem med større innslag av uforutsigbar, fornybar kraft. Dette stiller større krav til kunnskap om teknologi og markedsadferd for å understøtte utviklingen av effektive markedsløsninger.

NVEs hydrologiske FoU-virksomhet spenner over fem programområder som går over flere år og omfatter utvikling av regional skredfarevarsling, bedre hydrologiske prognoser og varsler, klimaendringers effekt på hydrologi, bedre overvåking og målemetodikk, samt FoU-prosjekter relatert til oppfølgingen av vannforskriften.

NVE skal i 2013 øke kunnskapen om skredprosesser som et grunnlag for utviklingen av en bedre skredvarsling, se på konsekvenser av skred og metoder for å redusere risikoen knyttet til skred, samt rette økt oppmerksomhet mot forvaltningens håndtering av skredrisiko.

Over tid er det lagt økt vekt på kunnskapsgrunnlaget i NVEs konsesjonsbehandling. Det skal i 2013 gjennomføres prosjekter med sikte på økt kunnskap om og konsekvenser av kraftverk og kraftledninger. Kunnskapsutvikling knyttet til damsikkerhet vil også stå sentralt i 2013.

Resultatrapport 2011

I 2011 styrket NVE sin kunnskap om effekter av klimaendringer for alle typer vannressurser basert på oppdaterte og anerkjente klimascenarioer, blant annet gjennom studier av klimaeffektene på flom og tørke. Det er igangsatt prosjekter for å studere effekten på vannføring, grunn- og markvann, snø, bre, is mv.

NVE har i 2011 fortsatt arbeidet med videreutvikling av flomvarslings- og prognosesystemet, noe som har høy prioritet i NVEs FoU-virksomhet. Det er også utviklet en automatisk vannføringsmåler og etablert nye forskningsstasjoner for nye automatiske målemetoder.

Det er videreført en rekke prosjekter for å øke kunnskapen om skredprosesser, og metoder for å redusere risikoen knyttet til skred. NVE har bidratt til utvikling av regionale skredindekser for skredfarevarsling av flom- og jordskred, og instrumentering av forsøksfelt. NVE har også deltatt i «Safeland», et treårig forskningsprosjekt under EUs 7. rammeprogram, som tilrettelegger av forbedret skredkunnskap.

Videre har NVE:

• gjennomført en undersøkelse av hvilke strømkontrakter som benyttes av sluttbrukerne, som gir viktig kunnskap til arbeidet med å øke forbrukerfleksibiliteten.

• videreutviklet NVEs energibruksdata og statistikk, særlig innen husholdningene.

• arbeidet med oppdatering av potensialet for vindkraft, vannkraft og bioenergi.

• avsluttet en rapport som ser på muligheter for små pumpekraftverk i kraftsystemet.

• gjennomført seks ulike prosjekt om biologiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser ved utbygging av vindkraft og kraftledninger

• gjennomført studier av fremtidig lynfrekvens og kraftsystemet, ekstremvind og kraftsystemet, samt havnivåstigning og stormflo

• i samarbeid Statnett og innenfor rammen av nordisk beredskapsarbeid (NordBER) initiert arbeid for å vurdere kraftsystemets sårbarhet i forhold til store solstormer

• avsluttet et prosjekt om vindkraft og fugl på Smøla.

• produsert en kortfattet brosjyre om kollisjoner mellom fugl og kraftledning, med påfølgende elektrokusjon – og tiltak som med enkle grep kan gjøres på eksisterende og planlagte kraftledninger.

• samlet inn data for fire prosjekter; to prosjekter på GPS-merkede tam- og villrein for å studere deres atferd ved vindkraftanlegg, kraftledninger og annen menneskelig aktivitet, et prosjekt som ser på muligheter for å lede nedvandrende ål bort fra turbininntak, samt et prosjekt som tar for seg utviklingen av fremtidens kraftnett på en bærekraftig og akseptabel måte for samfunnet.

NVE har også deltatt i flere fellesfinansierte prosjekter med støtte fra Norges forskningsråd.

Se «nve.no» for nærmere omtale av FoU-prosjekter.

Post 50 Norges forskningsråd

Bevilgninger til forskning og utvikling (FoU) innenfor energi- og petroleumssektoren kanaliseres i hovedsak gjennom Norges forskningsråd. Gjennom Forskningsrådet finansieres langsiktig grunnleggende forskning, anvendt forskning og teknologiutvikling, samt samfunnsfaglig energi- og petroleumsforskning. Midler går også til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Gjennom støtte til FoU vil regjeringen bidra til å utnytte energi- og petroleumsressursene effektivt til det beste for landet. Forskning og utvikling av ny teknologi skal stimulere til økt verdiskaping og konkurransekraft i næringslivet og gi positive økonomiske ringvirkninger i samfunnet for øvrig.

Den offentlige støtten til petroleums- og energiforskning skal forsterke næringslivets egen satsing på FoU. Midlene skal gå til prosjekter med høy samfunnsøkonomisk nytte, men som ellers ikke ville blitt realisert, som ville blitt realisert i et mindre omfang eller over lengre tid.

Resultatmål

• Ivareta sektorens behov for langsiktig kompetanseutvikling.

• Bidra til å utvikle ny teknologi som kan redusere kostnader, forbedre effektivitet og ytelse samt utvikle kritiske komponenter og materialer.

• Bidra til å redusere negative miljø- og klimavirkninger gjennom økt kunnskap og nye teknologiske løsninger.

• Bidra til økt kunnskap som grunnlag for politikkutvikling og god forvaltning av petroleums- og energiressursene.

Budsjettforslag 2013

Forskningsinnsatsen skal være langsiktig og robust for endringer i samfunnets behov og rammebetingelser. FoU-strategiene OG21 (Olje og gass i det 21. århundre) og Energi21 gir et godt grunnlag for en helhetlig og langsiktig satsing innenfor energi- og petroleumsforskningen.

Midler til FoU og demoprosjekter blir i hovedsak kanalisert gjennom programmene PETROMAKS, RENERGI, DEMO 2000, PETROSAM og CLIMIT, samt til FME-ordningen (Forskningssentre for miljøvennlig energi). Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av forskningen, men blir i hovedsak finansiert av Arbeidsdepartementet.

De store programmene PETROMAKS og RENERGI har sitt siste virkeår i 2013. Som et ledd i departements vurdering av den videre FoU-satsingen innenfor energi og petroleum, fikk departementet i 2012 utført en evaluering. Evalueringen gikk gjennom og vurderte Norges forskningsråds og Gassnovas organisering og forvaltning av midlene i perioden 2001-2010. Evalueringen viser at bevilgningene til FoU har gitt vesentlig bidrag til å nå hovedmålet om å sikre økt, langsiktig verdiskaping og en rasjonell, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Evalueringen er nærmere omtalt i pkt. 10 i del III Andre saker.

Det foreslås bevilget 728 mill. kroner til Norges forskningsråd i 2013, en økning på 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

PETROMAKS foreslås styrket med 10 mill. kroner i 2013, blant annet knyttet til opprettelse av et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer. Det legges også opp til en styrket satsing på økt utvinning. I tillegg er det flyttet 7,1 mill. kroner til programmet fra strategisk petroleumsforskning som følge av at SUP-ordningen innenfor petroleum nå ivaretas av PETROMAKS.

Det foreslås en økning på 9 mill. kroner til RENERGI i 2013. Dette har blant annet sammenheng med at totalt 8 mill. kroner er flyttet fra strategisk energiforskning som følge av at SUP-ordningen innenfor energi nå ivaretas av RENERGI og at KOSK II-programmet avsluttes i 2012. Midlene som har gått til KOSK II-programmet skal fortsatt gå til grunnleggende strategisk forskning, men nå innenfor et nytt virkemiddel i RENERGI for nye grunnleggende ideer og konsepter innen energiområdet. Det nye virkemiddelet, som skal fange opp prosjekter som faller utenom de prioriterte fagområdene i programmet, er opprettet som en tilpasning til at RENERGI fra og med 2014 videreføres i et nytt program.

Det foreslås avsatt totalt 9 mill. kroner til Strategiske fellesfunksjoner, informasjon og internasjonalisering mv. som blant annet dekker kostnader til drift av FoU-strategiene Energi21 og OG21 og deltakelse i og oppfølging av internasjonalt forsknings- og teknologisamarbeid.

I tillegg til bevilgningen over OEDs budsjett, blir midler fra avkastningen fra Gassteknologifondet og bevilgninger over andre departementers budsjetter, brukt til forskning og teknologiutvikling med relevans for petroleums- og energisektoren.

Petroleumssektoren

Ressursene på norsk kontinentalsokkel representerer langsiktige muligheter for verdiskaping, men samtidig økende teknologiske utfordringer. Staten har, som ressurseier, en særlig interesse av tilstrekkelig kompetansebygging og teknologiutvikling innenfor petroleumssektoren. Fallende oljeproduksjon og modne felt representerer hovedutfordringer som krever bedre teknologiske løsninger og reduserte kostnader innen både leting, utbygging og produksjon. Det er derfor nødvendig å utvikle stadig mer miljøvennlig og sikker teknologi for olje- og gassaktiviteter. Potensialet for nye funn i nordområdene er betydelig, men de geologiske usikkerhetene er store. Samtidig er det i de modne områdene på norsk sokkel nødvendig med en betydelig innsats for å øke utvinningen fra eksisterende felt. Med dagens planer vil om lag halvparten av oljen bli liggende igjen. Dette representerer et stort verdipotensial.

Departementet vil i løpet av 2013 opprette et forsknings- og kompetansesenter innenfor arktiske utfordringer. Senteret skal bygge opp et forskningsmiljø av høy kvalitet som er relevant for oljenæringen i nord og i arktiske strøk. Hovedsete til senteret skal ligge i et av de tre nordligste fylkene. Forskningen skal foregå i samarbeid med andre forskningsmiljøer i Norge og utlandet.

I tråd med klimaforliket vil departementet fortsatt vektlegge klimarelaterte utfordringer i petroleumsforskningen. I 2011 stod olje- og gassutvinning for 26 pst. av de innenlandske norske klimagassutslippene. En analyse gjennomført av Forskningsrådet viser at 81 pst. av et bredt utvalg av prosjektene innen PETROMAKS og DEMO 2000 har potensial til å bidra til energieffektivisering, og at 67 pst. har potensial for mindre utslipp til luft. Nesten 50 pst. av prosjektene har også potensial for andre positive miljøeffekter, som lavere utslipp til sjø og mindre bruk av kjemikalier. Det betyr at forskning og utvikling innenfor petroleumsteknologi generelt bidrar til mer miljøvennlige løsninger, også der det primære formålet ikke er miljøhensyn.

Samarbeidet rundt OG21 (Olje og gass i det 21. århundre) er med på å sikre en effektiv og målrettet forskningsinnsats, både innenfor offentlig og privat finansiert forskning. OG21 retter oppmerksomheten mot hovedutfordringene knyttet til en langsiktig og bærekraftig verdiskaping i næringen.

Fire teknologiområder er trukket frem i strategien:

• Energieffektiv og miljøvennlig bærekraftig teknologi.

• Leting og økt utvinning.

• Kostnadseffektiv boring og intervensjon.

• Fremtidens teknologi for produksjon, prosessering og transport.

Myndighetenes satsing på petroleumsforskning følges opp gjennom programmene PETROMAKS, DEMO 2000, PROOFNY og PETROSAM.

PETROMAKS – program for maksimal utnyttelse av petroleumsressursene

PETROMAKS (2004-2013) støtter strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, anvendt forskning og teknologiutvikling. PETROMAKS arbeider med utgangspunkt i OG21s teknologistrategi. Programmets mål er optimal utnyttelse av petroleumsressursene og økt verdiskaping for samfunnet gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft.

Målgruppen for programmet er norske bedrifter og forskningsinstitusjoner som kan bidra til videreutvikling av petroleumsnæringen, herunder små og mellomstore bedrifter. Der det er relevant, ses aktivitetene i sammenheng med internasjonale forskningsaktiviteter.

Gjennom støtte til forskerprosjekter finansierer programmet forskningsrettet utdannelse både av hovedfags- og doktorgradskandidater, i tillegg til kandidater på postdoktornivå. Programmet er viktig for utviklingen av fremtidens kompetanse i petroleumssektoren som vil ha et betydelig rekrutteringsbehov i fremtiden.

PETROMAKS finansierer også forskning på arktiske problemstillinger. De fleste problemstillingene som er relevante for nordområdene er også relevante for andre områder på norsk kontinentalsokkel. Unntaket er problemstillinger knyttet til ekstremt klima, mørketiden, håndtering av is, ising på installasjoner og transport over svært lange avstander.

DEMO 2000 – prosjektrettet teknologiutvikling

DEMO 2000 skal bidra til å kommersialisere ny teknologi gjennom støtte til kvalifisering av teknologier og gjennomføring av pilot- og demoprosjekter. En viktig forutsetning for å oppnå økt utvinning av olje og gass, mer miljøvennlig produksjon, samt reduserte lete- og utvinningskostnader, er at industrien tar i bruk ny teknologi og tester ut nye løsninger. Erfaringsmessig er dette en utfordring, fordi uttesting av ny teknologi er forbundet med høye kostnader og høy risiko. Offentlig støtte gjennom DEMO 2000 bidrar til å utløse slike prosjekter. Programmet skal også bidra til utvikling og utprøving av petroleumsteknologi som er spesielt relevant for arktiske forhold. Programmet har stor grad av involvering fra leverandørindustriens side.

DEMO 2000 bistår også norske leverandør/servicebedrifter og forskningsinstitutter i å gjennomføre piloter på utenlandsk sokkel der hvor dette kan hjelpe bedriftene til validering av ny teknologi og raskere kommersialisering av produkter og tjenester i et globalt offshoremarked. Teknologien som testes ut må også være relevant for norsk sokkel.

Havet og Kysten – delprogram PROOFNY

«Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten» (PROOFNY) er organisert som et eget delprogram under programmet Havet og kysten (2006-2015). Målet er å framskaffe økt kunnskap om langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp. Kunnskapen er nødvendig for at myndighetene skal kunne styre utviklingen i virksomheten og samordne utnyttelsen av olje- og gassressursene med annen bruk og vern av havmiljøet. Det er sentralt at den samlede påvirkningen av havmiljøet ikke skal føre til vesentlige negative effekter på marine organismer.

PETROSAM – program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning

PETROSAM går fra og med 2013 inn i en ny programperiode (2013-2018). Programmet skal fortsatt ha som mål å videreutvikle kompetanse om samfunnsmessige forhold som grunnlag for strategi- og politikkutforming hos norske myndigheter og næringsliv i petroleumssektoren. Gjennom programmet skal det bygges opp stabile og kompetente forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt.

Den faglige målsettingen vil bli konsentrert om to forskningsområder:

• Forvaltning av petroleumsressursene.

• Sentrale petroleumsregioner: Russland og Arktis/Nordområdene.

Strategisk petroleumsforskning

Det gis støtte til sjøfuglprogrammet SEAPOP – Seabed Population Management and Petroleum Operations. Programmet skal gi bedre kunnskap om utbredelse, tilstand og utvikling av norske sjøfuglbestander i lys av menneskelig aktivitet i havområdene og kystsonen, blant annet innenfor petroleumsvirksomheten.

Det gis også støtte til Integrated Ocean Drilling Program (IODP), et internasjonalt, maringeologisk forskningsprogram, samt til «Fri prosjektstøtte» knyttet til matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Energisektoren

Forskning og utvikling av ny teknologi er viktig for å utnytte norske energiressurser effektivt og sikre nødvendig kompetanse for langsiktig næringsutvikling og verdiskaping. Den offentlige satsingen er rettet mot effektivisering av energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og høyere systemmessig sikkerhet og fleksibilitet.

Satsingen skal:

• utvikle teknologi og kompetanse som bidrar til en effektiv energiomlegging og et miljøvennlig energisystem i Norge,

• utvikle konkurransedyktige produkter og tjenester som kan gi grobunn for næringsutvikling og økt verdiskaping i Norge og

• frembringe kunnskap og analyser som grunnlag for utvikling av myndighetenes og næringslivets politikk og langsiktige strategier på energiområdet.

Energi21 er den nasjonale strategien for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. Strategien har fokus på økt verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse i energisektoren gjennom satsing på FoU og ny teknologi. Den skal bidra til en samordnet, effektiv og målrettet forsknings- og teknologiinnsats, der økt engasjement i energinæringen står sentralt. Gjennom Energi21 er det satt opp mål og ambisjoner for norsk satsing på forskning og utvikling av teknologier for fornybar energi, energieffektivisering og CO₂-håndtering. Strategien presenterer seks prioriterte satsingsområder og et sett med anbefalinger knyttet til implementeringen av satsingene. De seks teknologi- og temaområdene Energi21 anbefaler styrket innsats innenfor er:

• Solceller – styrket næringsutvikling

• Offshore vind – næringsutvikling og ressursutnyttelse

• Balansekraft – økt ressursutnyttelse

• CCS – verdiskaping og verdisikring

• Fleksible energisystemer – SmartGrids

• Energiutnyttelse – konvertering av lavtemperatur varme til el

Myndighetenes satsing på energiforskning følges opp gjennom programmene RENERGI, CLIMIT og forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME). I tillegg har Enova SF relevante virkemidler.

RENERGI – Fremtidens rene energisystem

RENERGI (2004-2013) er Forskningsrådets kjerneaktivitet innenfor miljøvennlig energi og dekker det meste av den energirelaterte forskningen, med unntak av forskning på CO₂-håndtering. Programmet omfatter både strategisk grunnleggende forskning og kompetanseutvikling, samfunnsmessig forskning og anvendt, innovasjonsrettet forskning, herunder også teknologiutvikling frem til pilot-/prototypfasen. Det legges vekt på å bygge opp kompetente og robuste FoU-miljøer som kan betjene næringsliv og forvaltning på en god måte og legge grunnlaget for næringsutvikling og innovasjon.

Målene og ambisjonene i Energi21 er sentrale for RENERGIs prioriteringer. Tematisk opererer RENERGI innenfor alle områder for miljøvennlig energi, fra produksjon av fornybar energi til energieffektivisering innenfor bygg og industri, energibruk i transportsektoren samt utvikling av energisystemet for å fase inn ny fornybar energi og sikre gode overføringsmuligheter mellom regioner og land. I tillegg til den teknologiorienterte forskningen har RENERGI en betydelig satsing innenfor samfunnsvitenskaplig forskning rettet mot blant annet utvikling av virkemidler, kunnskap om mekanismer i ulike markeder, forståelse av konkurranse mellom forskjellige energiformer og internasjonal politikk. RENERGI samarbeider tett og koordinerer aktiviteten med forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME).

RENERGI støtter også nye teknologier i pilot-/prototypfasen og markedsnære prosjekter, slik at ny teknologi kan testes ut i mindre skala og bidra til realisering av tidligere FoU-innsats. Støtte til teknologier og løsninger nær markedsintroduksjon vil skje gjennom Enova sin satsing på energi- og klimateknologi.

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

I 2009 fikk åtte norske forskningsmiljøer status som forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innenfor områdene karbonfangst og -lagring (to sentre), vindkraft til havs (to sentre), energieffektivisering i bygninger, solceller, bioenergi og innfasing av ny fornybar energi i vannkraftsystemet.

I 2011 fikk ytterligere tre sentre status som FME, hvorav to mottar støtte over Olje- og energidepartementets budsjett. Disse tre skal ha en samfunnsvitenskapelig tilnærming til de energipolitiske utfordringene. De skal studere samspillet mellom teknologi og samfunn.

Formålet med sentrene er å bidra til et bedre grunnlag for offentlige og private beslutningstakere i grenseflaten mellom klima, energi og industri, og å øke kunnskapsgrunnlaget for nasjonal og internasjonal energipolitikk.

Forskningssentrene bidrar til et bredt og forpliktende samarbeid mellom ledende forskningsinstitusjoner og innovative bedrifter i Norge og et tett samarbeid med internasjonale aktører. Sentrene kan ha en varighet på åtte år, men vil bli vurdert etter fem års virksomhet.

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologi (CLIMIT)

CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO₂ fra fossilt basert kraftproduksjon og industri. Programmet dekker hele kjeden, fra langsiktig, kompetanseoppbyggende grunnforskning til prosjekter som demonstrerer CO₂-håndteringsteknologier. Innsatsen skal være rettet mot teknologiutvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

CLIMIT er et samarbeid mellom Gassnova SF, som har sekretariatsfunksjonen for programmet, og Norges forskningsråd. Ansvaret er fordelt slik at Norges forskningsråd har ansvaret for forskningsdelen og Gassnova for prototyp- og demonstrasjonsdelen. Beslutninger om prosjektstøtte tas av programstyret for CLIMIT.

Prototyp- og demonstrasjonsdelen finansieres av midler fra Fond for CLIMIT gjennom Gassnova SF, se kap. 1833, post 50 for nærmere omtale.

Forskningsrådet finansierer forskningsdelen. Innsatsen er særlig rettet mot å forbedre eller utvikle teknologier med potensial for vesentlig forbedring i virkningsgrad og lønnsomhet for CO₂-fangst, samt utvikle robust metodikk for lagring av CO₂.

Strategisk energiforskning

Det gis støtte til forskning og undervisning ved Norsk Institutt for Sjørett ved UiO for å styrke norsk kompetanse innenfor energirett. Slik støtte til energirettslig forskning må til for å legge det nødvendige grunnlaget for et samfunnsmessig rasjonelt kraftmarked, tilfredsstillende kraftforsyningssikkerhet og de miljørettslige rammer for energiproduksjon og kraftoverføring.

Det bevilges også midler til Prosjektetableringsstøtte (PES), en ordning som brukes for å stimulere til økt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og annet europeisk FoU-samarbeid (Joint Technology Initiatives (JTI), EUROSTAR, ERA-NET, EUREKA med flere).

Resultatrapport 2011

Petroleumssektoren

PETROMAKS

PETROMAKS har siden oppstart i 2004 gitt støtte til om lag 370 prosjekter. PETROMAKS har utløst prosjekter innenfor både leverandørindustrien, instituttene og UoH-sektoren og har engasjert oljeselskapene til medfinansiering innenfor alle fagområder. Programmet har også bidratt til samarbeid mellom mange ulike aktører i bransjen, samt styrket satsingen på strategisk grunnforskning og utdanning. Utgangspunktet har vært teknologistrategien OG21.

PETROMAKS hadde to utlysninger i 2011 hvor det til sammen ble gitt støtte til 26 nye prosjekter. I 2011 gikk 30 pst. av midlene til næringslivet gjennom innovasjonsprosjekter, 56 pst. til kompetanseprosjekter der næringslivet sitter tett på forskningsmiljøene som brukere av resultatene og 13 pst. til grunnleggende forskning. De øvrige midlene er brukt på internasjonalt samarbeid og forprosjekter hos SMBer mv. Gjennomsnittlig støtteandel for programmets prosjektportefølje i 2011 var på 49,7 pst.

PETROMAKS hadde betydelig internasjonal aktivitet i 2011 og arrangerte sammen med Demo 2000 og OED to seminarer i Brasil. I Houston arrangerte PETROMAKS i samarbeid med genralkonsulatet et seminar med hovedvekt på miljøteknologi.

Kvantifiserbare resultater for 2011:

• Antall prosjekter: 140, hvorav 26 nye

• Doktorgradsstipendiater: 84 årsverk, hvorav 33,5 årsverk er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 28 (8 årsverk, hvorav 5,8 årsverk er kvinner)

• Antall søkte patenter: 15

• Antall nye produkter/prosesser/tjenester/prototyper: 79

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/petromaks.

DEMO 2000

DEMO 2000-programmet har siden oppstarten i 1999 gitt støtte til 241 prosjekter. Alle prosjektene som ble avsluttet i 2011 resulterte i vellykkede piloteringer på felt eller i laboratorium. Havbunnsprosessering og -transport og teknologi for boring og brønnintervensjoner er ofte tema i prosjektene. Gjennomsnittlig støtteandel for programmets prosjektportefølje i 2011 var på 21 pst. Offentlig satsing har således utløst betydelig innsats fra næringslivet og har bidratt til å akselerere bruken av ny og kostnadsbesparende teknologi på norsk sokkel.

Kvantifiserbare resultater for 2011:

• Antall prosjekter: 35, hvorav 16 avsluttet i løpet av året

• Antall søkte patenter: 9

• Antall nye produkter/prosesser/tjenester: 11

• Antall metoder/modeller/prototyper: 14

Programmets hjemmeside er: www.forskningsradet.no/demo2000.

Havet og Kysten – delprogram PROOFNY

Det ble ikke startet opp nye prosjekter innenfor PROOFNY i 2011. Bevilgningen til programmet gikk til prosjekter som løp i 2011. Programmet Havet og kysten, som PROOFNY er et delprogram under, har utarbeidet et dokument som viser de forvaltningsrelevante resultatene fra forskning som programmet har finansiert i perioden fra 2006 til 2011. Videre har programmet gjennomført en evaluering av forskningen som så langt er gjort innen dette feltet. Oppsummeringen av resultatene fra prosjektene foreligger i 2012.

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/havkyst.

PETROSAM

I 2011 var programmets midler konsentrert om tre prosjekter som ble startet opp i årene 2007 og 2008. Ett av dem fokuserer på utviklingen i energisektoren i Russland og rundt det Kaspiske hav og hva dette betyr for Norge og norske aktører. Et annet prosjekt omfatter petroleumsøkonomi og det siste prosjektet omhandler utviklingen i petroleumssektoren i Midtøsten.

Alle prosjektene hadde stor aktivitet i form av publisering og ulike brukerrettede kommunikasjonsformer i 2011. Det er så langt publisert 45 populærvitenskapelige publikasjoner. I 2011 støttet programmet 4,8 årsverk for doktorgradsstipendiater og 1,1 årsverk for postdoktorstipendiater.

Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/petrosam.

Strategisk petroleumsforskning

I 2011 ble det gitt støtte til strategiske prosjekter som skal styrke grunnforskningen ved universitetene. Prosjektene var innenfor seismikk, intelligent boring og reservoarkarakterisering.

Det ble også benyttet midler til IODP-kontingent (Integrated Ocean Drilling Program), til sjøfuglprogrammet SEAPOP og til en strategisk satsing på teknologifagene.

Energisektoren

RENERGI

I 2011 ble det tildelt totalt 270 mill. kroner til 40 nye prosjekter med oppstart våren 2012.

Energi21-strategien har vært sentral for RENERGIs prioriteringer og valg av prosjekter. Selv om teknologiprosjekter utgjør den klart største andelen, har RENERGI også en stor portefølje med samfunnsvitenskaplige prosjekter som har hatt økende aktivitet de siste årene. I tillegg har RENERGI flere tverrfaglige prosjekter innenfor de teknologiske temaområdene hvor de samfunnsvitenskapelige miljøene jobber sammen med teknologimiljøene.

Mer enn 40 pst. av de bevilgede midlene i 2011 har gått til bedrifter, gjennom brukerstyrte innovasjonsprosjekter. Kompetanseprosjekter utgjør om lag en tredjedel, mens rene forskerprosjekter utgjør i underkant av 20 pst. av det samlede forbruket i 2011. De øvrige bevilgede midlene går i hovedsak til internasjonalt samarbeid som er relevant for energiforskningen. Gjennomsnittlig støtteandel for programmets prosjektportefølje i 2011 var på 48,4 pst.

Kvantifiserbare resultater for 2011:

• Antall prosjekter: 230, hvorav 21 nye

• Doktorgradsstipendiater: 81 årsverk, hvorav om lag 40 pst. er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 32 årsverk, hvorav om lag 30 pst. er kvinner

• Avlagte doktorgrader: 15

• Antall nye patenter: 22

• Antall nye produkter/prosesser/tjenester/prototyper: 110

• Antall nye foretak/forretningsområder/lisenser: 9

RENERGI-programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/renergi.

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME)

De åtte sentrene som fikk status som forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) i 2009 hadde sitt tredje driftsår i 2011. Forskningsaktiviteten ved sentrene følger i all hovedsak planlagt framdrift, og det er produsert et stort antall publikasjoner fra sentrene. FMEene har en maksimal støtteandel på 50 pst.

Våren 2011 ble det tildelt midler til to nye FMEer innenfor samfunnsvitenskapelig forskning over OEDs budsjett. Aktiviteten ved sentrene startet opp samme høst. De samfunnsvitenskaplige FMEene har en støtteandel på maksimalt 75 pst. De to samfunnsvitenskapelige sentrene er:

• CREE – Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy

• CenSES – Center for Sustainable Energy Studies

Henholdsvis Frisch-senteret og NTNU er vertsinstitusjoner for de to sentrene. I tillegg ble det startet opp et tredje samfunnsvitenskapelig FME kalt CICEP – Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy – der CICERO er vertsinstitusjon. Dette FMEet finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett. FMEene er tilknyttet et stort antall nasjonale og internasjonale forskningspartnere og brukerpartnere fra industri og forvaltning.

Kvantifiserbare resultater i 2011:

• Antall doktorgradsstipendiater helt eller delvis finansiert over FMEenes budsjett: 113, hvorav er 26 kvinner

• Totalt antall doktorgradsstipendiater knyttet til sentrene: 207

• Antall postdoktorstipendiater knyttet til sentrene: 39

• Antall mastergradsstudenter knyttet til sentrene: 84, hvorav er 34 kvinner.

Mer om FMEene kan finnes på www.forskningsradet.no/energisenter.

Strategisk energiforskning

KOSK II (2007-2012) finansieres av Kunnskapsdepartementet og OED. OEDs midler går til katalysedelen av programmet. Programmet skal blant annet bidra til miljøvennlig og bærekraftig utnyttelse av norske naturgassressurser, der forskerutdanning står sentralt. Programmet avsluttes i 2012, og det ble derfor ikke satt i gang nye prosjekter i 2011. Totalt er 44 prosjekter finansiert av programmet over programperioden. Programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/kosk.

Innenfor ordningen for strategiske universitetsprogram (SUP) ble det gitt støtte til et prosjekt på energi fra biomasse ved UMB og et prosjekt på vindkraft ved NTNU. Prosjektene skal styrke universitetenes kompetanse på områdene.

Ordningen med støtte til forskning og undervisning innenfor energirett ved UiO ble videreført. Det ble også gitt støtte til etablering av EU- og EUREKA-prosjekter.

Forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologi (CLIMIT)

CLIMIT-programmets prosjektportefølje innen forskning og utvikling dekker temaer knyttet til fangst, transport og lagring av CO₂. Porteføljen er preget av relativt få og store aktører. Nye prosjekter i 2011 rettet seg mot utvikling av neste generasjons fangstteknologi, utvikling av nye modeller og simulatorer for CO₂-transport, og ny kunnskap og bedre modeller knyttet til CO₂-lagring. Gjennomsnittlig støtteandel for programmets prosjektportefølje i 2011 var på 68,1 pst.

CLIMIT bidro også i 2011 til Norges deltagelse i internasjonalt CCS-arbeid, både gjennom internasjonalt samarbeid i de enkelte prosjektene, og gjennom deltakelse i internasjonale fora som EUs European Industrial Initiative on CCS (EII CCS). I 2011 innførte også CLIMIT årlige utlysninger om støtte til strategisk arbeid innen teknologiplattformer, European Energy Research Allianse (EERA) og IEAs teknologinettverk.

CLIMITs styre fikk i 2011 gjennomført en evaluering av programmet. Evalueringen omfattet både FoU- og demo-delen. Evalueringen konkluderer med at programmet har bidratt til å opprettholde Norges ledende posisjon på mange områder innenfor CO₂-håndtering. Flere konklusjoner fra evalueringen er å finne i kap. 1833, post 50.

Kvantifiserbare resultater i 2011 for forskningsdelen av CLIMIT:

• Antall prosjekter: 45, hvorav 11 nye

• Doktorgradsstipendiater: 37,7 årsverk, hvorav 12,3 årsverk er kvinner

• Postdoktorstipendiater: 11,7 årsverk, hvorav 3,2 årsverk er kvinner

• Søkte patenter: 2

• Antall nye produkter/prosesser/tjenester: 2

• Antall nye metoder/ modeller/ prototyper: 7

• CLIMIT-programmets hjemmeside er www.forskningsradet.no/climit

Post 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

Deltakelse i internasjonalt FoU-samarbeid på energiområdet har høy prioritet og er et viktig supplement til den nasjonale forskningen. Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende, ikke bare for å kunne holde et høyt faglig nivå i norske forskningsmiljøer, men også for å etablere kontakter og allianser med andre land. Internasjonale prosjekter er kompetansebyggende og gir faglig og økonomisk drahjelp til å løse sentrale forskningsoppgaver. Samtidig er internasjonalt samarbeid et utstillingsvindu for norske teknologi- og kunnskapsleverandører.

Over OEDs budsjett for 2013 dekkes støtte til Nordisk energiforskning, IEAs informasjonsprogram ETDE, det europeiske regulatorbyrået «ACER», Gas Exporting Countries Forum (GECF) og Det internasjonale energiforum (IEF).

Budsjettforslag 2013

Det foreslås bevilget 12,95 mill. kroner i 2013, en videreføring av saldert budsjett 2012.

Nordisk Energiforskning

Nordisk Energiforskning (NEF) er en institusjon under Nordisk Ministerråd. Institusjonens formål er å fremme og videreføre det nordiske samarbeidet på energiforskningsområdet og bidra til kompetanse og kunnskapsbygging, samt øke innovasjons- og næringsutvikling i Norden. NEF skal bidra til en felles strategi for forskning og utvikling på de deler av energiområdet som er av felles nordisk interesse. Virksomheten styres av en strategi og en handlingsplan for perioden 2011-2014.

NEF gir støtte til fellesnordiske, grunnleggende forskningsprosjekter innenfor fem tematiske satsingsområder: Integrasjon av energimarkedet, fornybar energi, energieffektivitet, hydrogensamfunnet og konsekvenser av klimaendringer på energiområdet. Gjennom nordiske forskernettverk, stipender og lønnsbidrag til forskere og forskerstudenter skal grunnkompetansen ved universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner i Norden styrkes.

Institusjonen finansieres i fellesskap av de nordiske landene med om lag 35 mill. kroner for 2013 etter en fastsatt fordelingsnøkkel basert på landenes bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er satt av 8,85 mill. kroner til den norske kontingenten i 2013.

Nordisk Energiforsknings hjemmeside er www.nordicenergy.net.

Resultatrapport 2011

Nordisk Energiforsknings nye forskningsprogram Sustainable Energy Systems 2050 er en del av den nye forskningsstrategien med samme navn som ble startet opp i 2011 og skal vare til 2014. Forskningsprogrammet inkluderer ti prosjekter innenfor blant annet solenergi, bioenergi og vindkraft. Mer enn 60 forskningsinstitusjoner og industripartnere deltar i prosjektene, herunder de største og mest sentrale forskningsinstitusjonene i Norden. Fem av de ti prosjektene ledes fra forskningsinstitusjoner i Norge. 80 pst. av prosjektene har deltakelse fra industribedrifter.

IEA-prosjekter

Norge deltar i IEAs flernasjonale informasjonsprogram «Energy Technology Data Exchange» (ETDE). Programmet skal samle inn og gjøre tilgjengelig energirelatert litteratur på en hensiktsmessig måte. Dette gjøres gjennom den nettbaserte databasen ETDEWEB, som er verdens største energidatabase. Enova SF er norsk kontraktspart i avtalen og er ansvarlig for å følge opp og finansiere arbeidet knyttet til vedlikehold og drift av databasen fra norsk side. Markedsføring av databasen og den potensielle nytte norske brukere kan ha av ETDE vil fortsatt være viktig i tiden fremover. Det er budsjettert med 1,8 mill. kroner til arbeidet med ETDE i 2013.

Resultatrapport 2011

Innenfor ETDE har det kontinuerlig blitt registrert relevant energilitteratur fra norske prosjekter og fagmiljøer i ETDE-databasen. Alle norske bedrifter, organisasjoner og privatpersoner har gratis adgang til databasen. De fleste norske universiteter og forskningsmiljøer er brukere. Det ble i 2011 registrert 625 nye dokumenter og 1 162 nye brukere i Norge.

Tilskudd til internasjonale organisasjoner

ACER

Et sentralt element i EUs tredje energimarkedspakke er opprettelsen av et nytt regulatorbyrå for elektrisitet og gass, ACER. Byrået ble formelt operasjonelt 3. mars 2011 og har hovedsete i Ljubljana i Slovenia. ACER har sine viktigste oppgaver innen regelverksutvikling, med sikte på å fremme et felles europeisk energimarked. Norges vassdrags- og energidirektorat deltar i en interimsfase som observatør i byrået. Norges kontingent er budsjettert til 1 mill. kroner i 2013.

Resultatrapport 2011

Det ble ikke utbetalt midler til ACER i 2011 fordi tredje energimarkedspakke ikke er gjennomført i EØS-avtalen ennå.

Gas Exporting Countries Forum

Gasseksporterende lands forum (Gas Exporting Countries Forum, GECF) er en organisasjon for dialog mellom gassprodusenter og består av elleve medlemsland, inkludert Russland, Qatar og Algerie. Målet for GECF er å utveksle informasjon om temaer av felles interesse for gasseksporterende land. Norge er observatør i forumet og det forventes at observatørland skal bidra til en viss dekning av kostnader for organisasjonen. Norges bidrag til GECF er budsjettert til 100 000 USD i 2013. Deltakelse i forumet gir Norge mulighet til å utveksle informasjon om utviklingen av gassektoren, samt opprettholde kontakten med andre gassproduserende land og følge utviklingen i forumet.

Resultatrapport 2011

OED deltar på GECFs møter som observatør og har deltatt på embetsnivå på Executive Board Meeting i GECF 2.-3. februar 2011 og 5.-6. mai 2011 i Doha. Videre deltok OED på embetsnivå på det tolvte ministermøtet i GECF i Kairo 2. juni 2011 og på forberedelser til Head of State Gas Summit 11.-13. november, samt 1st Head of State Gas Summit 15. november, i Doha.

OED har også mottatt gassmarkedsrapporter annenhver uke fra GECF i 2011 og jevnlige oppdateringer på sekretariatets arbeid.

Det internasjonale energiforum

Det internasjonale energiforum(IEF) startet som en uformell dialogprosess på ministernivå tidlig på 1990-tallet. Produsent-konsumentdialogen omfatter nå også transittland og har fått navnet Det internasjonale energiforum. Fra 2003 har forumet et eget sekretariat med hovedkvarter i Riyadh. Forumets målsetning er å skape forståelse for fellesinteresser blant medlemmene, tilrettelegge for stabile markeder og global handel med energi og teknologi, styrke energisikkerheten på tilbuds- og etterspørselssiden og utvikle prinsipper og retningslinjer for transparente og bærekraftige energimarkeder. Innsamling, analyse og spredning av informasjon er en sentral del av dette arbeidet, og sekretariatene til IEA og OPEC yter viktige bidrag i så måte. Nær et hundretalls land deltar i dag i IEF-samarbeidet. Sekretariatets virksomhet finansieres gjennom bidrag fra deltakerlandene. Norges bidrag til IEF er budsjettert til 0,9 mill. kroner i 2013.

Resultatrapport 2011

Etter halvannet år med forhandlinger i regi av en høynivågruppe fra sentrale deltakerland, ble i februar 2011 et eget charter for IEF vedtatt og undertegnet av 89 land på et ekstraordinært ministermøte i Riyadh. Charteret er en ikke-bindende politisk villighetserklæring. Selv om det har uformell karakter, er charteret positivt for den internasjonale energidialogen. Det nye basisdokument markerer en styrking av IEF som samarbeidsorgan og gir det en tydeligere rolle i internasjonalt energisamarbeid.

Post 70 Internasjonalisering, kan overføres

INTSOK

INTSOK er en stiftelse som ble etablert av myndigheter og industri i 1997. Antall medlemsbedrifter var 226 ved utgangen av 2011. Inkludert datterselskap er medlemstallet om lag 300 selskaper.

INTSOKs mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Utgangpunktet er den kompetanse som norsk petroleumsindustri har bygget opp på norsk kontinentalsokkel, så vel som internasjonalt.

INTSOK skal bidra til internasjonalisering av norsk petroleumsindustri ved å markedsføre og tilrettelegge for oljeselskaper og leverandører i utvalgte markeder. INTSOK arrangerer møteplasser for industrien som for eksempel nettverksmøter, konferanser, seminarer, presentasjoner for nøkkelkunder, samt delegasjonsreiser. Et annet viktig virkemiddel er bruk av lokale rådgivere. I 2011 hadde INTSOK 13 lokale rådgivere. Særlig mindre bedrifter uten lokal representasjon og nykommere i markedene har god nytte av INTSOKs lokale rådgivere.

En ekstern evaluering av INTSOK skal fullføres i løpet av 2013.

INTSOK er finansiert gjennom statlig tilskudd, medlemsinntekter og bidrag fra bedriftene og partnere. INTSOK hadde et positivt årsresultat på om lag 1 mill. kroner i 2011.

Aktiviteter 2013

INTSOK arbeider etter industriens overordnede mål som er å øke den internasjonale omsetningen fra norsk leverandør- og serviceindustri. Målsetningen skal oppnås gjennom fokus på INTSOKs prioriterte markeder. Disse er Australia, Brasil, Kina, Russland, Storbritannia og US Gulf of Mexico (US GoM). INTSOK vil i 2013 øke innsatsen i det sørkoreanske markedet, promotere norsk kompetanse innen miljøteknologi, samt videreføre partnerskapet mellom russiske og norske bedrifter. INTSOK startet i 2012 et russisk-norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents prosjektet). Det er et treårig prosjekt hvor man vil fokusere på å avdekke eventuelle teknologigap mellom eksisterende tilgjengelig teknologi i russisk og norsk industri og teknologi som trengs for å utvinne olje og gass på en bærekraftig og sikker måte i Barentshavet.

Resultatrapport 2011

INTSOK gjennomførte 59 aktiviteter i 2011 i form av seminarer, arbeidsverksteder, kundemøter, delegasjonsreiser og nettverksmøter. INTSOK har i tillegg gitt rådgivningstjenester i 13 markeder. INTSOK tilbød markedsrapporter for det internasjonale markedet til sine medlemmer og arrangert arbeidsverksteder og seminarer rettet mot nøkkelkunder, nasjonale og internasjonale oljeselskaper og hovedkontraktører. INTSOK gjennomførte i 2011 sitt årlige arrangement Oil and Gas Business Days i Asker, der oppmerksomheten var rettet mot markedsutsikter i prioriterte marked. I tillegg gjennomførte INTSOK sin årlige FPSO-dag (Floating Production Storage and Offloading International) i Oslo, den årlige teknologidagen i Houston (US – Norway Technology Partnership Conference), SURF workshop i USA og den årlige norsk-russiske konferansen som fant sted i St. Petersburg. Det ble i 2011 også fokusert på igangsettelse av «Brazil Entry Network Project». I forbindelse med byggingen av Goliat FPSO arrangerte INTSOK i 2011 seminar og besøk til verft i Sør-Korea med norske selskaper, for å markedsføre norsk teknologi.

INTPOW

INTPOW (Norwegian Renewable Energy Partners) er en forening som ble etablert i samarbeid mellom myndigheter og energinæringen i 2009, og var i utgangspunktet et treårig prøveprosjekt. Antallet partnerbedrifter var 38 ved utgangen av 2011.

INTPOWs formål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i den norskbaserte energinæringen gjennom samarbeid mellom myndigheter og næringen, for å gjøre den enda mer slagkraftig internasjonalt. INTPOW bygger på samme struktur og arbeidsmetoder som INTSOK. INTPOW skal konsentrere innsatsen mot fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft og sol, samt kraft-IKT. INTPOW er samlokalisert med INTSOK.

I forbindelse med opprettelsen av INTPOW ble det bestemt at man skulle se på dette som et prøveprosjekt på tre år. For å danne grunnlag for en evaluering gjennomførte Rambøll høsten 2011 en tilfredshetsundersøkelse blant medlemmer, ikke-medlemmer og utvalgte personer innen det generelle virkemiddelapparatet. Undersøkelsen gir i overveiende grad en positiv vurdering av INTPOWs virksomhet.

INTPOW er finansiert gjennom statlig tilskudd, medlemsinntekter og bidrag fra bedriftene og partnere. INTPOW hadde et positivt årsresultat på om lag 0,4 mill. kroner i 2011.

Aktiviteter 2013

I 2013 vil INTPOW fortsette å prioritere innsatsen mot markedene i Sørøst-Europa (vannkraft), Storbritannia (vindkraft) og Tyskland (vindkraft) og Sør-Europa (solenergi). I tillegg vil INTPOW arbeide med å utvikle kompetansekataloger, markedsrapporter, statistikk for energinæringen, samt å videreutvikle nettverk og myndighetsdialog. Det vil bli arbeidet aktivt for å få nye selskaper til å delta og å utvide kunnskapsbasen innenfor relevante markeder.

Resultatrapport 2011

INTPOW har i 2011 organisert delegasjonsreiser til utlandet i forbindelse med offisielle besøk og for næringsdelegasjoner, herunder til landene rundt nordsjøbassenget, Tyrkia, Georgia, Ghana, Angola, Mosambik. Videre er det arrangert seminarer og møteplasser innenfor fornybar energi både i Norge og i utlandet. INTPOW har hatt ansvaret for det faglige programmet for en rekke innkommende besøk fra ulike lands myndigheter og næringsliv. Et annet viktig arbeidsområde har vært utarbeidelse av kompetansekataloger for å få en bedre oversikt over den totale kompetansen i den norske fornybarklyngen. Utarbeidelse av statistikk for energinæringen og markedsstudier for prioriterte markeder har også hatt høy prioritet.

Prosjektmidler

Norsk energiindustri er ofte engasjert i land hvor myndigheter og lokal industri etterspør assistanse som går utover tradisjonelle vare- og tjenesteleveranser. For å dekke en slik utvidet etterspørsel, er norsk industri avhengig av et samarbeid med norske myndigheter. Det er behov for midler som kan understøtte et slikt samarbeid. Det er stor etterspørsel etter norsk industri- og forvaltningskompetanse både innenfor petroleumssektoren og fornybar energi/kraftsektoren.

Utnyttelse av fornybare energikilder, energieffektivisering og forvaltning av vannressurser er viktige arbeidsområder sett i lys av klimautfordringene. Det er derfor hensiktsmessig å se petroleum og fornybar energi/kraftsektoren i sammenheng. I 2013 videreføres derfor opplegget med at prosjektmidlene anvendes innenfor begge områder. Tiltakene skal være bedriftsnøytrale, det vil si å ha en karakter som går utover den enkelte bedrifts interesser.

Aktiviteter 2013

OED vil prioritere støtte til norsk petroleums- og energiindustris satsing i prioriterte markeder i 2013.

Foruten petroleum og vannkraft, er solenergi og vindkraft aktuelle områder, herunder etablering av kraftmarked og drift av nettsystemer for overføring av kraft. Prosjektsøknader fra INTSOK, INTPOW, Petrad og International Center for Hydropower vil bli vurdert basert på prosjektenes relevans i forhold til prioriterte markeder.

Resultatrapport 2011

Departementet har gitt tilsagn på 2,3 mill. kroner til Petrad og 0,5 mill. kroner til INTSOK. Midlene er benyttet til særskilte prosjekter som har bidratt til overføring av kompetanse og erfaring fra forvaltningen av de norske petroleumsressursene til andre petroleumsproduserende land.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 1 165 mill. kroner i 2013, en økning på 169 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Midlene dekker planlegging og forberedelse av fullskala CO₂-fangst på Mongstad, planlegging og forberedelse av transport og lagring av CO₂ fra Mongstad, utredning av CO₂-håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad og utgifter knyttet til oppfølgingen av statens eierinteresser i CO₂-håndteringsprosjektene. Videre har Olje- og energidepartementet behov for ulik ekstern bistand, blant annet knyttet til juridiske og organisatoriske problemstillinger og statsstøtteregelverk i forbindelse med statens engasjement i CO₂-håndteringsprosjekter. Utgifter til ekstern bistand er budsjettert til 10 mill. kroner i 2013.

Fullskala CO₂-fangst på Mongstad – Mongstad Steg2

Planlegging og forberedelse av fullskala CO₂-fangst på Mongstad er budsjettert til 806 mill. kroner i 2013, inkludert 53 mill. kroner i eieroppfølgingskostnader for Gassnova.

Resultatmål

Det er et hovedmål for regjeringen å utvikle fremtidsrettede, effektive teknologier for CO₂-håndtering. Fullskala CO₂-håndtering ved Mongstad er et viktig ledd i dette arbeidet.

Miljøverndepartementets utslippstillatelse av oktober 2006 og gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil ASA om håndtering av CO₂ på Mongstad fastsetter at det skal bygges et fullskala CO₂-håndteringsanlegg på Mongstad. Målet med regjeringens engasjement i fullskala CO₂-håndtering knyttet til kraftvarmeanlegget på Mongstad er å realisere prosjektet med utgangspunkt i gjennomføringsavtalen. Valg av løsning for transport og lagring av CO₂ fra kraftvarmeverket må være på plass innen investeringsbeslutning.

Aktiviteter

Gjennomføringsavtalen og Statoils utslippstillatelse danner rammen for prosjektet hvor staten og Statoil har felles ansvar, med ulike roller, for å realisere fullskala CO₂-fangst på Mongstad. Statens bidrag er i hovedsak å finansiere CO₂-fangstanlegget, mens Statoil skal stå for gjennomføringen av prosjektet. Budsjettbehovet for 2013 er beregnet med bakgrunn i den prosjektmodellen som Stortinget sluttet seg til ved behandling av Meld. St. 9 (2010-2011). I meldingen ble det lagt til grunn at regjeringen vil kunne legge frem et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget senest i 2016, og at beslutningsgrunnlaget vil være resultatet av planleggings- og prosjekteringsarbeidet. Regjeringen legger til grunn at det pågående planleggings- og forberedelsesarbeidet skal følge normal industripraksis for store og kompliserte prosjekter.

I Prop. 120 S (2010-2011) ble det redegjort for Steg 2-Utviklingsavtalen som regulerer samarbeidet mellom staten og Statoil frem til investeringsbeslutning. Avtalen regulerer statens og Statoils rettigheter og plikter i planleggingsfasen for fullskala CO₂-fangst på Mongstad. Tidsplan og milepæler er definert i avtalen. Den første fasen, som er anslått til å ta om lag tre år, er teknologikvalifisering og teknologivalg. Det påfølgende prosjekteringsarbeidet er anslått til å ta omtrent to år.

Steg 2-Utviklingsavtalen er forelagt EFTAs overvåkingsorgan (ESA) for statsstøtterettslige avklaringer. I vedtak av 15. mars 2012 fant ESA avtalen forenlig med statsstøtteregelverket og avtalen har dermed trådt i kraft, jf. Prop. 111 S (2011-2012). Statoil og staten har et felles mål om å inngå avtalen som skal regulere samarbeidet i utbyggings- og driftsfasen av fangstanlegget innen utløpet av 2013. Det pågående planleggingsarbeidet ledes av en styringskomité der Statoil og staten ved Gassnova er representert. I tråd med Steg 2-Utviklingsavtalen står Statoil for gjennomføringen og det daglige arbeidet i prosjektet. I 2013 vil prosjektet fortsatt være i en teknologikvalifiserings- og teknologivalgsfase.

Teknologikvalifiseringsprogrammet har til hensikt å kvalifisere minst en fangstteknologi som kan anvendes i fangstanlegget. Arbeidet med teknologikvalifiseringen pågår og fem ulike teknologileverandører med tre ulike teknologier deltar, jf. Prop. 27 S (2011-2012). Aktivitetene i 2013 vil i stor grad være oppfølging av kontraktene med teknologileverandørene og gjennom blant annet demonstrasjonskjøring i ulike verifikasjonsanlegg bringe en eller flere teknologier frem mot et definert modenhetsnivå. I tillegg vil prosjektets program for kvalifisering av aminer pågå parallelt. Resultatene fra dette programmet vil sammen med målinger gjort av de ulike fangstleverandørene, danne grunnlaget for hvordan prosjektet vil vurdere helse- og miljørisikoen og forholdet til forventede utslippskrav fra myndighetene. Aktivitetene knyttet til aminer som er gjennomført, har gitt prosjektet verdifull kunnskap om reaksjoner og spredning i atmosfæren. Arbeidet med å følge opp ETA-leverandøren (Engineering og Teknisk Assistanse) og TVA-kontraktor (Teknologi og Verifikasjonsassistanse), jf. Prop 1 S (2011-2012) vil også være viktig i 2013. ETA-leverandøren utfører studier av tilknytninger mot omkringliggende anlegg og av hjelpesystemer. TVA-kontraktoren assisterer i oppfølging og evaluering av de ulike aktivitetene i teknologikvalifiseringen.

Anleggene på Mongstad består av et oljeraffineri, et NGL-prosessanlegg og en råoljeterminal, i tillegg til kraftvarmeverket og Teknologisenter Mongstad. Alle anleggene er i større eller mindre grad tilknyttet raffineriet. Kraftvarmeverket på Mongstad er tett integrert med raffineriet, og dampbehovet ved raffineriet er førende for driften av kraftvarmeverket. Kraftvarmeverket kom i ordinær drift på nyåret 2011 og har siden oppstarten gått med om lag 50 pst. kapasitetsutnyttelse. I det pågående planleggingsarbeidet tas det hensyn til usikkerhet om kapasitetsutnyttelse og røykgassmengder ved kraftvarmeverket, jf. Meld. St. 9 (2010-2011).

Statoil har foretatt regnskapsmessige nedskrivinger av raffineriet de siste årene. Statoil har orientert Olje- og energidepartementet om utfordringene i raffineribransjen og om kostnadsbildet på Mongstad, jf. Prop. 111 S (2011-2012). Raffinerimarkedet er fortsatt krevende. Statoil arbeider med å bedre konkurranseevnen til raffineriet på Mongstad med sikte på fortsatt lønnsom drift. Olje- og energidepartementet følger utviklingen for raffineriet og kapasitetsutnyttelsen av kraftvarmeverket.

Gassnova SF ivaretar statens interesser under Steg 2-Utviklingsavtalen. Dette innebærer å utøve statens rettigheter og oppfylle statens forpliktelser. Ved inngangen til 2013 vil rutiner og prosedyrer for dette arbeidet i Gassnova være godt etablert. Aktivitetene i 2013 vil i hovedsak være oppfølging av arbeidet som gjøres av Statoil, blant annet gjennom deltagelse i kvalitetssikringsprosesser, gjennomgang av dokumenter, oppfølging av leverandører og revisjon. I tillegg vil Gassnova forhandle kommersielle avtaler på vegne av staten og vurdere behov for ulike tekniske studier for å sikre statens interesser i prosjektet.

CCS mulighetsstudie

Det er budsjettert med 42 mill. kroner til CCS mulighetsstudien i 2013.

Resultatmål

I Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO₂-håndtering, ble det varslet at det skal gjennomføres en utredning for å kartlegge og analysere mulighetsrommet for fullskala CO₂-håndtering i Norge utover Mongstad. Utredningen skal gi myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag omkring mulige CO₂-håndteringsprosjekter i Norge. Ulike typer punktutslipp skal kartlegges, analyseres og vurderes, og skal omfatte utslipp fra eksisterende og eventuelt nye anlegg innen kraftproduksjon og industri.

Det skal utarbeides en interimrapport i løpet av fjerde kvartal 2012 og en sluttrapport i løpet av første halvår 2014.

Aktiviteter

Mandatet for studien ble oversendt Gassnova i november 2011. Arbeidet med studien ble igangsatt høsten 2011.

Som beskrevet i Meld. St. 9 (2010-2011) skal Gassnova gjennomføre et utredningsarbeid hvor hensikten er å bidra til en kartlegging av mulighetsområdet for realisering av fullskala CO₂-håndtering utover prosjektet på Mongstad.

For det videre arbeidet med CO₂-håndtering i Norge er det behov for bedre kunnskap om ulike mulige CO₂-håndteringsprosjekter utover Mongstad. Gassnovas utredning skal identifisere og analysere hvilke muligheter og utfordringer man står overfor ved etablering av en fullstendig CO₂-håndteringskjede for fullskala CO₂-håndtering. Økonomiske og tekniske sider, samt ulike kommersielle modeller skal vurderes. Analysene vil gjennomføres på en måte som gjør det mulig å sammenlikne ulike prosjekter.

Utredningen skal baseres på det erfaringsgrunnlaget som er bygget opp i forbindelse med arbeidet med CO₂-håndtering på Mongstad og Kårstø, resultater og erfaringer fra CLIMIT-programmet, dialog med relevante markedsaktører og annet arbeid som er utført av Gassnova. Erfaringer fra arbeid knyttet til CO₂-håndtering i andre land vil også være relevant.

Gassnovas arbeidsprogram og budsjett for utredningen er basert på en prosjektmodell der første fase omfatter en idéstudie som etterfølges av en mulighetsstudie av de mest attraktive løsningene. Utredningen legger opp til en bred og grundig kartlegging av fullskala CCS-muligheter i Norge. Dette innebærer blant annet at fullskala CO₂-håndtering på Kårstø vil bli vurdert opp mot andre alternativer. Utredningen vil også vurdere fangst og lagring av CO₂ ved et mulig nytt kullkraftverk på Svalbard. Gassnova har etablert et eget team som vil arbeide med utredningen. Deler av arbeidet, for eksempel innen juridiske, kommersielle og tekniske spørsmål, vil trenge ekstern bistand som vil trekkes inn etter behov. Det forutsettes også tett dialog med industrien i gjennomføringen av prosjektet.

Transport og lagring av CO₂

Det er budsjettert med 289 mill. kroner til planlegging og forberedelse av transport- og lagringsløsninger for CO₂ i 2013. Dette består av 58 mill. kroner i eieroppfølgingskostnader for Gassnova og 164 mill. kroner til prosjektgjennomføringen som omfatter blant annet etablering av operatørorganisasjon, innhenting av data og teknisk arbeid.

På transportsiden arbeider Gassco AS med å etablere løsninger for rørledning fra Mongstad til egnet lager. Budsjettbehovet i 2013 anslås til 57 mill. kroner.

Oljedirektoratet arbeider med å beskrive egnede lagringsområder for CO₂. Budsjettbehovet i 2013 anslås til 10 mill. kroner.

Resultatmål

Målet med Gassnovas planleggingsarbeid knyttet til transport og lagring av CO₂ fra Mongstad er at en løsning for transport og lagring av CO₂ skal kunne stå klar ved oppstart av det planlagte fullskalaanlegget for CO₂-fangst. Med dagens informasjon innebærer dette at det kan legges fram et samlet beslutningsgrunnlag (inkludert fangst, transport og lagring av CO₂) for Stortinget senest i 2016, jf. Meld. St. 9 (2010-2011).

Aktiviteter

Transport og lagring av CO₂ fra Mongstad vil være et av de første prosjektene der CO₂ fra et fullskala fangstanlegg blir transportert i rør for permanent lagring på kontinentalsokkelen. Å finne en god løsning for hvordan dette prosjektet organiseres er viktig og arbeidet gjøres i dialog med industrien, jf. Meld. St. 9 (2010-2011). Gassnova arbeider, i samråd med departementet, med å etablere en eierskaps- og driftsstruktur for transport og lagring av CO₂ fra Mongstad i tråd med kjente modeller fra petroleumsindustrien. Det vil legges frem et forslag til organisering av eierskap og gjennomføring av transport og lagring av CO₂ fra det planlagte CO₂-fangstanlegget på Mongstad når arbeidet med å vurdere ulike modeller er ferdig. Det vil søkes etablert en løsning som er god både for industrien og staten.

For å opprettholde fremdriften i prosjektet vil Gassnova og Gassco jobbe videre med planlegging av en transport- og lagerløsning for CO₂ fra Mongstad. Kostnadene knyttet til det pågående arbeidet vil holdes på et minimum av det som er nødvendig inntil det er bestemt hvordan dette skal organiseres i utbyggings- og driftsfasen.

Dersom det konkluderes med at Gassnova skal ivareta statens interesser i transport og lagring av CO₂ fra Mongstad må foretaket ha kompetanse og kapasitet til å gå inn i det planlagte arbeidet. Eieroppfølgingsteamet skal påse at operatørens arbeid blant annet ivaretar relevant HMS-regelverk. For å nå milepælen i 2016 er det nødvendig å etablere et arbeidsprogram for kvalifisering av lager i 2013. Dette vil kreve en kompetent organisasjon til å utføre eieroppfølgingen, både når det gjelder krav til teknisk og administrativ kompetanse. Videre vil det være nødvendig å følge opp det tekniske arbeidet, hente inn seismikk fra den aktuelle lagerlokasjonen og prosessere denne samt planlegge boreoperasjon på aktuell lagerlokasjon.

Det er nødvendig å etablere løsninger for rørledning fra Mongstad til egnet lager. Gjennom Gasscos arbeid med teknologikvalifisering i tilknytning til dette har de identifisert behov for fysisk testing av utstyr som skal brukes for å redusere støy i forbindelse med trykkavlasting av en eventuell fremtidig CO₂-rørledning. Gassco vil i 2013 gjennomføre testing av slikt utstyr, inkludert et støytårn. Videre omfatter Gasscos arbeid konseptstudier, prosjektering og andre tekniske studier.

Oljedirektoratets arbeid med CO₂-lagring vil i 2013 inkludere vurderinger av pågående prosjekter for CO₂-lagring, fortsettelse av kartleggingen av mulige CO₂-deponier i åpnede deler av norsk sokkel, bistand til Olje- og energidepartementet i utarbeidelse av regelverk for transport og lagring av CO₂, oppfølging av nominasjonsprosessen, ledelse av CO₂-lagringsforum, deltakelse i det regionale samarbeidet for CO₂-håndtering North Sea Basin Task Force, samt å gi innspill og følge opp FoU-aktiviteter.

Oljedirektoratet vil i 2012 avslutte en screeningstudie for mulig bruk av CO₂ til økt utvinning for oljefelt i Nordsjøen. Det vil være behov for å studere noen av feltene nærmere i 2013, både med tanke på potensialet for å øke utvinningen og relaterte kostnader for å se nærmere på lønnsomheten i disse prosjektene.

Eieroppfølging av Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM DA)

Det er budsjettert med 18 mill. kroner til Gassnova SFs eieroppfølging av TCM DA. Eieroppfølgingsmidlene skal dekke utgifter til revisjoner og støttekompetanse og administrative oppgaver som statens eierrepresentant i TCM DA. Gassnova vil også delta i forretningsutvikling, forhandlinger og rekruttering av nye eiere til TCM DA. Videre vil midlene også dekke arbeid med å fornye og forlenge avtaleverket rundt TCM DA. Dette vil blant annet omfatte utredningsstudier og avklaring av juridiske forhold. Gassnova ønsker å bidra til en god kommersiell utvikling av TCM DA med mål om å få inn nye teknologileverandører og finansieringskilder.

Resultatrapport 2011

Fullskala CO₂-håndtering på Mongstad – Mongstad Steg2

Ved behandling av Meld. St. 9 (2010-2011) Fullskala CO₂-håndtering på Mongstad, sluttet Stortinget seg til en prosjektmodell hvor teknologikvalifiseringen i all hovedsak gjennomføres før prosjekteringen av selve fangstanlegget.

Som en del av prosessen frem mot teknologivalg, ble det i 2011 gjennomført markedsmøter med aktuelle leverandører av fangstteknologi. Prosjektet utarbeidet forespørselsdokumenter, og i juli 2011 ble det utlyst en åpen internasjonal konkurranse mellom leverandører av de ulike CO₂-renseteknologiene for deltagelse i teknologikvalifiseringsprogrammet. Mottatte tilbud fra fangstteknologileverandører og leverandører for engineering og teknisk assistanse har vært evaluert, og det er inngått rammeavtaler med fem leverandører av fangstteknologi, samt med leverandør av engineering og teknisk assistanse. Utkast til program for teknologikvalifisering ble levert av alle fem teknologileverandørene i desember 2011.

Prosjektet utarbeidet et nytt strategidokument for fasen fram til konseptvalg. Det ble videre lagt fram revidert plan med tilhørende budsjett for samme periode.

Prosjektet har igangsatt et omfattende program for å belyse mulige helse- og miljøeffekter av utslipp fra aminbaserte prosesser. Programmet har gått kontinuerlig siden 2010 og omfatter utvikling og verifisering av metoder, samt testing av leverandørenes aminer. Arbeidet blir i hovedsak utført av forsknings- og universitetsmiljøer i Norge og utlandet og har i 2011 hovedsakelig omfattet utarbeidelse av metoder og prosedyrer. Siste aktiviteter innen programmet ventes avsluttet sommeren 2013. I løpet av 2011 har konseptstudiene for dampproduksjon og røykgasstilknytning hos kraftverkseier Dong Energy blitt ferdigstilt og underlaget overlevert til prosjektet for videre vurdering. Det er videre inngått kontrakter for assistanse til teknologiverifikasjon. Det er gjort arbeid med innsamling av strømnings- og temperaturdata i sjøen utenfor Mongstad, og det er utført og avsluttet grunnundersøkelser av fangstanleggets tomteareal på Mongstad.

Transport og lagring av CO₂

I tråd med Meld. St. 9 (2010-2011) og anbefaling fra Gassnova, ble industrien i 2011 invitert til å nominere områder som de mener kan være aktuelle for leting etter undersjøiske reservoarer for permanent lagring av CO₂ fra Mongstad. Selskapene ble også bedt om å inkludere en beskrivelse av hvilke forutsetninger eller hvilken forretningsmodell de mener må ligge til grunn for et slikt lagringsprosjekt i sitt nominasjonsbrev. Parallelt med nominasjonsprosessen har departementet og Gassnova arbeidet videre med utredning av rammebetingelser for transport og lagring av CO₂ på norsk sokkel.

Gassnova, i samarbeid med Gassco, har arbeidet med å utrede alternative løsninger for transport og lagring av CO₂ fra Mongstad. Gassnova har det overordnede gjennomføringsansvaret og et særlig ansvar for kvalifisering av lager. Gassco har ansvaret for å utrede løsninger for transport av CO₂ fra fangstanlegget til de ulike lageralternativene.

Gassnova anser Johansenformasjonen for å være et alternativ for lagring av CO₂ fra fangstanlegget på Mongstad. I løpet av 2011 er det gjort betydelige fremskritt for å modne dette som CO₂-lager. Den seismiske databasen fra Gassnovas undersøkelser i 2010 er utvidet med data fra undersøkelser gjort av andre operatørselskap på sokkelen, og det er etablert en integrert modell for hele området. Gassnova har simulert utbredelsen og migrasjon av den injiserte CO₂-ansamlingen og har også gjort analyser for å vurdere risikoen for lekkasjer. Den planlagte testbrønnen som var planlagt boret på Johansenformasjonen er utsatt som følge av endret tidsplan for fullskalaanlegget på Mongstad.

Det har vært noe usikkerhet knyttet til Johansenformasjonens egnethet som lager. En alternativ mulighet øst for Trollfeltet, Troll Kystnær, er derfor modnet frem i parallell. Gassnova har i 2011 hentet inn seismikk over et begrenset område.

Gassco har gjort målinger av sjøvannstrøm i aktuell rørtrasé. Det er også igangsatt arbeid med teknologikvalifisering og gjort studier om korrosjonsproblematikk.

Oljedirektoratet har gjennomført en omfattende kartlegging av potensialet for CO₂-lagring i den norske delen av Nordsjøen, og la fram et CO₂-lagringsatlas for Nordsjøen i desember 2011.

Eieroppfølging av Teknologisenter for CO₂-fangst på Mongstad (TCM DA)

Gassnova etablerte i 2011 et eget eieroppfølgingsteam som har vært ansvarlig for å følge opp TCM DA. Foretaket har utarbeidet en langsiktig strategi for TCM og gjennomført revisjon av Statoils etterlevelse av klausul om overskridelsesansvar for utbygging av infrastrukturdelen av TCM. Foretaket har også arbeidet for å rekruttere nye eiere i TCM. Dette har ikke resultert i konkrete avtaler i 2011. Gassnova har også tatt initiativ til en gjennomgang av driftskostnadene og organisering av TCM.

CCS mulighetsstudie

Arbeidet med studien ble igangsatt høsten 2011. Et kjerneteam ble etablert i Gassnova og informasjonsinnhenting ble gjennomført. Arbeidet med å knytte til seg ekstern bistand ble også igangsatt.

Post 50 Overføring til fond for CLIMIT

Fond for miljøvennlig gassteknologi (Gassteknologifondet) ble opprettet 1. juli 2004 med en fondskapital på 2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Fondet ble opprettet med bakgrunn i behovet for en forutsigbar og stabil finansiering av utviklingen av miljøvennlige gasskraftteknologier. Avkastningen fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi er budsjettert til 91,8 mill. kroner i 2013, jf. kap. 4833, post 85. Det er beregnet en ramme for administrative utgifter på 11 mill. kroner for ordningen som inngår i administrasjonsbudsjettet til Gassnova SF, jf. kap. 1833, post 70. Resterende 80,8 mill. kroner avsettes til CLIMIT-programmet over denne posten og overføres til Fond for CLIMIT. Gassnova SF forvalter midlene fra Fond for CLIMIT.

CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst og lagring av CO₂ fra fossilt basert kraftproduksjon og industri. CLIMIT er et samarbeid mellom Gassnova SF, som har sekretariatsfunksjonen for programmet, og Norges forskningsråd. Forskningsdelen finansieres av Forskningsrådet, jf. kap. 1830, post 50, mens protyp- og demonstrasjonsdelen finansieres av Fond for CLIMIT. Samlet ramme for CLIMIT-programmet beløper seg til 170,8 mill. kroner for 2013.

Resultatmål

Innsatsen i programmet skal være rettet mot teknologiutvikling, men det legges også vekt på å finne muligheter for fremtidig industrialisering og verdiskaping i norsk industri.

For protyp- og demonstrasjonsdelen av programmet, vil innsatsen være særlig rettet mot å kvalifisere og få ned kostnadene knyttet til CO₂-fangst, og etablere metodikk og bygge tillit til sikker geologisk lagring av CO₂.

Forslag til bevilgning på 80,8 mill. kroner skal benyttes til å støtte prosjekter for utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier i tråd med programplanen for CLIMIT.

Resultatrapport 2011

I 2011 ble det startet opp 21 prosjekter knyttet til fangst og lagring av CO₂. Disse to områdene reflekterer hvor det er størst utfordringer knyttet til kostnader og teknologisk risiko. Innen CLIMIT-demo ligger de fleste prosjektene under kategorien «utvikling», det vil si at det er et stykke frem til kommersialisering. En av forklaringene til dette er at markedet for CCS ikke har sterke nok drivere til å få frem flere kommersielle CCS-løsninger. Ved utgangen av 2011 besto demoporteføljen i CLIMIT av 55 pst. fangstprosjekter og 45 pst. lagringsprosjekter.

I 2011 ble det gjennomført en ekstern evaluering av hele CLIMIT-programmet. Evalueringen omfattet 199 prosjekter, hvorav 112 var avsluttet ved start av evalueringen. Hovedkonklusjonen var at programmet har bidratt til å opprettholde Norges ledende posisjon på mange områder innenfor CO₂-håndtering. Evalueringen konkluderte videre med at:

• CLIMIT-programmet har spilt en viktig rolle ved å stimulere til relevante FoU- og demoprosjekter.

• Det er oppnådd viktige resultater og blitt bygget opp betydelig kunnskap på området, både gjennom forsknings- og demonstrasjonsdelen av programmet.

• Forskningsaktiviteter som er finansiert over CLIMIT-fondet har snevret inn kunnskapsgapet og gitt muligheter til å øke ytelsesnivået for CCS-systemer.

• Støtten fra CLIMIT-programmet har høy utløsende effekt på prosjektnivå (høy addisjonalitet).

Evalueringen gir også anbefalinger som kan inngå i programmets videre strategiarbeid:

• Det må tas hensyn til at det markedsmessige potensialet for CO₂-håndtering generelt, og i Norge spesielt, er begrenset på kort sikt

• Programmet bør søke en bredere prosjektportefølje og akseptere høyere risikoprofil

• Det må gjennom programmet legges til rette for økt internasjonalt samarbeid

• Grunnleggende forskning knyttet til CO₂-håndtering bør gis høyere prioritet.

Post 70 Administrasjon, Gassnova SF

Gassnova SF ble stiftet i 2007. Statsforetaket er lokalisert i Porsgrunn og hadde 32 ansatte per 31. desember 2011 Det er lagt vekt på å bygge opp foretaket med egen, variert og tilstrekkelig kompetanse.

Gassnova SF har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO₂-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon og lagring av CO₂) og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Det er et mål at foretakets arbeid på sikt skal resultere i kostnadsreduksjoner knyttet til CO₂-håndtering. Gassnova skal også gi råd til myndighetene i spørsmål vedrørende CO₂-håndtering. Gassnova skal også bidra til gjennomføring av CLIMIT-programmet, jf. kap. 1833, post 50.

Gassnova har ansvar for forvaltning av statens interesser knyttet til teknologisenteret for CO₂-håndtering på Mongstad (TCM), CO₂-håndtering på Kårstø og transport og lagring av CO₂ fra Mongstad. I tillegg er Gassnova gitt betydelige oppgaver knyttet til arbeidet med fullskala CO₂-håndtering på Mongstad, jf. Steg 2-Utviklingsavtalen mellom staten og Statoil inngått 5. april 2011, godkjent av ESA i mars 2012. Prosjektene er store, krever teknisk kompetanse og kapasitet og arbeidet innebærer utstrakt arbeid mot industriaktører.

Foretakets oppgaver innebærer at organisasjonen må være tilstrekkelig utrustet og robust til å møte disse utfordringene. CO₂-håndteringsprosjektene representerer betydelig teknisk og kommersiell kompleksitet og det er viktig at Gassnova er i stand til å ivareta statens interesser, statens evne til styring i prosjektene og sikre at læring fra prosjektene tilfaller selskapet. Erfaringer fra de prosjektene Gassnova har arbeidet med viser at det er behov for tett oppfølging fra Gassnovas side, enten det gjelder arbeid som utføres av samarbeidende selskaper eller av leverandører som arbeider direkte under kontrakt med Gassnova.

Budsjettforslag 2013

Det foreslås et driftsbudsjett for Gassnova SF på 93 mill. kroner i 2013, en økning på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Det legges i tillegg opp til at Gassnova fakturerer for de tjenester som foretaket yter til TCM DA.

For å holde foretakets drift stabil og effektiv har Gassnova behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell, utstyr og tjenester, herunder konsulenttjenester og husleie. På denne bakgrunn foreslås det at fullmakten til å pådra forpliktelser for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning videreføres for 2013, jf. Forslag til vedtak VI.

Resultatrapport 2011

Gassnova SF hadde et positivt årsresultat på om lag 2,2 mill. kroner. Overskuddet ble overført til opptjent egenkapital. Gassnova SF hadde om lag 15,8 mill. kroner i opptjent egenkapital per 31. desember 2011.

I 2011 har oppmerksomheten vært rettet mot å følge opp arbeidet med prosjekter og rådgivningsoppdrag som foretaket har blitt tildelt. Gassnova har i 2011 fulgt opp statens interesser i CO₂-håndteringsprosjektene:

• Teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad

• Transport og lagring av CO₂ fra Mongstad

Gassnova fikk i 2011 i oppdrag å utrede mulighetsrommet for fullskala CO₂-håndtering ut over Mongstad. Dette arbeidet ble igangsatt høsten 2011.

Videre har Gassnova, i samarbeid med Statoil, arbeidet med planlegging av fullskala anlegg for CO₂-fangst på Mongstad i tråd med Sidebrev nr. 3 til Gjennomføringsavtalen.

I tillegg har Gassnova gitt råd til OED i spørsmål vedrørende CO₂-håndtering, inkludert fullskalaprosjektet på Mongstad.

Post 71 Forskningstjenester, TCM DA, kan overføres

Samarbeidet om å utvikle, bygge, eie og drifte teknologisenteret på Mongstad er organisert gjennom en deltakeravtale og teknologiselskapet TCM DA. Eierne i teknologiselskapet inngikk deltakeravtale og selskapsavtale og dannet TCM DA våren 2009. Samtidig ble det fattet investeringsbeslutning for teknologisenteret. Deltakeravtalen regulerer alle relevante forhold knyttet til utbygging og drift av teknologisenteret. Staten har i dag en eierandel på 75,12 pst. i TCM DA, Statoil en andel på 20 pst. og Sasol og Shell har andeler på 2,44 pst. hver. Staten vil kunne invitere med flere, egnede selskaper som deleiere i TCM DA.

Eierne har inngått forskningsavtale med Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM DA) som regulerer betaling for de tjenestene og forskingsresultatene TCM DA leverer. TCM er nå i ordinær drift og forskningsavtalen er trådd i kraft.

Betalingen for forskningstjenester vil dekke bruken av kapasiteten til anlegget og fortløpende driftsutgifter knytte til aktiviteten i selskapet og anlegget. Betalingen vil således også dekke nedbetaling av lånet og kapitalkostnader knyttet til utlånet fra eierne. Statens betaling i henhold til forskningsavtalen for kjøp av forskningstjenester budsjetteres til 1 882 mill. kroner inkludert merverdiavgift. Av betalingen utgjør utgifter til avdrag og renter på utlånet til sammen 1 261 mill. kroner, jf. kap. 4833, post 80 og 86, mens statens andel av driftskostnadene og merverdiavgift utgjør henholdsvis 245 og 376 mill. kroner.

Det kan bli aktuelt å selge tjenester til andre aktører som ønsker å bruke TCM DA sine tjenester eller som kommer med i samarbeidet på et senere tidspunkt.

Resultatmål

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad skal bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse globalt av anlegg for CO₂-fangst. Gjennom teknologisenteret skal det vinnes praktisk erfaring med fangstteknologier knyttet til design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg. Det er også et mål å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres.

Arbeidet med teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad står sentralt i regjeringens satsing på å få fram teknologier som kan redusere utslipp av CO₂, jf. St.prp. nr. 38 (2008-2009) Investering i teknologisenter for CO₂-håndtering på Mongstad. Utvikling av teknologi for CO₂-fangst er krevende og det vil hele tiden være usikkerhet involvert i forbindelse med utvikling av teknologier fra forskningsstadiet til industriell skala. Det er et mål for regjeringen at teknologisenteret kan skape en arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Det er også et mål å bidra til internasjonal spredning av disse erfaringene slik at kostnader og risiko for fullskala CO₂-fangst kan reduseres.

Alle kjente teknologier for CO₂-fangst fra røykgass fra kull- og gasskraftverk er umodne, og selv om noen teknologier er mer utviklet enn andre, er det behov for et langsiktig utviklingsarbeid. I denne sammenheng er det avgjørende å ha tilgang på fasiliteter der CO₂-fangstteknologier kan testes ut og verifiseres i en skala som nærmer seg industriell skala. Samarbeidet ved teknologisenteret vil bidra til praktisk erfaring med CO₂-fangstteknologier knyttet til design, oppskalering og drift av store CO₂-fangstanlegg. Erfaringene til nå viser at størrelsen og innretningen av teknologisenteret på Mongstad gjør at dette vil være et vesentlig norsk bidrag til internasjonal teknologiutvikling.

Aktiviteter

TCM DA er nå i drift, og mottar fortløpende testresultater i henhold til testavtalene med Aker Clean Carbon og Alstom. Testavtalene gir selskapene rettigheter til å benytte anleggene for den perioden avtalene løper, i inntil henholdsvis 15 og 19 måneder. Alstoms teknologi er basert på kjølt ammoniakk, mens Aker Clean Carbon bruker en aminbasert prosess. For et testanlegg som TCM består noe av læringen i å justere anleggene i løpet av testperioden. Eierne i TCM har utarbeidet en strategi for anlegget for de fem årene eieravtalen løper. Strategien har som mål å etablere TCM som et teknologisenter med ledende testfasiliteter og som senter for et globalt kunnskapsnettverk.

TCM DA har et godt samarbeid med Alstom og det er inngått en intensjonsavtale med selskapet om videreutvikling av anlegget for kjølt ammoniakk. TCM DA har et mål om å etablere en global referansefasilitet for testing av aminteknologi. Det legges derfor opp til at ulike teknologileverandører kan teste teknologien sin i anlegget og samtidig utvikle en sertifiseringsløsning for aminteknologi. Flere leverandører vil gi konkurranse og dermed større potensial for teknologiutvikling. Leverandørenes egenandel og totalkostnader for testing vil være et viktig kriterium for å rangere mulige framtidige leverandører til aminanlegget.

TCM DA har også inngått avtale med et uavhengig sertifiseringsorgan, slik at aminteknologi som testes ved TCM kan bli sertifisert. TCM kan dermed bli et globalt kvalifiseringsanlegg for aminteknologi.

Post 72 Lån, TCM DA, kan overføres

Aktiviteter og budsjett

TCMs siste oppdaterte kostnadsestimat er på 5 909 mill. kroner. Dette inkluderer en kostnad på 50 mill. kroner i forbindelse med modifikasjon av Alstom sitt anlegg for kjølt ammoniakk, jf. Prop. 111 S (2011-2012). Gassnova forventer at sluttoppgjøret for utbyggingsfasen avsluttes i 2012.

Det er lagt til rette for at det kan gjøres ombygginger og tilpasninger på de to fangstanleggene på TCM for å kunne teste alternative teknologier. Det er tidligere varslet at mulige ombygginger vil gi kostnader ut over investeringsestimatet, jf. Meld. St. 9 (2010-2011).

Alstom er eneleverandør av kjølt ammoniakk-teknologi, jf. St.prp. nr. 38 (2008-2009). Alstom har patentert kjølt ammoniakk-prosessen i det temperaturområdet ammoniakk er effektivt som fangstmedium. En videreutvikling av anlegget vil derfor skje i tett samarbeid med selskapet. I løpet av testprogrammet Alstom nå gjennomfører er det forventet at man finner flere muligheter for teknologiforbedringer man ønsker implementert på TCM. En eventuell fremtidig utnyttelse av anlegget av andre teknologileverandører, vil forutsette betydelige ombygginger.

Det er større fleksibilitet i aminanlegget. Flere leverandører av teknologien vil gi konkurranse og dermed større potensial for teknologiutvikling. Det er derfor nødvendig med midler til modifikasjoner som skal legge til rette for nye leverandører i anlegget.

For å legge til rette for videreutvikling av de to testanleggene som er bygget, avsettes det 73 mill. kroner i 2013 til investeringer i de eksisterende testanleggene med relevant infrastruktur.

Resultatrapport 2011

Ved utløpet av 2011 var utbyggingen 89,3 pst. ferdigstilt. Utbyggingsprosjektet på TCM utførte i 2011 om lag 2,5 millioner arbeidstimer. Sikkerhetsstandarden i prosjektet er god. Statoil er ansvarlig for utbyggingen. Prosjektet hadde ved utløpet av 2011 om lag 600 personer engasjert i byggearbeid på Mongstad. Parallelt med utbyggingen har TCM også forberedt organisasjonen på driftsfasen.

Stor nasjonal og internasjonal interesse for anlegget har også resultert i at det i 2011 var om lag 1 500 besøkende på TCM. Gassnova anser dette som en viktig del av aktiviteten ved TCM for å sikre kunnskapsspredning nasjonalt og internasjonalt. TCM fikk innvilget utslippstillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet i oktober 2011.

Post 73 Tilskudd, CO₂-håndtering internasjonalt, kan overføres

Det foreslås bevilget 7 mill. kroner i 2013, en reduksjon på 1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2013.

I tråd med klimaforliket la regjeringen i 2008 frem en handlingsplan for det internasjonale arbeidet for fremme av fangst og lagring av CO₂ som klimatiltak. Olje- og energidepartementet er ansvarlig for koordineringen av dette arbeidet. I tillegg deltar Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet, samt enkelte utenriksstasjoner, i oppfølgingen av handlingsplanen. Hovedmålsettingen med handlingsplanen er å bidra til en raskere utbredelse og bruk av fangst og lagring av CO₂ internasjonalt. I klimameldingen varslet regjeringen en styrket innsats på fangst og lagring av CO₂ internasjonalt: «Regjeringen har som uttalt mål at Norge skal være et foregangsland for internasjonal aksept for CO₂-fangst og -lagring som et nødvendig klimatiltak.»

En sentral utfordring er å skape forståelse for det store potensialet for utslippsreduksjoner som CO₂-håndtering representerer. Demonstrasjon av teknologien gjennom flere prosjekter i en rekke land vil være viktig for å oppnå økt kunnskap og forståelse. Etter hvert vil også erfaringene fra Teknologisenter Mongstad og planleggingen av fullskalaanlegget på Mongstad være viktige bidrag i oppfølgingen av handlingsplanen. Regjeringens visjon er at teknologien som blir utviklet på dette området i Norge, skal bidra til betydelige utslippsreduksjoner også utenfor Norge.

Mål for ordningen

Tilskudd skal bidra til å realisere sentrale elementer i regjeringens handlingsplan for internasjonal fremme av fangst og lagring av CO₂, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Handlingsplanen inneholder et sett av aksjonspunkter på kort, mellomlang og lang sikt.

Prosjekter og aktiviteter som mottar tilskudd skal bidra til måloppnåelse innenfor blant annet følgende områder:

• Økt forståelse for CO₂-håndteringsteknologiers potensial for å bidra til reduserte klimagassutslipp.

• Kunnskapsbygging, kompetanseoverføring og generell kapasitetsbygging internasjonalt, herunder fremme samarbeid om utvikling av rammer og regelverk for transport og lagring av CO₂, samt samarbeid om lagring av allerede utskilt CO₂.

• Heve andre lands myndigheter og andre, aktuelle aktørers kompetanse med hensyn til nødvendig regulering og tilrettelegging for CO₂-håndtering.

• Anvendelse av CO₂-hånteringsteknologier, herunder støtte til pilot- og demonstrasjonsprosjekter.

Både norske og internasjonale aktører kan søke om tilskuddsmidler, så fremt prosjektene og aktivitetene er relevante for og i tråd med sentrale elementer i handlingsplanen, som konkretisert over.

Tildelings- og oppfølgingskriterier

I vurderingen av tildelingen av tilskudd tas det utgangspunkt i oversendt søknad til Olje- og energidepartementet, eller kontakt opprettet på annet vis mellom departementet og tilskuddsmottaker. De norske utestasjonene vil kunne medvirke i denne forbindelse.

Tilskudd kan utbetales til nasjonale og internasjonale organisasjoner som gjennom egne prosjekter og aktiviteter, eller gjennom deltakelse i ulike initiativ og samarbeid, bidrar til å oppfylle sentrale mål i handlingsplanen, som konkretisert over. Det vil også være aktuelt å støtte studier og utredninger som bidrar til økt kunnskap og informasjonsspredning om CO₂-håndtering som klimatiltak.

I regjeringens handlingsplan ble det foretatt en prioritering av viktige utslippsland hvor regjeringen ønsker en særskilt innsats innen CO₂-håndtering. Dette gjelder det sørlige Afrika, Indonesia, Kina og Gulfstatene. Det vil være spesielt aktuelt å støtte prosjekter og aktiviteter som bidrar til økt kunnskap om og aksept for CO₂-håndtering som klimatiltak i disse landene.

Oppfølging og kontroll

Tilskuddet må benyttes til konkrete, rapporterbare aktiviteter som vil bidra til å realisere sentrale elementer i regjeringens handlingsplan for internasjonal fremme av fangst og lagring av CO₂. Tilskuddsmottaker må oversende departementet en prosjektrapport som redegjør for hvordan tilskuddet er benyttet inkludert et prosjektregnskap.

Resultatrapport 2011 for post 22 CO₂-håndtering, internasjonalt

En viktig lærdom fra arbeidet med å fremme CO₂-håndtering som klimatiltak, er at teknologiutvikling tar lang tid. Arbeidet går betydelig langsommere enn antatt i 2008. Vi må derfor ha et langsiktig perspektiv på dette arbeidet, og kontinuitet blir desto viktigere. Til tross for tilbakegangen de siste årene, særlig i Europa, viser Det internasjonale CCS-instituttets siste oppdateringer at antallet CCS-prosjekter som enten er operasjonelle eller under planlegging, fortsetter å øke. Bildet er dermed mer nyansert enn man kan få inntrykk av ved kun å legge utviklingen i Europa til grunn. I tillegg er utviklingen i Europa sammensatt.

Olje- og energidepartementet har sammen med Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet og relevante utenriksstasjoner i 2011 arbeidet med å gjennomføre sentrale elementer i handlingsplanen for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering internasjonalt. En vesentlig del av arbeidet knytter seg til oppfølgingen av Norges medlemskap i sentrale regionale og internasjonale samarbeid på området. Dette gjelder blant annet North Sea Basin Task Force (NSBTF). NSBTF er et uformelt samarbeidsforum der myndigheter og industrirepresentanter fra Norge, Storbritannia, Nederland og Tyskland deltar. Hittil har NSBTF utarbeidet flere rapporter. I tillegg er det gjennomført to kartleggingsstudier, én om infrastruktur for transport av CO₂ og en om Nordsjøens potensial for lagring av CO₂ fra de fire deltakerlandene.

Et annet sentrale samarbeidsorgan er Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF). CSLF er blant de viktigste arenaene for internasjonalt samarbeid innen CO₂-håndtering. Olje- og energidepartementet har gitt tilsagn om 5 mill. kroner til CSFLs kapasitetsbyggingsfond for CO₂-håndtering i utviklingsland. Norge er valgt til formann av kapasitetsbyggingsfondets styringskomité. Det har til nå blitt gitt tilsagn om midler til kapasitetsbyggingsprosjekter i Brasil, Mexico, Kina og Sør-Afrika fra fondet.

I 2008 etablerte Saudi-Arabia, Norge, Storbritannia og Nederland et samarbeid om alternativ anvendelse av CO₂, kjent som fire kongedømmesamarbeidet. Gruppen vedtok i 2010 en arbeidsplan som skal romme tre workshops. De to første workshopene ble arrangert i 2011 og første kvartal 2012. Norge skal sammen med Storbritannia arrangere den tredje workshopen i 2013.

Departementet har i 2011 gitt 900 000 kroner i tilskudd til Zeros arbeid med å fremme CCS internasjonalt og 1,1 mill. kroner til Bellonas BEST-program for fremme av CCS internasjonalt. Departementet har videre gitt tilskudd til SINTEF Energi og NTNU for gjennomføring av Trondheim Conference on CO₂ Capture, Transport and Storage 2011. Konferansen ble arrangert i regi av BIGCCS International CCS Research Centre, SINTEF og NTNU.

En teknisk workshop under Kyotoprotokollen for utvikling av regler for fangst og lagring av CO₂ under Den grønne utviklingsmekanismen ble i 2011 delfinansiert av Norge sammen med De forente arabiske emirater. Norge har over flere år arbeidet aktivt for at prosjekter for CO₂-fangst og -lagring i utviklingsland skal kunne godkjennes under Kyotoprotokollens grønne utviklingsmekanisme. Regelverk etablert under FN kan bidra til å sikre en felles og høy miljømessig standard på prosjekter i utviklingsland. Partene til Kyotoprotokollen vedtok i 2011 regelverk for slike prosjekter.

For øvrig er det i løpet av 2011 gitt tilskudd til internasjonale organisasjoner knyttet til enkelte prosjekter, herunder støtte til utarbeidelse av analyser med mer av CO₂-håndtering i IEAs Technology Perspectives.

Norge, representert ved Olje- og energidepartementet, er invitert med i EU-kommisjonen og MOSTs (Chinese Ministry of Science and Technology) samarbeid om CO₂-håndtering. I 2011 signerte man avtalen om dette samarbeidet og Norge er forpliktet til å finansiere inntil 60 mill. kroner i Near Zero Emission Coal, EU-kommisjonens samarbeidsprosjekt med Kina om CO₂-håndtering. Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet skal dekke 30 mill. kroner hver. For inneværende prosjektfase er det kontraktfestet at Norge skal bidra med 1,6 mill. euro. Olje- og energidepartementet betalte ut halvparten, om lag 6,2 mill. kroner i 2011, og det resterende beløpet skal utbetales i 2012 og i 2013, henholdsvis 500 000 og 300 000 euro.

Post 80 Renter, TCM DA

Finansieringsmodellen for teknologisenteret innebærer at alle utgifter (investeringer og drift) knyttet til TCM DA under etablering og bygging av anlegget blir dekket av eierne, og at finansieringen blir håndtert som et utlån til TCM DA som skal betales tilbake til eierne i driftsfasen, jf. Prop. 44 S (2009-2010). TCM DA har inngått individuelle låneavtaler med sine respektive eiere for å finansiere investeringer i anlegget og oppbyggingen av selskapet. Låneavtalene regulerer rente- og tilbakebetalingen.

Lånene tas opp løpende og er basert på månedelige «cash-calls» og statens andel dekkes gjennom bevilgningen under kap. 1833, post 72. Lånesaldoen renteberegnes etter avtalt rente.

Det er budsjettert med 165 mill. kroner i renter i 2013. Tilbakebetalingen av lånet starter høsten 2012.

Post 85 Fondsavkastning

Fond for miljøvennlig gassteknologi (Gassteknologifondet) ble opprettet 1. juli 2004 med en fondskapital på 2 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Kapitalen i fondet er plassert som kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Fjorårets avkastning av fondskapitalen føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside under denne posten og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1833, post 50 Overføring til fond for CLIMIT og kap. 1833, post 70 Administrasjon, Gassnova SF.

På bakgrunn av markedsrentene for statspapirer fastsatte Finansdepartementet 1. juli 2004 rentesatsen for fondet til 4,59 pst. per år for en periode på ti år. Avkastningen fra fondskapitalen gir en utbetaling på om lag 91,8 mill. kroner i 2013.

Post 86 Avdrag, TCM DA

Finansieringsmodellen for teknologisenteret innebærer at alle utgifter (investeringer og drift) knyttet til TCM DA under etablering og bygging av anlegget blir dekket av eierne, og at finansieringen blir håndtert som et utlån til TCM DA som skal betales tilbake til eierne i driftsfasen, jf. Prop. 44 S (2009-2010). TCM DA har inngått individuelle låneavtaler med sine respektive eiere for å finansiere investeringer i anlegget og oppbyggingen av selskapet. Låneavtalene regulerer rente- og tilbakebetalingen.

Lånene tas opp løpende og er basert på månedelige «cash-calls» og statens andel dekkes gjennom bevilgningen under kap. 1833, post 72. Lånesaldoen renteberegnes etter avtalt rente.

Det er budsjettert med 1 096 mill. kroner i avdrag i 2013. Tilbakebetalingen av lånet starter høsten 2012.

Post 85 Utbytte

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2011-2012) ble den etablerte langsiktige utbyttepolitikken på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt forlenget fram til og med regnskapsåret 2015.

For regnskapsåret 2012 vil et utbytte på 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt utgjøre 38 mill. kroner basert på siste resultatanslag. Endelig vedtak om utbytte fastsettes på foretaksmøte våren 2013 basert på faktisk resultat for 2012.

Resultatrapport 2011

Konsernet hadde et resultat etter skatt på 1 000 mill. kroner i 2011 mot 2 198 mill. kroner i 2010. Årsresultatet etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/ mindreinntekt etter skatt var på 234 mill. kroner i 2011, mot 630 mill. kroner i 2010. Av foretakets årsresultat ble 117 mill. kroner avsatt til utbytte, tilsvarende 50 pst. av årsresultatet etter skatt, justert for årets endring i saldo for mer-/mindreinntekt etter skatt, jf. Prop. 1 S (2011-2012). Driftsinntektene i 2011 var på 5 497 mill. kroner mot 7 247 mill. kroner i 2010. Driftsresultatet var 1 628 mill. kroner i 2011 mot 3 279 mill. kroner i 2010. Den bokførte egenkapitalandelen var per 31. desember 2011 på 34,7 pst.

Halvårsrapport 2012

Konsernets resultat etter skatt første halvår i år er på 452 mill. kroner sammenlignet med 520 mill. kroner året før. Driftsresultatet første halvår 2012 er 779 mill. kroner mot 859 mill. kroner første halvår i 2011, mens driftsinntektene er på 2 633 mill. kroner første halvår 2012 mot 2 841 mill. kroner i første halvår 2011. Alle tall er i henhold til IFRS (International Financial Reporting Standards).

Resultat etter skatt ble redusert i første halvår som følge av lavere tariffinntekter på bakgrunn av planlagt nedjustering av tariffer for 2012, noe oppveid av økte flaskehalsinntekter i 2012.

Post 70 Administrasjon

Det foreslås et driftsbudsjett for Petoro AS på 290,7 mill. kroner i 2013, en økning på 9,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Petoros driftsbudsjett skal dekke alle kostnader forbundet med administrasjon av selskapet, samt kostnader forbundet med SDØE som ikke går over budsjettene i interessentskapene. Dette inkluderer utgifter til egen organisasjon og til kjøp av eksterne tjenester knyttet til forretningsføreravtaler, rådgivere og spisskompetanse. Til Petoros kjøp av eksterne tjenester i forbindelse med unitiseringen av Johan Sverdrup, er det imidlertid bevilget særskilte midler, jf. omtale under post 71 nedenfor.

For å holde selskapets drift stabil og effektiv har Petoro behov for å inngå avtaler som innebærer økonomiske forpliktelser utover ett budsjettår. Dette knytter seg først og fremst til avtaler om leie av materiell og tjenester, herunder konsulent- og regnskapstjenester. På denne bakgrunn foreslås det å gi Petoro fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 35 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. Forslag til vedtak VI.

Post 71 Unitisering, kan overføres

Johan Sverdrup ble påvist høsten 2010. Funnet anslås å være blant de største på norsk sokkel selv om ytterligere kartlegging gjenstår. Johan Sverdrup strekker seg over utvinningstillatelsene 265, 501 og 502. I henhold til petroleumsloven § 4-7 er rettighetshaverne pålagt å søke enighet om samordnet utvinning av forekomsten og fordeling av denne (unitisering). SDØE er representert i utvinningstillatelsene 265 og 502. I interessentskapene pågår det nå et omfattende kartleggings- og avgrensningsarbeid for å bekrefte ressursene i de tre utvinningstillatelsene og arbeid for valg av utbyggingsløsning. Arbeidet gjennomføres av operatørene for utvinningstillatelsene på vegne av alle rettighetshaverne.

I tillegg til ovennevnte gjør Petoro et eget arbeid for å forstå undergrunnen tilstrekkelig og ha et godt grep om feltutviklingen for å kunne ivareta SDØEs interesser i unitiseringen. Større omfang og kompleksitet i denne saken enn i tidligere samordningsprosesser, kombinert med skjev eierfordeling, gjør at Petoro har behov for å innhente ekstern bistand.

Det foreslås bevilget 30 mill. kroner til kjøp av eksterne tjenester i forbindelse med arbeidet med unitisering av Johan Sverdrup-funnet i 2013. Videre foreslås det en fullmakt til å forplikte for inntil 15 mill. kroner utover forslag til bevilgning i 2013, jf. Forslag til vedtak VI. Samlet anslås Petoros andel av arbeidet med unitisering av Johan Sverdrup-feltet å bli inntil 80 mill. kroner i perioden 2012-2014.

Resultatrapport 2011

Petoro AS hadde et negativt årsresultat på om lag 7 mill. kroner i 2011. Underskuddet ble dekket gjennom overførsel fra opptjent egenkapital. Selskapet hadde om lag 21,4 mill. kroner i opptjent egenkapital per 31. desember 2011.

Realisere potensialet i og nær store modne felt

Et av hovedmålene for Petoro i 2011 var knyttet til realisering av potensialet i og nær store modne felt. Petoro har arbeidet spesielt med feltene Heidrun, Snorre og Gullfaks. Nedenfor følger utvalgte områder som Petoro har arbeidet spesielt med i 2011.

• Petoro har gjennomført eget arbeid for å bidra til oppdatering av reservoarmodellen for Heidrun.

• Prosjektet «Heidrun Future Development» ble igangsatt i 2011. Prosjektet har resultert i en oppdatering av dreneringsstrategien som inkluderer forlenget boring fra 2020 til 2040. Heidruns forventede økonomiske levetid er som følge av dette forlenget til 2045. Flere tiltak er under vurdering for å øke utvinningsgraden ytterligere, som lavtrykksproduksjon og boring av flere havbunnsbrønner. Petoro har vært en pådriver for å sikre framdrift i tiltak for å øke tempoet med å sette nye brønner i produksjon.

• Petoro har arbeidet for å kvalifisere ulike metoder for avansert vanninjeksjon på Heidrun.

• Prosjektet Snorre 2040 ble besluttet videreført i oktober 2011. Petoro har i den forbindelse vært med på å arbeide frem tre alternativer for langsiktige løsninger for Snorreområdet frem mot konseptvalg planlagt i 2013. Alle alternativene medfører økt gassimport og injeksjon for å øke utvinningen fra Snorre. Petoro har vært pådriver for å få brønnhodeplattform for å øke antall brønner og utvinningen fra feltet.

• Petoro har arbeidet for etablering av helhetlige langsiktige løsninger på Gullfaks, herunder bruk av brønnhodeplattform. Videre har Petoro gjennomført kanalsandstudie og reservoarsimuleringer.

• Petoro har arbeidet for å øke tempoet i utbyggingen av mindre funn gjennom prosjekter med standardiserte utbyggingsløsninger. Åtte såkalte fast track-prosjekter hvor SDØE er representert ble besluttet utbygd i 2011.

Helhetlig og tidsriktig videreutvikling av gassverdikjeden

Et annet hovedmål i 2011 har vært å realisere verdipotensialet for gass.

• Petoro har igangsatt eksterne markedsstudier og identifisert overordnede utviklingstrekk i det europeiske gassmarkedet, sentrale aktørers strategi og faktorene bak endring i inntjeningsbildet. Videre har Petoro kartlagt kommersielle muligheter for inntjening i aktuelle deler av verdikjeden og tilhørende risiko, samt etablert syn på ønsket fleksibilitet i avsetningsleddet.

• I forbindelse med forventede prisrevisjoner for langsiktige gassalgsavtaler i 2011/2012, har Petoro vurdert utfallsrom og konsekvenser av disse.

• Videre har Petoro tatt en aktiv rolle i videreutvikling av infrastruktur gjennom deltakelse i prosjektet «Norwegian Sea Gas Infrastructure» (NSGI).

Søke forretningsmuligheter i Barentshavet Sør og Vøring

Et tredje hovedmål i 2011 har vært å sikre en optimal utvikling av Barentshavet Sør med parallell leting og modning av ressurser i et helhetlig områdeperspektiv.

• SDØE var med på totalt fire letebrønner i det sørlige Barentshavet i 2011. I utvinningstillatelse 532 ble det gjort et større oljefunn, Skrugard. I januar 2012 ble det i samme utvinningstillatelse gjort et nytt funn, Havis, med omtrent samme forventede ressursvolum som Skrugard. Det samlede ressursanslaget for Skrugard- og Havis-funnene er på mellom 400 og 600 mill. fat utvinnbare oljeekvivalenter.

• Petoro har arbeidet med videreutvikling av Snøhvit hvor det vurderes kapasitetsutvidelser. Alternativene som vurderes er et nytt LNG tog på Melkøya med samme kapasitet som det eksisterende anlegget, eller en ny gassrørledning sørover med oppkobling til eksisterende infrastruktur.

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE)

SDØE-ordningen er et feltspesifikt virkemiddel ved at SDØE-andelen blir tilpasset lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse. Ordningen innebærer at en fastsatt andel av inntekter, kostnader og investeringer, knyttet til de enkelte utvinningstillatelsene og felt på kontinentalsokkelen samt tilknyttede anlegg, kanaliseres over statsbudsjettet.

Staten hadde per 31. desember 2011 direkte deltakerandeler i 146 utvinningstillatelser og 13 interessentskap for rørledninger og landanlegg. Petoro AS ivaretar SDØE på vegne av staten.

SDØEs produksjon og reserver

Gjennomsnittlig olje- og gassproduksjon var om lag 1,02 mill. fat oljeekvivalenter (o.e.) per dag eller om lag 27 pst. av samlet produksjon på norsk sokkel i 2011. SDØEs olje- og gassreserver estimeres ved å ta utgangspunkt i forventede gjenværende reserver i henhold til ressursklasse 1-3 i Oljedirektoratets ressursklassifiseringssystem. SDØEs forventede gjenværende olje-, kondensat-, NGL- og gassreserver var ved utgangen av 2011 på 6 759 mill. fat o.e., en økning på 221 mill. fat o.e. i forhold til utgangen av 2010. Dette fordeler seg på 1 429 mill. fat o.e. olje, NGL og kondensat og om lag 5 330 mill. fat o.e. gass (847 mrd. Sm³ gass), jf. tabell 4.11.

Langsiktige mål og strategier

Det langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulige inntekter til staten. SDØE, kombinert med skatte- og avgiftssystemet, er et velegnet virkemiddel for å sikre staten en stor andel av verdiskapingen på norsk kontinentalsokkel. Gjennom SDØE kan en tilpasse statens andel av petroleumsrenten til det enkelte felt/utvinningstillatelse. I konsesjonstildelinger vurderes direkte statlig deltakelse gjennom SDØE i forhold til lønnsomheten og ressurspotensialet i den enkelte utvinningstillatelse.

Ved at staten gjennom SDØE har et engasjement i et betydelig antall felt og utvinningstillatelser på kontinentalsokkelen, vil lønnsomheten i stor grad samsvare med lønnsomheten på norsk kontinentalsokkel generelt.

Fullmakter

Følgende fullmakter foreslås i budsjettet for 2013:

Fullmakt til at Kongen kan godkjenne utøvelse av statens forkjøpsrett ved overdragelser av andeler i utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, jf. Forslag til vedtak III. Det vises til Prop. 1 S (2009-2010) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne at det i tilknytning til driften av SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til løpende forretningsvirksomhet og Statoils avsetning av statens petroleum, jf. Forslag til vedtak VIII. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at Kongen kan godkjenne at det i tilknytning til SDØE pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger knyttet til prosjekter hvor SDØEs forholdsmessige andel utgjør inntil 5 mrd. kroner, jf. Forslag til vedtak IX. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 69 (2006-2007) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne at staten pådras forpliktelser i de tilfeller hvor det inngås kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent eller før tillatelse til anlegg og drift er gitt, jf. Forslag til vedtak X. Det vises til St.prp. nr. 1 (2005-2006), St.prp. nr. 69 (2006-2007) og St.prp. nr. 1 (2007-2008) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til OED knyttet til petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel, jf. Forslag til vedtak XI. Det vises til Prop. 111 S (2011-2012) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til Kongen knyttet til forenklet myndighetsbehandling ved mindre utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, jf. Forslag til vedtak XII. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992-1993) og St.prp. nr. 1 (2000-2001) for nærmere omtale og regler for forenklet myndighetsbehandling.

Fullmakt til at OED kan godkjenne overføring av eiendomsrett mot bruksrett, jf. Forslag til vedtak XIII. Det vises til St.prp. nr. 1 (1992-1993) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne overdragelse av andeler i utvinningstillatelser, jf. Forslag til vedtak XIV. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1994-1995) og St.prp. nr. 50 (1995-1996) for nærmere omtale og retningslinjer for overdragelse av SDØE-andeler.

Fullmakt til at OED kan godkjenne deltakelse for Petoro i forbindelse med overdragelse og samordning av andeler i utvinningstillatelser, jf. Forslag til vedtak XV. Det vises til St.prp. nr. 41 (2003-2004) for nærmere omtale av fullmakten.

Fullmakt til at OED kan godkjenne og gjennomføre nødvendige transaksjoner for å innlemme aktuelle rørledninger og transportrelaterte anlegg i Gassled, jf. Forslag til vedtak XVI. Det vises til St.prp. nr. 1 (2007-2008) for nærmere omtale av fullmakten.

I forbindelse med nysalderingen, vil det hvert år bli gitt en samlet orientering til Stortinget om bruken av fullmakt XII-XVI.

Post 30 Investeringer

Investeringene for SDØE er budsjettert til 28 000 mill. kroner i 2013, en økning på 3 000 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. De største investeringene for SDØE i 2013 knytter seg til Troll, Gullfaks, Oseberg og Åsgard.

Petoro AS vil gjennom budsjettarbeidet i den enkelte utvinningstillatelse forplikte SDØE for investeringskostnader i tråd med budsjettforslaget for 2013. Ved utgangen av 2011 var kontraktsmessige forpliktelser relatert til utbygging av nye felt totalt 24,7 mrd. kroner for hele utbyggingsperioden. Forpliktelsene er basert på operatørenes innrapportering per 31. desember 2011 og vurdering av forpliktelsenes vesentlighet er gjort etter norsk regnskapslov/norske regnskapsstandarder (NGAAP).

Post 24 Driftsresultat

Driftsresultatet for SDØE er budsjettert til 129 000 mill. kroner i 2013, en økning på 17 600 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012 og en reduksjon på 8 200 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2012, jf. Prop. 111 S (2011-2012).

Post 85 Renter på mellomregnskapet

På utgiftssiden oppstår det et mellomværende med staten som utgjør differansen mellom føring på kapittel/post i bevilgningsregnskapet og likviditetsbevegelser. Mellomværende omfatter differansen mellom kontantinnkalling og avregning fra operatør, arbeidskapital i avregning fra operatør, merverdiavgift og mellomværende med betalingsformidler med mer.

Statoil forestår, som en del av statens felles eierskapsstrategi, salg av statens petroleum sammen med sin egen. Inntekter fra salg av olje, våtgass og tørrgass vil etter kontantprinsippet normalt bli regnskapsført i SDØE-regnskapet samme måned som Statoil mottar oppgjør for salg. På tidspunktet for rapportering til det sentrale statsregnskapet vil det som følge av dette normalt ikke være et mellomværende på inntektssiden som inkluderes i mellomværende i kasserapporten for SDØE.

Det budsjetteres ikke med renter på mellomregnskapet. Denne beregnes ved årets slutt og regnskapsføres i statsregnskapet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås bevilget 1,8 mill. kroner i 2013, en reduksjon på 0,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Utgiften knytter seg til fjerning av to pumpeplattformer knyttet til oljeledningen Norpipe, jf. omtale i Prop. 125 S (2009-2010).

Post 85 Utbytte

Allmennaksjelovens bestemmelser regulerer prosedyrer med henhold til utbetaling av utbytte. Forslag om utdeling av utbytte fremsettes av styret og vedtas formelt av generalforsamlingen. Generalforsamlingen kan vedta å redusere, men ikke øke utbyttet som er foreslått av styret.

Statoil endret sin utbyttepolitikk i 2010. Det er lagt til grunn at selskapet ikke har til hensikt å etablere et nivå på fremtidige gjennomsnittlige utbetalinger som er forskjellig fra det nivå som disse utbetalingene ville ligget på med en videreføring av tidligere utbyttepolitikk. Den nye utbyttepolitikken lyder som følger:

«Det er Statoils ambisjon å øke årlig utbyttebetaling, målt i norske kroner per aksje, i takt med den langsiktige underliggende inntjeningen. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av årlig utbyttenivå. I tillegg til å betale kontantutbytte, vil Statoil også vurdere tilbakekjøp av aksjer som et middel for å øke aksjonærenes totalavkastning.»

Ettersom det ikke foreligger offentlig informasjon med foreløpig prognose for Statoil ASAs årsresultat for 2012, legges det i budsjettet for 2013 til grunn det beløp som ble utbetalt i utbytte fra Statoil ASA i 2012 for regnskapsåret 2011. På denne bakgrunn er det budsjettert med 13 887 mill. kroner i utbytte fra Statoil ASA i 2013. Det understrekes at budsjettert utbytte er en teknisk fremskriving av utbyttet som ble utbetalt fra Statoil ASA for 2011. Vedtak om utbytte for regnskapsåret 2012 fattes på Statoil ASAs generalforsamling våren 2013. Utbetaling av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett for 2013.