7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Til forslagene om nemndbehandling av tvister

Etter lovforslaget kan Kongen bestemme at finansinstitusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap (finansforetak) skal være tilsluttet en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4 eller forsikringsavtaleloven § 20-1. Dersom et foretak blir pålagt tilslutning til en klagenemnd, kan det innebære kostnader for foretaket, f.eks. ved at driftskostnadene til nemnden finansieres av de tilsluttede foretakene. Slik tilslutning kan imidlertid ha en ikke ubetydelig verdi både for foretakets kunder og for foretaket selv.

Finansforetak som ikke etterlever nemnduttalelser i sin disfavør, risikerer etter lovforslaget å måtte dekke forbrukernes rettskostnader. De senere årene har det vært få tilfeller der finansforetak ikke har etterlevd nemnduttalelser i sin disfavør i nemnden for banksaker under Finansklagenemnda, både i absolutte og relative termer. De fleste av tilfellene de senere årene der finansforetak ikke har etterlevd nemnduttalelser i sin disfavør, knytter seg til uttalelser i de tre forsikringsnemndene under Finansklagenemnda, der det som nevnt i kapittel 2 er en bransjenorm om dekning av sakskostnader. De direkte økonomiske virkningene av en bestemmelse i tråd lovforslaget kan på denne bakgrunn antas å være begrensede. En slik bestemmelse vil også få direkte virkning for et begrenset antall forbrukere, i den grad utviklingen fremover ikke blir vesentlig annerledes enn utviklingen de senere årene.

Bestemmelsen om dekning av sakskostnader kan gjøre det mer attraktivt for forbrukerkunder å henvende seg til en nemnd og få sin sak behandlet der. Følgelig kan antall saker for nemndene øke. Finansforetakenes plikt til å dekke eventuelle sakskostnader ved en etterfølgende domstolsbehandling dersom forbrukeren har fått medhold i nemnden, kan videre innebære at finansforetaket finner det hensiktsmessig å benytte større ressurser i hver enkelt nemndsak. Nemndene kan bli viktigere for rettspraksisen på de fagområdene nemndene opererer på hvis finansforetakene i større grad etterlever nemnduttalelser i sin disfavør.

7.2 Til endringene i eiendomsmeglingsloven

Bransjen synes i stor grad å ha innrettet seg i samsvar med forslaget om at megler skal sørge for at kjøper har fått rettsvern før kjøpesummen kan disponeres på vegne av selger, jf. eiendomsmeglingsloven § 6-9 nytt tredje ledd. Forslaget antas derfor ikke å få nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om å flytte bestemmelsene om forvaltning og oppbevaring av klientmidler fra eiendomsmeglingsforskriften § 3-9 til eiendomsmeglingsloven § 3-2 første og annet ledd innebærer ikke endringer i gjeldende rett, og får heller ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget til ny bestemmelse i eiendomsmeglingsloven § 3-2 tredje ledd om at kreditorer ikke skal kunne søke dekning i kjøpesummen på meglers klientkonto før betingelsene for frigivelse mellom partene i handelen er oppfylt, medfører blant annet at kjøper og kjøpers långivere ikke utsettes for risiko for tap som følge av kreditorbeslag fra selgers kreditorer i perioden etter at kjøper har overtatt bruken av eiendommen, men før rettsvern er etablert. Bestemmelsen bidrar til redusert risiko ved eiendomshandler, men har etter departementets syn ellers ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

7.3 Til endringene av taushetspliktsbestemmelsene i finanstilsynsloven, sentralbankloven og folketrygdfondloven

Det fremgår av høringsnotatet at forslaget til endringer i sentralbankloven, finanstilsynsloven og folketrygdfondloven antas ikke å ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Departementet opprettholder sin vurdering i høringsnotatet.

7.4 Til endringene om adgang til å gi innsyn til bruk for forskningsformål i opplysninger som er omfattet av verdipapirregisterets taushetsplikt

Finansdepartementet legger til grunn at forslaget om å gi adgang til å gi innsyn til bruk for forskningsformål i opplysninger som er omfattet av verdipapirregistres taushetsplikt vil kunne få administrative konsekvenser for Verdipapirsentralen i form av noe økt arbeid knyttet til å gi tilråding til søknader om utleveringer av opplysninger samt selve utleveringen av opplysningene. Det antas likevel at de administrative konsekvensene ikke vil være betydelige.

Finansdepartementet foreslår, i tråd med høringsnotatet, ikke endringer i verdipapirregisterlovens bestemmelse om vederlag for utlevering av opplysninger. Utlevering av opplysninger til forskning vil dermed følge utgangspunktet om at det kan kreves vederlag for utleveringen. Finansdepartementet legger derfor til grunn at endringen ikke vil innebære økonomiske konsekvenser av betydning for verdipapirregister.

Behandling av begjæringer om tilgang til opplysninger underlagt taushetsplikt er en ny oppgave for Finanstilsynet og vil medføre noe merarbeid. Det antas at de administrative konsekvensene for Finanstilsynet likevel ikke vil være vesentlige.