7 Gebyrer

7.1 Innledning

I høringsnotatet ble det foreslått enkelte regelendringer som kun innebærer endringer i forskriftsverket. Dette gjelder bl.a. forslaget om endringer i gebyrene for salgs-, skjenke- og tilvirkningsbevilling. Dette er derfor i utgangspunktet forslag som ikke trenger å behandles i lovproposisjonen. Departementet vil likevel omtale visse sider av gebyrspørsmålet i lovproposisjonen fordi enkelte høringsinstanser har kommet med uttalelser som er relevante i forhold til innholdet i bestemmelsene i alkoholloven og ikke bare i forhold til forskriftsbestemmelsene. Det gis derfor under en kort oversikt over gjeldende rett, høringsforslagets innhold, høringsuttalelsene og departementets vurdering av problemstillingene. Departementet vil for øvrig følge opp forslagene fra høringsnotatet i den forskriftsrevisjonen som vil skje i forbindelse med de lovendringer som foreslås i proposisjonen her.

7.2 Gjeldende rett

Etter alkoholloven kreves gebyrer knyttet til salgs-, skjenke- og tilvirkningsbevillinger. Gebyrsatsene er ikke fastsatt direkte i loven, men er nærmere regulert gjennom forskrifter. Gebyrinntektene skal samlet sett gjenspeile de totale utgiftene til behandling av og kontroll med bevillingene.

Etter alkoholloven § 7-1 skal det betales et årlig gebyr ved salgs- og skjenkebevillinger. Gebyret skal beregnes i forhold til forventet mengde omsatt alkoholholdig drikk, likevel skal et minstegebyr alltid betales. Gebyret tilfaller kommunen med unntak av gebyrer for statlige skjenkebevillinger på tog, fly, skip og gebyrer for bevilling til Forsvarets befalsmesser som er sikkerhetsgraderte av hensyn til rikets sikkerhet. Gebyrene tilfaller i disse tilfellene staten. I alkoholforskriften kapittel 6 har departementet fastsatt nærmere bestemmelser om gebyrbetaling og gebyrsatser for salgs- og skjenkebevillinger.

Det skal også betales et årlig gebyr for tilvirkningsbevillinger, jf. alkoholloven § 6-9. Det er fastsatt nærmere bestemmelser om bevillingsgebyr ved tilvirkning i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 4. Gebyrene beregnes på grunnlag av omsatt mengde tilvirket alkoholholdig drikk. Gebyrene fastsettes av Helse- og omsorgsdepartementet, jf. forskriften § 4-2 fjerde ledd.

Ved beregning av gebyrsatsene er det tatt utgangspunkt i et totalbeløp som anses tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til behandling av bevillingssøknader og kontroll med gitte bevillinger. Gebyrene beregnes ut fra dette totalbeløpet og forventet omsatt mengde av ulike grupper alkoholholdig drikk. Den totale størrelsen på salgs- og skjenkebevillingsgebyrene vurderes samlet, mens størrelsen på tilvirkningsbevillingsgebyrene vurderes for seg. Det vises til høringsnotatet for nærmere beskrivelse av grunnlaget for beregning av gebyrsatsene.

7.3 Høringsforslaget

Gebyrene for salgs- og skjenkebevillinger ble siste gang regulert f.o.m. 1. januar 2006, og gebyrene for tilvirkningsbevillinger ble sist regulert f.o.m. 1. juli 2005. I høringsnotatet ble det påpekt at det er behov for å vurdere gebyrsatsene på nytt for i tilstrekkelig grad å sikre at det er samsvar mellom gebyrene og de utgifter de skal dekke. Det ble også ansett å være et behov for å vurdere et system som enklere enn dagens system vil sikre en mer jevnlig korrigering av gebyrene.

I høringsforslaget foreslås en mindre oppjustering av gebyrene i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen. Dette innebærer ingen lovendring, men kun en endring av forskrifter og administrative vedtak.

I høringsnotatet legges det videre opp til at en oppjustering av gebyrsatsene bør skje jevnlig og uten forutgående høring. En endring av gebyrsatsene kun i tråd med den alminnelige konsumprisutviklingen (inkludert naturlige avrundinger av tallene) er av en slik karakter at det må anses åpenbart unødvendig med høring, jf. fvl. § 37. Det ble påpekt at dette vil innebære at arbeidet med å foreta jevnlig oppjustering av gebyrene blir noe mindre omfattende.

Det ble understreket at det ved behov kan foretas en mer grundig vurdering av gebyrene enn kun en konsumprisregulering, og at forslag til slike endringer, som i dag, skal sendes på høring. Slikt behov kan for eksempel oppstå hvis det er store endringer i sammensetningen av omsetningen av de ulike gruppene alkoholholdig drikk eller hvis det innføres nye kontrollbestemmelser som gjør at totalkostnadene til kontroll økes eller reduseres så mye at det totale gebyrbeløpet som enkeltgebyrene er beregnet ut fra, bør endres. Det ble på høringstidspunktet ikke ansett å foreligge forhold som tilsa at de totale gebyrinntektene skulle økes utover konsumprisindeksen i denne omgang.

7.4 Høringsinstansene syn

Ingen høringsinstanser går mot en økning av gebyrene i tråd med konsumprisindeksen eller at en konsumprisindeksøkning skal foretas jevnlig uten at dette sendes på høring.

En rekke kommuner samt Helsedirektoratet og VBF uttrykker støtte til forslaget om å øke gebyrene i samsvar med konsumprisindeksen. Flere av disse høringsinstansene uttaler i tillegg at det ikke er nødvendig å sende forslag om slike endringer på høring. Noen av høringsinstansene påpeker videre at det er viktig at slike endringer gjøres fra et fast tidspunkt/trer i kraft fra årsskiftet da dette vil være mest oversiktlig for alle parter.

Helsedirektoratet uttaler følgende:

«[...]Mange kommuner oppfyller ikke lovens minstekrav til antall gjennomførte kontroller. Videre er kvaliteten på dagens kontroller svært varierende. En del kommuner har uttalt til direktoratet at det er økonomiske grunner til at de ikke når måltallene, eller ikke klarer å målrette kontrollene godt nok.

Helsedirektoratet mener at kontrollene vil kunne styrkes, i tråd med regjeringens satsning på salgs- og skjenkekontroll, dersom de økonomiske rammene til kommunene blir bedre. Av den grunn mener direktoratet at salgs- og skjenkegebyrene nå bør økes.»

IOGT mener at gebyrene bør økes med mist 20 prosent for å demme opp for søknader om skjenkebevillinger fra serveringsvirksomheter.

Bergen kommune mener at for ikke å gjøre systemet for komplisert, bør gebyrene for ambulerende bevilling bare endres i hele ti-kroner og minstegebyrene kun i 100-kroner.

Aurskog-Høland kommune ber departementet vurdere å utrede om det finnes andre mindre byråkratiske måter å beregne alkoholgebyrene på som samtidig sikrer at det gis et korrekt bilde av faktisk omsetning.

Bodø kommune ønsker å lovfeste innføring av behandlingsgebyr som kan gå til fradrag i det årlige bevillingsgebyret når bevillingen tas i bruk. Drammen kommune, Kragerø kommune, Skien kommune og Ålesund kommune ber også om at det innføres en adgang til å gebyrlegge søknadsbehandlingen.

Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) uttaler følgende:

«I tråd med tanken om å stimulere lokal småskalaproduksjon foreslår vi at tilvirkingsgebyret først gjøres gjeldende ved et visst produksjonsvolum. Provenymessig har dette ingen betydning, men det kan innebære en avgjørende stimulans i forhold til nyetableringer.

Bryggeri og drikkevareforeningen foreslår: Gebyrer ved tilvirkingsbevilling for alkoholholdige drikker t.o.m. 22 volumprosent alkohol gjøres gjeldende for produksjonsvolum på 50.000 liter pr. år og over. Søknadsgebyret reduseres til kr. 5000 pr år ved produksjonsvolum under 50.000 liter for drikker t.o.m. 22 volumprosent alkohol.»

Det norske totalavholdsselskap påpeker at det er viktig at alkoholavgiftene dekker kostnadene til kontroll og behandling. Bodø kommune mener det er ønskelig med en presisering fra departementets side om at gebyrene skal benyttes til utgifter ved behandling av bevillingssøknader og kontroll med bevillingene. VBF mener det må følges opp at gebyrene faktisk brukes til kontroll.

Justisdepartementet påpeker at forholdet til tjenestelovens bestemmelser om gebyrer bør kommenteres.

7.5 Departementets vurdering

Ved beregning av gebyrene er det lagt til grunn at de skal dekke både utgifter til behandling av bevillingssøknader samt utgifter til kontroll med utøvelsen av bevillingen. Departementet vil derfor ikke foreslå at alkoholloven endres slik at det i tillegg kan innkreves særskilte saksbehandlingsgebyrer slik noen høringsinstanser har tatt til orde for. Departementet mener at dagens gebyrordning bør videreføres, og det vises til Ot.prp. nr. 7 (1996-97) om lov om endringer i alkoholloven kapittel 15 hvor bakgrunnen for dagens ordning med et årlig gebyr beregnet på grunnlag av omsatt mengde, er nærmere begrunnet. Av hensyn til en rettferdig fordeling av gebyrbyrden mellom bevillingshavere finner ikke departementet å kunne støtte BRODs forslag om at tilvirkningsgebyr først skal gjøres gjeldende ved et visst produksjonsvolum.

Departementet har merket seg at de fleste høringsinstansene støtter en jevnlig oppjustering av gebyrsatsene i tråd med konsumprisutviklingen, men at enkelte mener at gebyrene bør økes utover dette for å dekke alle utgiftene til kontroll. Departementet mener at dagens gebyrsatser justert i forhold til økninger i konsumprisindeksen vil være en tilstrekkelig endring av gebyrene nå, og dette vil følges opp nærmere i forbindelse med departementets arbeid med endringer i alkoholforskriften. I årene framover vil departementet også legge opp til en mer jevnlig justering av gebyrene i samsvar med endringer i konsumprisindeksen (med naturlige avrundinger av tallene) med mindre det foreligger forhold som tilsier at man må foreta en mer inngående vurdering av gebyrsatsene.

Departementet vil for øvrig bemerke at det på bakgrunn av formålet med gebyrene, som er å dekke faktiske kostnader til behandling og kontroll, uansett ikke er aktuelt å øke gebyrene ut over det som er nødvendig for å dekke disse kostnadene, jf. IOGTs merknad. Departementet vil videre bemerke at det er viktig at kommunene fører tilstrekkelig kontroll med salgs- og skjenkebevillinger og at gebyrinntektene faktisk brukes til behandling av bevillinger og kontroll med disse.

Når det gjelder Justisdepartementets kommentar om forholdet til tjenesteloven § 11, viser Helse- og omsorgsdepartementet til at denne bestemmelsen kun er knyttet til utgifter til saksbehandlingen. Det kreves ikke at gebyrene skal knyttes til utgiftene ved å behandle den enkelte søknad, men gebyrene kan beregnes på grunnlag av et gjennomsnitt av kostnadene ved saksbehandling. Gebyrene etter alkoholloven skal dekke både saksbehandlingsutgifter og utgifter til kontroll, dvs. at de delene av gebyrene som ikke går til å dekke saksbehandlingsutgifter skal brukes til kontrollaktiviteter. Departementet mener derfor at gebyrene oppfyller kravet i tjenesteloven § 11 om at gebyr for saksbehandling skal være rimelig og ikke overstige kostnadene ved saksbehandlingen.