2 Nærmere om direktiv 2009/138/EF
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/138/EF (Solvens II-direktivet) ble vedtatt 25. november 2009. Direktivet er basert på et forslag som ble fremmet av Europakommisjonen for Rådet og Parlamentet 10. juli 2007. I motsetning til tidligere forsikringsdirektiv er Solvens II-direktivet i hovedsak et fullharmoniseringsdirektiv. Fullharmonisering innebærer at medlemsstatene verken kan innføre strengere eller lempeligere krav til selskapene enn det som følger av direktivet.
Direktivet er et såkalt rammedirektiv som trekker opp hovedprinsippene for reguleringen av forsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet. Mer utfyllende regler, kalt gjennomføringstiltak, skal utarbeides og vedtas av Kommisjonen.
Formålet med Solvens II-direktivet er at europeiske forsikrings- og gjenforsikringsselskaper skal underlegges krav til tekniske avsetninger og solvens (kapital) som bedre reflekterer risikoen i selskapene enn det som følger av dagens regler (Solvens I-regelverket). Det nye regelverket er organisert i tre pilarer på tilsvarende måte som Basel II-regelverket (bl.a. direktiv 2006/48/EF) for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak. Pilar 1 inneholder kvantitative bestemmelser for beregning av solvenskrav, herunder bestemmelser om verdivurdering av eiendeler og forsikringstekniske avsetninger. Pilar 2 inneholder kvalitative bestemmelser for risikostyring og internkontroll, tilsynsmessig overvåkning og kontroll, samt nærmere hjemler for tilsynsmyndighetene for å fastsette høyere solvenskrav for enkeltinstitusjoner. Pilar 3 består bl.a. av regler om opplysningsplikt overfor offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndighetene.
I tillegg til de materielle endringene i det europeiske solvensregelverket for forsikrings- og gjenforsikringsselskaper, innebærer Solvens II-direktivet at flere gjeldende direktiv på forsikringsområdet slås sammen i ett direktiv. Ved ikrafttredelsen av direktiv 2009/138/EF oppheves Rådsdirektiv 64/225/EØF, 73/239/EØF, 73/240/EØF, 76/580/EØF, 78/473/EØF, 84/641/EØF, 87/344/EØF, 88/357/EØF og 92/49/EØF og Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/78/EF, 2001/17/EF, 2002/83/EF og 2005/68/EF.