Prop. 109 L (2014-2015)

Lov om posttjenester (postloven)

Til innholdsfortegnelse

3 Mål og prinsipper for nytt regelverk

3.1 Tilrettelegging for konkurranse

Departementet foreslår at alle tilbydere i markedet får mulighet til å benytte eksisterende postnummersystem. Lovforslaget inneholder også en plikt for leveringspliktig tilbyder til å tilby tilgang til adresseendringer for andre registrerte tilbydere på åpne, objektive og ikke-diskriminerende vilkår og til kostnadsorientert pris. Videre foreslås at leveringspliktig tilbyder skal imøtekomme rimelige anmodninger om å viderebefordre postsendinger, dvs. formidling av postsendinger til adressat på vegne av annen tilbyder, på ikke-diskriminerende vilkår. Det foreslås videre at leveringspliktige tilbydere kan få rett til tilgang til avlåste utleveringspostkasser når avtale med postkasseeier ikke kommer i stand, og at andre tilbydere på visse vilkår kan få slik rett.

Lovforslaget omfatter ikke bestemmelser om tilgang til Postens innsamlings- og distribusjonsnett. Bakgrunnen for at det ikke foreslås en mer omfattende tilgangsregulering, er at eksisterende konkurranse i markedet hva gjelder massesendinger og pakker, viser at Postens nett enkelt lar seg duplisere av konkurrentene, og at tilgang til nettet for de fleste nettelementer ikke er en kritisk produksjonsfaktor (essensiell fasilitet).

Det kan imidlertid hevdes at innsamling av post gjennom Postens innleveringspostkasser vil kunne være vanskelig å duplisere. I Norge antar man at om lag 5 prosent av brevsendingene blir samlet inn på denne måten. Erfaring fra andre europeiske land viser at det ikke er i markedet for enkeltsendinger at konkurransen oppstår. Eventuelle pålegg om tilgang til denne infrastrukturen vil derfor være lite formålstjenlig og vil for øvrig vanskelig kunne sies å være forholdsmessig.

3.2 Kjøpsordning for ulønnsomme tjenester

3.2.1 Dagens ordning med statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester

Posten er i dag pålagt å utføre leveringspliktige post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Det har vært lagt til grunn at ulønnsomheten skal finansieres ved enerettsoverskudd og eventuelt ved statlig kjøp.

Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenester bygger på beregninger fra Posten og er basert på gjeldende prinsipper for slik beregning. Posten får gjennom ordningen med statlig kjøp kompensert eventuelle merkostnader som kravene i konsesjonen medfører sammenliknet med en ren bedriftsøkonomisk lønnsom tilpasning. Et eventuelt enerettsoverskudd skal gå til fradrag i kjøpet.

Tabell 3.1 Ulønnsomme tjenester som inngår i de leveringspliktige tjenestene (Prop. 1 S (2014–2015))

(mill. kr)

Lørdagsomdeling for 100 pst. av husstandene

403

Ytterligere 3 omdelingsdager for 5 pst. av husstandene

147

Gratis fremsending av blindeskriftsendinger

11

Sum merkostnader ulønnsomme posttjenester

561

Grunnleggende banktjenester i landpostnettet

33

Sum merkostnad ulønnsomme tjenester

594

Etter at et forventet enerettsoverskudd på 176 mill. kr ble lagt til grunn, ble det bevilget 418 mill. kr til statlig kjøp for 2015. Hvilket nivå som legges til grunn som en bedriftøkonomisk lønnsom tilpasning fremkommer av de strategiske valg som er forankret i Postens § 10-plan. Tidligere har blant annet postkontornettet vært ansett som ulønnsomt, men etter at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2011–2012) ga sin tilslutning til at 130 egendrevne postkontorer kunne omdannes til Post i Butikk og, ved behandling av Prop. 100 L (2011–2012), til at bankplikten ble begrenset til kun å gjelde i landpostnettet, er det ingen ulønnsomhet knyttet til driften av postkontorer.

Etter hvert som brevmengden fortsetter å falle, er det ventet at basisnivået vil endre seg og at det vil bli ulønnsomt å levere 5 dager i uken til en større andel av husstandene.

3.2.2 Direkteutpeking eller offentlig anskaffelse?

Lovforslaget innebærer at dagens ordning med konsesjon avskaffes og erstattes med at en eller flere tilbydere får plikt til å levere de leveringspliktige tjenestene i hele eller deler av Norge. Utvelgelse av leveringspliktig(e) tilbyder(e) kan skje gjennom direkteutpeking eller en offentlig anbudsprosess. Det åpnes for at myndigheten i tillegg kan velge en kombinasjon av utpeking og offentlig anskaffelse. Dersom to eller flere tilbydere får leveringsplikt for deler av de leveringspliktige tjenestene eller deler av landet, skal dette til sammen sikre et landsdekkende tilbud av alle leveringspliktige tjenester.

Lovforslaget legger opp til at direkteutpekt leveringspliktig tilbyder skal kunne kompenseres for sine nettokostnader knyttet til ulønnsomme posttjenester. Kompensasjon til en leveringspliktig tilbyder som er valgt gjennom en anbudsprosess vil begrense seg til avtalt pris. Begge former for kompensasjon er tenkt gjort gjennom bevilgninger til statlig kjøp over statsbudsjettet.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har analysert markedet for posttjenester og funnet at det er tre hovedkonkurrenter til Posten i det norske markedet. Figur 3.1 oppsummerer kundegrunnlag og dekning for Posten, Mediapost, Norpost og PostNord.

Figur 3.1 Forretningsmodell og dekning for et utvalg av tilbydere i det norske postmarkedet

Figur 3.1 Forretningsmodell og dekning for et utvalg av tilbydere i det norske postmarkedet

Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Markedsanalysen viser at det for lørdagsomdeling av aviser kan forventes at flere konkurrenter vil delta i en anbudskonkurranse for valg av leveringspliktige tilbydere. For andre deler av leveringsplikten anser Nasjonal kommunikasjonsmyndighet det som hensiktsmessig å direkteutpeke en eller flere tilbydere. Departementet vil bruke analysen som grunnlag for arbeidet med valg av leveringspliktig(e) tilbyder(e) når ny lov foreligger.

Flere høringsinstanser har anført at analysen fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet er en konsekvensutredning som skulle vært gjennomført før forslag til lov ble sendt på offentlig høring. Departementet viser til at dette ikke er tilfellet, da hensikten med analysen er å legge til rette for en formålstjenlig bruk av de hjemlene loven vil gi.

3.3 Regulering gjennom lov og forskrift

Posten er etter gjeldende rett tildelt konsesjon for å tilby leveringspliktige tjenester innenfor enerettsområdet. Departementet foreslår at gjeldende konsesjon opphører. Departementet legger opp til at pliktene som fremgår av konsesjonen videreføres, delvis i lovforslaget, delvis i forskrift og delvis i avtale med leveringspliktig tilbyder, eller i enkeltvedtak ved direkte utpeking av slik tilbyder. Avvikling av konsesjonsordningen og overgang til en ordning som ivaretar regulerings- og styringsbehov gjennom generelle regler, vil lede til økt transparens, samt lette markedsadgangen.

Lovforslaget legger opp til at de leveringspliktige tjenestene og de spesielle samfunnspålagte oppgavene som i dag følger av Postens konsesjon, i all hovedsak videreføres. Dette er viktig for å sikre brukerne i hele landet gode og fremtidsrettede posttjenester til en overkommelig pris, og for å ivareta de postpolitiske målsetningene også i fremtiden.

Til dokumentets forside