4 Forholdet til annet lovverk

Forholdet til forvaltningsloven er omtalt i Prop. 44 L (2021–2022). Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om rett til å bli omfattet av ordningen, kan nettkunden bringe saken inn for avgjørelse hos RME. Vedtaket fra RME kan ikke påklages. I Prop. 44 L (2021–2022) punkt 3.4 er det gjort en nærmere vurdering av behovet for unntak fra forvaltningslovens ordinære regler om klagebehandling. Etter departementets syn er disse vurderingene dekkende for en forlengelse av ordningens varighet. Etter departementets vurdering vil adgangen til å bringe saken inn for avgjørelse hos RME gi en betryggende saksbehandling, samtidig som effektivitetshensyn ivaretas.

Forholdet til personopplysningsloven er omtalt i Prop. 44 L (2021–2022) punkt 3.6. Etter strømstønadsloven § 5 beregner nettselskapet stønadsbeløp for hver enkelt nettkunde med rett til stønad på grunnlag av stønadssats og kundens månedlige strømforbruk. Det er i strømstønadsloven § 3 hjemmel for at departementet kan gi nærmere bestemmelser om forvaltning av ordningen, herunder om behandling av personopplysninger. Departementet foreslår ingen endringer i bestemmelsen.

Departementet viser for øvrig til vurderingene av forholdet til energiloven og EØS-rettslig rammeverk, herunder energimarkedsregelverket og regelverket om offentlig støtte, som er inntatt i Prop. 44 L (2021–2022). Departementet viser til at forslaget innebærer en tidsbegrenset forlengelse av ordningen. Som det er redegjort for i Prop. 44 L (2021–2022) punkt 3.8.2 griper ordningen ikke inn i organiseringen av kraftmarkedet, verken i engrosmarkedet eller sluttbrukermarkedet. Forslaget om forlengelse av ordningen innebærer blant annet at taket for maksimalt stønadsberettiget månedlig forbruk for den enkelte husholdning videreføres. I tillegg videreføres terskelverdien for når det skal gis stønad. Etter departementets syn vil strømkundene fremdeles ha insentiver til å begrense strømforbruket og å kunne gjøre energieffektive valg.