4 Tilgang til Folkeregisteret og a-ordningen mv. etter lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet

4.1 Innledning og bakgrunn

Det foreslås at § 8 i lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet blir endret. Ved behandlingen av saker etter loven skal Arbeids- og velferdsetaten etter forslaget få tilgang til opplysninger direkte fra Folkeregisteret om navn og adresse med videre uten at det først må vurderes om opplysningene lar seg skaffe på annen måte, slik loven legger opp til i dag. Det foreslås også at det samme skal gjelde for opplysninger om inntekt fra a-ordningen og opplysninger om formue fra finansinstitusjoner eller andre som har formuesverdier under forvaltning med videre.

4.2 Gjeldende rett

Lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet gir Arbeids- og velferdsetaten adgang til å holde tilbake offentlige ytelser og barnebidrag som man ellers har rett til. Adgangen gjelder bare dersom tilbakeholdelsen ikke utgjør et uforholdsmessig inngrep i den konkrete situasjonen. Som barnebortføring regnes tilfeller der en av foreldrene tar med seg et barn som bor i Norge til et annet land i strid med foreldreansvaret, eller eventuelt holder barnet tilbake i et annet land etter et lovlig opphold der. Formålet er å fremme rask tilbakeføring av barn som er bortført og å forebygge slik bortføring. Ved vurderingen av om ytelser og barnebidrag skal holdes tilbake, må Arbeids- og velferdsetaten samle inn og behandle personopplysninger som kan kaste lys over grunnlaget for avgjørelsen. Dette kan være opplysninger av sensitiv art, for eksempel helseopplysninger og opplysninger om forholdet mellom familiemedlemmer. Det kan også være nødvendig å samle inn mer nøytrale opplysninger som navn, adresse, sivilstatus med videre samt inntekts- og formueopplysninger. Loven § 8 regulerer etatens rett til å innhente opplysninger.

Det kan innhentes opplysninger fra de samme instansene og personene som etter folketrygdloven § 21-4. Dette er blant annet offentlige myndigheter, banker og andre finansinstitusjoner og arbeidsgivere.

Før opplysninger blir innhentet skal det vurderes om opplysningene er nødvendige for avgjørelsen. Det skal også vurderes om opplysningene kan skaffes på «anna vis». Dette innebærer en plikt for etaten til faktisk først å prøve å skaffe opplysningen, normalt fra den saken gjelder, dersom dette blir ansett som praktisk mulig. Om personen ikke svarer, og det heller ikke oppnås kontakt med vedkommende på annen måte, eller personen ikke vil medvirke til å fremskaffe opplysningene, vil det på et tidspunkt bli slik at opplysningene må innhentes direkte fra Folkeregisteret. Det vises for øvrig til omtalen i Prop. 39 L (2013–2014) punkt 2.5.5 og merknaden til § 8.

Adgangen til innhenting av folkeregisteropplysninger etter folketrygdloven § 21-4 første ledd, jf. § 7 a i arbeids- og velferdsforvaltningsloven, gjelder i utgangspunktet også i saker som blir behandlet etter loven om stans i utbetalinger etter barnebortføring, men altså med den innskrenkingen at slike opplysninger først skal vurderes innhentet på annen måte.

4.3 Forslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeids- og velferdsdirektoratet har foreslått at aktuelle personopplysninger primært bør innhentes fra Folkeregisteret. Bestemmelsen bør etter direktoratets mening endres slik at elektronisk innhenting av kurante opplysninger blir hovedregelen. Direktoratet viser blant annet til at lovens formål er å fremme en rask tilbakeføring av barnet. Dersom etaten i stedet for å benytte tilgjengelige elektroniske opplysninger må kontakte brukeren eller andre, vil saksbehandlingstiden øke.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også foreslått at inntektsopplysninger primært bør innhentes fra a-ordningen, til bruk i behandling av saker om å holde tilbake ytelser og barnebidrag etter barnebortføring.

A-ordningen ble innført 1. januar 2015 og er et eksempel på digital samordning. Ordningen omfatter rapportering av opplysninger om arbeidsforhold og inntekt til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå. Tidligere rapporterte arbeidsgivere til dels de samme opplysningene til etatene, på ulike tidspunkt, ut fra krav i ulike skjema. Rapporteringen til a-ordningen skjer enten fra lønnssystemer eller via registrering i Altinn, og blir transportert i en felles kanal til mottaksløsningen i Skatteetaten. Opplysningene blir deretter formidlet til den enkelte etaten, basert på etatens hjemmel for tilgang til opplysningene.

Arbeids- og velferdsetaten har i dag tilgang til opplysninger fra a-ordningen ved forvaltning og beregning av ytelser etter folketrygdloven og andre lover som etaten administrerer, forvaltning av arbeidstakerregisteret og fastsetting av underholdsbidrag etter barneloven, oppfostringsbidrag etter barnevernloven og bidrag etter ekteskapsloven.

Tilbakehold av ytelser og barnebidrag etter loven om stans i utbetalinger etter barnebortføring, dekkes av begrepet «forvaltning av ytelser etter andre lover som etaten administrerer», slik at etaten har tilgang til opplysninger fra a-ordningen i barnebortføringssakene.

Adgangen til å hente inn opplysninger om inntekt ved vurderingen av om ytelser og barnebidrag skal holdes tilbake, er undergitt den samme begrensningen som ved innhenting av folkeregisteropplysninger, se loven om stans i utbetalinger etter barnebortføring § 8 andre ledd bokstav d, jf. første ledd andre punktum.

4.4 Høringsnotatet

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 18. januar 2018 på høring et forslag om endringer i § 8 i lov om stans i utbetalinger etter barnebortføring. Forslaget innebærer at Arbeids- og velferdsetaten ved behandlingen av spørsmålet om ytelser og barnebidrag skal holdes tilbake ved barnebortføring, skal kunne innhente opplysninger fra folkeregisteret om navn og adresse med videre og opplysninger fra a-ordningen om inntekt, uten at det først må vurderes om disse kan innhentes på annen måte, for eksempel ved kontakt med sakens parter (barnebortfører eller gjenværende forelder), slik loven legger opp til i dag.

I høringsnotatet ble det vist til at det kan virke lite formålstjenlig å innhente opplysninger på annen måte enn fra offentlige myndigheter med flere når det gjelder opplysninger om bortførerens forhold, for eksempel opplysninger om inntekts- og formuesforhold. Av hensyn til en raskest mulig vurdering av om ytelsene skal holdes tilbake, mente departementet derfor at lovens ordning bør være at slike opplysninger kan innhentes direkte fra aktuelle instanser og gjennom a-ordningen.

Andre økonomiske opplysninger, som også omfattes av § 8 andre ledd bokstav d, kan ikke innhentes via a-ordningen. I høringsnotatet la departementet til grunn at slike opplysninger vanskelig kan tenkes innhentet på annen måte enn fra skattemyndighetene, finansinstitusjoner eller andre som har formuesverdier under forvaltning med videre. Det ble derfor foreslått at heller ikke andre økonomiske opplysninger skal være underlagt begrensningen om at de skal vurderes innhentet på annen måte enn ved spørsmål til skattemyndighetene med videre.

4.5 Høringen

Høringen ble offentliggjort på departementets hjemmesider, og fristen for merknader ble satt til 1. mars 2018. Høringsnotatet ble sendt direkte til følgende høringsinstanser:

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Vestfold

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Politidirektoratet

• Skattedirektoratet

• Statens sivilrettsforvaltning

• Statistisk sentralbyrå

• Advokatforeningen

• Foreningen 2 Foreldre

• MIRA ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

• Norsk Psykologforening

• Norges Kvinne- og familieforbund

Følgende instanser hadde merknader:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Foreningen 2 foreldre

Følgende instanser oppga at de ikke hadde merknader:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Datatilsynet

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Statistisk sentralbyrå

4.6 Høringsuttalelsene

Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det på bakgrunn av lovens formål om rask tilbakeføring, er viktig med en raskest mulig vurdering av om ytelsene skal holdes tilbake. Derfor støttes forslaget om at slike opplysninger bør innhentes direkte hos offentlige myndigheter.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er positive til forslaget om endring av loven, slik at det ikke er nødvendig først å vurdere om opplysningene kan innhentes på annen måte, slik lovens løsning er i dag. Direktoratet viser til at endringen i regelverket vil støtte digitalisering, ved at Arbeids- og velferdsetaten kan benytte registeropplysninger som de allerede har og mottar automatisk, i stedet for at de må innhentes manuelt fra andre offentlige etater eller private parter.

Foreningen 2 Foreldre er også positive til forslaget, og uttaler:

«Det bør i størst mulig grad være automatikk og forutsigbarhet i tilbakeføring av ulovlig bortførte barn, for å hindre langdryg saksbehandling og vedvarende usikkerhet for de involverte parter. En rettsstat kan ikke oppføre seg som om selvtekt skulle være et gyldig rettsprinsipp.

F2F støtter derfor forslagene om at ved behandling av spørsmålet om ytelser og barnebidrag skal holdes tilbake ved barnebortføring, så skal opplysninger om partene i saken som allerede finnes i offentlige registre kunne brukes omgående. Dette gjelder enten opplysningene befinner seg i folkeregisteret, hentes fra a-ordningen eller finnes i andre register det offentlige besitter.

Målsettingen er å sikre en rask tilbakeføring av barn som er ulovlig bortført fra Norge. F2F er enig i at elektroniske oppslag for å skaffe opplysninger i saken bør være det foretrukne alternativ.»

Foreningen 2 Foreldre gir videre uttrykk for at de ikke er enige i departementets forslag om at opplysninger under § 8 andre ledd bokstavene b, c og e bare kan innhentes fra offentlige myndigheter dersom opplysningene ikke kan innhentes på annen måte.

Foreningen viser til at målsettingen må være at saken skal bli best mulig belyst, og at tilbakeføring av ulovlig bortførte barn skal skje så raskt og skånsomt som mulig. Det virker etter foreningens syn ulogisk om det ikke kan benyttes opplysninger som allerede er tilgjengelige hos offentlige myndigheter.

4.7 Departementets vurderinger og forslag

Som Arbeids- og velferdsdirektoratet har påpekt, er det nødvendig at Arbeids- og velferdsetaten kan benytte elektroniske opplysninger fra offentlige registre som Folkeregisteret og a-ordningen i behandlingen av saker etter loven om stans i utbetalinger etter barnebortføring. Formålet med loven er å fremme en rask tilbakeføring av barnet. Opplysninger om navn, adresse, alder, slektskap og sivilstatus er opplysninger som ikke er vurdert som sensitive, de fleste av dem er heller ikke omfattet av taushetsplikt (se folkeregisterloven § 9-1). Heller ikke inntektsopplysninger blir sett på som sensitive opplysninger.

Som nevnt i høringsnotatet, kan det anses som lite formålstjenlig dersom opplysninger må innhentes på annen måte enn fra offentlige myndigheter med flere når det gjelder opplysninger om bortførerens forhold, for eksempel opplysninger om inntekts- og formuesforhold, se loven om stans av ytelse ved barnebortføring § 8 andre ledd bokstav d. Departementet mener hensynet til en raskest mulig vurdering av om ytelsene skal holdes tilbake taler for at lovens ordning bør være at slike opplysninger kan innhentes direkte fra relevante instanser, og gjennom a-ordningen.

I Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, uttrykker regjeringen et mål om at offentlige virksomheter ikke skal måtte hente inn opplysninger som andre deler av det offentlige allerede har, se meldingen punkt 5.1. Det er også et klart mål at lover og forskrifter må tilpasses slik at de legger til rette for og støtter digital kommunikasjon. Departementet mener loven om stans i utbetalinger etter barnebortføring til dels ikke underbygger disse målene. Departementet foreslår derfor at opplysninger om navn, adresse, alder, sivilstand og slektskap (§ 8 andre ledd bokstav a) skal kunne innhentes fra folkeregisteret, og opplysninger om inntekt (§ 8 andre ledd bokstav d) skal kunne innhentes fra a-ordningen, se a-opplysningsloven § 8 første ledd.

Andre økonomiske opplysninger, som også omfattes av bokstav d, kan ikke gis av a-ordningen, men kan vanskelig tenkes innhentet på annen måte enn fra skattemyndighetene, finansinstitusjoner eller andre som har formuesverdier under forvaltning. Departementet foreslår derfor at forslaget i høringsnotatet blir fulgt opp, slik at disse opplysningene skal kunne innhentes ved spørsmål til skattemyndighetene med videre.

Foreningen 2 Foreldre mener, som nevnt i punkt 4.6, at også opplysninger under § 8 andre ledd bokstavene b, c og e skal kunne innhentes direkte fra offentlige myndigheter med videre. Departementet vil påpeke at innhenting av opplysninger av sensitiv karakter ikke var tema i høringsnotatet. Spørsmålet blir derfor ikke omtalt nærmere i denne proposisjonen.

Departementet viser til lovforslaget, § 8 i lov om stans av utbetaling i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet.

4.8 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra 1. januar 2019.

Endringene vil ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Elektronisk tilgang til folkeregisteret og a-ordningen vil kunne føre til at saksbehandlingstiden i Arbeids- og velferdsetaten i saker om å holde tilbake ytelser og barnebidrag blir kortere.

Endringene vil ikke medføre nevneverdige administrative kostnader for Skatteetaten, og Arbeids- og velferdsetaten kan benytte eksisterende tekniske løsninger for å innhente data fra a-ordningen.