Prop. 12 L (2018–2019)

Endringer i folketrygdloven, sosialtjenesteloven og enkelte andre lover samt oppfølging av anmodningsvedtak om pleiepengeordningen (samleproposisjon høsten 2018)

Til innholdsfortegnelse

5 Andre endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover

5.1 Fastsettelse av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og frilansere – folketrygdloven §§ 8-35, 8-38 og 8-39

5.1.1 Fastsettelse av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende

5.1.1.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Folketrygdloven § 8-35 gjelder fastsetting av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende.

Etter § 8-35 andre ledd skal sykepengegrunnlaget til selvstendig næringsdrivende svare til den pensjonsgivende årsinntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av pensjonspoengtallene som er fastsatt for de tre siste årene, oppjustert til sykmeldingstidspunktets grunnbeløp.

Dersom medlemmets arbeidssituasjon eller virksomhet er varig endret, og denne endringen medfører at den pensjonsgivende årsinntekten avviker mer enn 25 prosent fra den inntekten som er beregnet etter andre ledd, fastsettes sykepengegrunnlaget ved skjønn ut fra den pensjonsgivende årsinntekten som kan godtgjøres på sykmeldingstidspunktet. Dette gjelder også for et medlem som ikke har pensjonspoeng for de tre siste årene på grunn av for lav inntekt, eller fordi medlemmet ble yrkesaktiv i løpet av de siste tre årene. Dette framgår av § 8-35 tredje ledd.

For å forenkle og legge til rette for digitalisering og automatisering av saksbehandlingen, er det behov for å forenkle regelverket.

5.1.1.2 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår å gå bort fra bruk av poengtall ved beregning av sykepenger til selvstendig næringsdrivende, og heller benytte gjennomsnittet av den pensjonsgivende årsinntekten som er fastsatt for de tre siste år før sykmeldingstidspunktet, oppjustert til grunnbeløpet på sykmeldingstidspunktet.

For det enkelte året skal det bare medregnes en tredel av inntekt mellom seks og tolv ganger grunnbeløpet. Dette vil tilsvare sykepengegrunnlaget etter dagens regelverk, og denne regelen vil ikke innebære en materiell endring av regelverket.

Bakgrunnen for endringsforslaget er at det anses unødvendig og kompliserende å regne om inntekten til pensjonspoengtall. Regelverket vil bli enklere å forstå for brukerne ved at det blir en enklere knytning mellom inntekter og beregningsgrunnlag. Samtidig vil det for Arbeids- og velferdsetaten bli enklere å utvikle og forvalte systemløsningene, ved at det ikke lenger vil være nødvendig å gå omveien via pensjonspoeng når sykepengegrunnlaget skal fastsettes.

For at det skal bli beregnet pensjonspoengtall, må man ha tjent over ett grunnbeløp. Dersom man går bort fra å omregne inntekten til pensjonspoengtall, vil all inntekt innhentes og kunne anvendes i beregningen. Det vil da ikke lenger være nødvendig med særregelen i § 8-35 tredje ledd om å skjønnsfastsette sykepengegrunnlaget i alle saker der den selvstendig næringsdrivende ikke har pensjonspoengtall for de tre siste årene. Disse sakene kan da følge hovedreglene for fastsettelse av sykepengegrunnlaget for selvstendig næringsdrivende, der utgangspunktet er pensjonsgivende inntekt for de tre siste årene.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 8-35 andre og tredje ledd.

5.1.1.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra 1. januar 2019. Fra 1. januar 2019 skal også ny systemløsning for foreldrepenger tas i bruk, og nye regler for fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger skal tre i kraft (lov 5. april 2017 nr. 15).

Endringsforslaget vil innebære en forenkling av regelverket, noe som vil gjøre det lettere å forstå for brukere, og enklere for Arbeids- og velferdsetaten å behandle sakene. Videre vil forslaget gjøre det noe mindre kostnadskrevende å utvikle systemløsning for å behandle sakene i Arbeids- og velferdsetaten.

Utover dette har forslaget ingen økonomiske konsekvenser.

5.1.2 Fastsettelse av sykepengegrunnlaget for frilansere

5.1.2.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Ifølge lov 5. april 2017 nr. 15 om endringer i folketrygdloven (endret fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger mv.), skal frilansere ikke lenger få fastsatt sykepengegrunnlaget etter reglene som gjelder for selvstendig næringsdrivende, men etter reglene som gjelder for arbeidstakere. Endringene trer i kraft 1. januar 2019.

I folketrygdloven § 8-30 femte ledd er det en unntaksregel som gjelder fastsetting av sykepengegrunnlaget for arbeidstakere som er i et midlertidig arbeidsforhold på under seks måneder. Regelen kommer til anvendelse i de tilfellene der det er avvik på mer enn 25 prosent mellom sykepengegrunnlaget fastsatt etter § 8-30 første ledd og grunnlaget fastsatt etter andre ledd. For denne gruppen kan sykepenger gis etter § 8-30 første ledd, basert på inntekt rapportert til a-ordningen de tre siste kalendermånedene, så lenge arbeidsforholdet består. Deretter skal sykepengegrunnlaget fastsettes etter § 8-30 andre ledd, dersom medlemmet kan dokumentere inntektstap. Etter andre ledd skal sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn.

5.1.2.2 Departementets vurderinger og forslag

I dag beregnes sykepengegrunnlaget til frilansere etter regelverket for selvstendig næringsdrivende (§ 8-35). Ved en inkurie ble ikke femte ledd i § 8-30 unntatt da det ble vedtatt at frilansere skal få beregnet sykepengegrunnlaget som for arbeidstakere, jf. lov 5. april 2017 nr. 15.

Dersom § 8-30 femte ledd skulle gjelde også for frilansere, ville det bety at det i de fleste saker med 25 prosent avvik, ville være relevant å vurdere om unntaksregelen skulle komme til anvendelse. Frilanseres yrkesaktivitet er av en slik karakter at de gjerne har korte og lengre oppdrag samtidig og suksessivt. For å kunne vurdere om unntaksregelen skulle komme til anvendelse ville det være nødvendig å innhente dokumentasjon i alle saker for å få informasjon om lengden på de ulike oppdragene. Lengden på oppdrag for frilansere rapporteres ikke til a-ordningen. Det ville bli svært komplisert å skulle fastsette sykepengegrunnlaget for den enkelte frilanseren. Man ville få situasjoner der fastsettelse av sykepengegrunnlaget for kortvarige oppdrag skulle følge unntaksregelen i § 8-30 femte ledd, mens fastsettelse av sykepengegrunnlaget for langvarige oppdrag, lengre enn seks måneder, skulle følge hovedreglene.

Sykepengene skal erstatte inntekten man ville hatt dersom man ikke var blitt syk. For å komme fram til et mest mulig representativt sykepengegrunnlag for frilansere, bør man benytte hovedreglene for beregning i § 8-30 første til tredje ledd. Unntaksregelen i § 8-30 femte ledd bør ikke komme til anvendelse.

Departementet foreslår at henvisningen i § 8-38 femte ledd begrenses til § 8-30 første til tredje ledd.

Departementet viser til lovforslaget, lov om endringer i folketrygdloven § 8-38 femte ledd.

5.1.2.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra 1. januar 2019.

Forslaget har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser.

5.1.3 Fastsettelse av sykepengegrunnlaget for frilansere som har tegnet forsikring

5.1.3.1 Bakgrunn og gjeldende rett

En frilanser kan mot særskilt premie tegne forsikring for tilleggssykepenger for de første 16 kalenderdagene.

Sykepengene fra forsikringen ytes på grunnlag av den inntekten som frilanseren har betalt premie etter. Dersom en frilanser samtidig har rett til sykepenger som arbeidstaker fra en arbeidsgiver i de første 16 kalenderdagene, ytes sykepenger fra forsikringen på grunnlag av differansen mellom sykepengegrunnlaget etter § 8-30 første ledd og den pensjonsgivende årsinntekten etter § 8-30 andre ledd. Dette framgår av § 8-39 fjerde ledd.

Bestemmelsen i § 8-39 fjerde ledd andre punktum ble ved en inkurie ikke endret i forbindelse med endringene i beregningsreglene som ble vedtatt i lov 5. april 2017 nr. 15

Henvisningen i § 8-39 fjerde ledd er gjort til § 8-30, men § 8-30 er endret, endringen trer i kraft 1. januar 2019. Det skal etter ny § 8-30 andre ledd ikke lenger fastsettes en pensjonsgivende årsinntekt med utgangspunkt i pensjonspoengtall de tre siste årene.

Frilansere skal, når lovvedtaket trer i kraft fra 1. januar 2019, ikke lenger få fastsatt sykepengegrunnlaget på bakgrunn av pensjonspoengtall etter reglene for selvstendig næringsdrivende i § 8-35, men på bakgrunn av rapportert inntekt til a-ordningen (etter §§ 8-28 til 8-30), se § 8-38 femte ledd.

5.1.3.2 Departementets vurderinger og forslag

Når en frilanser har tegnet forsikring for tilleggssykepenger for de første 16 dagene, skal sykepengene fra forsikringen etter dagens regler ytes på grunnlag av den inntekten som frilanseren har betalt premie for, (§ 8-39 fjerde ledd første punktum). I forskrift til § 8-39 framgår det hvordan premien skal fastsettes. I henhold til endring i forskriften § 1 andre ledd som trer i kraft fra 1. januar 2019, skal premien «fastsettes i prosent av forventet årsinntekt som frilanser, se folketrygdloven § 8-38 femte ledd (premiegrunnlaget)». Når forsikringsperioden er over, utbetaler Arbeids- og velferdsetaten sykepenger etter reglene i § 8-38 femte ledd. Sykepengegrunnlaget i forsikringsperioden og etter utløpet av forsikringsperioden kan altså være forskjellig, da tidspunktet for fastsettelse av premiegrunnlaget, og tidspunktet for fastsettelse av sykepengegrunnlaget, ikke er det samme.

Departementet foreslår at sykepengegrunnlaget for frilansere på grunnlag av forsikring de første 16 dagene og sykepengegrunnlaget fra 17. dag skal være likt. Da slipper Arbeids- og velferdsetaten å fastsette sykepengegrunnlaget to ganger i de tilfellene der det er tegnet forsikring og sykefraværet går utover 16 dager. Det anses mer riktig å fastsette sykepengegrunnlaget på bakgrunn av inntekt nært opptil arbeidsuførhetstidspunktet, framfor å anvende det som var inntekten da premiegrunnlaget ble fastsatt.

Selvstendig næringsdrivende som har tegnet forsikring får sykepengegrunnlaget fastsatt etter § 8-35 når sykepengetilfellet inntreffer, uavhengig av hva premiegrunnlaget sier. Det gjøres altså en ny vurdering av sykepengegrunnlaget på arbeidsuførhetstidspunktet. Det samme bør gjelde for frilansere som har tegnet forsikring.

Personer som er kombinert arbeidstaker/frilanser vil få sykepengegrunnlaget fastsatt på bakgrunn av inntekt rapportert til a-ordningen for hvert av inntektsforholdene. Det vil ikke lenger være nødvendig med en særregel for å fastsette sykepengegrunnlaget for de som er kombinert arbeidstaker/frilanser med forsikring, slik det i dag framgår av § 8-39 fjerde ledd andre punktum. Det kan da tas utgangspunkt i inntekten man har hatt som frilanser direkte (fastsatt etter § 8-38 femte ledd) når det skal ytes sykepenger fra forsikringen, uten at det må skje på bakgrunn av differensen mellom arbeidsinntekt og pensjonsgivende årsinntekt.

Departementet foreslår en endring slik at sykepenger fra forsikringen ytes på grunnlag av inntekten medlemmet har hatt som frilanser etter § 8-38 femte ledd.

Det foreslås at § 8-39 fjerde ledd endres slik at sykepengene fra forsikringen de første 16 dagene ytes på grunnlag av inntekten som medlemmet har hatt som frilanser, fastsatt etter § 8-38 femte ledd.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 8-39 fjerde ledd.

5.1.3.3 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra 1. januar 2019.

Forslaget vil ha være en forenkling av regelverket, men vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser utover det.

I 2016 var det 52 tilfeller der frilansere har fått utbetalt sykepenger etter forsikringen. Samme år var det registrert tre tilfeller der bruker var kombinert arbeidstaker/frilanser med forsikring for tilleggssykepenger. Forsikringsordningen er selvfinansierende.

5.2 Opprettinger i folketrygdloven og enkelte andre lover

5.2.1 Innledning og bakgrunn

Lovdata utarbeider regelrapporter fire ganger i året. Rapportene gir en oversikt over feil, uklarheter og lovtekniske utfordringer i lover og forskrifter som Lovdata har mottatt for kunngjøring. Lovdatas regeltilsyn er en synergi av det arbeidet Lovdata utfører med å kunngjøre Norsk Lovtidend og å publisere lover og forskrifter.

Arbeids- og sosialdepartementet har i perioden oktober 2017 til mars 2018 mottatt to slike regelrapporter. Det dreier seg blant annet om rene skrivefeil, og om lover og paragrafer som er opphevet, men som gjeldende bestemmelser fremdeles viser til. Departementet har i tillegg tatt en større gjennomgang av alle lovhenvisninger, samt innholdsfortegnelser i folketrygdloven. Omtalen av de lovtekniske endringene er tatt inn i merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget i punkt 6. I proposisjonen foreslår departementet at disse feilene rettes opp.

De lovtekniske endringene er gjort i følgende lover:

  • lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

  • lov 26. april 1947 nr. 1 om 1 og 17 mai som høgtidsdager

  • lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

  • lov 6. juli 1951 nr. 4 om Norges Krigsskaderåd

  • lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse

  • lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

  • lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

  • lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven)

  • lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven)

  • lov 23. august 1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om europeiske samarbeidsutvalg m.v.

  • lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

  • lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven)

  • lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

  • lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven)

  • lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven)

  • lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

  • lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven)

5.2.2 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra 1. januar 2019.

Retting av feil i lovverket medfører at lovverket blir enklere tilgjengelig, og risikoen for misforståelser og usikkerhet hos brukerne av lovverket reduseres. Utover dette vil oppryddingen ikke ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.

Til dokumentets forside