Prop. 121 S (2014-2015)

Kommuneproposisjonen 2016

Til innholdsfortegnelse

3 Finansielle indikatorer

Omtalen av den økonomiske situasjonen i kommunene og fylkeskommunene er basert på foreløpige KOSTRA-tall fra 2014, publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) 16. mars 2015. Regnskapstallene bygger på rapporter fra i alt 362 kommuner og 18 fylkeskommuner. Det er 38 færre kommuner som har rapportert i år enn i fjor på samme tid. De fleste som ikke har rapportert kommer fra de tre nordligste fylkene.

Brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet var på drøye 492 mrd. kroner i 2014, hvorav fylkeskommunenes andel (eksklusive Oslo) var på drøye 68 mrd. kroner. Ingen av fylkeskommunene hadde et negativt netto driftsresultat i 2014, mens to hadde det i 2013. I 2013 var det 80 kommuner med negativt netto driftsresultat, mens det i 2014 var 102 kommuner.

Følgende indikatorer er brukt for å beskrive den økonomiske situasjonen:

  • Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene

  • Disposisjonsfond + mindreforbruk i pst. av driftsinntektene

  • Merforbruk i pst. av driftsinntektene

  • Arbeidskapital (fratrukket premieavvik) i pst. av driftsinntektene

  • Netto lånegjeld i pst. av driftsinntektene

Definisjoner av indikatorene

Netto driftsresultat viser hva kommunen/fylkeskommunen sitter igjen med av løpende inntekter etter at løpende utgifter er trukket fra. I tillegg til inntekter og utgifter knyttet til den ordinære driften, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinster på finansielle omløpsmidler) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidler).

Netto driftsresultat kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og gir dermed en indikasjon på kommunens/fylkeskommunens økonomiske handlefrihet. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anså tidligere at et driftsresultat på om lag 3 pst. for sektoren samlet var nødvendig over tid for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til investeringer, og for å ha en sunn økonomi på sikt. Fra og med 2014 føres momskompensasjonen knyttet til investeringer i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. Denne endringen medfører en reduksjon i brutto og netto driftsresultat, og at tallene for 2014 ikke er sammenliknbare med tallene for tidligere år. I TBUs høstrapport 2014 ble det anbefalt at nivået for kommunesektoren samlet blir nedjustert til 2 pst., med et anbefalt nivå på 1 ¾ pst. for kommunene (inklusive Oslo) og 4 pst. for fylkeskommunene. Anbefalingene refererer til konserntall. Konserntallene omfatter i tillegg til kommunekassen også kommunale foretak. I dette vedlegget er det bare vist til tall for netto driftsresultat for kommunekassen eksklusive kommunale foretak. Netto driftsresultat for konsern er som regel noe høyere enn netto driftsresultat for den ordinære driften.

Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering av drifts- eller investeringsutgifter.

Regnskapsmessig mer- eller mindreforbruk er bunnlinjen i kommuneregnskapet. Det består av årets netto driftsresultat tillagt årets bruk av fond, fratrukket årets avsetninger til fond og årets overføring av driftsinntekter til investeringsbudsjettet.

Et regnskapsmessig mindreforbruk er de midlene som er til overs etter at netto driftsresultat er disponert i tråd med kommunestyrets budsjettvedtak. Et mindreforbruk innebærer at driftsresultatet ikke er disponert fullt ut. Disposisjonsfond og mindreforbruk er her slått sammen til én indikator for å vise hvor mye kommunene reelt sett har til disposisjon. Indikatoren sier noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen eller fylkeskommunen har for sin løpende drift.

Et regnskapsmessig merforbruk vil si at kommunen/fylkeskommunen har overskredet det vedtatte, balanserte budsjettet. Et merforbruk skal dekkes inn i løpet av to år. Dette kan enten skje gjennom bruk av fond eller ved å disponere et positivt netto driftsresultat til formålet. Indikatoren som brukes her er akkumulert merforbruk. Den viser ikke bare årets merforbruk, men kommunenes/fylkeskommunenes totale merforbruk som må dekkes inn.

Arbeidskapitalen er lik omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld (inklusive premieavvik). Arbeidskapitalen gir uttrykk for kommunenes og fylkeskommunenes likviditet, det vil si deres evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. Arbeidskapitalen omfatter bankinnskudd, verdipapirer (aksjer, sertifikater og liknende) og kortsiktige fordringer, fratrukket kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld. Premieavvik er regnskapsteknisk definert under kortsiktige fordringer/gjeld, men er i realiteten bare en periodiseringspost. Premieavviket er derfor trukket fra i indikatoren for arbeidskapital for å få et bedre mål på likviditeten. Utviklingen i arbeidskapital bestemmes av forskjellen mellom årets tilgang og bruk av midler, korrigert for årets endring i ubrukte lånemidler.

Netto lånegjeld gir uttrykk for hvor mye av kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld som skal betjenes av kommunens ordinære driftsinntekter. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld fratrukket formidlingslån, utlån av egne midler og ubrukte lånemidler. Kommunens/fylkeskommunens pensjonsforpliktelser er holdt utenom. I likhet med disposisjonsfond, regnskapsmessig mer-/mindreforbruk og nivået på arbeidskapitalen er netto lånegjeld et resultat av den økonomiske utviklingen i kommunen/fylkeskommunen gjennom flere år.

Utviklingen i langsiktig gjeld avhenger av forholdet mellom nye låneopptak som kommunen/fylkeskommunen tar opp til egne investeringer og avdrag på tidligere opptatte lån. Indikatoren her påvirkes også av utviklingen i utlån av midler og endringer i ubrukte lånemidler. Utlån og ubrukte lånemidler trekkes fra kommunenes langsiktige gjeld for å komme fram til netto lånegjeld. I tolkningen av indikatoren netto lånegjeld er det viktig å være klar over at deler av gjelden vil være knyttet til forhold som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien. Staten dekker renteutgifter på investeringer foretatt innen rentekompensasjonsordningene for skoler, kirkebygg og transporttiltak i fylkene. Innen selvkostregulerte tjenester som vann, avløp og renovasjon blir renter og avdrag i prinsippet dekket gjennom gebyrene fra innbyggerne. Disse faktorene er det ikke tatt hensyn til i indikatoren, men de vil påvirke kommunens reelle gjeldsbelastning.

3.1 Fylkeskommuner

Netto driftsresultat

Etter en oppgang fra 2008 til 2010 ble driftsresultatet redusert i 2011, men stabiliserte seg på opp mot 6 pst. i 2012 og 2013. De foreløpige regnskapstallene for fylkeskommunene viser et lavere driftsoverskudd i 2014. Netto driftsresultat for fylkeskommunene utenom Oslo utgjorde 3,0 pst. av driftsinntektene i 2014. Nedgangen fra tidligere år skyldes at momskompensasjonen knyttet til investeringer f.o.m. 2014 føres i investeringsregnskapet, og ikke i driftsregnskapet som tidligere. Korrigert for dette var netto driftsresultat i 2014 på om lag samme nivå som i 2013. Tallene er dermed ikke sammenlignbare med tidligere år. Korrigert for endringer i regnskapsføringen var netto driftsresultat i 2014 om lag uendret i forhold til 2013.

Figur 3.1 Utviklingen i netto driftsresultat 1997–2014 for fylkeskommunene utenom Oslo i pst. av driftsinntektene.

Figur 3.1 Utviklingen i netto driftsresultat 1997–2014 for fylkeskommunene utenom Oslo i pst. av driftsinntektene.

Brudd i tidsserien fra 2013 til 2014. F.o.m. 2014 føres momskompensasjon fra investeringer ikke lenger i driftsregnskapet, men i investeringsregnskapet. Forbedringen i netto driftsresultat fra 2009 til 2010 må ses i sammenheng med forvaltningsreformen, som bl.a. innebar at store deler av riksveinettet ble overført fra staten. Kompensasjonen for nye oppgaver ble gitt i form av økte rammetilskudd, som føres i driftsregnskapet, mens en betydelig del av utgiftsøkningen var knyttet til investeringer som utgiftsføres i investeringsregnskapet.

Figur 3.2 viser at mens to av fylkeskommunene hadde et negativt netto driftsresultat i 2013, hadde alle fylkeskommunene et positivt netto driftsresultat i 2014.

Figur 3.2 Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene for alle fylkeskommunene i 2012, 2013 og 2014.

Figur 3.2 Netto driftsresultat i pst. av driftsinntektene for alle fylkeskommunene i 2012, 2013 og 2014.

Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbruk

Tabell 3.1 viser de finansielle nøkkeltallene for fylkeskommunene i 2014. Disposisjonsfond inklusive mindreforbruket utgjorde for landet utenom Oslo 8,5 pst. Det er en svak oppgang fra 2013. Østfold hadde i 2014, som i de tre siste årene, høyest kombinasjon av disposisjonsfond og mindreforbruk med 15,6 pst. Vestfold var rett under med 15,5 pst. Ingen av fylkeskommunene hadde et merforbruk i 2014.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusive premieavvik) utgjorde for fylkeskommune utenom Oslo 10,7 pst. av driftsinntektene i 2014, jf. tabell 3.1 og figur 3.3. Dette er svak nedgang fra 2013, og det indikerer at fylkeskommunenes likviditet samlet sett har gått litt ned. Tabell 3.1 viser at likviditeten varierer en del mellom fylkene.

Figur 3.3 Arbeidskapital i pst. av driftsinntektene for fylkeskommunene (utenom Oslo). 2002–2014.

Figur 3.3 Arbeidskapital i pst. av driftsinntektene for fylkeskommunene (utenom Oslo). 2002–2014.

Netto lånegjeld

Netto lånegjeld eksklusive pensjonsforpliktelser utgjorde 63,1 pst. av de totale driftsinntektene for fylkeskommunene samlet, eksklusive Oslo, jf. tabell 3.1. Lånegjelden som andel av driftsinntektene har økt det siste året, etter en svak nedgang i 2013, jf. figur 3.4. Investeringene i 2014 var mye av det samme som i 2013, blant annet innen samferdsel og videregående opplæring.

Figur 3.4 Utviklingen i netto lånegjeld som andel av driftsinntektene for fylkeskommunene. 2008–2014.

Figur 3.4 Utviklingen i netto lånegjeld som andel av driftsinntektene for fylkeskommunene. 2008–2014.

Tabell 3.1 Finansielle nøkkeltall for fylkeskommunene i 2014 i pst. av driftsinntektene.

Netto driftsresultat (pst)

Disp.fond + mindreforbruk (pst)

Merforbruk (pst)

Arb. kapital ekskl. premieavvik (pst)

Netto lånegjeld (pst)1

Østfold

5,7

15,6

0

16,8

50,9

Akershus

2,5

12,3

0

9,5

34,6

Hedmark

7,4

9,1

0

17,0

33,6

Oppland

5,8

13,2

0

14,7

36,8

Buskerud

2,4

7,5

0

4,0

64,7

Vestfold

4,1

15,5

0

11,9

86,5

Telemark

3,1

10,0

0

7,2

71,7

Aust-Agder

3,4

9,2

0

21,4

63,8

Vest-Agder

5,1

3,8

0

9,9

50,4

Rogaland

2

7,0

0

2,5

87,1

Hordaland

0,7

4,4

0

11,3

95,9

Sogn og Fjordane

2,3

12,6

0

20,6

79

Møre og Romsdal

0,5

7,9

0

16,6

76,5

Sør-Trøndelag

4,4

5,5

0

-1,4

99,9

Nord-Trøndelag2

1,0

7,8

0

6,2

5,7

Nordland

4,7

8,7

0

12,5

42,1

Troms Romsa

0,7

2,8

0

6,4

48,7

Finnmark Finnmarku

3,3

3,8

0

22,2

72,1

Landet uten Oslo

3,0

8,5

0

10,7

63,1

1 Konsern.

2 Nord-Trøndelag fylkeskommune har en netto lånegjeld på 5,7 pst. Dette skyldes store videreutlån til kraftselskap som blir trukket fra når en regner ut netto lånegjeld konsern.

3.2 Kommuner

Netto driftsresultat

Ureviderte KOSTRA-tall for 2014, basert på regnskapstall fra 362 kommuner, tyder på at netto driftsresultat for alle kommuner inklusive Oslo har gått ned fra 2013 til 2014, jf. figur 3.5.

De foreløpige tallene for 2014 viser at netto driftsresultat for alle kommuner utenom Oslo var på 1,1 pst. av driftsinntektene. I 2013 var netto driftsresultatet som andel av driftsinntektene på 2,4 pst. Dette skyldes blant annet omleggingen av føringen av momskompensasjon fra investerings- til driftsregnskapet. Korrigert for omleggingen er netto driftsresultat for kommunene om lag uendret fra 2013.

Figur 3.5 Utviklingen i netto driftsresultat 2001–2014 for kommunene med og uten Oslo i pst. av driftsinntektene.

Figur 3.5 Utviklingen i netto driftsresultat 2001–2014 for kommunene med og uten Oslo i pst. av driftsinntektene.

På landsbasis hadde 102 av de 362 kommunene som har rapportert inn til KOSTRA et negativt netto driftsresultat for 2014. Dette er en økning på 22 kommuner fra 2013, og da hadde 400 kommuner levert KOSTRA-tall. Økningen må sees i sammenheng med at momskompensasjonen ikke lenger føres i driftsregnskapet. Per 17. mars var det 50 kommuner i ROBEK, én mindre enn på samme tidspunkt i 2013.

Tabell 3.2 viser fylkesvise gjennomsnitt for finansielle nøkkeltall i kommunene for 2014. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde høyest gjennomsnittlig netto driftsresultat med 2,9 pst. Aust-Agder hadde lavest med -0,2 pst.

Tabell 3.2 Fylkesvise gjennomsnitt for finansielle nøkkeltall i kommunene i 2014.

Netto driftsresultat (pst)

Disp.fond + mindreforbruk (pst)

Merforbruk (pst)

Arb. kapital ekskl. premieavvik (pst)

Netto lånegjeld (pst)1

Østfold

0,4

4,2

1,6

9,1

78,3

Akershus

2,3

12,5

0,0

24,8

83,9

Oslo

1,2

5,0

0,0

-7,4

39,0

Hedmark

1,1

8,6

0,3

19,9

71,7

Oppland

1,0

7,4

0,2

21,6

57,5

Buskerud

1,0

5,2

0,7

5,8

78,4

Vestfold

1,7

8,6

0,3

23,6

75,1

Telemark

0,4

4,8

0,5

14,2

80,1

Aust-Agder

-0,2

3,8

1,1

13,5

92,1

Vest-Agder

1,8

9,4

0,0

21,3

88,8

Rogaland

0,7

4,7

0,4

8,7

64,4

Hordaland

1,3

4,5

0,0

6,1

79,3

Sogn og Fjordane

2,9

4,7

0,8

12,9

75,8

Møre og Romsdal

0,3

4,3

1,7

14,9

90,3

Sør-Trøndelag

0,6

4,4

0,2

31,6

89,6

Nord-Trøndelag

1,0

4,1

0,2

7,8

78,0

Nordland

0,6

4,5

1,0

9,3

70,6

Troms

0,5

3,3

0,4

6,2

86,7

Finnmark

2,5

5,8

0,3

16,0

88,6

Landet uten Oslo

1,1

6,2

0,5

14,9

78,7

1 Konsern.

Disposisjonsfond/mindreforbruk og merforbruk

Landet utenom Oslo hadde disposisjonsfond/mindreforbruk på i gjennomsnitt 6,2 pst. av driftsinntektene i 2014. Nivået på disposisjonsfond varierer i stor grad mellom kommunene, men også på fylkesnivå, jf. tabell 3.2. Kommunene i Akershus hadde den høyeste kombinasjon av disposisjonsfond og mindreforbruk med 12,5 pst.

Akkumulert merforbruk i landet utenom Oslo var på 0,5 pst. Dette er det samme som i 2013. Møre og Romsdal hadde høyest samlet merforbruk med 1,7 pst, etterfulgt av Østfold med 1,6 pst. Akershus, Oslo, Vest-Agder og Hordaland er fylker som ikke har rapportert merforbruk ved utgangen av 2014.

Arbeidskapital

Arbeidskapital (eksklusive premieavvik) gir et bilde av likviditeten til kommunene, jf. tabell 3.2. Målt som andel av driftsinntektene, har arbeidskapitalen gått ned siden 2006, og siden 2012 har den vært stabil rundt 15 pst. for kommunene samlet (ekskl. Oslo). Det fylkesvise snittet varierer fra -7,4 pst. i Oslo til 31,6 pst. i Sør-Trøndelag.

Figur 3.6 Utvikling i arbeidskapital (ekskl. premieavvik) som andel av driftsinntektene i kommunene  i 2002–2014. Prosent.

Figur 3.6 Utvikling i arbeidskapital (ekskl. premieavvik) som andel av driftsinntektene i kommunene i 2002–2014. Prosent.

Netto lånegjeld

Figur 3.7 Utvikling i netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene i kommunene ekskl. Oslo i 2005–2014.  Prosent.

Figur 3.7 Utvikling i netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene i kommunene ekskl. Oslo i 2005–2014. Prosent.

Kommunenes gjeldsbelastning som andel av driftsinntektene, målt ved langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser, fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, har steget jevnt de siste årene, jf. figur 3.7. Dette betyr at lånegjelden i forhold til driftsinntektene har blitt høyere. Gjeldsøkningen skyldes det høye investeringsnivået de siste årene. Deler av investeringene har vært innen selvkostregulerte tjenester som vann, avløp og renovasjon, der kostnadene dekkes gjennom gebyrene fra abonnentene, og innen rentekompensasjonsordningene for skole og kirkebygg, der staten dekker renteutgiftene. Deler av gjelden vil derfor være knyttet til lån som ikke, eller bare delvis, belaster kommuneøkonomien.

Landet utenom Oslo hadde en netto lånegjeld som andel av driftsinntektene på 78,7 pst. i 2014. Kommunene i Akershus, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Troms og Finnmark hadde alle i gjennomsnitt over 80 pst. netto lånegjeld i forhold til driftsinntektene i 2014.

Tabell 3.3 Finansielle nøkkeltall for kommunene i 2014 i pst. av driftsinntektene.

Netto driftsresultat (pst)

Disp.fond + mindreforbruk (pst)

Merforbruk (pst)

Arb. kapital ekskl. premieavvik (pst)

Netto lånegjeld (pst)1

0101 Halden

0,1

0,2

13,4

-17,2

75,9

0104 Moss

0,5

2,3

0,3

1,0

77,0

0105 Sarpsborg

-1,5

4,4

0,0

18,3

82,9

0106 Fredrikstad

1,4

3,9

0,0

11,7

92,0

0111 Hvaler

3,2

7,1

0,0

25,4

80,4

0118 Aremark

1,1

0,8

0,0

24,8

16,8

0119 Marker

-2,7

0,0

2,6

-13,3

51,8

0121 Rømskog

4,0

37,0

0,0

45,1

25,8

0122 Trøgstad

3,3

20,9

0,0

33,7

33,0

0123 Spydeberg

-1,7

1,7

0,0

24,6

67,2

0124 Askim

0,7

11,4

0,0

15,5

82,6

0125 Eidsberg

1,2

7,2

0,0

10,5

78,4

0127 Skiptvet

1,7

7,1

0,0

2,1

19,3

0128 Rakkestad

0,8

3,4

0,0

3,8

89,9

0135 Råde

0,6

3,3

0,0

13,7

59,9

0136 Rygge

-0,6

0,2

0,0

6,1

70,4

0137 Våler (Østf.)

4,7

11,1

0,0

25,8

47,5

0138 Hobøl

-3,8

0,0

7,3

-1,5

46,1

Østfold

0,4

4,2

1,6

9,1

78,3

0211 Vestby

4,2

24,1

0,0

52,5

117,6

0213 Ski

-1,7

10,7

0,0

18,3

95,8

0214 Ås

0,4

7,0

0,0

31,4

83,5

0215 Frogn

2,5

11,3

0,0

17,4

81,0

0216 Nesodden

0,2

4,1

0,0

8,1

80,2

0217 Oppegård

1,1

10,4

0,0

9,4

85,9

0219 Bærum

2,5

21,0

0,0

30,1

69,4

0220 Asker

5,4

18,4

0,0

43,5

91,5

0221 Aurskog-Høland

2,8

8,0

0,0

22,4

57,8

0226 Sørum

-0,9

2,1

0,0

0,6

96,6

0227 Fet

2,0

5,5

0,0

10,0

109,2

0228 Rælingen

1,9

4,6

0,0

16,7

93,9

0229 Enebakk

2,4

10,5

0,0

22,5

88,9

0230 Lørenskog

4,2

6,1

0,0

22,3

114,1

0231 Skedsmo

4,7

6,5

0,0

22,8

67,5

0233 Nittedal

2,4

11,6

0,0

25,5

44,6

0234 Gjerdrum

-4,2

16,6

0,2

30,5

91,0

0235 Ullensaker

0,6

4,2

0,0

13,6

126,3

0236 Nes (Ak.)

-0,6

11,5

0,0

15,4

54,1

0237 Eidsvoll

2,9

12,2

0,0

24,7

81,6

0238 Nannestad

-0,3

16,0

0,0

30,9

101,6

0239 Hurdal

Akershus

2,3

12,5

0,0

24,8

83,9

0301 Oslo kommune

1,2

5,0

0,0

-7,4

39,0

Oslo

1,2

5,0

0,0

-7,4

39,0

0402 Kongsvinger

0,9

5,5

0,0

12,7

84,9

0403 Hamar

-0,5

6,9

0,0

29,1

79,4

0412 Ringsaker

3,8

19,5

0,0

45,6

54,9

0415 Løten

1,2

15,2

0,0

27,9

64,8

0417 Stange

1,8

13,9

0,0

25,9

68,4

0418 Nord-Odal

3,1

4,4

0,0

10,3

81,3

0419 Sør-Odal

-0,7

2,8

0,0

0,0

78,2

0420 Eidskog

0,0

3,4

0,0

0,1

76,9

0423 Grue

-1,1

0,0

3,6

-7,0

84,6

0425 Åsnes

-1,2

0426 Våler (Hedm.)

1,9

4,8

-1,0

16,0

66,6

0427 Elverum

-2,6

0,7

1,8

2,4

82,0

0428 Trysil

3,9

11,0

0,0

11,0

81,1

0429 Åmot

1,8

4,8

0,0

9,4

80,6

0430 Stor-Elvdal

1,6

3,2

0,0

2,5

59,4

0432 Rendalen

4,1

17,6

0,0

24,7

55,1

0434 Engerdal

9,1

17,4

0,0

42,9

20,9

0436 Tolga

-1,9

1,9

1,6

2,9

52,2

0437 Tynset

1,3

4,8

0,0

18,0

70,0

0438 Alvdal

3,3

7,3

0,0

20,4

49,5

0439 Folldal

1,6

3,5

0,0

7,9

64,7

0441 Os (Hedm.)

1,6

9,0

0,0

6,6

78,3

Hedmark

1,1

8,6

0,3

19,9

71,7

0501 Lillehammer

-0,7

0,3

0,0

2,2

62,2

0502 Gjøvik

1,2

13,3

0,0

44,4

56,6

0511 Dovre

-1,7

4,2

1,7

2,0

60,4

0512 Lesja

2,0

1,0

1,6

12,6

52,3

0513 Skjåk

3,6

12,5

0,0

50,7

11,4

0514 Lom

-0,7

9,1

0,0

41,3

60,6

0515 Vågå

0,7

6,8

0,0

14,9

87,4

0516 Nord-Fron

1,1

7,3

0,0

19,0

51,2

0517 Sel

3,0

7,4

0,0

9,7

56,9

0519 Sør-Fron

1,9

8,4

0,0

15,9

50,3

0520 Ringebu

0,4

11,4

0,0

12,1

78,2

0521 Øyer

1,1

0,6

0,0

5,6

13,9

0522 Gausdal

1,6

18,0

0,0

26,3

76,4

0528 Østre Toten

0,6

2,2

0,0

4,5

61,8

0529 Vestre Toten

-1,0

0,0

3,0

-2,0

88,3

0532 Jevnaker

1,4

5,7

0,0

8,5

69,2

0533 Lunner

0,9

2,5

0,0

13,4

61,3

0534 Gran

0,2

5,9

0,0

6,2

48,7

0536 Søndre Land

4,9

10,1

0,0

42,2

44,2

0538 Nordre Land

3,8

5,9

0,0

128,5

44,8

0540 Sør-Aurdal

-2,8

3,1

0,0

11,8

61,1

0541 Etnedal

8,5

25,1

0,0

19,7

22,9

0542 Nord-Aurdal

4,5

25,4

0,0

24,4

60,3

0543 Vestre Slidre

-8,0

5,4

0,0

4,1

41,8

0544 Øystre Slidre

1,1

22,4

0,0

29,9

56,9

0545 Vang

6,0

11,5

0,0

37,0

2,5

Oppland

1,0

7,4

0,2

21,6

57,5

0602 Drammen

2,8

7,1

0,0

-5,0

148

0604 Kongsberg

-0,2

0,1

0,0

3,3

62,0

0605 Ringerike

1,6

7,6

1,4

7,0

42,5

0612 Hole

-9,0

4,4

9,3

-2,0

83,1

0615 Flå

1,3

11,6

0,0

20,2

44,2

0616 Nes (Busk.)

2,3

1,6

1,0

10,1

32,3

0617 Gol

0618 Hemsedal

-2,0

10,4

3,3

10,4

63,3

0619 Ål

1,7

8,2

0,0

28,7

31,8

0620 Hol

-4,3

8,1

0,0

33,4

58,7

0621 Sigdal

2,8

8,3

0,0

35,9

43,6

0622 Krødsherad

3,5

12,9

0,0

20,7

20,7

0623 Modum

0,4

3,4

-0,4

5,8

36,9

0624 Øvre Eiker

-0,4

6,1

0,0

8,4

77,1

0625 Nedre Eiker

-2,4

0,0

4,1

-0,5

80,4

0626 Lier

1,7

4,4

0,0

8,6

86,0

0627 Røyken

2,6

6,5

0,0

12,8

32,9

0628 Hurum

1,6

4,0

0,0

1,6

49,2

0631 Flesberg

3,8

0,7

0,4

7,9

33,4

0632 Rollag

4,4

4,3

0,0

15,5

27,1

0633 Nore og Uvdal

3,5

6,7

0,0

15,1

27,6

Buskerud

1,0

5,2

0,7

5,8

78,4

0701 Horten

1,9

5,5

0,0

16,5

69,8

0702 Holmestrand

4,8

17,3

0,0

34,5

96,1

0704 Tønsberg

0,7

0,0

1,6

0,3

69,3

0706 Sandefjord

5,1

23,6

0,0

52,8

23,6

0709 Larvik

0,0

2,6

0,0

20,8

126,4

0711 Svelvik

0713 Sande (Vestf.)

1,5

2,9

0,0

17,5

66,0

0714 Hof

-2,5

3,0

0,0

5,4

35,8

0716 Re

-0,5

3,3

0,0

49,1

104,7

0719 Andebu

4,9

14,0

0,0

40,8

62,7

0720 Stokke

1,1

6,2

0,0

15,9

35,3

0722 Nøtterøy

0,3

8,2

0,0

10,2

96,7

0723 Tjøme

0,0

20,1

0,0

33,0

130,4

0728 Lardal

1,3

19,7

0,0

52,1

51,4

Vestfold

1,7

8,6

0,3

23,6

75,1

0805 Porsgrunn

-2,9

5,9

1,0

24,8

92,7

0806 Skien

2,2

3,7

0,0

11,7

81,3

0807 Notodden

-0,5

0,6

0,0

7,5

93,4

0811 Siljan

4,6

9,9

0,0

51,5

41,8

0814 Bamble

-0,6

10,6

0,0

33,2

72,1

0815 Kragerø

-0,9

0,0

0,5

-0,9

102,1

0817 Drangedal

2,0

3,7

0,0

11,6

121,2

0819 Nome

0,2

0,7

0,8

-1,5

72,5

0821 Bø (Telem.)

-0,9

0,0

2,0

9,7

101,0

0822 Sauherad

-2,3

0,0

3,9

1,5

82,9

0826 Tinn

4,0

16,2

0,0

10,7

36,0

0827 Hjartdal

0828 Seljord

0829 Kviteseid

0,1

3,7

0,0

0,3

31,5

0830 Nissedal

0,0

0,0

0,5

20,4

65,8

0831 Fyresdal

5,7

3,4

1,1

10,0

14,1

0833 Tokke

0,0

4,9

0,0

10,7

43,8

0834 Vinje

4,7

11,5

0,0

16,0

73,4

Telemark

0,4

4,8

0,5

14,2

80,1

0901 Risør

1,0

4,1

0,0

18,8

94,5

0904 Grimstad

2,5

4,4

0,0

17,7

71,0

0906 Arendal

-2,6

0,3

1,9

3,5

109,3

0911 Gjerstad

1,8

18,5

0,0

22,8

118,5

0912 Vegårshei

-0,4

1,3

0,0

26,0

63,1

0914 Tvedestrand

-0,9

0,2

0,5

-2,5

52,9

0919 Froland

-0,1

1,9

0,0

37,2

96,1

0926 Lillesand

-4,9

2,0

4,5

1,5

140,5

0928 Birkenes

-0,4

1,3

0,6

18,6

105,0

0929 Åmli

2,5

3,9

0,0

23,7

87,5

0935 Iveland

0937 Evje og Hornnes

0,4

8,2

0,0

16,5

58,0

0938 Bygland

-1,9

12,6

0,1

36,4

56,9

0940 Valle

3,2

5,6

0,0

23,7

66,2

0941 Bykle

14,6

34,6

0,0

59,7

6,6

Aust-Agder

-0,2

3,8

1,1

13,5

92,1

1001 Kristiansand

1,4

8,7

0,0

14,7

115,3

1002 Mandal

2,6

5,5

0,0

11,9

84,1

1003 Farsund

-0,1

0,9

0,0

21,3

89,2

1004 Flekkefjord

0,3

2,4

0,0

7,4

72,3

1014 Vennesla

2,4

12,4

0,0

23,9

62,7

1017 Songdalen

3,2

10,4

0,0

44,9

89,2

1018 Søgne

3,6

2,4

0,0

5,9

3,8

1021 Marnardal

5,8

43,5

0,0

74,4

64,5

1026 Åseral

12,7

65,6

0,0

144,8

47,8

1027 Audnedal

1,2

30,7

0,0

131,0

61,6

1029 Lindesnes

1,0

6,2

0,0

23,3

72,8

1032 Lyngdal

-1,1

5,4

0,0

16,2

69,2

1034 Hægebostad

-2,8

4,5

1,5

20,5

58,1

1037 Kvinesdal

2,2

13,2

0,0

25,6

62,7

1046 Sirdal

6,0

23,3

0,0

49,4

68,3

Vest-Agder

1,8

9,4

0,0

21,3

88,8

1101 Eigersund

0,3

2,8

0,0

2,1

55,9

1102 Sandnes

2,6

7,6

0,0

14,0

63,1

1103 Stavanger

-1,3

0,4

0,0

-0,8

69,3

1106 Haugesund

-2,8

0,2

6,9

-4,9

68,5

1111 Sokndal

-0,8

12,1

0,6

48,1

97,4

1112 Lund

-3,0

3,3

1,3

14,1

59,3

1114 Bjerkreim

1,8

1119 Hå

5,8

14,6

0,0

30,2

39,4

1120 Klepp

1,4

9,8

0,0

12,5

62,3

1121 Time

0,1

0,3

0,0

0,1

69,1

1122 Gjesdal

3,0

7,2

0,0

24,6

94,5

1124 Sola

2,8

3,8

0,0

8,3

81,0

1127 Randaberg

-0,3

1,6

0,0

23,0

84,7

1129 Forsand

0,9

36,1

0,0

53,0

39,7

1130 Strand

2,5

4,3

0,0

11,2

51,1

1133 Hjelmeland

1134 Suldal

8,4

33,7

0,0

51,5

29,7

1135 Sauda

3,0

7,6

1,2

17,7

65,4

1141 Finnøy

0,7

4,6

0,0

-86,2

-13,8

1142 Rennesøy

0,9

3,1

0,0

10,1

99,9

1144 Kvitsøy

5,8

18,0

0,0

20,1

48,2

1145 Bokn

3,3

13,9

0,0

12,5

25,6

1146 Tysvær

3,5

7,5

0,0

11,9

77,5

1149 Karmøy

0,6

3,5

0,0

13,7

45,1

1151 Utsira

-6,3

9,0

-129,9

29,0

61,2

1160 Vindafjord

0,7

10,1

0,0

26,8

55,3

Rogaland

0,7

4,7

0,4

8,7

64,4

1201 Bergen

0,1

2,0

0,0

-5,5

82,2

1211 Etne

-3,0

14,4

2,0

19,3

58,0

1216 Sveio

1,2

5,1

0,0

13,3

55,4

1219 Bømlo

0,3

0,2

0,4

-5,8

65,0

1221 Stord

0,8

2,3

0,0

10,7

95,5

1222 Fitjar

-1,6

3,3

0,4

9,4

73,7

1223 Tysnes

4,3

10,8

0,0

13,5

53,5

1224 Kvinnherad

3,8

9,5

0,0

50,3

88,2

1227 Jondal

4,4

14,6

0,0

241,6

40,3

1228 Odda

8,3

5,5

0,0

17,7

60,4

1231 Ullensvang

1,5

6,6

0,0

-105,4

44,7

1232 Eidfjord

14,5

34,3

0,0

62,4

-12,4

1233 Ulvik

1,4

10,1

0,0

57,7

9,6

1234 Granvin

4,9

12,2

0,0

36,1

52,7

1235 Voss

5,1

4,6

0,0

20,6

48,3

1238 Kvam

-0,6

4,9

0,0

30,9

105,1

1241 Fusa

1242 Samnanger

-1,8

-0,8

0,0

9,5

71,9

1243 Os (Hord.)

3,7

18,0

0,0

25,9

107,9

1244 Austevoll

0,3

6,5

0,0

11,5

68,8

1245 Sund

1,9

4,4

0,0

8,2

67,4

1246 Fjell

0,8

6,5

0,0

11,5

86,8

1247 Askøy

1,3

1,9

0,0

12,1

121,3

1251 Vaksdal

2,1

17,6

0,0

27,8

52,2

1252 Modalen

8,1

16,4

-3,6

37,4

11,7

1253 Osterøy

2,3

0,1

0,0

13,2

47,5

1256 Meland

2,9

1259 Øygarden

7,6

4,3

0,0

10,6

54,1

1260 Radøy

1263 Lindås

3,6

13,7

0,0

25,7

69,7

1264 Austrheim

-3,4

0,1

0,0

2,0

61,0

1265 Fedje

-0,7

9,4

0,3

25,9

14,3

1266 Masfjorden

0,9

21,5

0,0

26,6

33,3

Hordaland

1,3

4,5

0,0

6,1

79,3

1401 Flora

-0,7

0,7

0,0

2,2

100,7

1411 Gulen

2,4

17,6

0,0

29,4

33,9

1412 Solund

-2,8

1,1

0,0

8,3

59,3

1413 Hyllestad

3,7

2,1

0,0

14,9

83,6

1416 Høyanger

3,3

2,6

0,0

-4,4

90,7

1417 Vik

4,6

0,0

13,7

-14,4

50,9

1418 Balestrand

1,2

4,4

0,0

14,1

37,1

1419 Leikanger

-3,0

14,8

0,0

46,5

83,4

1420 Sogndal

4,2

11,1

0,0

18,9

53,3

1421 Aurland

6,1

2,8

0,0

20,4

33,4

1422 Lærdal

8,3

2,4

0,0

14,5

80,6

1424 Årdal

1,7

1,8

3,5

11,6

79,6

1426 Luster

1,3

13,0

0,0

30,8

56,2

1428 Askvoll

2,6

2,2

1,5

1,6

79,2

1429 Fjaler

0,7

1,3

0,0

8,7

58,8

1430 Gaular

1431 Jølster

1432 Førde

0,2

5,4

0,0

24,9

114,7

1433 Naustdal

1438 Bremanger

25,7

0,5

0,0

-5,9

61,6

1439 Vågsøy

1441 Selje

0,0

0,0

4,7

-3,4

83,7

1443 Eid

-1,5

3,5

0,0

23,9

93,5

1444 Hornindal

-0,6

19,9

0,0

34,7

82,6

1445 Gloppen

1449 Stryn

2,3

6,0

0,0

22,0

57,5

Sogn og Fjordane

2,9

4,7

0,8

12,9

75,8

1502 Molde

-2,2

0,0

3,1

9,8

120,9

1504 Ålesund

-2,4

0,0

4,9

-3,3

102,6

1505 Kristiansund

-2,0

0,0

1,9

5,9

83,1

1511 Vanylven

2,1

2,3

-2,1

22,4

74,5

1514 Sande (M. og R.)

-1,3

1,7

1,1

24,1

80,3

1515 Herøy (M. og R.)

1516 Ulstein

1517 Hareid

2,2

0,0

1,5

-4,5

89,9

1519 Volda

2,0

4,2

0,0

17,5

89,8

1520 Ørsta

1523 Ørskog

-4,5

7,5

4,3

17,1

73,5

1524 Norddal

-0,1

4,3

0,5

12,9

119,3

1525 Stranda

2,0

1526 Stordal

1528 Sykkylven

-1,3

0,2

10,7

-16,8

95,2

1529 Skodje

0,2

8,6

0,0

29,5

93,2

1531 Sula

0,1

13,1

0,0

23,9

101,0

1532 Giske

-2,0

1,8

0,0

35,6

164,9

1534 Haram

2,2

3,9

0,0

121,8

112,6

1535 Vestnes

1,2

0,9

0,0

9,7

63,6

1539 Rauma

-0,8

0,3

0,6

9,8

55,6

1543 Nesset

1545 Midsund

1,6

4,5

0,0

20,2

72,3

1546 Sandøy

-2,1

28,6

2,6

90,5

85,1

1547 Aukra

18,2

41,5

0,0

50,6

74,8

1548 Fræna

1,4

0,0

1,5

14,2

76,8

1551 Eide

0,5

10,5

0,0

23,5

100,5

1554 Averøy

0,6

1,5

0,0

11,3

116,6

1557 Gjemnes

7,5

4,1

0,7

10,1

67,5

1560 Tingvoll

-1,1

4,3

0,0

15,7

108,5

1563 Sunndal

3,2

12,5

0,0

16,1

60,8

1566 Surnadal

-1,1

8,2

0,0

9,2

64,9

1567 Rindal

-2,3

6,2

-2,2

-1,1

68,0

1571 Halsa

3,2

8,3

0,0

11,6

93,6

1573 Smøla

5,1

11,9

0,0

12,9

62,0

1576 Aure

5,5

Møre og Romsdal

0,3

4,3

1,7

14,9

90,3

1601 Trondheim

0,3

2,6

0,0

43,6

103,5

1612 Hemne

1613 Snillfjord

1,6

5,2

0,0

15,9

39,9

1617 Hitra

-0,6

10,0

0,0

42,6

142,0

1620 Frøya

1621 Ørland

1,8

0,0

1,0

10,5

121,7

1622 Agdenes

5,1

27,6

0,0

52,5

28,6

1624 Rissa

2,4

7,4

0,0

30,6

80,2

1627 Bjugn

-2,0

0,2

4,1

13,9

109,4

1630 Åfjord

1632 Roan

3,5

0,0

1,4

-5,4

111,3

1633 Osen

1,4

5,4

2,5

19,3

34,7

1634 Oppdal

1,2

7,9

0,0

16,5

50,3

1635 Rennebu

1636 Meldal

4,2

8,0

0,0

12,7

58,8

1638 Orkdal

0,7

9,6

0,0

11,8

58,4

1640 Røros

-2,9

0,0

0,0

-1,6

-80,5

1644 Holtålen

-1,0

0,5

4,5

-3,1

104,8

1648 Midtre Gauldal

-0,9

1,4

0,1

6,3

64,5

1653 Melhus

-0,2

10,5

0,0

29,7

99,9

1657 Skaun

4,7

19,9

0,0

19,0

66,5

1662 Klæbu

2,9

10,9

0,0

2,9

63,1

1663 Malvik

0,4

0,6

0,0

15,9

98,3

1664 Selbu

2,4

1,7

0,0

4,9

61,9

1665 Tydal

3,1

5,6

0,0

13,2

46,5

Sør-Trøndelag

0,6

4,4

0,2

31,6

89,6

1702 Steinkjer

0,6

5,6

0,0

8,6

49,5

1703 Namsos

1,7

2,0

0,3

3,2

74,6

1711 Meråker

1714 Stjørdal

0,7

4,4

0,0

17,7

86,3

1717 Frosta

1,1

1,8

0,6

3,4

78,3

1718 Leksvik

3,2

0,0

0,9

-4,8

63,1

1719 Levanger

0,0

2,0

0,0

-2,5

97,3

1721 Verdal

-0,9

2,2

1,0

-3,1

95,9

1724 Verran

1725 Namdalseid

0,8

7,1

0,0

24,6

101,0

1736 Snåase Snåsa

-1,6

6,0

0,0

5,2

92,9

1738 Lierne

7,9

4,5

0,0

18,8

63,3

1739 Raarvihke Røyrvik

1740 Namsskogan

5,1

5,8

0,0

14,5

49,4

1742 Grong

-1,9

7,9

0,0

16,7

80,5

1743 Høylandet

2,5

10,0

0,0

17,5

46,8

1744 Overhalla

2,0

6,6

0,0

14,4

84,7

1748 Fosnes

0,3

6,5

0,0

6,8

46,1

1749 Flatanger

0,9

2,9

0,0

11,1

54,2

1750 Vikna

1751 Nærøy

1,1

1,1

0,0

-0,6

85,6

1755 Leka

1756 Inderøy

3,0

6,5

0,0

13,4

83,4

Nord-Trøndelag

1,0

4,1

0,2

7,8

78,0

1804 Bodø

-1,2

1,7

0,0

10,5

92,5

1805 Narvik

3,8

1,8

0,0

-11,3

57,4

1811 Bindal

1,5

25,5

0,0

27,0

35,1

1812 Sømna

-1,0

12,2

0,0

18,1

67,2

1813 Brønnøy

-3,8

-0,7

4,0

3,1

82,3

1815 Vega

2,4

1816 Vevelstad

1818 Herøy (Nordl.)

2,6

15,5

0,0

32,9

110,8

1820 Alstahaug

-0,9

5,9

0,0

5,8

124,5

1822 Leirfjord

0,1

5,7

0,0

2,0

53,3

1824 Vefsn

-2,5

7,2

1,2

5,4

102,9

1825 Grane

-0,6

7,2

0,0

40,6

34,1

1826 Hattfjelldal

7,9

10,9

20,1

23,5

28,2

1827 Dønna

1828 Nesna

1,8

5,7

0,0

12,8

61,6

1832 Hemnes

1833 Rana

1,5

4,9

0,0

15,0

58,7

1834 Lurøy

1835 Træna

1836 Rødøy

1837 Meløy

1838 Gildeskål

1839 Beiarn

1840 Saltdal

1841 Fauske

1845 Sørfold

1848 Steigen

1849 Hábmer Hamarøy

1850 Divtasvuodna Tysfjord

1851 Lødingen

1,8

4,7

0,0

9,0

44,1

1852 Tjeldsund

1853 Evenes

1854 Ballangen

1856 Røst

2,7

0,7

0,0

-1,0

83,1

1857 Værøy

1859 Flakstad

0,7

0,1

15,0

-7,0

56,5

1860 Vestvågøy

-3,2

0,0

3,1

4,2

60,2

1865 Vågan

1866 Hadsel

-3,0

0,4

7,1

-0,3

76,8

1867 Bø (Nordl.)

1868 Øksnes

0,1

0,0

0,2

-2,0

79,7

1870 Sortland

0,8

0,1

0,0

0,6

5,8

1871 Andøy

-0,7

0,6

0,5

6,7

51,7

1874 Moskenes

Nordland

0,6

4,5

1,0

9,3

70,6

1902 Tromsø

-1,7

0,4

0,0

-1,5

99,6

1903 Harstad

0,8

1,1

0,0

10,8

112,5

1911 Kvæfjord

0,2

0,1

2,0

-14,3

38,5

1913 Skånland

-0,8

0,9

0,0

4,6

91,4

1917 Ibestad

-2,4

3,5

0,0

6,5

42,6

1919 Gratangen

1920 Lavangen

1922 Bardu

1923 Salangen

1924 Målselv

2,1

1925 Sørreisa

1926 Dyrøy

1927 Tranøy

3,2

3,1

0,0

-1,2

59,3

1928 Torsken

2,1

0,0

16,0

-10,0

67,6

1929 Berg

2,9

14,7

0,0

39,1

75,5

1931 Lenvik

1933 Balsfjord

2,9

3,6

0,0

2,5

84,3

1936 Karlsøy

0,9

0,0

0,2

-2,3

85,6

1938 Lyngen

1,1

3,6

0,0

0,8

125,1

1939 Omasvuotna Storfjord Omasvuonon

5,1

2,1

3,7

11,4

76,2

1940 Gáivuotna Kåfjord

1,6

0,4

0,1

-1,4

-1,4

1941 Skjervøy

0,1

3,8

0,0

6,3

79,6

1942 Nordreisa

1943 Kvænangen

-6,1

13,6

0,0

14,8

58,9

Troms

0,5

3,3

0,4

6,2

86,7

2002 Vardø

2,8

25,0

0,0

21,0

165,0

2003 Vadsø

2004 Hammerfest

6,2

3,2

0,0

22,1

155,3

2011 Guovdageaidnu Kautokeino

2012 Alta

-0,2

1,3

0,0

10,9

70,0

2014 Loppa

1,9

18,7

0,1

23,6

30,2

2015 Hasvik

7,5

19,7

0,0

23,1

30,7

2017 Kvalsund

6,2

6,8

0,0

8,0

48,7

2018 Måsøy

-3,9

3,0

0,0

11,2

87,2

2019 Nordkapp

2020 Porsanger Porsángu Porsanki

2021 Kárásjohka Karasjok

4,3

2,3

0,0

19,2

49,3

2022 Lebesby

4,7

9,3

0,0

13,5

65,6

2023 Gamvik

-1,5

0,0

3,3

-5,6

74,7

2024 Berlevåg

2025 Deatnu Tana

2027 Unjárga Nesseby

2028 Båtsfjord

2030 Sør-Varanger

1,1

1,7

0,4

12,7

121,6

Finnmark

2,5

5,8

0,3

16,0

88,6

Landet uten Oslo

1,1

6,2

0,5

14,9

78,7

1 Konsern.

Til forsiden