1 Proposisjonens hovedinnhold
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår endringer i smittevernloven og helseberedskapsloven som skal legge til rette for å sikre forsvarlige beredskapshjemler også etter 1. juli 2023.
Departementet foreslår en hjemmel i smittevernloven som gjør det mulig, ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, å gi forskrifter om isolering, smittekarantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten, på visse vilkår. Departementet foreslår videre å endre helseberedskapsloven ved å inkludere markedsaktørene for medisinsk utstyr, slik at de, i en beredskapssituasjon, kan pålegges omlegging av driften og omsetningsrestriksjoner.
Smittevernloven inneholder bestemmelser som blant annet gir hjemmel til å gi forskrifter om innreisekarantene, vedta møteforbud, stenge virksomheter med videre når det er nødvendig for å motvirke overføring av allmennfarlig smittsom sykdom. Loven har imidlertid ikke en generell hjemmel som gjør det mulig å gi forskrifter om isolering (utover syv dager av gangen) og smittekarantene. Dagens hjemmel for isolering og smittekarantene er kun midlertidig og knyttet til viruset SARS-CoV-2, som forårsaker sykdommen covid-19.
Under koronapandemien var tiltak som reduserte kontakt mellom mennesker avgjørende for å hindre smittespredning i samfunnet. Etter forslag fra departementet fastsatte Stortinget midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven om blant annet isolering og smittekarantene knyttet til covid-19. De midlertidige bestemmelsene har blitt forlenget flere ganger, sist ved Prop. 103 L (2021–2022). Disse bestemmelsene oppheves 1. juli 2023. Bakgrunnen for at hjemlene ble forlenget forrige gang, var behov for fortsatt beredskap for håndtering av covid-19-pandemien. En kommende vinterbølge ble ansett som sannsynlig.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet er covid-19-situasjonen fortsatt uforutsigbar. Helsedirektoratet kan ikke utelukke at det kan oppstå behov for tiltak som isolering og smittekarantene etter 1. juli 2023. I tillegg kan det komme nye allmennfarlige smittsomme sykdommer som gjør det nødvendig med smitteverntiltak som isolering og karantenering.
Når det gjelder den globale forsyningssikkerheten for medisinsk utstyr uttaler Helsedirektoratet at det fortsatt er en usikker situasjon som kan ha betydning for forsyningssikkerheten i Norge.
Stortinget vedtok den 17. november 2020, at smittevernloven skal revideres «etter at Koronakommisjonen har levert sin rapport». Etter dette har Koronakommisjonen levert to rapporter (NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien og NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2), hvor det gis anbefalinger som også forutsetter lovendringer. Koronautvalget leverte 2. juni 2023 sin rapport (NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen), som også tar for seg regjeringen Støres håndtering av pandemien.
Regjeringen har satt i gang et større arbeid med å evaluere helseberedskapen og smittevernet i Norge. Det vises til den allerede fremlagte Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga. Regjeringen planlegger senere i 2023 å legge frem en stortingsmelding om fremtidig helseberedskap. Meldingen vil behandle rapportene fra Koronakommisjonen og så langt det er mulig rapporten fra Koronautvalget. Departementet har også besluttet endringer i organiseringen av den sentrale helseforvaltningen. Endringene er omtalt i revidert nasjonalbudsjett, jf. Prop. 118 S (2022–2023) s. 163–165.
Etter Stortingets behandling av ovennevnte meldinger, vil regjeringen foreta en helhetlig revisjon av regelverket knyttet til smittevern og helseberedskap, herunder smittevernloven, folkehelseloven, helseberedskapsloven og andre lover og forskrifter. Den overordnede målsettingen for lovarbeidet vil være å gjennomgå relevant regelverk og vurdere behovet for endringer, basert blant annet på erfaringer fra pandemien, underliggende etaters innspill, fremtidig forventet beredskapssituasjon og trusselbilde, Koronakommisjonens to rapporter og Koronautvalgets rapport.
Forslag til lovendringer på bakgrunn av ovennevnte arbeid ligger dermed noe frem i tid. Departementet har derfor vurdert ulike løsninger for hvordan hensynet til god og forsvarlig beredskap kan ivaretas i perioden fra 1. juli 2023, da de midlertidige bestemmelsene i smittevernloven og helseberedskapsloven opphører, og frem til arbeidet med revisjon av regelverket er fullført.
En løsning kunne ha vært å la de midlertidige bestemmelsene utløpe 1. juli 2023 og eventuelt ta i bruk smittevernloven § 7-12 som gir Kongen særlig myndighet til å gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold dersom det oppstår behov. En annen løsning kunne ha vært å foreslå for Stortinget å forlenge de midlertidige bestemmelsene ytterligere for ett år. En tredje løsning var allerede nå å foreslå permanent lovfesting av disse bestemmelsene i smittevernloven og helseberedskapsloven, slik departementet gjør i denne lovproposisjonen. I tillegg til at bestemmelsene foreslås som permanente bestemmelser, gjøres de også generelle. Det vil si at de ikke er avgrenset til å kun gjelde for covid-19.
Departementet har vurdert at det ikke vil sikre tilstrekkelig god beredskap å la de midlertidige bestemmelsene utløpe 1. juli 2023 uten å legge til rette for nytt hjemmelsgrunnlag. Det vil være uheldig å stå uten nødvendig lovhjemmel dersom covid-19 eller andre allmennfarlige smittsomme sykdommer igjen skulle medføre behov for raskt å innføre kontaktreduserende tiltak. Å legge opp til en planlagt bruk av smittevernloven § 7-12 er etter departementets vurdering heller ingen god løsning. Bestemmelsen gir Kongen vide fullmakter som til dels gjør unntak fra grunnleggende demokratiske prosesser. Dette gjør bestemmelsen mindre egnet til å ivareta det aktuelle formålet. Det er etter departementets vurdering derfor viktig og nødvendig at Stortinget får vurdert og behandlet disse forslagene til lovendringer.
Regjeringen fremmer denne lovproposisjonen for Stortinget før de midlertidige bestemmelsene utløper 1. juli 2023. På den måten tilrettelegges det for at Stortinget kan vedta lovforslaget raskt dersom en smittesituasjon skulle kreve det.
Selv om Helsedirektoratet har påpekt at det er et behov for å ha en forskriftshjemmel fra 1. juli 2023 og frem til en permanent og generell bestemmelse er på plass, finner departementet det ikke hensiktsmessig igjen å foreslå å forlenge de midlertidige bestemmelsene. Det vises til at den midlertidige bestemmelsen i smittevernloven kun gjelder covid-19. Behovet for å kunne gi regler om isolering og smittekarantene vil kunne gjelde like fullt for andre fremtidige allmennfarlige smittsomme sykdommer som for covid-19.
Departementet vil understreke at en forskriftshjemmel om isolering og smittekarantene ikke i seg selv innebærer at det vil bli gitt forskriftsfestede regler. Hjemmelen gir Kongen mulighet til å fastsette forskrifter om isolering og smittekarantene, men kan bare benyttes så lenge det er nødvendig og forholdsmessig i lys av den til enhver tid gjeldende situasjonen, jf. de grunnleggende kravene til smitteverntiltak i smittevernloven § 1-5.
Departementet vil presisere at bestemmelsene som foreslås i denne proposisjonen også vil inngå i den helhetlige revisjonen av regelverket om helseberedskap og smittevern. Det innebærer at bestemmelsene senere vil kunne bli endret som følge av dette arbeidet.