Prop. 169 L (2020–2021)

Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (regional plan, dispensasjon m.m.)

Til innholdsfortegnelse

7 Forslag om mindre endringer i matrikkellova

7.1 Innledning

Departementet foreslår en mindre retting i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) i § 34 femte ledd. Rettingen gjelder adgangen til å gi forskrifter, henholdsvis om merking og måling av grensemerker. Departementet foreslår i tillegg å oppheve § 38 fjerde ledd, som har bestemmelser om godkjenning av landmålere fra andre EØS-land. Bestemmelsen er overflødig etter innføringen av yrkeskvalifikasjonsloven.

7.2 Høringsforslagene

I forbindelse med ny eierseksjonslov ble det også gjort noen endringer og presiseringer i matrikkellova, jf. lov 16. juni 2017 nr. 65 § 68 nr. 2. Det ble i § 34 femte ledd presisert at departementet kan gi forskrift om når måling av grensepunkter kan utelates, bl.a. ved registrering av utendørs tilleggsdeler til eierseksjoner, jf. Prop. 39 L (2016–2017) side 38. Denne presiseringen falt ved en inkurie ut ved lovendring 20. april 2018 nr. 12. I høringsnotatet foreslo departementet at denne feilen blir rettet.

I matrikkellova § 38 fjerde ledd fremgår at departementet kan gi forskrift om at eiendomslandmåling kan drives midlertidig av personer som er lovlig etablert i en annen EØS-stat, og om praktisering av slik virksomhet. Bestemmelsen ble tatt inn i loven i forbindelse med vedtaket om at landmålere som utfører eiendomsoppmåling for kommunen, skal ha autorisasjon, jf. Innst. 165 L (2017–2018). Det var da behov for regler om hvordan landmålere fra andre EØS-stater som skal gjøre slike arbeider midlertidig for kommunen, skal forholde seg til autorisasjonskravene. Da reglene om autorisasjonen av landmålere ble utredet, måtte regler om slik midlertidig virksomhet gis spesifikt for det enkelte yrkesområdet som del av gjennomføringen av direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet). Gjennomføringen av dette direktivet med senere endringer er nå gjennomført i norsk rett med yrkeskvalifikasjonsloven, som reduserer behovet for slike spesialregler. Departementet tar ikke sikte på å gi egne regler om slik midlertidig virksomhet som forskrift til matrikkellova, men vil basere slike regler på yrkeskvalifikasjonsloven. Departementet foreslo derfor i høringsnotatet å oppheve bestemmelsen.

7.3 Merknader fra høringsinstansene

13 høringsinstanser har uttalt seg om forslagene. Alle, med unntak av to, er positive og støtter dette.

Følgende høringsinstanser støtter forslagene, uten å ha særskilte merknader: Riksantikvaren, Statsforvalteren i Innlandet, Halden kommune, Ringebu kommune, Trondheim kommune, Tvedstrand kommune, Advokatforeningen, Boligprodusentenes Forening, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og Vellenes Fellesorganisasjon (VFO).

Troms og Finnmark fylkeskommune tar forslaget til orientering.

Naturvernforbundet i Rana og omegn er negative. Arnstein Andersen stiller spørsmål ved om høringen er korrekt gjennomført da det er en gjennomgående trykkfeil i høringsbrevet og høringsnotatet, idet endringen i matrikkellova § 35 femte ledd skal gjelde § 34 femte ledd.

7.4 Departementets vurdering

Forslaget knyttet til matrikkellova § 34 femte ledd er kun en inkurieretting av en allerede vedtatt lovbestemmelse. Etter rettingen vil lovbestemmelsen få den ordlyden som er identisk med ordlyden som ble vedtatt av Stortinget ved lov 16. juni 2017 nr. 65.

Trykkfeilen, som Arnstein Andersen påpeker, ble ikke rettet opp i høringsnotatet, men det ble tatt inn en korreksjon i teksten til høringen, som ble publisert på regjeringen.no. Departementet mener dette uansett ikke har betydning for høringen ettersom det fremgår klart av sammenhengen hvilken lovbestemmelse rettingen gjelder.

Forslaget om oppheving av matrikkellova § 38 fjerde ledd, er en naturlig konsekvens av implementeringen av direktiv 2005/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) i norsk rett ved yrkeskvalifikasjonsloven. Dette reduserer behovet for spesialregler.

Forslagene i høringsnotatet videreføres.

Til dokumentets forside