2 Bakgrunnen for lovforslaget
Den samfunnsmessige utviklingen har brakt med seg økte utfordringer knyttet til ID-misbruk. Dette har tydeliggjort behovet for mer helhet og sammenheng i ID-forvaltningen. Et godt, bredt og sikkert tilbud om norsk pass og nasjonalt ID-kort forutsetter også at det kan utføres tilfredsstillende kontroll med hvem dokumentet utstedes til. Det er enighet blant aktørene i ID-forvaltningen om at dette krever kontroll av søkerens biometriske personinformasjon. Tilsvarende hensyn gjør seg gjeldende for utlendingsforvaltningen. En mulighet for sammenligning av den biometriske personinformasjonen i både pass- og ID-kortregistrene og utlendingsregisteret vil gi de involverte myndighetene større sikkerhet for at dokumenter og tillatelser bare tildeles personer med én og samme registrerte identitet i Norge.
Lov 5. juni 2015 nr. 39 om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) § 14 annet ledd bokstav b gir hjemmel for forskriftsbestemmelser som utvider ID-kortordningen til også å omfatte utenlandske statsborgere. Forslag til slike forskriftsbestemmelser har vært på høring, jf. punkt 6.1. Det pågående arbeidet med å tilrettelegge for utstedelse av nasjonalt ID-kort til utenlandske statsborgere utløser kontrollbehov på tvers av disse to forvaltningsområdene, for å sikre at en utenlandsk statsborger som søker om nasjonalt ID-kort ikke samtidig er registrert i utlendingsforvaltningen med en annen identitet.
I tillegg til kontrollbehovene knyttet til pass- og ID-kortforvaltningen har samfunnet behov for større sikkerhet for at en person bare har én folkeregistrert identitet i Norge. I takt med digitaliseringen av samfunnet stilles det stadig høyere krav til kvalitet på opplysningene i Folkeregisteret. Lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 3-2 første ledd gir derfor hjemmel for å registrere en kvalitetsindikator knyttet til hvert fødsels- eller d-nummer. Det kan dermed synliggjøres i Folkeregisteret om en identitet i registeret er unik, kontrollert eller ikke-kontrollert. I Prop. 164 L (2015–2016) punkt 10.3 viste Finansdepartementet til følgende:
«For å kunne gjøre en undersøkelse av om en person er «unik» i Norge, kreves det at biometrien som innhentes av utlendingsmyndighetene og av politiet ved passutstedelse, lagres på en slik måte at det er mulig å søke på tvers i databasene hvor biometrien lagres. Dersom det blir mulig å søke blant de bilder og fingeravtrykk som allerede er innhentet, vil det kunne etableres en knytning mellom den registrerte biometrien og Folkeregisteret. Det er ikke nødvendig å lagre biometrien i Folkeregisteret, kun opplysningen om at det aktuelle fødselsnummeret eller d-nummeret er «unikt» i Norge og «låst» til en person.
Ved utstedelse av nasjonale ID-kort åpnes det for biometriopptak av nye persongrupper. Det er i dag en del personer som ikke har mulighet til å dokumentere sin identitet i Norge, noe som er et problem. Dersom man tilbyr disse personene nasjonale ID-kort og foretar opptak av bilde og fingeravtrykk som sjekkes mot en nasjonal database, vil man få vite om vedkommende er registrert som unik i Norge eller ikke. Fødselsnummeret eller d-nummeret vedkommende har fått i Folkeregisteret, kan da knyttes til id-kortet.»
Forslag til hjemmelsgrunnlag i utlendingsregelverket og i passloven og ID-kortloven for gjensidig biometrisk sammenligning mellom utlendingsregisteret og pass- og ID-kortregistrene ble sendt på høring 15. juli 2019, sammen med departementets forslag til oppfølging av vedtatte lovendringer om utvidet bruk av biometri i utlendingssaker, jf. Prop. 90 L (2015–2016) Innstramninger II.
Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser med høringsfrist 15. oktober 2019:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR)
Datatilsynet
Domstolsadministrasjonen
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Nasjonalt ID-senter
Norad
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Språkrådet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Bispedømmene (11 stykker)
Demokratene
Den norske dommerforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Det liberale folkepartiet
DROF – Driftsoperatørforum
Fagforbundet
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
Flyktninghjelpen
Fremskrittspartiet
For Fangers Pårørende (FFP)
Helsingforskomiteen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service (HRS)
Høyre
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
Islamsk Råd
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Kontoret for fri rettshjelp
Kristelig Folkeparti
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Kystpartiet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)
Miljøpartiet De grønne
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Norges Juristforbund
Norges Kommunistiske Parti
Norges politilederlag
Norsk Folkehjelp
Norsk Innvandrerforum
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
Pensjonistpartiet
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
PRESS – Redd Barna Ungdom
Redd Barna
Rettferdighet i asylpolitikken (RIA)
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Rødt
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)
Seniorsaken
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Stiftelsen barnas rettigheter
Uføre Landsorganisasjon (ULO)
UNHCR Stockholm
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Venstre
Vergeforeningen
Virke Hovedorganisasjonen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
I proposisjonen omtales bare høringsuttalelsene som gjelder forslagene til hjemmelsgrunnlag for biometrisk sammenligning mellom pass- og ID-kortregistrene og utlendingsregisteret. Øvrige forslag er dels fulgt opp gjennom forskrift 11. mars 2021 nr. 736 og er dels under oppfølging i andre prosesser.