Prop. 38 L (2022–2023)

Endringer i utlendingsloven, passloven og ID-kortloven (biometrisk sammenligning)

Til innholdsfortegnelse

5 Høringsinstansenes syn

Det er bare Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet (POD), Kripos, Politiets utlendingsenhet (PU), Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) og Skattedirektoratet som har uttalt seg om forslagene til hjemmelsgrunnlag for biometrisk sammenligning mellom pass- og ID-kortregistrene og utlendingsregisteret. Ingen har innvendinger mot at det tilrettelegges for gjensidige søk mellom disse registrene. POD og Skattedirektoratet påpeker imidlertid at det ikke er besluttet hvilke registre med biometrisk personinformasjon som skal danne grunnlag for «unik», herunder om data fra utlendingsregisteret skal kunne brukes til dette. Begge disse høringsinstansene understreker behovet for å oppta og kontrollere biometrisk personinformasjon fra EØS-borgere, noe som forutsetter at de gis tilbud om nasjonalt ID-kort.

UDI viser til at søking på tvers av utlendingsregisteret, passregisteret og nasjonalt ID-kortregister «er svært viktig for å forhindre at personer kan opptre med flere identiteter i Norge, og for den framtidige etableringen av UNIK.» Søk og utlevering av opplysninger til pass- og ID-kortmyndigheten bør etter UDIs syn gjøres i alle saker.

NOAS stiller seg positiv til bruk av biometri for å avklare og etablere en identitet, både for at utlendinger skal kunne få oppfylt sine rettigheter og for at myndighetene skal kunne ha kontroll med identiteten til utlendinger som ankommer og oppholder seg i Norge. NOAS’ støtte til forslagene er betinget av at registreringen og lagringen av biometriske data faktisk brukes til å gi brukere fordeler, og at ikke alt fokus legges på kontroll.