Prop. 4 L (2021–2022)

Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2021)

Til innholdsfortegnelse

5 Endringer i stønad til behandling hos logoped og audiopedagog – folketrygdloven § 5-10

5.1 Innledning

Endringen som foreslås er del av en større gjennomgang av refusjonsordningen for selvstendig næringsdrivende logopeder og audiopedagoger.

Folketrygdens refusjonsordning for undersøkelse og behandling hos selvstendig næringsdrivende logopeder og audiopedagoger har vært under vurdering i flere tiår, og lov og forskrift som regulerer stønadsområdet har ikke blitt revidert i tråd med utvikling innenfor fagfeltet og i tråd med utvikling på øvrige stønadsområder i folketrygden. Endringer i praksis er nedfelt i rundskriv, og dette har ført til at dagens praksis ikke har tilstrekkelig grunnlag i lov og forskrift.

I Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019 (heretter Opptrappingsplanen) har regjeringen definert et mål om enklere tilgang til logopedtjenester og beskrevet enkelte utfordringer ved dagens ordning:

«Tjenester som logopeder yter kan defineres inn under helselovgivningen og opplæringslovgivningen. Videre kan tjenestene ytes både i kommunal og fylkeskommunal regi, i regi av helseforetak og av privatpraktiserende logopeder finansiert av folketrygden. De ulike måtene å finansiere og organisere tjenestetilbudet på har bidratt til uklare ansvarslinjer, underdimensjonering av tjenestetilbudet og at enkelte brukere og brukergrupper opplever å falle mellom to stoler.»

Regjeringen varslet i Opptrappingsplanen et arbeid med å utrede rammebetingelsene for logopedtjenester i kommunene. Som en del av dette arbeidet ble det gjort mindre endringer i regelverket for at brukerne skulle få raskere tilgang til logoped. Dette ble gjort i påvente av en større gjennomgang av regelverket for at dette skal bli i tråd med oppdatert faglig kunnskap og krav til samhandling og veiledning av andre faggrupper. Regjeringen varslet videre et arbeid for å definere tydeligere roller og ansvar for logopedtjenester innen rehabilitering- og habiliteringsfeltet. Dette ville inkludere en gjennomgang av regelverket for refusjon til privatpraktiserende logopeder og audiopedagoger. Departementet ga i Tildelingsbrevet til Helsedirektoratet for 2019 følgende oppdrag: «Direktoratet skal utrede endringer i regelverket og takster for logopedtjenester i kommunen for å bidra til å knytte disse tjenestene tettere til kommunen og vurdere tiltak som vil knytte logopedene nærmere kommunene, samt gjennomgå logopedenes takster og foreslå endringer som bidrar til bedre måloppnåelse.»

Helse- og omsorgsdepartementet har vurdert Helsedirektoratets forslag til endringer i regelverket for retten til stønad til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog.

Endringene som ble foreslått i høringsnotatet inngår i oppfølgingen av tiltak som ble varslet i Opptrappingsplanen. En del av oppfølgingen er behovet for å modernisere og forenkle lovbestemmelsen. Departementet har sett på ordlyden i folketrygdloven § 5-10 og foreslår at ordene «språk og taledefekter» fjernes. Begrepet «språk- og taledefekter» er negativt ladet og kan oppleves av den enkelte som nedsettende. Det vises til kapittel 3 og 4. Forslag til ny forskrift fastholdes som foreslått i høringsnotatet med unntak fra hovedregelen om kravet til fysisk undersøkelse når dette er tilstrekkelig dokumentert ut fra individuelle hensyn. Strukturendring på tidstakstene opprettholdes, men det åpnes for å bruke noe mere tid på undersøkelse og behandling enn det som er foreslått i høringsnotatet.

5.2 Høringen

Høringsnotat med forslag til endring i folketrygdloven § 5-10 og ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog ble sendt på høring 25. mars 2021 med høringsfrist 25. juni 2021. Bakgrunnen for at forslag til ny forskrift ble sendt på høring samtidig med lovforslaget, er at de nye reglene må tre i kraft fra 1. januar 2022. Av pedagogiske hensyn anså departementet det også som hensiktsmessig at høringsinstansene kunne se forslag til endring i lov og forslag til ny forskrift i sammenheng.

Høringsnotatet ble lagt ut på departementets nettsider og sendt til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Barneombudet

  • Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir)

  • Datatilsynet

  • Direktoratet for e-helse

  • Digitaliseringsdirektoratet (Digdir)

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

  • De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukertilsynet

  • Forbrukerrådet

  • Helsedirektoratet

  • Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

  • Høgskoler med helsefaglig utdanning

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

  • Konkurransetilsynet

  • Kriminalomsorgsdirektoratet

  • Likestillings- og diskrimineringsnemnda

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

  • Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

  • Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

  • Norges forskningsråd

  • Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

  • Pasient- og brukerombudene

  • Personvernnemnda

  • Regionsentrene for barn og unges psykiske helse

  • Regjeringsadvokaten

  • Senter for medisinsk etikk

  • Skattedirektoratet

  • Statens helsetilsyn

  • Statens legemiddelverk

  • Statens pensjonskasse

  • Statens seniorråd

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Statsforvalterne

  • Sysselmannen på Svalbard (nå Sysselmesteren på Svalbard)

  • Universitetene

  • Utdanningsdirektoratet

  • Riksrevisjonen

  • Samediggi – Sametinget

  • Sivilombudsmannen (nå Sivilombudet)

  • De fylkeskommunale eldrerådene

  • Fylkeskommunene

  • Helse- og sosialombudet i Oslo

  • Kommunene

  • De regionale helseforetakene

  • Helseforetakene

  • Innovasjon Norge

  • ADHD Norge

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Aurora, Støtteforeningen for mennesker med psykiatriske helseproblem

  • Autismeforeningen i Norge

  • Actis

  • Bedriftsforbundet

  • Bipolarforeningen

  • Delta

  • Den norske Advokatforening

  • Den norske Dommerforening

  • Den norske jordmorforening

  • Den norske legeforening

  • Den norske tannlegeforening

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen FO

  • Finans Norge

  • Forskningsstiftelsen FAFO

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

  • Frelsesarmeen

  • Helsetjenestens Lederforbund

  • Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Hvite Ørn – interesse og brukerorganisasjon for psykisk helse

  • Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO

  • JURK

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen

  • Jusshjelpa

  • Kirkens bymisjon

  • Kommunal landspensjonskasse (KLP)

  • Kreftforeningen

  • KS Bedrift

  • Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord

  • Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

  • Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Landsforeningen we shall overcome

  • Mental Helse Norge

  • Mental Helse Ungdom

  • MIRA-senteret

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • NHO Service

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Juristforbund

  • Norges kommunerevisorforbund

  • Norges Tannteknikerforbund

  • Norsk Audiopedagogforening

  • Norsk Ergoterapeutforbund

  • Norsk forbund for utviklingshemmede

  • Norsk forening for psykisk helsearbeid

  • Norsk Fysioterapeutforbund

  • Norsk Kiropraktorforening

  • Norsk logopedlag

  • Norsk Lymfødemforening

  • Norsk Manuellterapeutforening

  • Norsk Pasientforening

  • Norsk psykiatrisk forening

  • Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk rådmannsforum

  • Norsk sykehus og helsetjenesteforening

  • Norsk Sykepleierforbund (NSF)

  • Norsk Tannpleierforening

  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)

  • Norsk Tourette Forening

  • Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

  • Opus Systemer AS

  • Organisasjonen Voksne for Barn

  • Parat

  • Parat Helse

  • Pensjonistforbundet

  • Praksiseierforeningen

  • Private sykehus

  • Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forening

  • proLar

  • Pårørendealliansen

  • Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)

  • Revisorforeningen

  • ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser)

  • Rådet for psykisk helse

  • SAFO – Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • SINTEF Helse

  • Spiseforstyrrelsesforeningen

  • Spilleavhengige i Norge

  • Stiftelsen Fransiskushjelpen

  • Stiftelsen iOmsorg

  • Utdanningsforbundet

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Det kom inn 17 høringssvar, hvorav 13 høringsinstanser hadde merknader i saken. Av de som uttalte seg til lovforslaget, uttrykte alle unntatt én full støtte til dette. Høringsinstanser med merknader til høringsnotatet var:

  • Helsedirektoratet

  • Universitetet i Oslo (UIO) – Institutt for spesialpedagogikk

  • Assosiasjonsmetoden audiopedagog Yasmin Zaidan

  • Audiografforbundet

  • HLF – («Norges største organisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser»)

  • Jussformidlingen i Bergen

  • Norges Parkinsonforbund

  • Norsk afasiforbund

  • Norsk Audiopedagogisk Forening

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale

  • Norsk logopedlag

  • Norsk Sykepleierforbund (NSF)

Høringsinstansene uten merknader var:

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Regjeringsadvokaten

  • Statistisk sentralbyrå (SSB)

  • Skatteetaten

5.3 Gjeldende rett

5.3.1 Regulering i lov

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. For å oppfylle ansvaret skal kommunen etter § 3-2 nr. 4 og 5 tilby utredning, diagnostisering og behandling og sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering. Logoped- og audiopedagogtjenester kan inngå som nødvendige tjenester i tilbudet om habilitering.

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) og lov om barnehager (barnehageloven)

Etter bestemmelsene i opplæringslova kapittel 4A, 5 og 13, og etter barnehageloven kapittel VII, har kommunen eller fylkeskommunen plikt til å gi spesialundervisning til barn, ungdom og voksne som fyller vilkårene for dette. For voksne gjelder retten bare ved grunnskoleopplæring og ved utvikling og vedlikehold av grunnleggende ferdigheter. Logopedhjelp kan inngå som en del av det spesialpedagogiske tilbudet, avhengig av hva som følger av enkeltvedtaket om spesialundervisning.

Lov om folketrygd (folketrygdloven)

Etter folketrygdloven § 5-10 første ledd yter trygden stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter hos logoped og audiopedagog. Det er etter folketrygdloven § 5-1 fjerde ledd et vilkår for rett til stønad at tjenesteyter har direkte oppgjør. Det er etter § 5-10 andre ledd et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra lege. Behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne. Stønaden ytes etter fastsatte satser, jf. bestemmelsens tredje ledd. Retten til stønad etter folketrygdloven § 5-10 er sekundær til annen lovgivning. Dette følger av folketrygdloven § 5-1 tredje ledd som lyder:

«I den utstrekning det offentlige yter stønad etter annen lovgivning, ytes det ikke stønad etter dette kapitlet».

Departementet har etter § 5-10 fjerde ledd vedtatt forskrifter om stønad etter bestemmelsen. Det vises til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter hos logoped og audiopedagog omtalt under punkt 5.2.1.

5.4 Regulering i forskrift

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter hos logoped og audiopedagog

Stønadsordningen er nærmere regulert i forskrift 18. april 1997 nr. 329 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekt hos logoped og audiopedagog. Forskriften gir nærmere bestemmelser om vilkår for stønad til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog ved sykdom, skade eller lyte.

Kapittel I angir reglene for stønad, omfang av stønaden som gis, dekning av reiseutgifter for behandler og krav til kompetanse hos yrkesutøveren. Etter forskriften § 1 er det et vilkår for stønad at det foreligger henvisning fra lege og at behandlingen må være av vesentlig betydning for medlemmets sykdom og funksjonsevne. Det framgår av forskriften § 2 at stønad ytes bare for behandling som skjer individuelt. Det kan likevel ytes stønad til gruppebehandling dersom det med rekvisisjon fra legen følger tilrådning fra logoped eller audiopedagog om slik behandling. I forskriften § 3 framkommer bestemmelsen om at medlemmet må innhente forhåndstilsagn fra Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer (Helfo) før behandlingen starter opp. Dersom det er klart at forhåndstilsagn vil bli gitt, kan likevel behandlingen starte før forhåndstilsagn er gitt. I forskriften § 4 framgår det at det kan gis tilsagn på opptil 25 behandlinger på 30 eller 55 minutter. Dersom medlemmet har behov for ytterligere behandlinger kan dette kun gis etter ny begrunnet søknad fra lege, logoped eller audiopedagog. I forskriften § 7 stilles det som vilkår for stønad at logopeden eller audiopedagogen som utfører undersøkelse og behandling har offentlig norsk eksamen, eller har tillatelse fra Helsedirektoratet til å utføre undersøkelse og behandling for trygdens regning. I motsetning til de andre yrkesgruppene som folketrygden yter stønad til behandling hos etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 5, er logopeder og audiopedagoger ikke omfattet av autorisasjonsordningen for helsepersonell etter helsepersonelloven § 48.

Forskriftens kapittel II har bestemmelser om takster. Bestemmelsene i dette kapitlet er ikke endret på flere tiår. Helsedirektoratet har derfor gitt merknader til forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk- og taledefekter hos logoped og audiopedagog i Rundskriv til folketrygdloven § 5-10: Logoped/Audiopedagog https://lovdata.no/nav/rundskriv/r05-10. Som vedlegg 1 til dette rundskrivet er en oversikt over honorartakster for undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog.

5.5 Forslag om endring i folketrygdloven § 5-10

5.5.1 Høringens forslag til endringer i § 5-10

Helse- og omsorgsdepartementet sendte 25. mars 2021 på høring forslag om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-10 sammen med forslag til ny forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos logoped og audiopedagog. Etter gjeldende bestemmelses første ledd yter trygden stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling for språk og taledefekter hos logoped og audiopedagog. Det ble foreslått at begrepene «språk- og taledefekter» fjernes.

Høringsinstansenes syn

Et flertall av høringsinstansene støtter forslaget. Dette gjelder både lovforslaget og forslag til ny forskrift. De fleste høringsinstansene uttaler seg i hovedsak om forslaget til ny forskrift.

Når det gjelder forslaget til lovendring, uttrykker høringsinstansene i all hovedsak full støtte til forslaget. For eksempel uttaler Norsk Audiopedagogisk Forening:

«Norsk audiopedagogisk forening støtter i all hovedsak de foreslåtte endringer». De uttaler at de er «positive til at begrepet «språk- og taledefekter» fjernes.»

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) uttaler:

«NFU er positive til at ordlyden i folketrygdloven § 5-10 og tilhørende forskrift endres. Vi mener det er nødvendig at ordlyden «språk- og taledefekter» endres og har ikke innvendinger til at den fjernes.»

Norsk sykepleierforbund (NSF) uttaler:

«Vi stiller seg bak de foreslåtte endringene, med noen kommentarer til forskriftsbestemmelsene.»

Jussformidlingen i Bergen uttaler:

«Jussformidlingen stiller seg bak det overordnede formålet bak endringsforslaget om å harmonisere lov- og forskrift med gjeldende praksis i folketrygdloven. Videre er støtter vi endringsforslaget der hvor unødvendig byråkratisk merarbeid fjernes for å sikre brukerne enklere og bedre tilgang til audiopedagog- og logopedtjenester. Loven og dens forskrift har lenge hatt et behov for å moderniseres og vi mener endringsforslaget er et skritt i riktig retning, men det gjenstår likevel en del arbeid og avklaring av spørsmål før formålet om å tilby enklere tilgang til audiopedagog og logopedtjenester sikres. Vi støtter derfor departementets videre arbeid for å ivareta at de som har behov for audiopedagog og logopedtjenester sikres dette.»

Norsk logopedlag uttaler:

«NLL er enig i at det er behov for en revidering og oppdatering av dagens regelverk. Vi mener at mange av forslagene i høringsnotatet vil være positive, både for brukere av våre tjenester og logopeders mulighet til å sikre faglig kvalitet i disse tjenestene. Dette gjelder særskilt: Fjerning av presiseringen av hvilke vansker det gis stønad for.»….

Helsedirektoratet uttaler:

«Helsedirektoratet støtter forslagene til endring i lov og forskrift. Formålet er å oppdatere og forenkle folketrygdens regler for stønad slik at lov- og forskrift gir en tydelig ramme for stønadsordningen og forvaltningen av denne. Dette er fra vår side etterlengtede endringer som er viktige både for brukere, logopeder, audiopedagoger og Helfo. Med de foreslåtte endringene får vi et enklere og tydeligere regelverk.»

5.5.2 Departementets vurdering og forslag

Departementet mener med støtte fra et klart flertall av høringsinstansene at det er behov for å modernisere og forenkle lovbestemmelsen i tråd med forslaget som var på høring, og redegjør for dette i det følgende.

Departementet foreslår at avgrensningen av stønadsordningen til undersøkelse og behandling «for språk- og taledefekter» fjernes. Begrepet «språk- og taledefekter» er negativt ladet og kan oppleves av den enkelte som nedsettende. I Rundskriv til folketrygdloven § 5-10: Logoped/Audiopedagog har Helsedirektoratet siden 2008 benyttet «språk- og talevansker» i stedet for «språk- og taledefekter». «Språk- og talevansker» er imidlertid ikke fullt ut beskrivende for hvilke tilstander det gis stønad til i dag. Dersom man skulle oppdatere avgrensningen i tråd med faglig utvikling og praksis, ville man kunne erstatte «språk- og taledefekter» med «språk-, tale-, kommunikasjons- og svelgvansker». En slik avgrensning vil imidlertid gi nye gråsoner. Eksempelvis henvises pasienter til logoped også på grunn av vansker med munnmotorikk og pust, og gitt ordlyden ovenfor, vil pasienter med slike vansker falle utenfor. Ved å definere tydeligere hvilke vansker det gis stønad for, trekker man en grense mellom hvilke vansker som er innenfor stønadsordningen og hvilke vansker som er utenfor stønadsordningen.

På de fleste andre stønadsområder er det ikke nærmere definert hvilke diagnoser og vansker som gir rett til stønad, men vilkårene knyttes til behandlers kompetanse, at pasienten er henvist, at behandlingen skal være nødvendig på grunn av sykdom, skade eller lyte og være av vesentlig betydning for pasientens funksjonsevne. Dette er vilkår som følger av formålsbestemmelsen i folketrygdloven § 5-1 og av de enkelte stønadsbestemmelsene.

Departementet vurderer det som viktig at logopeder og audiopedagoger kan bistå med sin kompetanse til undersøkelse og behandling av pasienter som blir henvist fra lege på grunn av sykdom, skade eller lyte. Departementet foreslår derfor å fjerne presiseringen av hvilke vansker det gis stønad for (språk- og taledefekt). Dette kan medføre at grupper som tidligere er blitt definert som utenfor folketrygdens dekningsområde, fordi det ikke gjelder undersøkelse og behandling «for språk- og taledefekt», kan defineres som innenfor. I praksis vil dette likevel ikke få økonomiske konsekvenser da disse gruppene allerede er innlemmet i Rundskriv til folketrygdloven § 5-10: Logoped/Audiopedagog og mottar stønad i dag. Det som avgjør retten til stønad er om behandlingen er av vesentlig betydning for sykdom og funksjonsevne. I forslag til ny forskrift blir regelverket oppdatert og tydeliggjort.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 5-10.

5.6 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

De språklige endringene kan medføre at grupper som tidligere er blitt definert som utenfor folketrygdens dekningsområde, fordi det ikke gjelder undersøkelse og behandling «for språk- og taledefekt», defineres som innenfor. I praksis vil dette likevel ikke få økonomiske konsekvenser da disse aktuelle gruppene allerede er innlemmet i Rundskriv til folketrygdloven § 5-10: Logoped/Audiopedagog og mottar stønad i dag. Det som avgjør retten til stønad, er om behandlingen er av vesentlig betydning for sykdom og funksjonsevne.

Takstendringene som foreslås i forskriften kan gjennomføres innenfor en provenynøytral ramme.

Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2022.

Til forsiden