Forsiden

Prop. 47 L (2017–2018)

Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven)

Til innholdsfortegnelse

16 Studiepoeng, Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og vitnemål

16.1 Gjeldende rett

Gjeldende fagskolelov § 5 tredje ledd bokstav c hjemler departementets mulighet til å gi forskrift om «fagskolepoeng som beskrivelse for normert studietid». Fagskolepoeng ble innført i 2013 for å beskrive læringsutbytte og studentenes forutsatte arbeidsinnsats. Betegnelsen fagskolepoeng er parallell til betegnelsen studiepoeng i universitets- og høyskoleloven, men poengene er ikke automatisk kompatible. Ved søknad om fritak for fagskoleutdanning i universitets- eller høyskoleutdanning er det det faglige innholdet og læringsutbyttet som vurderes, og ikke poengene i seg selv.

16.2 Departementets høringsforslag

I høringsutkastet foreslo departementet at betegnelsen «fagskolepoeng» skulle endres til «studiepoeng». Det ble understreket at betegnelsen «studiepoeng» i seg selv ikke ville medføre noen endring i forholdet mellom fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning, og at det ikke ville gi noen automatisk rett til å få fagskoleutdanning godkjent som del av høyere utdanning («fritak»). Det vil fortsatt være læringsutbyttet som skal legges til grunn ved slike fritaksvurderinger.

I Fagskolemeldingen ble det imidlertid lagt vekt på at det å bruke samme betegnelse for omfang av arbeidsinnsats og læringsutbytte for både universitets- og høyskoleutdanning og fagskoleutdanning, kan gi fagskoleutdanningen større anerkjennelse og klargjøre at utdanningene er parallelle og på nivå over videregående opplæring.

Når det gjelder internasjonale omregningssystemer, viste departementet til at fagskolene som ønsker det, kan bruke et EU-system som er utarbeidet for studentutveksling innenfor yrkesfaglig utdanning på alle nivåer, kalt European Credit system for Vocational Education and Training (ECVET). Videre omtalte departementet systemet kalt European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). ECTS ble opprinnelig utarbeidet som del av Erasmussamarbeidet for å legge til rette for studentutveksling mellom universiteter og høyskoler. Det er et system for å sammenligne emner og karakterer mellom utdanninger fra ulike land, og det brukes i Bologna-samarbeidet1. Fagskoleutdanningen er ikke er omfattet av dette samarbeidet.

Den foreslåtte endringen av betegnelse fra fagskolepoeng til studiepoeng fordrer overgangsbestemmelser. Departementet foreslår at studentene som er i utdanning ved lovens ikrafttredelse, får vitnemål med betegnelsen studiepoeng for hele utdanningsløpet. Dette medfører at de vil få konvertert emner som har fått uttelling i form av fagskolepoeng, til emner med uttelling i studiepoeng, så lenge det er snakk om én utdanning.

Departementet ba i høringen også om at det ble vurdert om det bør åpnes for at fagskolene skal kunne skrive ut nye vitnemål med studiepoeng til tidligere studenter som ønsker det, og ba om innspill fra høringsinstansene om dette.

16.3 Høringsinstansenes syn

Studiepoeng

32 høringsinstanser kommenterer spørsmålet om endring av betegnelse til studiepoeng. Flertallet av de som kommenterer forslaget uttrykker motstand mot at begrepet studiepoeng skal kunne brukes for utdanning på fagskole. De mener at betegnelsen ikke bør endres, fordi det i realiteten fortsatt vil være to ulike typer studiepoeng, siden de to studiepoengtypene ikke vil være automatisk konvertible.

De som er uenige i at fagskolepoengbegrepet byttes ut med studiepoeng, er Delta, Norsk studentorganisasjon, Universitets- og høgskolerådet, YS, Høgskolen i Østfold, Spekter, Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, Virke, Akademikerne, KS, Universitetene i Agder, Oslo og Tromsø, Høgskolen i Oslo og Akershus, Forskerforbundet, Bårdar, Unio og Norsk sykepleierforbund. De uttrykker alle at å innføre lik betegnelse for noe som egentlig er forskjellig, vil virke forvirrende for studenter og arbeidsgivere, og at dette vil kreve et omfattende informasjonsarbeid. Statistisk sentralbyrå mener også at den foreslåtte endringen vil skape forvirring rundt begrepene.

Høringsinstansene som er positive til endringen, er Rådet for offentlige fagskoler, Fleksibel utdanning Norge, Kystrederne, Kompetanse Norge, Kunstskolen Rogaland, NITO, Høyskolen Kristiania, Høgskulen på Vestlandet, Vest-Agder fylkeskommune, Trondheim fagskole, Helse Nord og Fagskolen Innlandet.

Helse Sør-Øst er for å endre betegnelse, selv om de også mener at det vil bli behov for mye informasjonsarbeid.

Internasjonalt samarbeid

Diskusjonen om studiepoeng for fagskoleutdanning blir av mange av høringsinstansene sett i sammenheng med spørsmålet om hvilket internasjonale omregningssystem utdanningen skal knyttes opp til. Noen ønsker bruk av ECVET, men de fleste som har uttalt seg, ønsker at ECTS brukes istedenfor. Disse er sterkt imot at fagskolestudiepoeng skal knyttes opp mot ECVET:

«LO er uenig med departementets forslaget om at fagskolene ikke kan omregne studiepoengene sine til European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS). Det vil være en videreføring av det tidligere skillet mellom fagskolepoeng og studiepoeng fra universitetene og høgskolene. Dette undergraver også intensjonen om jevnbyrdighet og heving av status slik det var intendert i fagskolemeldingen. Departementets forslag vil føre til et skille mellom studiepoeng på fagskolene og studiepoeng på UoH når dette skal konverteres til internasjonale standarder. LO mener at studiepoeng fra fagskolene kan omregnes til studiepoeng etter ECTS. Stortinget var tydelig i sin støtte til en lik omfangsbestemmelse og regjeringen burde derfor jobbe for at denne også kan benyttes internasjonalt. Det er de nasjonale myndighetene som avgjør hvilke av landets utdanningsinstitusjoner som omfattes av Bologna-samarbeidet og hvilke institusjoner som skal ha rett til å tildele ECTS. LO vil også vise til at ECTS kan tildeles alle typer læring og til ulike nivåer.»

Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund og Skolenes landsforbund støtter LO.

AOF skriver at:

«Departementet skriver at fagskolene ikke kan omregne studiepoengene sine til ECTS, og begrunner det med at fagskoleutdanning er ikke omfattet av Bologna-samarbeidet. Dette er ikke korrekt, da det er opp til de nasjonale myndigheter å avgjøre hvilke av landets utdanningsinstitusjoner som skal omfattes av Bologna-samarbeidet og hvilke institusjoner som skal ha rett til å tildele ECTS. ECTS brukes over hele Europa – også på EQF-5 nivå. Det gjelder bl.a. Frankrike, Nederland, Luxembourg, Storbritannia, Irland, Danmark, Sveits, Spania, Portugal, Malta, Kypros og Hellas. Disse landene er også tydelige på at denne praksisen er helt innenfor rammene som settes i Dublin-deskriptorene slik de defineres i Bologna-prosessen. I Dublin-deskriptorene presiseres det også at «Short Cycle», som i EU defineres som EQF-nivå 5, kvalifiserer for 120 ECTS. På denne bakgrunn har tretten europeiske land har valgt å inkludere utdanninger på nivå 5 i høyere utdanning, og benytter seg av et felles poengsystem for alt fra nivå 5 til 7/8 som lar seg konvertere til ECTS. Det er derfor ingen grunn til å tro at andre land i Europa vil komme med innvendinger dersom Norge velger ECTS for konvertering av studiepoeng oppnådd i fagskoler under i høyere yrkesfaglig utdanning.»

Treider, Virke, Fleksibel utdanning Norge, Voksenopplæringsforbundet, Forum for kunstfaglig utdanning, NKI, NUTF, NELFO og Byggenæringens landsforbund, Fagskolen Innlandet, Organisasjon for norske fagskolestudenter, Kompetanse Norge og Folkeuniversitetet vil også ha omregning til ECTS.

Høyskolen Kristiania sier at de har utenlandske samarbeidspartnere og har blitt informert fra de respektive samarbeidspartnere om at de kun forholder seg til ECTS. NHO er likeledes imot at ECVET skal brukes. De mener at overføring fra studiepoeng fra norsk fagskole til ECVET vil være en videreføring av det tidligere skillet mellom fagskolepoeng og studiepoeng fra UH, noe som vil undergrave intensjonen i fagskolemeldingen om å styrke fagskolen som høyere yrkesfaglig utdanning.

Andre høringsinstanser mener at ECTS ikke kan brukes. Utdanningsforbundet støtter at studiepoeng for fagskolene ikke skal omregnes til ECTS, og også Forskerforbundet mener at

«ECTS-ene er innført i en rekke land gjennom Bolognaprosessen og er uløselig knyttet til høyere utdanning, altså nivået fra bachelor til fullført Ph.D. i EHEA.»

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)

En del høringsinstanser har benyttet anledningen til å si noe om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Regelen er en videreføring av gjeldende rett, og det har ikke skjedd noen endringer her. Flere etterlyser en gjennomgang av NKR, og en del vil også at det skal åpnes for at fagskoleutdanningen skal kunne plasseres inn på nivå 6 i NKR.

Høyskolen Kristiania ber om at KD vurderer om toårig fagskoleutdanning kan løftes til nivå 6 i NKR.

LO viser til forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og anfører følgende:

«Her står det at departementet kan gi forskrift om et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Ved innføring av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i 2011 ble det sagt at det skal evalueres og eventuelt justeres innen 2017. Dette arbeidet må Kunnskapsdepartementet sette i gang med så snart som mulig. […] Plassering av all fagskoleutdanning på nivå 5 i kvalifikasjonsrammeverket hindrer en vurdering av lengre fagskoleutdanninger på et høyere nivå enn 5 i kvalifikasjonsrammeverket. LO mener at det er en helt grunnleggende forutsetning for at fagskolen skal kunne identifiseres og videreutvikles som del av høyere yrkesfaglig utdanning at enkelte fagskoleutdanninger blir vurdert på nivå 6 i NKR. På denne måten vil 2-årig fagskoleutdanning anses som likeverdig med 2-årig høyskoleutdanning og plasseres på samme nivå i kvalifikasjonsrammeverket.»

Buskerud fylkeskommune mener at de mest omfattende fagskoleutdanningen bør opp på nivå 6. Rådet for Offentlige fagskoler synes det er på tide med evaluering av NKR. De mener at nivåplasseringen i NKR ikke gjenspeiler denne endringen når loven samtidig sier at nivået er over VGO. Byggenæringens landsforbund mener det er viktig at nivå 6 i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) kan være referanse også for høyere yrkesfaglige utdanninger.

For å sikre at NKR avspeiler det riktige nivået på utdanningene, mener NOKUT at det kan bli behov for å utvikle generelle læringsutbyttebeskrivelser for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6. Dette kan også være viktig for å sikre at norsk høyere yrkesfaglig utdanning plasseres på samme nivå som tilsvarende utenlandske utdanninger. De viser til ønsket gjennomgang av kvalifikasjonsrammeverket.

Unio støtter at fagskolene blir liggende på nivå 5 i NKR.

Vitnemål

Høringsinstansene er bedt om å uttale seg om det skal skrives ut nye vitnemål til tidligere studenter som i dag har utdanning som består av fagskolepoeng, slik at de i stedet får bruke betegnelsen «studiepoeng».

Hordaland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland fylkeskommune, Delta, LO, YS, Fagskolen i Ålesund, Fagskolen Østfold, ONF og Fagskolen Innlandet støtter at man skriver ut nye vitnemål, og at studiepoeng gis tilbakevirkende kraft.

Andre mener at fagskolene ikke må pålegges å skrive ut nye vitnemål.

Treider og NKI vil ikke skrive ut nye vitnemål, fordi de mener at dette blir for ressurskrevende. NKI foreslår også at departementet lager et rundskriv som dokumenterer at fagskolepoeng er å forstå som studiepoeng, og som kan legges ved vitnemålet. Dette støttes av blant andre Høyskolen Kristiania og Forum for fagskoler.

Kommunenes sentralforbund mener det er problematisk at ordningen med studiepoeng skal gis tilbakevirkende kraft. Det er også et problem «i forhold til tariffavtalens lønnsbestemmelser, som delvis gir avlønning ut fra fullførte studiepoeng». «Det må fremforhandles en endring i tariffavtalen for å unngå at endringen …. fører til økte lønnsutgifter for kommunene.»

16.4 Departementets vurdering

Studiepoeng

Forslaget om å endre betegnelsen «fagskolepoeng» til «studiepoeng» ble fremmet i Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. I meldingen ble det vist til at fagskolene og mange av partene i arbeidslivet la vekt på den anerkjennelsen benevnelsen «studiepoeng» kunne ha for fagskolesektoren. Stortingskomiteen støttet tiltaket og «innspillene om at innføring av studiepoeng vil kunne øke fagskolenes attraktivitet og status». Komiteen uttalte videre i Innst. 254 S (2016–2017) at innføringen vil «bidra til å skape et mer helhetlig utdanningssystem og gi fagskolene en tydeligere plass i utdanningssystemet som høyere yrkesfaglig utdanning» og «… tydeligere yrkesfaglig karrierevei».

Departementet viser til at mange høringsinstanser er svært fornøyd med forslaget og gir sin støtte til endringen. Samtidig mener flertallet av de høringsinstansene som uttaler seg om dette, at å bruke betegnelsen studiepoeng i fagskolesektoren vil kunne virke forvirrende for mange og få mange til å tro at studiepoeng fra fagskole og høyskole eller universitet automatisk er kompatible.

Departementet vil påpeke at det er sagt svært tydelig, både i Meld. St. 9, av Stortingskomiteen og i høringsnotatet om ny lov om fagskoleutdanning, at endring i terminologi ikke vil få betydning for fagskolestudentenes overgangsmulighet til universitets- og høyskoleutdanning. Det er fremdeles læringsutbyttet som skal ligge til grunn for behandlingen av søknader ved vurdering av fritak for del av universitets- og høyskoleutdanning. Det fastsatte læringsutbytte for fagskoleutdanning er ikke foreslått endret. I så fall måtte det også vært foreslått nye krav for akkreditering av fagskoleutdanning.

Departementet vil på nytt understreke at det påhviler fagskolene et betydelig ansvar for å informere søkere til fagskoleutdanning og fagskolestudentene, om at betegnelsen studiepoeng i seg selv ikke har konsekvenser for overgang til høyere utdanning i Norge eller i utlandet. Departementet har også forståelse for synspunktene til de høringsinstansene som er imot dette forslaget, fordi det å ha lik betegnelse på studiebelastning, omfang og læringsutbytte i fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning stiller store krav til informasjon og kommunikasjon fra alle i fagskolesektoren. Departementet har i den senere tid sett flere eksempler på informasjon fra aktører i sektoren som lett kan virke forvirrende for studenter, søkere og arbeidsgivere. Kravet til korrekt og tydelig informasjon er derfor svært viktig.

Departementet vil likevel opprettholde forslaget om å benytte betegnelsen «studiepoeng» både fordi det har sterk støtte i fagskolesektoren og som følge av Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Men det må fortsatt presiseres at det vil være forskjell på studiepoeng fra fagskoleutdanning og universitets- og høyskoleutdanning, fordi de er oppnådd i utdanninger som er regulert i ulike lover, med ulike formål og ulike krav til akkreditering, ansattes kvalifikasjoner osv.

Det vises til lovforslaget § 17.

Internasjonalt omregningssystem

Det er et stort engasjement blant høringsinstansene for å knytte studiepoeng opp til ECTS, i stedet for til ECVET. Departementet vil derfor presisere at det ikke er foreslått lovfestet i ny lov om fagskoleutdanning å knytte studiepoeng opp mot ECVET, og at dette ikke har vært gjenstand for noen ordinær høringsprosess. Departementet vil videre presisere at ECTS heller ikke er lovfestet i universitets- og høyskoleloven.

ECTS er et redskap for å tilrettelegge for studentmobilitet i høyere utdanning, opprinnelig utviklet innenfor Erasmusprogrammet (den delen som gjelder universitets- og høyskoleutdanning, «university education»). Retningslinjene for ECTS revideres og vedtas i dag gjennom Bolognasamarbeidet, dvs. Det europeiske området for høyere utdanning, EHEA. ECTS viste de første årene først og fremst til omfang, mer presist forventet arbeidsinnsats fra studentene (60 ECTS = ett års studium på fulltid), men over tid har retningslinjene endret seg slik at det i de faglige vurderingene av utbyttet av utvekslingsopphold eller annen internasjonal mobilitet, skal legges stadig mer vekt på læringsutbyttet.

Mange høringsinstanser mener at det er naturlig å knytte fagskoleutdanning til ECTS siden det foreslås å lovfeste at fagskoleutdanning skal gi uttelling i form av studiepoeng, blant annet Organisasjon for norske fagskolestudenter. Nasjonalt fagskoleråd mener at studiepoeng oppnådd på en fagskole, og dermed høyere yrkesfaglig utdanning, må kunne konverteres til ECTS. De mener at dersom ECVET blir valgt, vil studiepoeng fra fagskoleutdanning ha svært begrenset verdi internasjonalt.

Departementet viser til at EU-rekommandasjonen om ECVET gjelder alle nivåer av yrkesrettet utdanning, ikke bare i fagopplæringen. Fagskolerådet og LO viser i sine uttalelser til at ECVET-systemet ikke brukes så mye som intendert. Det er riktig. Mange av høringsinstansene viser videre til at andre land bruker ECTS på EQF-nivå 5. Det er også riktig, men samtidig er det viktig å påpeke at dette ikke gjelder for alle typer kvalifikasjoner på nivå 5. Frankrike, som er ett av landene det vises til, har flere kvalifikasjoner på nivå 5, hvorav noen er del av høyere utdanning (short cycle) og gir ECTS, mens andre ikke er det og ikke gir ECTS.

I Innst. 254 S (2016–2017) er sagt:

«Komiteen understreker at dette (innføring av studiepoeng) også er et viktig tiltak for å sikre en mulighet for økt internasjonalisering av fagskolesektoren. Komiteen mener at det med mobiliteten i dagens arbeidsmarked er viktig å ha en betegnelse på kvalifikasjoner som gjør det enklere å forholde seg til andre europeiske institusjoner som tilbyr utdanninger med tilsvarende læringsutbytte.»

På grunn av de mange høringsinnspillene knyttet til dette, og aktivitet rundt spørsmålet i etterkant av høringen, ser departementet det som nødvendig å kommentere dette. Ut fra høringsinnspillene kan det synes som om det legges mer i endring av begrep fra fagskolepoeng til studiepoeng enn det som fremkommer av Fagskolemeldingen og høringsutkastet.

Departementet viser i denne sammenheng til følgende uttalelse fra stortingskomiteen i Innst. 254 S (2016–2017):

«Komiteen viser til meldingens beskrivelse av at en endring i terminologi ikke vil ha betydning for fagskolestudentenes overgangsmuligheter til andre deler av utdanningsssystemet, og at det er læringsutbyttet som skal ligge til grunn i slike tilfeller, for eksempel ved vurderinger av fritak for del av universitets- og høyskoleutdanning.»

Departementet vil understreke at uansett hva man kaller poengene, er det mottakende høyskole eller universitet i utlandet som avgjør i hvilken grad fagskoleutdanning kan innpasses i egen utdanning. Vurderingen vil være basert på læringsutbyttet for den aktuelle utdanningen eller de aktuelle emnene. Videre må det understrekes at det ikke er noen automatisk forbindelse mellom betegnelsen studiepoeng og ECTS som mobilitetsverktøy. Norge har valgt å reservere ECTS for samarbeid om studentmobilitet i Erasmus- og EHEA-/ Bolognasamarbeidet, og bruke nasjonal betegnelse for poeng oppnådd i norsk utdanning.

I Skottlands kvalifikasjonsrammeverk brukes likeledes ordet «credits» om poeng fra alle nivåer i kvalifikasjonsrammeverket fra nivå 1 til nivå 12. Men der er det bare noen typer «credits» fra de øverste nivåene som kan konverteres til ECTS i andre land. Andre land, som for eksempel Danmark, har valgt å bruke ECTS som formell betegnelse for sine nasjonale studiepoeng.

Det er i Fagskolemeldingen vist til flere eksempler på avtaler der det gis ECTS for norsk fagskoleutdanning ved opptak til studier i utlandet. Uansett vil vurderingen i alle disse tilfellene være basert på læringsutbyttet for den aktuelle utdanningen eller de aktuelle emnene. Når det gjelder overgang fra fullført fagskoleutdanning til utdanning i utlandet er det EQF og Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som vil være det viktigste verktøyet.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Norge har, som de fleste andre land, valgt å basere nivåinnplasseringen i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) på lovgivning når det gjelder kvalifikasjonene som inngår i utdanningssystemet. Det betyr at kravene til kvalifikasjonene ligger i den aktuelle loven. For kvalifikasjonene som er omfattet av Bolognasamarbeidet (Det europeiske høyere utdanningsområdet, EHEA), brukes dette prinsippet i alle landene som deltar i dette samarbeidet.

Det at nivåinnplasseringen er knyttet til lov, gjør at læringsutbyttet for alle akkrediterte fagskoleutdanninger skal oppfylle læringsutbyttet som er fastsatt for nivå 5.

Alternativet til innplassering etter lovtilhørighet ville være nivåvurdering av hver enkelt kvalifikasjon, slik det f.eks. gjøres for yrkesrettede kvalifikasjoner i Sveits. Der kan kvalifikasjoner med samme betegnelse bli innplassert på flere ulike nivåer, f.eks. at kvalifikasjoner som i navn oversettes med «fagbrev» kan ligge på nivåene 3, 4 og 5.

En del høringsinstanser ønsker at fagskoleutdanningen skal kunne innplasseres på nivå 6 i NKR og etterlyser en gjennomgang av kvalifikasjonsrammeverket. Dette er ikke foreslått nå, da en eventuell endret innplassering i NKR ville medføre endrede krav til både læringsutbytte og akkreditering.

Departementet planlegger en gjennomgang av hele NKR, men mandatet for dette arbeidet er ikke endelig avklart ennå. Det er viktig å være oppmerksom på at kravene til læringsutbytte for alle nivåene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk henger sammen, og at en evaluering eller gjennomgang derfor må gjøres av kvalifikasjonsrammeverket som helhet. Som en oppfølging av denne gjennomgangen vil det være aktuelt å se på forholdet til andre internasjonale mobilitetsverktøy, som ECVET og ECTS.

Vitnemål

Departementet ba i høringsnotatet om innspill på om fagskolene skal kunne pålegges å skrive ut nye vitnemål for tidligere studenter (kandidater) som ønsker å få et vitnemål der utdanningens omfang er beskrevet med studiepoeng i stedet for fagskolepoeng.

I dette spørsmålet er høringsinstansene delt. Noen mener at dette er en tjeneste de gjerne vil gjøre for sine tidligere studenter, mens andre mener at dette kan bli omfattende, ta mye tid og kreve mange ekstra ressurser.

Departementet viser til at høringsinnspillene varierer mye på dette punktet. Flere av høringsinstansene påpeker at eventuelle problemer for fagskoler som har vitnemål der fagskolepoeng er brukt som betegnelse, kan unngås dersom de kan vise til et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet som verifiserer at fagskolepoeng og studiepoeng fra fagskole skal betraktes på samme måte. Samtidig ser departementet at å skrive ut nye vitnemål for de kandidatene som ønsker det, der de får konvertert sine fagskolepoeng til studiepoeng, kan bety mye for mange. Departementet kan ikke se at dette vil innebære uforholdsmessig mye arbeid for fagskolene eller være veldig kostnadskrevende. Vi vil derfor be om at fagskolene imøtekommer tidligere studenter som ønsker seg nye vitnemål der studieomfang er angitt med studiepoeng. Om ønskelig kan departementet også utarbeide et verifiseringsdokument for fagskoleutdannede som ikke ønsker nytt vitnemål, men er tilfreds med dokumentasjon på at betegnelsene fagskolepoeng og studiepoeng tatt ved en fagskole, betyr det samme.

Departementet mener at de som har vitnemål for fullført fagskoleutdanning fra før innføringen av begrepet studiepoeng, må kunne avkreves å dekke utgiften som fagskolen har til å skrive ut et nytt vitnemål. For å unngå dokumentfalsk er det i slike tilfeller også viktig at fagskolene er påpasselige med å inndra det gamle vitnemålet, slik at den enkelte ikke har mer enn ett dokument som bevis for sin utdanning. Retten til å få skrevet ut nytt vitnemål med betegnelsen studiepoeng foreslås gjort tidsbegrenset. Kandidater som ønsker å skaffe seg nytt vitnemål, må gjøre det innen 31. desember 2020.

Det vises til lovforslaget § 19.

Fotnoter

1.

Det europeiske området for høyere utdanning, European Higher Education Area, EHEA

Til dokumentets forside