4 Sektoravgift for parkeringsvirksomheter og opphevelse av gebyrhjemmel

4.1 Bakgrunnen for lovforslaget

Parkeringsregelverket som trådte i kraft 1. januar 2017 stiller blant annet krav om at Statens vegvesen skal føre tilsyn med parkeringsvirksomheter som omfattes av regelverket.

Statens vegvesen har opprettet en egen enhet for å følge opp sitt tilsynsansvar. Enheten, som er lokalisert på Lillehammer, består av seks saksbehandlere, og hadde et driftsbudsjett på 6 millioner kroner i 2017. Tilsynet finansieres med gebyr fra parkeringsvirksomhetene. Øvrig virksomhet i denne enheten, blant annet veiledning overfor parkeringsvirksomhetene, grunneiere og publikum, finansieres over Statens vegvesens ordinære budsjett.

Finansdepartementets rundskriv R-112/15 om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering 7. oktober 2015 gjør et skille mellom gebyr og sektoravgift. Gebyr skal anvendes når et offentlig organ utfører en klart definert tjeneste overfor betaleren, mens sektoravgift skal brukes for å finansiere fellestiltak overfor en næring eller en sektor. Tilsynsorganenes virksomhet er trukket frem som et eksempel på en type fellestiltak.

Krav om at gebyret må dekke en klart definert tjeneste legger føringer for hvordan Statens vegvesens gjeldende gebyrfinansierte tilsyn med parkeringsvirksomheter utføres. I det første året har enheten prioritert dokumenttilsyn hos de registrerte virksomhetene i parkeringsregisteret. Enheten har i tillegg gjennomført noen stedlige tilsyn, samt arbeidet med å avdekke og informere ikke-registrerte virksomheter om parkeringsregelverket.

En sektoravgift vil legge til rette for et bedre og mer effektivt tilsyn. En sektoravgift vil også bedre kunne oppfylle forutsetningene for tilsynet, jf. Prop. 93 L (2014–2015) der det ble vist til at det i høringsforslaget ble forutsatt «et «minimumstilsyn», det vil si et tilsyn hovedsakelig initiert etter klager fra publikum og informasjon fra Parkeringsklagenemnda. Dette for å redusere byråkrati og for å redusere tilsynskostnadene for virksomhetene.» Innføring av en sektoravgift vil også kunne oppfattes som mer rettferdig, da tilsynet ikke behøver å ilegge gebyr for målrettet eller stedlig tilsyn, der det konstateres at virksomheten etterlever regelverket.

4.2 Gjeldende rett

Statens vegvesen skal føre tilsyn med parkeringsvirksomheter som omfattes av parkeringsforskriften. Tilsynet finansieres med gebyr fra parkeringsvirksomhetene. Gebyret er fastsatt i forskrift 6. desember 2016 nr. 1456 om gebyr for parkeringsvirksomhet og opplæringstilbydere (gebyrforskriften) § 4 annet ledd, gitt med hjemmel i vegtrafikkloven § 8 første ledd bokstav d og parkeringsforskriften § 21. Etter forskriften skal alle tilsynspliktige parkeringsvirksomheter betale et årlig tilsynsgebyr på 9 000 kr. Virksomheter, som blir gjenstand for såkalt målrettet tilsyn, skal i tillegg betale gebyr basert på antall dagsverk nødvendig for oppfølgingen av den konkrete tilsynssak. Dagsatsen er på 4 500 kr, jf. forskriften § 5 annet ledd. Statens vegvesens totale gebyrinntekter (for drift av registeret, tilsyn og godkjenning av undervisningsplan) var på om lag 2,2 millioner kr i 2017, hvorav gebyrinntektene for tilsynet med parkeringsvirksomhetene utgjorde ca. 1 million kr.

Vegtrafikkloven § 8 første ledd bokstav a gir hjemmel til å gi nærmere regler om «krav til meldeplikt før … [virksomhetene] … kan tilby vilkårsparkering og gebyr for behandling av melding…». Denne hjemmelen er fulgt opp i parkeringsforskriften § 4, der det stilles krav om at parkeringsvirksomhetene må registrere utfylt egenmeldingskjema i Statens vegvesens register før vilkårsparkering kan tilbys. Egenmeldingen gir blant annet Statens vegvesen informasjon om tilsynssubjektene. For å underlette meldingsarbeidet for parkeringsvirksomhetene og Statens vegvesen selv, har Vegdirektoratet utarbeidet et elektronisk egenmeldingsskjema som virksomhetene kan bruke. Dette krever ikke administrative ressurser fra Statens vegvesens side. Verken parkeringsforskriften eller gebyrforskriften inneholder derfor bestemmelser om gebyr til Statens vegvesen for behandling av egenmeldingsskjemaene.

4.3 Høringsforslaget

I høringen ble det foreslått en hjemmel for å kunne innføre en sektoravgift for tilsyn med parkeringsvirksomheter. Forslaget ble begrunnet med hensynet til en mer effektiv og rettferdig tilsynsmetodikk. Det ble vist til at et slikt forslag også ville være i tråd med utviklingen mot økt bruk av sektoravgifter for å finansiere statlige tilsyn, legge til rette for et mer risikobasert tilsyn og bedre oppfylle kravene i rundskrivet.

I høringsforslaget ble det også foreslått å stryke passusen «og gebyr for behandling av melding» i vegtrafikkloven § 8 første ledd bokstav a. Departementet viste her til at verken parkeringsforskriften eller gebyrforskriften inneholdt bestemmelser om dette, at de administrative konsekvensene er marginale og at kostnadene forbundet med egenmeldingsskjemaet eventuelt kunne gebyrlegges med hjemmel i vegtrafikkloven § 8 første ledd bokstav d («tilsynsgebyr») og bokstav l («gebyr for bruk av parkeringsregisteret»). Da forslaget dermed fremsto kun å ha lovtekniske konsekvenser, ble det ikke redegjort nærmere for dette i høringsforslaget.

4.4 Høringsinstansenes syn

Buskerud fylkeskommune, Nordland fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Drammen kommune, Kristiansand kommune, Sola kommune, Stavanger kommune og Trondheim kommune, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, Vegdirektoratet og Virke støtter alle forslaget om å innføre sektoravgift for tilsyn med parkeringsvirksomheter. Hareid kommune, Kongsberg kommune, Kristiansund kommune, Oslo kommune, Sandnes kommune, Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund og Fagforbundet støtter også forslaget, forutsatt at de samlede kostnadene for parkeringsvirksomhetene ikke blir høyere og/eller det leder til et bedre og mer effektivt tilsyn.

Vegdirektoratet understreker i sin høringskommentar at dagens ordning for finansiering av tilsynsvirksomheten legger klare føringer for hvordan tilsynet skal utføres. I den første fasen har det vært hensiktsmessig med systemtilsyn hos alle virksomheter, men denne formen for tilsyn vil bli mindre aktuell i tiden fremover. Innføring av sektoravgift vil gi mulighet til å innrette tilsynet ut fra behovet til enhver tid, og dermed medvirke til bedre effekt. Vegdirektoratet understreker også at man fortsatt bør ha en gebyrhjemmel som kan brukes sammen med sektoravgiften. Gebyrhjemmelen kan være aktuell å benytte der en parkeringsvirksomhet må følges opp med gjentatte tilsyn for å sikre at virksomheten faktisk innretter seg etter regelverket. Vegdirektoratet mener det i slike situasjoner vil være rimelig at tilsynskostnaden dekkes av virksomheten selv istedenfor at disse ekstrakostnadene deles på hele parkeringsnæringen gjennom sektoravgiften.

Norpark viser innledningsvis til at man støttet forslaget om tilsyn med parkeringsvirksomhetene. Norpark uttrykker imidlertid stor skuffelse over tilsynets virksomhet fra 1. januar 2017, da de hadde klare forventninger til at tilsynet skulle inneha riktig og god kompetanse med primæroppgaven: «årydde opp blant useriøse parkeringsaktører». Norpark foreslår derfor primært at tilsynet avvikles i sin nåværende form. Norpark begrunner sitt standpunkt også med at ny parkeringsklagenemnd kan være et tilstrekkelig korrektiv og med at tilsynsordningen representerer en unødig kostnad for kommuner og virksomheter. Subsidiært støtter Norpark en sektoravgift, så lenge den ikke medfører høyere kostnader for kommuner og virksomheter.

Advokatforeningen foreslår at passusen «relevante kostnader» i lovforslaget erstattes med en mer presis formulering, da det er uklart om begrepet refererer til en begrensning på kostnadstype eller kostnadsnivå.

Ingen av høringsinstansene er imot å oppheve gebyrhjemmelen for behandling av egenmeldingsskjemaet.

4.5 Departementets vurderinger

Departementet konstaterer at alle høringsinstansene som har avgitt høringskommentarer, med unntak av Norpark, støtter forslaget om en sektoravgift. Videre at ingen av disse høringsinstansene er imot å oppheve gebyrhjemmelen for behandling av egenmeldingsskjemaet. Departementet viser videre til punkt 6.2, der det fremgår at innføring av en sektoravgift, i seg selv, ikke skal medføre at de samlede kostnadene for parkeringsvirksomhetene blir høyere. Departementet viser også til at formålet med forslaget er å legge til grunn for et bedre og mer effektivt tilsyn med virksomhetene.

Til innspillet fra Norpark viser departementet innledningsvis til at høringsforslaget var begrenset til finansieringen av tilsynet og ikke tilsynet som sådan. Departementet mener det vil være en større risiko for useriøse parkeringsvirksomheter dersom det ikke føres tilsyn og at innføring av en sektoravgift vil legge til rette for et bedre og mer effektivt tilsyn, ikke minst overfor nettopp useriøse parkeringsaktører. Tilsynskostnadene for virksomhetene er begrensede, da en vesentlig andel av tilsynsenhetens kostnader for de såkalte myndighetsoppgavene, belastes Statens vegvesens eget budsjett. Departementet støtter derfor ikke Norparks forslag og viser for øvrig til at Vegdirektoratet har en løpende dialog med tilsynsenheten angående prioriteringer og tilsynsmetodikk. Departementet konstaterer for øvrig at Norpark subsidiært støtter forslaget.

Departementet foreslår å erstatte «relevante kostnader» i høringsforslaget med «kostnadene med tilsyn med parkeringsvirksomhetene» som følge av Advokatforeningens kommentar.