7 Endringer i andre lover

7.1 Generelt om behovet for justeringer sammenliknet med straffeloven 2005 § 412

Som en del av straffeloven 2005 er det vedtatt en rekke endringer i andre lover, se straffeloven 2005 § 412 og Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 14 og punkt 16.3.

I høringsnotatet punkt 4.4 side 55 flg. redegjorde departementet for justeringsbehovet i § 412 med sikte på å fastsette en ny og oppdatert bestemmelse om endringer i andre lover. Det ble foreslått en ny § 4 om endringer i andre lover til avløsning av straffeloven § 412, som ble foreslått opphevet. Den nye § 4 ble foreslått inntatt i en ny lov om straffelovens ikraftsetting. I høringsnotatet omfattet bestemmelsen, foruten endringer i spesiallovgivningen, endringer i militær straffelov og straffeprosessloven. I proposisjonen er systematikken i lovforslaget noe endret, jf. punkt 3.3 i proposisjonen og omtalen nedenfor under departementets vurdering.

Det fremgår av høringsnotatet punkt 4.4.1 side 55-58 at det for en rekke lover ikke synes å være behov for justeringer sammenliknet med endringene som er vedtatt som en del av straffeloven 2005 § 412. I høringsnotatet punkt 4.4.2 til 4.4.4 side 58-82 redegjorde departementet videre for punkter hvor det av ulike grunner bør gjøres justeringer sammenliknet med straffeloven 2005 § 412. Forslagene dreide seg i hovedsak om tekniske justeringer for å avhjelpe inkurier og sikre at de aktuelle lovendringene er oppdatert og tilpasset straffeloven 2005 når straffeloven skal tre i kraft.

Flere høringsinstanser har kommentert departementets forslag til endringer i andre lover. Høringsinstansenes synspunkter på endringer i straffeprosessloven er reflektert i proposisjonen punkt 6 (om endringer i straffeprosessloven) og merknadene til endringene i straffeprosessloven i proposisjonen punkt 12.5. Når det gjelder høringsinnspill til endringer i øvrig spesiallovgivning, er høringsinstansenes synspunkter knyttet til den enkelte loven reflektert i merknadene i proposisjonen punkt 12.4 og 12.6. Enkelte mer overordnede synspunkter tar departementet opp i det følgende.

Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger til departementets forslag om å videreføre opphevelsen av enkelte lover i samsvar med straffeloven 2005 § 412.

Det er derimot kommet enkelte uttalelser knyttet til lover som er opphevet eller foreslått endret i andre sammenhenger og som får konsekvenser for lovforslaget i proposisjonen her.

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringen pekt på at lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger er vedtatt opphevet og erstattet av lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) og lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven), og uttaler i den forbindelse:

«Departementet tar sikte på at de nye lovene skal settes i kraft fra l. januar 2015, og at nåværende helseregisterlov skal oppheves fra samme tidspunkt. I og med at straffeloven 2005 tidligst skal settes i kraft i løpet av sommeren 2015, vil det derfor ikke være nødvendig å endre nåværende helseregisterlov § 34. Departementet vil imidlertid be om at det i stedet foreslås endringer i den nye pasientjournalloven § 30 fjerde ledd og den nye helseregisterloven § 30 fjerde ledd, slik at medvirkningstillegget i disse bestemmelsene oppheves.»

Samferdselsdepartementet har i høringen bemerket at lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. oppheves med virkning fra 1. januar 2015. Bakgrunnen er vedtakelsen av lov 15. august 2014 nr. 61 om losordningen som avløser den gamle losloven, jf. Prop. 65 L (2013–2014) og Innst. 253 L (2013–2014). Ifølge Samferdselsdepartementet er det ikke grunn til å gjøre endringer i den nye loslovens bestemmelser når straffeloven 2005 skal tre i kraft.

Finansdepartementet har i høringen hatt enkelte merknader til lover på skatte- og avgiftsområdet. I straffeloven 2005 § 412 ble det fastsatt enkelte endringer for å tilpasse lover på skatte- og avgiftsområdet til straffeloven 2005. Finansdepartementet anså at det var behov for ytterligere tilpasninger i berørt lovgivning. Finansdepartementet sendte på denne bakgrunn 11. oktober 2012 på høring et forslag til endringer i enkelte lover med sikte på å fange opp slike endringsbehov. Finansdepartementet tok i høringen om ikraftsetting av straffeloven 2005 til orde for at forslagene til tilpasninger til ny straffelov i det nevnte høringsnotatet, skulle innarbeides i lovproposisjonen om ikraftsetting av straffeloven 2005. På denne måten sikres samordning av forslag til endringer i samme lovbestemmelser, slik at det ikke oppstår unødige inkurier.

Justis- og beredskapsdepartementet følger i hovedsak opp forslaget i høringsnotatet til endringer i andre lover. Det er foretatt enkelte justeringer, blant annet for å fange opp lover som er opphevet etter at saken ble sendt på høring. For øvrig vises det til merknadene til de enkelte endringene i proposisjonen punkt 12.6. Når det gjelder straffeprosessloven og militær straffelov vises det til proposisjonen punkt 5 og 6.

I proposisjonen her er forslaget om endringer i andre lover i all hovedsak tatt inn i lovforslaget § 6, mens forslaget om endringer i straffeprosessloven og militær straffelov er skilt ut som egne bestemmelser, se lovforslaget §§ 4 og 5. Paragrafene 4, 5 og 6 gir, sammen med opphevelsen av enkelte lover som fremgår av departementets lovforslag § 2, samlet sett uttrykk for en oppdatert vurdering av endringsbehovene i annen lovgivning når straffeloven 2005 skal tre i kraft.

I tråd med avtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet følges forslagene til tilpasninger til ny straffelov, omtalt i Finansdepartementets høringsnotat 11. oktober 2012, opp i proposisjonen her. Se punkt 7.2 nedenfor hvor Finansdepartementets omtale og vurderinger knyttet til de aktuelle endringene er inntatt. Se også punkt 12.6 i proposisjonen om merknader til de enkelte bestemmelser.

Lov 29. mai 1928 nr. 7 om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard er opphevet av lov 20. juni 2014 nr. 39, og utgår dermed fra lovforslaget sammenliknet med høringsnotatet. Det samme gjelder lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing, som ble opphevet av lov 23. januar 2015 nr. 5.

7.2 Særlig om endringene i enkelte lover på skatte- og avgiftsområdet

7.2.1 Innledning og sammendrag

I endringslov 19. juni 2009 nr. 74 er det vedtatt nye bestemmelser om skattesvik i straffeloven 2005 §§ 378 til 380. Straffansvaret i bestemmelsene gjelder opplysningssvikt fra den skatte-, avgifts- eller tollpliktige eller medvirkning til dette, når opplysningssvikten kan føre til skattemessige fordeler. Opplysningssvikt omfatter også fullstendig unnlatelse av å gi opplysninger. Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet, men simpel uaktsomhet med hensyn til opplysningssviktens skattemessige følger. Ordinært skattesvik skal straffes med bot eller fengsel inntil to år, og grovt skattesvik med fengsel inntil seks år. Strafferammen for grovt uaktsomt skattesvik vil være bot eller fengsel i inntil ett år ved ordinær overtredelse, og fengsel i inntil seks år når overtredelsen er grov. Samme endringslov fastsetter straffeloven 2005 § 412 som endrer en rekke bestemmelser i spesiallovgivningen for å tilpasse spesiallovgivingen til straffeloven 2005, herunder på skatte-, avgifts- og tollområdet. Endringene i spesiallovgivningen gjelder blant annet reguleringen av straffansvar for medvirkning, opphevelse av skillet mellom forbrytelser og forseelser og ny påtaleordning.

I forslaget til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. er det, som gjort rede for innledningsvis i denne proposisjonen, foreslått at straffeloven 2005 § 412 oppheves, og at endringer i andre lover skal fremgå av lov om ikraftsetting av straffeloven § 2005 mv. § 6. I forslaget til § 6 er det på grunn av tiden som er gått gjort enkelte tekniske endringer og justeringer i forslaget til endringer av straffebestemmelsene på skatte-, avgifts- og tollområdet. Blant annet er lov om betaling og innkreving av skatt 1952, tolloven 1966 og merverdiavgiftsloven 1969 opphevet. Endringene som ble vedtatt ved straffeloven 2005 § 412 foreslås derfor ikke videreført i lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. § 6 for disse lovene. Forannevnte lover er erstattet av skattebetalingsloven 2005, tolloven 2007 og merverdiavgiftsloven 2009.

Videre er det, som følge av at hovedbestemmelsene om skattesvik er overført til straffeloven 2005, nødvendig å gjøre andre tilpasninger i gjeldende straffebestemmelser på skatte-, avgifts- og tollområdet til de nye bestemmelsene i straffeloven 2005. I Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) punkt 11.6.4.1 er det presisert på side 334:

«Mindre straffverdige former for skattesvik vil fremdeles kunne straffes etter bestemmelser i spesiallovgivningen. Som påpekt av kommisjonen vil det være nødvendig å tilpasse spesiallovgivningen til de nye bestemmelsene i straffeloven.»

Forslag til slike tilpasninger har vært på en egen høring (Finansdepartementets høringsnotat 11. oktober 2012) og legges frem her. Dette forslaget har tatt opp i seg de generelle tilpasningene til straffeloven 2005, som i 2009 ble vedtatt i straffeloven 2005 § 412. Også enkelte andre endringer som bør gjøres med hensyn til tilpasningen til straffeloven 2005 på skatte-, avgifts- og tollområdet omtalt i høringen av forslaget til § 4 [nå § 6] i lov om ikraftsetting av ny straffelov, er innarbeidet i omtalen og forslagene nedenfor.

Finansdepartementet foreslår to nye hovedbestemmelser om straff i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Det foreslås én straffebestemmelse for opplysningssvikt for tredjeparter, og én straffebestemmelse for skattepliktiges og tredjeparters unnlatelse av å medvirke til kontroll. Strafferammen for tredjeparts opplysningssvikt foreslås satt til bot eller fengsel inntil 2 år for forsettlige overtredelser, og bot eller fengsel inntil 1 år for grovt uaktsomme overtredelser. Strafferammen for forsettlig brudd på plikten for skattyter og tredjeparter til å medvirke til kontrollundersøkelse, foreslås satt til bot eller fengsel inntil 2 år. Grovt uaktsomme overtredelser av dette straffebudet vil ikke være straffebelagte. Tilsvarende foreslås det tatt inn en straffebestemmelse om unnlatelse til å medvirke til kontrollundersøkelse i særavgiftsloven og motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, samt dokumentavgiftsloven, som i dag ikke har noen straffebestemmelse.

I skattebetalingsloven foreslår Finansdepartementet enkelte mindre endringer i straffebestemmelsene for å tilpasse disse til straffeloven 2005. Endringene er i hovedsak relatert til strafferammene, slik at disse blir i tråd med strafferammene på skatte-, avgifts- og tollområdet ellers, samt bruk av mer kasuistisk lovgivningsteknikk istedenfor generelle straffebud. Det foreslås også en ny bestemmelse som vil ramme unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse etter skattebetalingsloven.

Arveavgiftsloven hadde på tidspunktet for høringsforslaget ingen egen straffebestemmelse. Arveavgiftsloven er opphevet med virkning for gaver som ytes 1. januar 2014 eller senere. Finansdepartementet viderefører derfor ikke forslaget i høringsnotatet om en ny straffebestemmelse i arveavgiftsloven.

Ligningslovens regler gjelder ved fastsetting av trygdeavgift. Forslaget til straffebestemmelser i ligningsloven vil således komme til anvendelse for trygdeavgift. For arbeidsgiveravgift foreslår Finansdepartementet en ny bestemmelse i folketrygdloven om straff for unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse.

Tollovens straffebestemmelser skiller ikke mellom handlinger som fører til toll- og avgiftsunndragelser og brudd på andre plikter etter tolloven. I påvente av en nærmere gjennomgang av sanksjonsreglene i tolloven foreslår derfor Finansdepartementet å videreføre gjeldende straffebestemmelser.

Det foreslås i tillegg enkelte andre mindre endringer og justeringer i straffebestemmelsene på skatte-, avgifts- og tollområdet, samt en henvisningsendring i folketrygdloven § 13-12.

7.2.2 Høringen

Finansdepartementet sendte 11. oktober 2012 på høring forslag til nye straffebestemmelser i skatte-, avgifts- og tollovgivningen. Høringsnotatet ble sendt til 43 høringsinstanser, og samtidig lagt ut på Finansdepartementets hjemmeside. Høringsfristen ble satt til 11. januar 2013. Totalt 25 høringsinstanser har svart.

Følgende instanser har kommet med merknader til forslaget:

• Den Norske Advokatforening

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

• Norsk Øko-Forum

• NTL-Skatt

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Riksadvokaten

• Skattedirektoratet

• Toll- og avgiftsdirektoratet

• ØKOKRIM

Høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget til nye straffebestemmelser i skatte-, avgifts- og tollovgivningen, men enkelte mener de foreslåtte strafferammene er satt for lavt.

Riksadvokaten har uttalt:

«Av hensyn til forutberegnelighet og et klarere regelverk, samt ønsket om ikke å kriminalisere mer enn nødvendig, har departementet kommet til at det i størst mulig grad bør fremgå direkte av spesiallovene hvilke handlinger som kan straffes. Riksadvokaten deler dette syn, herunder at det ikke innføres en «generalklausul» som er ment å fange opp eventuelle tilfeller som etter forslaget kan tenkes å falle utenfor. En fare ved en slik kasuistisk lovgivningsteknikk er selvsagt at man overser handlinger som bør med i oppregningen, og som i dag er straffbare etter de mer generelle bestemmelsene. Riksadvokaten kan så langt ikke se at det er blitt tilfelle, og en nøyer seg med å peke på problemstillingen.»

Norsk Øko-Forum uttaler bl.a.:

«Konsekvensene av å unndra seg kontroll vil være den samme som å unnlate å føre regnskap eller å ikke oppbevare eller makulere dokumentasjon til regnskapet. Etter vår oppfatning bør derfor unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse kunne straffes like strengt som regnskaps- og bokføringsovertredelser. Etter ny straffelov § 392 er straffen for forsettlig regnskapsovertredelse bot eller fengsel inntil 2 år, mens grov regnskapsovertredelse etter § 393 straffes med fengsel inntil 6 år. Straffen etter disse bestemmelsene vil tilsvare strafferammene etter gjeldende bestemmelser i ligningsloven § 12-1 og § 12-2, og vil dermed videreføre gjeldende strafferammer. Dette må være riktig og vi mener det vil gi uheldige signaler i dagens situasjon å redusere strafferammene for å trenere og unndra seg kontrollundersøkelse.»

Den Norske Advokatforening mener det er positivt at man i lovgivningen i større grad presiserer hvilke konkrete overtredelser som skal kunne belegges med straff. Foreningen peker på den annen side på at utgangspunktet bør være at man i størst mulig utstrekning bruker straff i form av tilleggsavgifter, og at straff i det tradisjonelle straffesporet med tiltale tatt ut av påtalemyndigheten, bør reserveres for de tilfeller hvor det er strengt nødvendig. Straff bør derfor etter deres syn primært brukes der det er tale om tredjemann som ikke kan ilegges tilleggsavgifter.

Kommunenes Sentralforbund har spilt inn at det bør vurderes om også alvorlige brudd på opplysningsplikten etter eiendomsskatteloven skal kunne straffes etter en særskilt straffebestemmelse. Dette var ikke en del av høringsforslaget, og vil derfor ikke bli behandlet her.

7.2.3 Endringer i de enkelte skatte- og avgiftslovene

7.2.3.1 Ligningsloven

7.2.3.1.1 Gjeldende rett

Etter overføringen av hovedbestemmelsene om skattesvik til straffeloven 2005, er det som gjenstår i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning det generelle straffebudet i ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav d. Bestemmelsen benyttes i dag i hovedsak overfor skattyters og tredjeparts unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse og tredjeparts brudd på opplysningsplikter etter kapittel 5.

7.2.3.1.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader

For å tydeliggjøre hva som kan straffes er det i høringsnotatet foreslått at ligningsloven § 12-1 nr. 1 bokstav d erstattes med egne straffebestemmelser i § 12-1 om tredjeparts brudd på opplysningsplikt etter ligningsloven kapittel 5 og § 12-2 om skattyters og tredjeparts unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse etter ligningsloven §§ 4-19 og 6-15.

Høringsinstansene er i utgangspunktet positive til forslaget om to straffebestemmelser i ligningsloven. Skattedirektoratet har pekt på at en uheldig konsekvens av forslaget til strafferamme på 6 måneder er at pågripelse etter straffeprosessloven § 171 ikke kan gjennomføres. Bestemmelsen setter som krav at strafferammen er over 6 måneder. Videre peker direktoratet på at dersom det holdes fast ved en strafferamme på inntil 1 år fengsel for tredjeparts opplysningssvikt og inntil 6 måneder fengsel for unnlatelse til å medvirke til kontrollundersøkelse vil det få som konsekvens at strafferettslig foreldelse inntrer etter 2 år, jf. straffeloven 2005 § 86. Etter deres vurdering er dette en vesentlig reduksjon sammenlignet med gjeldende rett, og særlig uheldig for så vidt gjelder brudd på tredjeparts opplysningsplikt. Direktoratet har i denne sammenheng understreket den betydning tredjepartsopplysninger har fått for kvaliteten/riktigheten av beskatningen. Noe som etter deres syn bør gjenspeiles i strammerammen.

ØKOKRIM har bl.a. uttalt følgende:

«Etter vår oppfatning bør unnlatt levering av slike pliktige oppgaver i seg selv fortsatt være straffbart, uavhengig av om eventuelle mulig følger kan bevises, på samme måte som departementet foreslår når det gjelder unnlatelse av å gi pålagte opplysninger om tredjeperson. I saker som dreier seg om unnlatt levering av oppgaver, vil det kunne være et omfattende arbeid å finne ut av hva som ville ha vært korrekte opplysninger. Hele skatte- og avgiftssystemet bygger – i likhet med store deler av vårt velferdssystem – på et selvangivelsesprinsipp, med oppgaver over egne forhold som en helt sentral bærebjelke av stor betydning for etterprøvelse av ordningene. I et slikt system er det viktig at unnlatelse av å levere egenoppgaver er straffesanksjonert. I motsatt fall tror vi at etterlevelsen på dette viktige området vil kunne gå ned.»

7.2.3.1.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag

Finansdepartementet viderefører forslaget i høringsnotatet om å innføre to straffebestemmelser i ligningsloven § 12-1 og § 12-2. Straffebestemmelsene gjelder tredjeparts brudd på opplysningsplikt etter ligningsloven kapittel 5, og skattyters og tredjeparts unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse som nå følger av ligningsloven § 6-5. For så vidt gjelder skattyters plikt til å medvirke til kontrollundersøkelse vil Finansdepartementet understreke at i saker hvor selvinkrimineringsvernet etter EMK artikkel 6 er aktuelt, så vil den straffesanksjonerte plikten til å medvirke til kontrollundersøkelse ikke gå lenger enn plikten til å legge fram opplysninger. Dette innebærer at skattyters plikt i slike tilfeller vil være begrenset til passiv medvirkning slik at kontrollen kan gjennomføres, og da hovedsakelig gi generell tilgang til kontrollobjektet. Videre vil Finansdepartementet peke på at gjerningsbeskrivelsen i straffebudet om unnlatelse av å medvirke til kontroll ikke bare omfatter passiv opptreden. Skattytere og tredjeparter som mer aktivt søker å forhindre kontrollundersøkelse, for eksempel ved fysisk å hindre adgang eller ødelegge materiale, vil også rammes av bestemmelsen.

Finansdepartementet har kommet til at forslaget til strafferammer bør økes i forhold til forslaget i høringsnotatet. Ved utformingen av forslaget i høringsnotatet ble det tatt utgangspunkt i hensynet til straffverdighet, forholdsmessigheten mellom de ulike lovovertredelsene, samt at strafferammene skal oppfattes som realistiske av omgivelsene. For vurderingene ble det videre lagt til grunn at strafferammene må fastsettes med hensyn til at unndragelse av skatt er et stort samfunnsproblem og derfor svært straffverdig, samtidig som straffebudene i spesiallovgivningen vil gjelde mindre alvorlige forhold enn hovedbestemmelsene om skattesvik i straffeloven 2005.

Et viktig moment ved vurderingen av behovet for høyere strafferammer for tredjeparts opplysningssvikt er at bevisst underrapportering av inntekt fra tredjeparter i dag fremkommer som et element i den mer organiserte svarte økonomien. Skatteetaten har gjennom sin kontrollvirksomhet avdekket graverende eksempler på bevisst feilrapportering fra tredjeparter. Strafferammen for tredjeparts opplysningssvikt bør gjenspeile viktigheten av å overholde denne. Finansdepartementet er således enig med Skattedirektoratet som har pekt på at en reduksjon av nåværende strafferamme vil medføre at strafferammen i mange saker vil være for lav.

Finansdepartementet ser at også den foreslåtte strafferammen for unnlatelser av å medvirke til kontrollundersøkelse er for lav, sett hen til alvorlighetsgraden av lovbruddet. Denne typen unnlatelser vil ofte kunne ha til hensikt å trenere, vanskeliggjøre eller umuliggjøre innhenting av bevis for å avdekke underliggende alvorlige straffbare forhold.

Flere høringsinstanser har pekt på konsekvenser av at strafferammene for straffebudene senkes. Ved utformingen av forslagene i høringsnotatet ble det tatt høyde for at forslaget vil føre til kortere foreldelsestid for de lovene hvor forslaget innebærer senkede strafferammer. Det var imidlertid ikke tilsiktet at de nye foreldelsesfristene skulle legge begrensninger på mulighetene for å etterforske og iretteføre de straffbare forholdene.

Straffeprosessloven stiller som vilkår for bruk av pågripelse at det foreligger brudd på straffebud med høyere strafferamme enn 6 måneder. De opprinnelige foreslåtte strafferammene ville således ha begrenset politiets pågripelseskompetanse i disse sakene bl.a. i situasjoner hvor det er behov for bistand ved kontrollundersøkelse. Finansdepartementet mener dette vil være uheldig.

På bakgrunn av det som er kommet fram i høringsrunden foreslår Finansdepartementet at strafferammen settes til bot eller fengsel inntil 2 år for forsettlig overtredelse av ligningsloven ny § 12-1 første ledd om tredjeparts opplysningssvikt og bot eller fengsel inntil 1 år for grovt uaktsomme overtredelser, jf. bestemmelsens annet ledd. Tilsvarende foreslår Finansdepartementet at strafferammen skal være bot eller fengsel inntil 2 år for forsettlig overtredelse av ny § 12-2 om skattyters og tredjeparts plikt til å medvirke til kontrollundersøkelse. Departementet viser til at i dag er den øvre strafferammen for grove overtredelser av denne typen, fengsel inntil 6 år. Selv om strafferammen i forslaget her økes fra forslaget i høringsnotatet, vil forslaget likevel innebære en betydelig nedjustering av den formelle strafferammen.

Det vises til forslag til § 12-1 og § 12-2 i ligningsloven.

Ligningsloven § 12-3 har i dag regler om forfølging av straffbart forhold (foreldelsesregler). Foreldelsesreglene vil ved ikraftsetting av straffeloven 2005 følge av lovens § 86, og Finansdepartementet foreslår at ligningslovens bestemmelse om foreldelse oppheves.

Det vises til forslag om å oppheve ligningsloven § 12-3.

7.2.3.2 Merverdiavgiftsloven

7.2.3.2.1 Gjeldende rett

Den avgiftspliktiges avgiftssvik etter lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift § 21-4 første ledd og annet ledd siste punktum, vil omfattes av bestemmelsene om skattesvik i straffeloven 2005 §§ 378-380. Etter merverdiavgiftsloven § 21-4 annet ledd første punktum og første del av annet punktum er det straffbart å unnlate å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret etter merverdiavgiftsloven kapittel 2 og kapittel 14, overtre regelen om omsetningsoppgave og dokumentasjons- og bistandsplikt i kapittel 15 eller reglene om opplysningsplikt i kapittel 16. Bestemmelsene i § 21-4 gjelder for så vidt overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelser, jf. femte ledd. Merverdiavgiftsloven § 21-4 gjelder også for merverdiavgift påløpt ved innførsel av varer, jf. § 13-3 første ledd.

7.2.3.2.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader

I høringsnotatet er det foreslått at merverdiavgiftsloven § 21-4 annet ledd videreføres med bestemmelser etter mønster av de foreslåtte straffebestemmelsene i ligningsloven §§ 12-1 og 12-2. Det er foreslått at bestemmelsene samles i § 21-4, hvor første ledd gjelder overtredelse av tredjeparts opplysningsplikt etter kapittel 16, mens tredje ledd vil gjelde overtredelse av opplysnings- og bistandsplikten etter § 15-11 [nå § 16-6] og tilsvare forslaget til ligningsloven § 12-2 om unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse. For siste del av annet punktum i § 21-4 annet ledd er det i høringsnotatet lagt til grunn at dette er en regnskapsovertredelse som kan straffes etter straffeloven 2005 § 392. Muligheten til å straffe unnlatelse av å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret er foreslått opphevet, da slike saker vil omfattes av skattesvikbestemmelsene i straffeloven 2005. Lovens § 21-4 fjerde ledd om medvirkning er foreslått opphevet. Det samme er bestemmelsens femte ledd, som sier at § 21-4 gjelder så lenge overtredelsen ikke rammes av strengere straffebestemmelser.

Høringsinstansene er i utgangspunktet positive til forslaget til nye straffebestemmelser i merverdiavgiftsloven. Uttalelsene referert ovenfor til forslagene til endringer i ligningsloven gjelder også i all hovedsak for merverdiavgiftsloven. Videre har NTL-Skatt gitt uttrykk for at de er enige i at dagens bestemmelse i merverdiavgiftsloven om at også uaktsomme overtredelser kan straffes, bør oppheves. Også Skattedirektoratet er enig i at tilleggsavgift er tilstrekkelig sanksjon ved simpelt uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftslovgivningen. Direktoratet har også gitt uttrykk for at de er enige i forslaget til § 21-4 i merverdiavgiftsloven, samt at skyldkrav og strafferammer bør være de samme som i ligningsloven. Når det gjelder strafferammene og foreldelse, har direktoratet vist til det de har uttalt under kommentarene til ligningsloven.

7.2.3.2.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag

Finansdepartementet viderefører forslaget i høringsnotatet til § 21-4 i merverdiavgiftsloven. Bestemmelsens første ledd vil komme til anvendelse når opplysningspliktig tredjepart etter lovens kapittel 16 med forskrifter, gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til avgiftsmyndighetene. Skyldkravet, som er forsett, vil følge av straffeloven 2005 § 21. Grovt uaktsomme overtredelser rammes av annet ledd. Tredje ledd rammer unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse, både for avgiftspliktig og tredjepart.

Departementet foreslår tilsvarende strafferammer som i straffebestemmelsene i ligningsloven. Dette innebærer bøter eller fengsel inntil 2 år for forsettlig overtredelse av første (tredjeparts opplysningssvikt) og tredje ledd (unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse), og bøter eller fengsel inntil 1 år for grovt uaktsom overtredelse av annet ledd (tredjeparts opplysningssvikt). Det vises til nærmere omtale av dette ovenfor under «Ligningsloven».

I Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 10.3.4 side 115 uttales:

«Slik departementet ser det, er Straffelovkommisjonens forslag om å la grov uaktsomhet være den primære graden av uaktsomhet en naturlig følge av at straff krever en moralsk begrunnelse, og ikke bør brukes i større utstrekning enn nødvendig og hensiktsmessig. Departementet slutter seg derfor til kommisjonens prinsipielle utgangspunkt.

(…) Samtidig må ikke betydningen av å oppstille grov uaktsomhet som utgangspunkt overdrives. Fortsatt bør det være grunnlag for å straffe en rekke overtredelser som begås med alminnelig (simpel) uaktsomhet. Dette vil særlig være aktuelt for handlinger som kan ha alvorlige konsekvenser, hvor det er praktisk at normen overtres uforsettlig, og hvor det ikke finnes andre normer eller sanksjoner som bidrar til å forebygge overtredelser. Spørsmålet om når skyldkravet bør være simpel uaktsomhet må vurderes nærmere for hvert enkelt straffebud som ledd i departementets arbeid med en ny spesiell del i straffeloven, og tilsvarende for straffebud i spesiallovgivningen.»

I forslaget i høringsnotatet om ikke å videreføre straffansvaret for simpel uaktsomhet i merverdiavgiftsloven, har Finansdepartementet lagt til grunn at selv om det nok vil kunne være relativt praktisk med simpelt uaktsomme overtredelser av merverdiavgiftslovgivningen, så vil tilleggsavgift være en tilstrekkelig sanksjon i disse tilfellene. Det har ikke kommet innsigelser eller nye momenter til dette forslaget i høringsrunden. Departementet viderefører derfor forslaget om å oppheve straffansvaret for simpel uaktsomhet i merverdiavgiftsloven.

Forslaget til § 21-4 skal, som etter gjeldende rett, også gjelde merverdiavgift påløpt ved innførsel av varer, jf. § 13-3 første ledd.

Det vises til forslag til § 21-4 i merverdiavgiftsloven.

7.2.3.3 Skattebetalingsloven

7.2.3.3.1 Gjeldende rett

Etter lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling av skatte- og avgiftskrav kan både brudd på plikten til å gjennomføre forskuddstrekk og brudd på opplysningsplikten straffes, jf. §§ 18-1 og 18-2.

Arbeidsgiver som plikter å foreta forskuddstrekk og som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å foreta eller sørge for at det blir foretatt pliktig beregning og trekk, kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder, jf. skattebetalingsloven § 18-1 første ledd. Straffen heves til bøter eller fengsel inntil ett år der den forsettlige handlingen gjentas. Arbeidsgiver straffes ikke for forholdet dersom de beløp som er eller skulle vært trukket likevel blir innbetalt til rett tid, jf. annet ledd. Medvirkning straffes på samme måte som overtredelse, jf. tredje ledd.

Hvis noen forsettlig eller grovt uaktsomt bevirker eller søker å bevirke at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav blir hindret eller vesentlig vanskeliggjort kan forholdet straffes, jf. § 18-2 første ledd. Det er et vilkår at dette skjer ved å unnlate å gi opplysninger, eller ved å gi uriktige opplysninger til fastsettings- eller innkrevingsmyndighetene. Forholdet straffes med bøter, og i gjentagelsestilfeller med bøter eller fengsel inntil seks måneder.

Etter skattebetalingsloven straffes også andre forsettlig eller grovt uaktsomme overtredelser av bestemmelser i skattebetalingsloven eller forskrifter gitt med hjemmel i loven, jf. § 18-2 annet ledd. Det er presisert at brudd på plikten til å betale skatte- og avgiftskrav ikke er straffbart. Overtredelse av bestemmelsen straffes med bøter, dersom forholdet ikke rammes av noen strengere straffebestemmelse.

Foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak eller avsi straffedom etter skattebetalingsloven er tre år, jf. § 18-3 første ledd. Brudd på skattebetalingsloven anses som forseelse, jf. § 18-3 annet ledd.

7.2.3.3.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader

Skattebetalingsloven §§ 18-1 og 18-2 er i høringsnotatet foreslått videreført, da bestemmelsene ikke direkte berøres av de foreslåtte skattesvikbestemmelsene i straffeloven 2005. For å harmonisere bestemmelsene med straffeloven 2005 er det foreslått enkelte endringer.

Den øvre strafferammen for unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk foreslås satt til ett år ved forsett og seks måneder ved grov uaktsomhet. Det er i høringsnotatet uttalt at det derfor ikke vil være behov for en særskilt strafferamme på ett år for gjentakelsestilfeller, og § 18-1 første ledd første punktum foreslås endret til å fastsette strafferammen for grovt uaktsomme overtredelser. Det er videre også foreslått at strafferammen for brudd på opplysningsplikten etter § 18-2 første ledd skal være ett år ved forsett og seks måneder ved grov uaktsomhet. Tilsvarende vil den særskilte strafferammen for gjentakelsestilfeller i annet punktum bli overflødig, og punktet endres til å fastsette strafferammen for grovt uaktsomme overtredelser. Skattebetalingsloven § 18-2 annet ledd rammer andre forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser enn de som er nevnt i §§ 18-1 og 18-2 første ledd, om forholdet ikke rammes av en strengere bestemmelse. I høringsnotatet er det for å tydeliggjøre hva som kan straffes, foreslått at det i denne bestemmelsen bør spesifiseres at den rammer brudd på opplysningsplikten på andre måter enn det som er nevnt i §§ 18-1 og 18-2 første ledd. Presiseringen i § 18-2 annet ledd siste punktum om at brudd på plikten til å betale skatte- og avgiftskrav ved forfall likevel ikke er straffbart, er foreslått opphevet, fordi den blir unødvendig. Videre er det foreslått et nytt tredje ledd i § 18-2 som vil ramme forsettlig unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse, med samme strafferamme som etter ligningsloven. Lovens § 18-3 første ledd om foreldelse er foreslått opphevet, slik at straffelovens alminnelige foreldelsesregler skal komme til anvendelse. Dette innebærer en reduksjon av foreldelsesfristen fra 3 til 2 år, jf. straffeloven 2005 § 86.

Den Norske Advokatforening har gitt uttrykk for at de mener at straffen for manglende betaling av forskuddstrekk bør oppheves. Etter deres syn er dette en inkassobestemmelse som gjør mislighold av gjeld særlig straffbart i dette ene tilfellet. Videre uttaler foreningen at de ikke ser grunn til at strafferammene i §§ 18-1 og 18-2 skal heves. Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund er på sin side ikke enig i forslaget om at bestemmelsene om forhøyede strafferammer i gjentakelsestilfeller oppheves, og uttaler også bl.a. følgende:

«Departementet foreslår også at de alminnelige foreldelsesfristene i ny straffelov kommer til anvendelse, slik at foreldelsesfristen reduseres fra tre til to år ved overtredelse av skattebetalingslovens straffebestemmelser. Ved skattesvik videreføres imidlertid ligningslovens løsning med foreldelsesfrist på ti år. På samme måte som foreldelsesfristen i ligningsloven ble begrunnet i Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) kan arbeidsgiverkontrollen avdekke overtredelser mange år tilbake, og straffeansvaret bør ikke bortfalle fordi overtrederen har greid å holde overtredelsen skjult. Særregelen om tre års foreldelsesfrist bør derfor videreføres.»

Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse uttrykt at de vanskelig kan se at det skulle foreligge gode reelle grunner for å redusere dagens foreldelsesfrist, og fraråder dette. Etter direktoratets oppfatning er allerede gjeldende frist på tre år i korteste laget. Direktoratet peker på at straffbart trekkmislighold i mange tilfeller først vil bli avdekket i forbindelse med skatteoppkreverens arbeidsgiverkontroll. Tas det hensyn til den tid som går med til kontroll, utarbeidelse av kontrollrapport og politianmeldelse, samt den tid politiet trenger til å gjennomføre etterforskning, vil det i mange saker kun være praktisk mulig å straffeforfølge forhold begått det siste året før kontrollen. Etter direktoratets syn er dette svært uheldig. De peker også på at dette er lovovertredelser som ofte skjer i forbindelse med at det også forekommer svart arbeid, noe som gjør det særlig vanskelig å bli kjent med de omstendigheter som bør utløse straffeforfølgning.

7.2.3.3.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag

Finansdepartementet viderefører i hovedsak straffebestemmelser i skattebetalingsloven fremmet i høringsnotatet, men med de samme justeringer som er gjort i forslaget til strafferammer både i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Dette innebærer at forsettlig overtredelse av skattebetalingsloven § 18-1 om unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk og § 18-2 om brudd på opplysningsplikten og unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse skal straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Grov uaktsom overtredelse av de samme bestemmelsene skal straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

Bakgrunnen for at det i høringsnotatet er foreslått en heving av strafferammene i skattebetalingsloven, er hensynet til at liknende overtredelser av spesiallovgivningen bør ha like strafferammer. Det er derfor foreslått like strafferammer for brudd på opplysningsplikt og unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse, i skattebetalingsloven som i ligningsloven og merverdiavgiftsloven. Videre er det vist til at unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk er like straffverdig som unnlatt levering av tredjepartsopplysninger, og det er på denne bakgrunn foreslått tilsvarende strafferamme for brudd på skattebetalingsloven § 18-1 som ved unnlatt levering av tredjepartsopplysninger.

Den Norske Advokatforening har anført at straffen for manglende betaling av forskuddstrekk bør opphøre. Finansdepartementet legger til grunn at foreningen her viser til plikten til å gjennomføre forskuddstrekk, som er foreslått belagt med straff, jf. § 18-1 første ledd. Brudd på plikten til å betale skatte- og avgiftskrav ved forfall er ikke straffbart etter gjeldende rett, og det er heller ikke foreslått noen straffebestemmelse for brudd på denne plikten. Finansdepartementet er ikke enig med Advokatforeningen i at dette er en særlig inkassobestemmelse. Plikten for arbeidsgiver til å gjennomføre forskuddstrekk og sette forskuddstrekket inn på en særskilt konto er et grunnleggende element i forskuddsordningen. Departementet viser til at fra tidspunktet for trekk, dvs. dagen for lønnsutbetaling tilhører trekkmidlene staten, jf. skattebetalingsloven § 5-12 første ledd første punktum. Dersom arbeidsgiveren ikke har midler til å dekke forskuddstrekket skal lønnsutbetalingen reduseres slik at det er tilstrekkelig tilgjengelig midler til også å dekke forskuddstrekket. Etter Finansdepartementets oppfatning er derfor brudd på denne plikten like straffverdig som brudd på plikten til å levere tredjepartsopplysninger.

Det vises til forslag til endringer i skattebetalingsloven § 18-1 og § 18-2.

I høringsnotatet er den særskilte foreldelsesregelen i § 18-3 første ledd foreslått opphevet, slik at de alminnelige foreldelsesreglene i straffeloven 2005 kommer til anvendelse. De foreslåtte strafferammene innebærer at foreldelsesfristen for forsettlige overtredelser vil være 5 år, og for grovt uaktsomme overtredelser vil foreldelsesfristen være 2 år.

Justis- og beredskapsdepartementet har i høringsnotatet med forslag til lov om ikrafttredelse av straffeloven 2005 mv. foreslått at § 18-3 annet ledd om forseelse oppheves, da skillet mellom forseelse og forbrytelse ikke videreføres i straffeloven 2005. Videre er det foreslått at § 18-1 tredje ledd om medvirkning oppheves, da dette reguleres av straffeloven 2005. Forslagene er innarbeidet her.

Det vises til forslag om å oppheve § 18-3.

7.2.3.4 Folketrygdloven

7.2.3.4.1 Gjeldende rett

Ved fastsetting av trygdeavgift gjelder ligningslovens regler, jf. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 24-3 første ledd. Dette innebærer at straffebestemmelsene i ligningsloven kapittel 12 kommer til anvendelse.

For arbeidsgiveravgiften følger det av folketrygdloven § 24-3 femte ledd at den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skatteoppkreveren eller ligningsmyndighetene i forbindelse med beregning, fastsetting eller endring av arbeidsgiveravgiften straffes etter bestemmelsene i ligningsloven kapittel 12. Det samme gjelder den som unnlater å sende inn pliktig oppgave.

Skattesvikbestemmelsene i straffeloven 2005 skal gjelde for avgiftspliktig etter folketrygdloven kapittel 24.

7.2.3.4.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader

I høringsnotatet er det foreslått at ligningslovens regler skal gjelde tilsvarende for trygdeavgift, slik det er i dag. Dette innebærer at straffebestemmelsene omtalt ovenfor under «Ligningsloven» skal komme til anvendelse ved overtredelser av pliktene knyttet til trygdeavgift i folketrygdloven kapittel 24.

For arbeidsgiveravgiften er det foreslått at henvisningsbestemmelsen i § 24-3 femte ledd [tidligere § 24-4] oppheves som følge av at brudd på opplysningspliktene blir dekket av skattesvikbestemmelsene i straffeloven 2005. Videre er det foreslått en ny bestemmelse om straff for unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse. Overtredelse er foreslått straffet med bot eller fengsel inntil 6 måneder.

NTL-Skatt viser til at de støtter forslaget om at strafferamme for overtredelse av plikten til å medvirke til kontrollundersøkelse skal være den samme som etter ligningsloven. Skattedirektoratet er enig i at folketrygdloven § 24-4 [nå § 24-3] femte ledd kan oppheves. Videre er direktoratet positiv til at det tas inn en bestemmelse om straff for unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse. Når det gjelder strafferammen og lengden på foreldelsesfristen viser de til sine merknader til ligningsloven. Ingen av de andre høringsinstansene har hatt merknader til forslagene til endringer i folketrygdloven.

7.2.3.4.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag

Finansdepartementet viderefører endringsforslagene i høringsnotatet. For så vidt gjelder strafferammen for unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse foreslås det at den settes til bøter eller fengsel inntil 2 år for forsettlig overtredelse, jf. det som er uttalt om dette under «Ligningsloven» ovenfor.

I høringsnotatet er det under omtalen av forslaget til en ny bestemmelse om straff for unnlatelse av å medvirke til kontroll, lagt opp til at dette skal gjennomføres ved en henvisning i folketrygdloven til tilsvarende bestemmelse i ligningsloven ny § 12-2. I forslaget til lovtekst i høringsnotatet er det imidlertid lagt opp til å ta inn en utfyllende bestemmelse om dette i folketrygdloven. I forslaget her foreslår Finansdepartementet at straffebestemmelsen kommer direkte til uttrykk i folketrygdloven.

I høringsnotatet er forslaget til endringer gjort i folketrygdloven § 24-4 om kontroll av arbeidsgivere mv. Etter lovendring 22. juni 2012 nr. 39 har bestemmelsen endret paragrafnummer til § 24-3. Endringene omtalt i høringsnotatet foreslås derfor nå i folketrygdloven § 24-3. Videre er det ved lov 22. juni 2012 nr. 43 (i kraft 1. januar 2015) gjort enkelte endringer i § 24-3. Endringene er relatert til ikraftsetting av a-opplysningsloven. Ved endringene er tidligere annet og tredje ledd slått sammen til nytt annet ledd. Tidligere femte ledd er nytt fjerde ledd. For forslaget som fremmes her innebærer dette at det er bestemmelsens fjerde ledd om straff for opplysningssvikt som foreslås opphevet. Ny straffebestemmelse om unnlatelse av å medvirke til kontrollbestemmelse foreslås tatt inn i fjerde ledd.

Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven § 24-3.

I høringsnotatet med forslag til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. har Justis- og beredskapsdepartementet foreslått en henvisningsendring i folketrygdloven § 13-12 første ledd bokstav e. I bestemmelsen er det i dag vist til straffeloven 1902 § 28 a. Det er foreslått at bestemmelsen skal vise til tilsvarende bestemmelse i straffeloven 2005, som er § 48. Dette er innarbeidet her.

Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 13-12.

7.2.3.5 Tolloven

7.2.3.5.1 Gjeldende rett

I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel finnes straffebestemmelsene i dag i §§ 16-1 til 16-7 og er en videreføring av straffebestemmelsene i tolloven av 1966 §§ 61 til 65. Reglene er delt opp med en fellesbestemmelse i § 16-1 og gjerningsbeskrivelser i §§ 16-2 til 16-7.

Det følger av § 16-1 at både uaktsomme og forsettlige overtredelser av §§ 16-2 til 16-7 er straffbare. Videre gjør bestemmelsen det klart at forsøk på og medvirkning til tollovertredelser er straffbart.

Gjerningsbeskrivelsene i §§ 16-2 til 16-7 omfatter følgende overtredelser: ulovlig vareførsel (§ 16-2), forberedelse til ulovlig vareførsel (§ 16-3), heleri av ulovlig innført vare mv. (§ 16-4), motarbeiding av tollmyndighetene (§ 16-5), og rettsstridig brudd på lås eller segl mv. (§ 16-6).

De første tre bestemmelsene knytter seg til ulovlig inn- og utførsel av varer. Disse bestemmelsene må sees i sammenheng, men har likevel hvert sitt konkrete nedslagsfelt. § 16-2 retter seg mot den enkelte ulovlige inn- og utførsel, men kan også ramme unndragelse av toll- og avgiftskrav. Lovens § 16-3 tar for seg forberedelser til ulovlig inn- og utførsel, og § 16-4 gjør det straffbart å transportere, oppbevare eller skjule m.m., varer som har vært gjenstand for ulovlig innførsel. Tolloven § 16-4 er således i hovedsak ment å ramme såkalte tredjepersoner, mens §§ 16-2 og 16-3 i hovedsak skal ramme antatte hovedmenn.

Gjerningsbeskrivelsen i § 16-5 omhandler tollovertredelser som innebærer motarbeiding av tollmyndighetene, herunder opplysningssvikt. Eksempler på dette kan være at et kontrollobjekt velger ikke å la seg kontrollere i tråd med tollovgivningens kontrollbestemmelser, unnlater å gi pliktige deklarasjoner eller gir uriktige opplysninger i en deklarasjon. Det sistnevnte er således en typisk handling som kan føre til tollunndragelser.

Etter § 16-6 er rettstridig brudd på lås eller segl påsatt av norske eller utenlandske tollmyndigheter straffbart. Eksempler på dette vil typisk være situasjoner hvor noen bryter en plombering før transporten har ankommet tollstasjonen hvor denne kan fjernes.

Den generelle strafferammen for overtredelser av de nevnte bestemmelsene er bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Strafferammen skjerpes for særlig grove overtredelser, jf. § 16-7. Strafferammen etter denne bestemmelsen er i utgangspunktet fengsel inntil 2 år, men ved forsettlige eller grovt uaktsomme forhold er strafferammen fengsel inntil 6 år.

Overtredelser av tolloven er gjenstand for ubetinget offentlig påtale, jf. straffeloven § 77.

7.2.3.5.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader

Når det ved brudd på pliktene etter §§ 16-2 og 16-5 unndras toll og avgift, vil dette rammes av skattesvikbestemmelsene i straffeloven 2005. I høringsnotatet er det foreslått at brudd på andre plikter, eksempelvis ulovlig innførsel av varer eller unnlatelse av å følge pålagte kontrolltiltak, fortsatt skal subsumeres under tolloven §§ 16-2 og 16-5. Fordi bestemmelsene ikke skiller mellom handlinger som fører til toll- og avgiftsunndragelser og brudd på andre plikter etter tolloven, må bestemmelsene foreløpig videreføres slik de er utformet i dag.

I høringsnotatet er det foreslått at tolloven §§ 16-3, 16-4 og 16-6 videreføres slik ordlyden er i dag. Dette er bestemmelser som i hovedsak retter seg mot ulovlig vareførsel og ikke til overtredelser som fører til toll- og avgiftsunndragelser.

Videre er det foreslått noen mindre endringer i de alminnelige bestemmelsene i §§ 16-1 og 16-7, for å harmonisere straffebestemmelsene i tolloven med straffeloven 2005.

I høringsnotatet foreslås det også å endre tolloven § 16-1 første ledd, slik at kun grovt uaktsomme og forsettlige overtredelser av §§ 16-2 til og med 16-7 er straffbare. Det vises til at det ikke er videre praktisk med simpelt uaktsomme overtredelser, og i de tilfeller hvor ikke grov uaktsomhet eller forsett kan statueres, vil tilleggstoll være en tilstrekkelig sanksjon. Som en følge av forslaget om at simpel uaktsomhet ikke lenger skulle være straffbart, ble det foreslått å endre tolloven § 16-7 første ledd, slik at straffen for særlig grove overtredelser av tolloven §§ 16-2 til 16-6 skulle være bøter eller fengsel inntil 6 år. Dette innebar en videreføring av gjeldende rett, og ikke en økning av strafferammen, da straff for simpel uaktsomhet foreslås opphevet.

Tolloven § 16-1 annet ledd slår fast at forsøk er straffbart. Etter straffeloven 2005 er skillet mellom forbrytelse og forseelse opphevet, og straffbarheten for forsøkshandlinger er betinget av at handlingen kan medføre fengsel i ett år eller mer. Overtredelse av tolloven kan, med mindre overtredelsen er å anse som særlig grov, ikke medføre fengsel i mer enn 6 måneder. Finansdepartementet mener at sterke allmennpreventive hensyn taler for at forsøk fortsatt skal være straffbart etter tolloven, og det er i høringsnotatet foreslått å videreføre tolloven § 16-1 annet ledd.

Etter tolloven § 16-9 kan ileggelse av bot for mindre alvorlige overtredelser skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser. Finansdepartementet har i høringsnotatet lagt til grunn at ordningen kan videreføres slik at den også vil gjelde for overtredelser av tolloven som formelt kan subsumeres som skattesvik, men hvor overtredelsen er såpass bagatellmessig at det vil være upraktisk å ilegge straff etter straffeloven 2005 §§ 378-380.

Kun Toll- og avgiftsdirektoratet har uttalt seg om forslaget til endringer i tolloven. Direktoratet går i mot forslaget om å fjerne adgangen til å straffe simpelt uaktsomme overtredelser av tolloven. Etter deres oppfatning er det et behov for å beholde muligheten til å straffe simpelt uaktsomme overtredelser av tolloven, bl.a. fordi det i saker om inn- og utføring av varer belagt med forbud/restriksjoner og ved unnlatelse av å deklarere varer ved utførsel sjelden vil være hjemmel for å ilegge tilleggstoll. Dette fordi det ikke vil være unndratt noen avgift i slike saker. Direktoratet peker også på at en avkriminalisering av simpelt uaktsomme overtredelser vil få betydning for muligheten til å sanksjonere tollovertredelser av mindre alvorlig art som avdekkes på grensen.

7.2.3.5.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag

Finansdepartementet viderefører ikke forslagene til endringer fremmet i høringsnotatet.

For så vidt gjelder forslaget om å oppheve adgangen etter tolloven § 16-1 første ledd til å straffe for simpel uaktsom overtredelse av tolloven, ser Finansdepartementet at det kan oppstå enkeltsaker, som i eksempelet over ved inn- og utføring av varer belagt med forbud/restriksjoner, hvor det ikke vil være mulig å ilegge verken administrativ sanksjon eller straff. Inntil det er foretatt en helhetlig gjennomgang av det administrative sanksjonssystemet i tolloven, bør straffansvaret for simpel uaktsomhet beholdes. Finansdepartementet slutter seg derfor til Toll- og avgiftsdirektoratets vurdering av at det er behov for å beholde bestemmelsen. På denne bakgrunn videreføres ikke forslaget til endring i tolloven § 16-1 første ledd.

En følge av at forslaget i høringsnotatet om å oppheve straffansvaret for simpelt uaktsomme overtredelser ikke følges opp, er at heller ikke forslaget til endring av strafferammen i tolloven § 16-7 følges opp nå.

Finansdepartementet mener at allmennpreventive hensyn taler for at forsøk fortsatt skal være straffbart etter tolloven og foreslår ingen endringer i tolloven § 16-1 annet ledd.

Tolloven § 16-1 tredje ledd har i dag en bestemmelse om medvirkning. Denne bestemmelsen blir unødvendig når straffeloven 2005 trer i kraft. Justis- og beredskapsdepartementet har i høringsnotatet med forslag til ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. foreslått at det i § 16-1 tredje ledd i stedet tas inn en bestemmelse som slår fast at politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker etter tolloven § 16-7. Ved ikraftsettingen av straffeloven 2005 vil de alminnelige reglene om påtale følge av § 62 a i straffeprosessloven. Bestemmelsens første ledd viderefører straffeloven 1902 § 77 om ubetinget offentlig påtale. Ifølge bestemmelsens annet ledd kan påtalemyndigheten unnlate å forfølge lovbrudd med en strafferamme på to år eller lavere hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale. Sammenliknet med Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat om ikraftsetting av straffeloven 2005, er forslaget til endring av tolloven § 16-1 justert noe ved at nåværende tredje ledd oppheves, og ikke erstattes av en regel om påtalekompetanse. En regel om påtalekompetanse som angitt i høringsnotatet blir overflødig i lys av Justis- og beredskapsdepartementets forslag til endringer i straffeprosessloven § 67 annet ledd bokstav c i proposisjonen her. Videre har Justis- og beredskapsdepartementet foreslått at tolloven § 16-1 fjerde ledd om hvilke overtredelser av tolloven som er å anse som forseelser, oppheves som følge av at skillet mellom forseelser og forbrytelser ikke videreføres i straffeloven 2005. Finansdepartementet er enig i forslagene til endringer.

Det vises til forslag til endringer i tolloven § 16-1.

Justis- og beredskapsdepartementet har i høringsnotatet med forslag til ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. foreslått endringer av henvisninger til straffeloven 1902 i tolloven § 14-4 første og annet ledd. I dag er det i § 14-4 første ledd første punktum vist til straffeloven 1902 kapittel 12 og 34, mens det i samme bestemmelse første ledd annet punktum bare er vist til denne lovs kapittel 34. Straffeloven 1902 kapittel 12 og kapittel 34 tilsvarer straffeloven 2005 §§ 155, 156, 160 og 162. Justis- og beredskapsdepartementet har i høringsnotatet med forslag til ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. reist spørsmål ved om det i bestemmelsens første ledd annet punktum bare skal vises til straffeloven 2005 § 156, eller til alle de foran nevnte bestemmelsene i straffeloven 2005. Finansdepartementet ser ingen grunner til at ikke også § 14-4 første ledd annet punktum skal vise til straffeloven 2005 §§ 155, 156, 160 og 162. Det foreslås på denne bakgrunn at både første og annet punktum i tolloven § 14-4 annet ledd viser til straffeloven 2005 §§ 155, 156, 160 og 162.

I tolloven § 14-4 annet ledd er det i dag vist til straffeloven 1902 kapittel 11 og 33. For å tilpasse bestemmelsen til straffeloven 2005, har Justis- og beredskapsdepartementet i høringsnotatet med forslag til ikraftsetting av straffeloven 2005 mv. foreslått at bestemmelsen viser til straffeloven 2005 §§ 171-174. Finansdepartementet slutter seg til dette, og fremmer forslag om en slik endring.

Det vises til forslag til endringer i tolloven § 14-4.

7.2.3.6 Særavgiftsloven

7.2.3.6.1 Gjeldende rett

Etter lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 2 første ledd kan forsettlig og uaktsom overtredelse av forskrifter til særavgiftsloven straffes med bøter, for så vidt det ikke for overtredelsen er fastsatt særskilt straff i den alminnelige straffelov. Særlig grov overtredelse kan straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år, men fengsel inntil 6 år ved forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse, jf. § 2 annet ledd. Det følger av tredje ledd hvilke omstendigheter det skal legges vekt på ved avgjørelsen av om overtredelsen er særlig grov.

Særavgiftsloven § 2 er slik den i dag lyder et generelt straffebud for overtredelser av forskrifter gitt i medhold av særavgiftsloven. Det er to forskrifter som er hjemlet i særavgiftsloven der det kan være aktuelt med straff for overtredelse. Den første er forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter og den andre er forskrift 22. juni 2005 nr. 674 om godkjenning av denaturering av teknisk etanol og etanolholdige preparater.

De fleste overtredelser av disse forskriftene vil være unnlatelser. Det er lagt til grunn at særavgiftsloven § 2 ikke omfatter rene betalingsunnlatelser, det vil si der den avgiftspliktige har innberettet riktig avgift, men handlingen kun består i å unnlate å innbetale avgiften til tollmyndighetene. Unnlatelse av å inngi avgiftsoppgave etter særavgiftsforskriften § 6-1 er imidlertid en overtredelse som er straffbar etter § 2. Andre eksempler på overtredelser som er straffbare etter § 2 er feil utfylt avgiftsoppgave, for eksempel ved at virksomheten unnlater å føre opp varer som er tatt ut av det godkjente lokalet til eget bruk, unnlatelse av plikten til å registrere seg etter særavgiftsforskriften § 5-1, brudd på plikten til å føre regnskap etter særavgiftsforskriften § 5-8 og brudd på plikten til å bistå ved kontroll etter § 5-9 fjerde ledd.

Også tredjeparter har plikter etter særavgiftsforskriften, for eksempel i § 5-9 tredje og fjerde ledd om kontrollundersøkelse og bistandsplikt. Brudd på denne plikten vil kunne straffes etter særavgiftsloven § 2.

Etter gjeldende rett vil forsøk på overtredelse av forskrifter gitt med hjemmel i særavgiftsloven være straffbart kun dersom overtredelsen er grov, jf. særavgiftsloven § 2 annet ledd, da overtredelse i disse tilfellene anses som forbrytelse.

Medvirkning til overtredelse av forskrifter gitt med hjemmel i særavgiftsloven er ikke straffbart. Påtalen er ubetinget offentlig, jfr. straffeloven 1902 § 77. Foreldelse av det straffbare forholdet følger de ordinære foreldelsesreglene i straffeloven 1902 § 67.

7.2.3.6.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader

I høringsnotatet fremgår det at fastsetting av særavgifter har store likhetstrekk med fastsetting av merverdiavgift. Nåværende § 2 i særavgiftsloven er et helt generelt straffebud som omfatter enhver overtredelse av forskrifter gitt i medhold av særavgiftsloven. I høringsnotatet gis det uttrykk for at det meste av det som faller inn under bestemmelsen i dag, vil omfattes av skattesvikbestemmelsene i straffeloven 2005, eksempelvis uriktig eller ufullstendig avgiftsoppgave etter særavgiftsforskriften § 6-1 og uriktig eller ufullstendig deklarering ved innførsel etter særavgiftsforskriften § 2-1 annet ledd.

I tillegg til avgiftssvik vil også unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse etter særavgiftsforskriften § 5-9 kunne straffes etter særavgiftsloven § 2. Finansdepartementet foreslår i høringsnotatet at særavgiftsloven § 2 erstattes med en bestemmelse tilsvarende forslaget til ny § 21-4 tredje ledd i merverdiavgiftsloven, slik at unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse skal kunne straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Adgangen til å straffe simpel uaktsom overtredelse av særavgiftsforskriften blir ikke foreslått videreført. Finansdepartementet mener at tilleggsavgift vil være en tilstrekkelig sanksjon i slike tilfeller.

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg spesifikt om forslaget til ny straffebestemmelse i særavgiftsloven § 2.

7.2.3.6.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag

Finansdepartementet viderefører forslaget i høringsnotatet om en straffebestemmelse i særavgiftsloven § 2 for unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse. For så vidt gjelder den foreslåtte strafferammen på bøter eller fengsel inntil 6 måneder er Finansdepartementet kommet til at strafferammen også i særavgiftsloven bør være bøter eller fengsel inntil 2 år. Det vises i denne sammenheng til det som er sagt under omtalen av «Ligningsloven» foran.

Det vises til forslag til § 2 i særavgiftsloven.

7.2.3.7 Motorkjøretøy- og båtavgiftsloven

7.2.3.7.1 Gjeldende rett

Etter lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 2 kan den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter, for så vidt forholdet ikke rammes av en strengere straffebestemmelse. Bestemmelsen har ikke vært endret siden loven ble vedtatt i 1959. Avgiftene som er knyttet opp mot loven er engangsavgift, omregistreringsavgift, årsavgift og vektårsavgift, som alle har egne forskrifter. Avgiftssatser og en rekke andre materielle bestemmelser framgår av Stortingets avgiftsvedtak. Det er gitt egne forskrifter til avgiftene med hjemmel i loven. Skyldkravet i bestemmelsen er forsett eller uaktsomhet. Siden graden av uaktsomhet ikke er angitt i ordlyden er det tilstrekkelig med simpel uaktsomhet.

Motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 2 inneholder ingen regulering av medvirkningsansvar, noe som innebærer at medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av loven ikke er straffbart etter gjeldende rett.

Bestemmelsens annet ledd angir at påtale skjer fra vedkommende departement, her Finansdepartementet. Denne myndigheten ble ved kongelig resolusjon av 10. juni 1955 delegert til Toll- og avgiftsdirektoratet. Motorkjøretøy- og båtavgiftsloven har ingen særskilte regler om foreldelse og dette følger dermed de ordinære reglene i straffeloven 2005.

Bestemmelsen har i praksis ikke hatt særlig betydning for gjennomføringen av avgiftsordningene for motorvognavgiftene. Det foreligger ikke rettspraksis på området særskilt knyttet til bestemmelsen. I de få tilfellene det har vært aktuelt med anmeldelse i medhold av bestemmelsen har det vært i saker der overtredelsen har skjedd på en måte som også har vært rammet av bestemmelser i straffeloven.

7.2.3.7.2 Høringsforslaget og høringsinstansenes merknader

Skattesvikbestemmelsene i straffeloven 2005 vil også kunne omfatte motorvogn- og båtavgifter. Et eksempel på dette kan være urettmessig bruk av utenlandsk motorvogn. Etter gjeldende rett kan også simpel uaktsom overtredelse av forskrifter til motorkjøretøy- og båtavgiftsloven straffes. I høringsnotatet er det, i likhet med det som er anført for merverdiavgiftsloven og særavgiftsloven, anført at Finansdepartementet ikke kan se behov for å videreføre muligheten til å straffe simpel uaktsomhet. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig å ilegge tilleggsavgift.

I høringsnotatet fremgår det at nåværende § 2 i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven i tillegg til avgiftssvik også omfatter unnlatelse til å medvirke til kontrollundersøkelse etter forskrift om omregistreringsavgift § 7, forskrift om årsavgift § 10, forskrift om vektårsavgift § 15 og forskrift om engangsavgift § 8-2. I høringsnotatet foreslo Finansdepartementet å videreføre denne adgangen til å straffe unnlatt medvirkning til kontrollundersøkelse, og at § 2 erstattes med en bestemmelse tilsvarende forslaget til ny § 21-4 tredje ledd i merverdiavgiftsloven og forslaget til ny § 2 i særavgiftsloven. Strafferammen er foreslått satt til bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Videre er det i dag i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven § 3 om tilleggsavgift oppstilt et vilkår om at det må dreie seg om en straffbar overtredelse. Siden det er foreslått at simpel uaktsom overtredelse ikke lenger skal være straffbar, er det i høringsnotatet foreslått at dette vilkåret endres, slik at det fortsatt skal kunne ilegges tilleggsavgift ved simpel uaktsom overtredelse. Vilkåret «på straffbar måte» er foreslått endret til «forsettlig eller uaktsomt».

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forslagene til endringer i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven.

7.2.3.7.3 Finansdepartementets vurderinger og forslag

Finansdepartementet viderefører i hovedsak forslagene til endringer i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven i høringsnotatet. For så vidt gjelder strafferammen for overtredelse av plikten til å medvirke til kontrollundersøkelse foreslås det at denne, i likhet med tilsvarende bestemmelser i de andre lovene på skatte- og avgiftsområdet, skal være bøter eller fengsel inntil 2 år. Det vises til det som er sagt om dette under «Ligningsloven» ovenfor.

Det vises til forslag til § 2 og endring i § 3 i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven.

7.2.3.8 Dokumentavgiftsloven

Lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift har i dag ikke noen straffebestemmelse.

I høringsnotatet er det foreslått at unnlatt medvirkning til kontroll etter bestemmelsen i dokumentavgiftsforskriften § 1-3, skal kunne straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forslaget.

Finansdepartementet viderefører forslaget fra høringsnotatet, men da slik at strafferammen settes til bot eller fengsel inntil 2 år som for overtredelse av tilsvarende bestemmelser på skatte- og avgiftsområdet. Det vises til det som er uttalt om dette ovenfor under «Ligningsloven».

Det vises til forslag til ny § 5 a i dokumentavgiftsloven.

7.2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Lovendringene som foreslås er først og fremst av teknisk karakter, og Finansdepartementet antar derfor at forslaget ikke vil føre til nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

7.3 Særlig om enkelte nyere lover mv.

I høringsnotatet punkt 4.4.4 side 78 flg. pekte departementet på endringsbehov i enkelte lover som ikke er omfattet av straffeloven 2005 § 412 om endringer i andre lover, men som likevel bør ivaretas i forbindelse med ikraftsettingen. I høringsnotatet ble det foreslått nødvendige justeringer i disse lovene. Det ble etter dette foreslått justeringer i følgende lover:

Lov 5. februar 1932 nr. 1 om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett, lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag, lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v., lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap, lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister, lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar, lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging av byggesaksbehandling, lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering, lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann, lov 15. mai 2009 nr. 28 om gjennomføring av Konvensjonen om klaseammunisjon, lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod, lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift, lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd, lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid, lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester, lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater, lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond, lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap, lov 20. januar 2012 nr. 4 om pågriping og overlevering til og frå Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein arrestordre, lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister, lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip, lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn og lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar.

I høringsnotatet punkt 4.5 side 82-83 tok departementet også opp enkelte spørsmål knyttet til vedtatte lover som på det aktuelle tidspunktet ikke var i kraft eller var delvis i kraft, blant annet mulige endringsbehov som følge av lov 20. januar 2012 nr. 6 om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff). Sistnevnte lov var delvis trådt i kraft da høringsnotatet ble sendt på høring. Ytterligere deler trådte i kraft 1. juli 2014. I høringsnotatet punkt 4.5 side 83 heter det følgende om behovet for endringer som følge av loven om barn og straff:

«Ved lov 20. januar 2012 nr. 6 om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff) er det vedtatt en rekke endringer i ulike lover. Ved kgl. res. 20. januar 2012 nr. 41 er det fastsatt delvis ikraftsetting av endringene. I det følgende kommenteres enkelte endringer som ikke er satt i kraft, men som antas å ville bli satt i kraft om ikke lenge.

Når det gjelder endringer i straffeloven 2005 er det blant annet vedtatt et nytt annet punktum i § 37 bokstav d hvor det henvises til en bestemmelse i helsepersonelloven. Ettersom det lovteknisk passer mindre godt å sette inn et ekstra punktum i § 37 bokstav d, tar departementet i forbindelse med det videre arbeidet med ikraftsetting av straffeloven 2005 sikte på å justere dette på egnet måte. Departementet vil foreslå at det inntas et nytt tredje ledd i straffeloven 2005 § 37 som kan lyde slik: «Når en domfelt som var under 18 år på handlingstidspunktet skal avgi rusprøve etter bokstav d, gjelder helsepersonelloven § 12 tredje ledd.»

Ved lov 20. januar 2012 nr. 6 er det også gjort endringer i straffeloven 1902 § 53 nr. 6, men ved en inkurie gjør loven ikke tilsvarende endringer i straffeloven 2005 § 38. Departementet tar i forbindelse med ikraftsettingsarbeidet knyttet til straffeloven 2005 sikte på å fange opp dette på egnet måte, ved å gjøre de nødvendige tilføyelser i straffeloven 2005 § 38. I lys av disse tilføyelsene, samt endringen i § 38 som er omtalt i høringsnotatet punkt 4.2.11 om inkurier i straffeloven 2005, passer ikke overskriften i straffeloven 2005 § 38 lenger så godt. Departementet foreslår til overveielse at overskriften i straffeloven 2005 § 38 endres til «Forskrift om særvilkår m.m.».

Ved den nevnte loven om barn og straff er det videre vedtatt endringer i en rekke bestemmelser i straffeprosessloven. Departementet vil i sitt videre arbeid ta høyde for disse endringene på punkter der endringene berører departementets forslag til endringer i straffeprosessloven som fremsettes i høringsnotatet her. Det er for det første vedtatt endringer i straffeprosessloven § 76 femte ledd om rettsmøter om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff mv. Straffeloven 1902 § 28 c fjerde ledd bokstav c (som gjelder ungdomsstraff) er tilføyd oppregningen i bestemmelsen. Endringen har ikke trådt i kraft. Departementet vil foreslå at henvisningen til straffeloven § 28 c første ledd bokstav a erstattes med straffeloven 2005 § 52 c første ledd bokstav a i bestemmelsen.

Ved loven om barn og straff er det også vedtatt endringer i lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd. Departementet vil ta høyde for disse endringene i sitt videre arbeid med ikraftsettingen av straffeloven 2005. Forslaget til endringer i konfliktrådsloven, jf. departementets lovforslag § 4 om endringer i andre lover nr. 110, vil bli bygget ut slik at det også foreslås endringer av henvisninger til straffeloven i konfliktrådsloven §§ 18, 23, 25 og 26, slik disse bestemmelsene lyder etter endringen ved lov 20. januar 2012 nr. 6. I § 18 første ledd vil henvisningen til straffeloven 1902 § 28 c om ungdomsstraff bli erstattet av en henvisning til straffeloven 2005 §§ 52 a til 52 c. I § 23 første ledd vil henvisningen til straffeloven 1902 § 53 nr. 3 bokstav c bli erstattet med en henvisning til straffeloven 2005 § 37 bokstav d jf. tredje ledd (sistnevnte tilføyelse reflekterer departementets forslag ovenfor om å plassere det vedtatte annet punktum i § 37 bokstav d i et nytt tredje ledd i bestemmelsen). I § 25 første ledd og § 26 første og annet ledd vil henvisningene til straffeloven 1902 § 28 c fjerde ledd bli erstattet med en henvisning til straffeloven 2005 § 52 c. Dersom forslaget til ny konfliktrådslov blir vedtatt og satt i kraft før straffeloven 2005 settes i kraft, vil den gjeldende konfliktrådsloven bli opphevet, og endringene beskrevet foran ikke bli aktuelle, jf. punkt 4.6 nedenfor.

Ved samme lov er det også vedtatt endringer i lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv., hvor det blant annet er vedtatt et nytt fjerde ledd i § 10. Det synes å være en inkurie at dette leddet er omtalt som fjerde ledd, jf. også angivelsen på Lovdata hvor det nevnte leddet er plassert som femte ledd. I departementets forslag til endring av straffegjennomføringsloven § 10 fjerde ledd, har departementet forutsatt i sitt forslag at det nye leddet i § 10 innført ved lov 20. januar 2012 nr. 6, skal betraktes som femte ledd.»

Etter at høringsnotatet ble skrevet er det vedtatt en ny lov om konfliktråd – lov 20. juni 2014 nr. 49, som trådte i kraft 1. juli 2014. Ved den nye konfliktrådsloven ble det samtidig gjort endringer i enkelte andre lover. Om dette heter det i høringsnotatet punkt 4.6 side 85:

«I forslaget til ny konfliktrådslov foreslås det endringer i flere lover, herunder straffeloven 2005 og straffeprosessloven. Endringene som er foreslått i straffeloven 2005 synes ikke å kreve justeringer i forbindelse med ikraftsettingen av straffeloven, selv om disse endringene skulle bli satt i kraft før straffeloven settes i kraft. Forslagene til endringer i straffeprosessloven berører på enkelte punkter bestemmelser i departementets lovforslag § 4 nr. 85. Dette vil det bli tatt hensyn til i departementets videre arbeid.»

I høringsnotatet punkt 4.5.3 side 84 ble det videre pekt på et behov for justering av en ny bestemmelse i verdipapirregisterloven § 10-4 annet punktum, jf. endringslov 11. april 2014 nr. 12, som ikke var i kraft da høringsnotatet ble sendt på høring. Endringen trådte i kraft 1. juli 2014.

Enkelte høringsinstanser har hatt merknader til disse punktene, og relevante synspunkter er reflektert i proposisjonen i tilknytning til det aktuelle spørsmålet.

Departementet følger i hovedsak opp forslagene i høringsnotatet til endringer i enkelte lover som ikke er omfattet av straffeloven 2005 § 412 og justering av bestemmelser i lys av endringsloven om barn og straff samt ny konfliktrådslov. Se lovforslaget §§ 3, 5 og 6 og merknadene i proposisjonen punkt 4.11, punkt 6 og punkt 12.

Endringsbehovene som ble identifisert i høringsnotatet punkt 4.5.1 side 82 om barn og straff, knytter seg til bestemmelser som nå er i kraft. Siden det er vedtatt en ny konfliktrådslov følger ikke departementet opp endringsforslaget i høringsnotatet knyttet til lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd, se høringsnotatets lovforslag § 4 nr. 110. I stedet foreslås det nå enkelte justeringer i den nye konfliktrådsloven, se lovforslaget § 6. I lovforslaget § 5 om endringer i straffeprosessloven, er endringene i straffeprosessloven som ble foretatt ved ny konfliktrådslov, hensyntatt.

Ved lov 20. juni 2014 nr. 28 er det fastsatt en ny lov om forvaltning av alternative investeringsfond, som trådte i kraft 1. juli 2014. I lovens § 11-1 er det en straffebestemmelse som må justeres noe i lys av straffeloven 2005. Se lovforslaget § 6 om endringer i andre lover og merknaden til endringen i proposisjonen punkt 12.6.