Prop. 72 L (2019–2020)

Endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven (oppfølging av anmodningsvedtak og andre endringer som følge av covid-19 mv.)

Til innholdsfortegnelse

2 Endringer i sosialtjenesteloven

2.1 Bakgrunn og gjeldende rett

Stortinget fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 53 LS (2019–2020):

Vedtak nr. 399, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen stille aktivitetskrav i sosiale ytelser i bero inntil videre.»

Vedtak nr. 400, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte 20. mars 2020 forskrifter som fulgte opp lovvedtak 53 (2019–2020) om endringer i folketrygdloven, jf. midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. I lys av vedtak 399 ble det presisert i forskriften at ytelser fra folketrygdloven skal kunne utbetales uten hensyn til krav til medvirkning og aktivitet mv. som ikke kan gjennomføres som følge av generelle eller individuelle restriksjoner grunnet covid-19. I lys av vedtak 400 ble det regulert at stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 (maksimal stønadsperiode på tre år – fire år hvis ytelsen er innvilget før 2018 – og unntakene på inntil to år) forlenges med seks måneder.

Det kan i dag settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 20. For personer under 30 år skal det settes vilkår om aktivitet, jf. sosialtjenesteloven § 20 a, med mindre tungtveiende grunner taler mot det.

Kvalifiseringsprogrammet gjelder for personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Programmet skal være helårig, på full tid og kan som hovedregel ikke vare lenger enn to år. Deltakelse gir rett til kvalifiseringsstønad, som utbetales etterskuddsvis på grunnlag av registrert frammøte. Stønaden skal på årsbasis være lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. Deltakere under 25 år mottar 2/3 stønad. Kvalifiseringsprogrammet er nærmere regulert i sosialtjenesteloven §§ 29 til 40.

Sosialtjenesteloven § 26 regulerer kommunenes adgang til å kreve refusjon i ytelser etter folketrygdloven. Refusjonsadgangen er begrunnet i at det ikke anses som rimelig at en tjenestemottaker får dobbel offentlig ytelse for samme formål og for samme periode.

2.2 Departementets vurderinger og forslag

Stortinget har ikke presisert nærmere hva som menes med «sosiale ytelser» etter vedtak 399, eller hvilke tidsavgrensede ytelser som faller inn under vedtak 400 i tillegg til arbeidsavklaringspenger.

Det kan i nåværende situasjon på grunn av restriksjoner som følge av covid-19-pandemien være svært vanskelig eller umulig å gjennomføre avtalt aktivitet for rett til økonomisk stønad eller som avtalt i kvalifiseringsprogrammet. Arbeids- og sosialdepartementet legger til grunn at Stortinget gjennom de to anmodningsvedtakene også ønsket å ivareta dem som mottar økonomisk stønad og deltakere i kvalifiseringsprogrammet.

Gjennom behandlingen av Innst. 198 L (2019–2020), jf. Prop. 53 LS (2019–2020), er det inntatt en ny lovbestemmelse i sosialtjenesteloven, § 51 a Forskrifter om unntak ved allmennfarlig smittsom sykdom mv. Departementet foreslår at forskriftshjemmelen utvides for å kunne gi nødvendige, midlertidige unntak fra bestemmelser om vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Videre foreslår departementet å utvide hjemmelen for å kunne gi tilsvarende unntak fra bestemmelser i kvalifiseringsprogrammet. Det skal i midlertidig forskrift blant annet kunne gis regler om permisjon med rett til løpende kvalifiseringsstønad, så lenge deltakelse i program ikke er mulig som følge av utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Deltakeren mister da ikke programtid (rett til oppfølging gjennom deltakelse i program). Når deltakere i kvalifiseringsprogrammet sikres fortsatt inntekt i form av kvalifiseringsstønad, vil dette avlaste arbeids- og velferdsforvaltningen med hensyn til behandling av søknader om økonomisk stønad.

Inntil den nye forskriftshjemmelen er på plass, er det behov for å sikre at deltakere i kvalifiseringsprogram ikke mister ytelsen. Departementet har derfor gitt en egen bestemmelse i forskriften om kvalifiseringsprogram og -stønad, jf. ny § 17 a. Denne skal sikre at dersom deltakelse i program ikke kan gjennomføres som følge av covid-19-pandemien, verken reduseres eller faller stønaden bort, og at denne typen fravær ikke skal telle med i programmets varighet. Det er ikke ideelt å gi slike særregler som følge av covid-19-pandemien i den generelle forskriften, men denne bestemmelsen vil oppheves umiddelbart dersom den «skreddersydde» hjemmelen for dette formålet som foreslås her kommer på plass.

Grunnet covid-19-pandemien kan det i tillegg være behov for å vurdere alternative modeller for refusjon etter sosialtjenesteloven § 26. Personer som søker ytelser fra folketrygdloven, får ofte denne etterbetalt. Dermed er det en del som mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven i tiden de venter på folketrygdytelsen. Det er ikke rimelig at en person mottar to ytelser som skal dekke det samme inntektstapet. Kommunene kan på denne bakgrunn søke refusjon fra staten etter sosialtjenesteloven § 26. Denne prosessen er imidlertid administrativt krevende, og medfører en betydelig belastning for både kommunene og Arbeids- og velferdsetaten i en situasjon der den allerede har kapasitetsutfordringer. Dersom det blir stor pågang av søknader som faller innunder denne kategorien, vil det være nødvendig å ha en hjemmel klar slik at en omgående kan gjøre unntak fra bestemmelsen og vurdere andre mulige ordninger for refusjon til kommunene. Ved et eventuelt unntak fra bestemmelsen, skal det fortsatt legges til grunn at en person ikke skal kunne motta to ytelser som skal dekke det samme inntektstapet.

Departementet viser til lovforslaget, sosialtjenesteloven § 51 a.