Prop. 96 L (2019–2020)

Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon)

Til innholdsfortegnelse

11 Endringer i voksenopplæringsloven og friskoleloven

11.1 Bakgrunnen for forslaget

Den første voksenopplæringsloven ble vedtatt i 1976 og var den første av sitt slag i verden. Til grunn for loven lå et mangeårig utredningsarbeid. Allerede i 1970 ble det nedsatt en komité for å utrede spørsmålet om en egen lov. Loven sammen med andre tiltak skulle være et redskap for økt likestilling mellom individer og grupper, mellom kjønnene, ulike generasjoner, personer med nedsatt funksjonsevne og andre, og mellom ressurssvake og ressurssterke distrikter. Voksenopplæringsloven innførte regler om godkjenning av tilskuddsberettigede opplysningsorganisasjoner – studieforbund og frittstående fjernundervisningsinstitusjoner (nettskoler). Deler av loven ble opphevet i 1998, da opplæringsloven ble vedtatt og erstattet en del av bestemmelsene i voksenopplæringsloven om grunn- og videregående opplæring for voksne. Dagens voksenopplæringslov trådte i kraft 1. januar 2010. Kapittel 4 trådte i kraft 1. juli 2010. Loven bygger på Tron-utvalgets innstilling (NOU 2007: 11 Studieforbund – læring for livet).

Det har skjedd store endringer på utdannings- og opplæringsfeltet etter at voksenopplæringsloven ble vedtatt i 1976 og etter at dagens lov ble vedtatt i 2009. Loven er nå primært en tilskuddslov som regulerer organisasjonsstrukturen i studieforbund og nettskoler (frittstående fjernundervisningsinstitusjoner), i tillegg til godkjenning av diverse skoler etter lovens kapittel 4. Etter 2015 er det ikke gitt tilskudd til nettskoler.

Voksenopplæringslovens formål er å fremme livslang læring ved å legge til rette for organiserte opplæringsaktiviteter på siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet. Voksenopplæringsloven regulerer opplæringstiltak som er spesielt organisert for voksne i regi av studieforbund og nettskoler.

Studieforbundene har lange tradisjoner med å tilby opplæring i kultur, demokrati og folkeopplysning, men de tilbyr også voksenopplæring i mer tradisjonell forstand. Voksnes læring gjennom studieforbundene bygger på like muligheter til læring for alle, og på demokratiske læringsformer i et livslangt læringsperspektiv. Det er stor variasjon i nivå og innhold på opplæringen, og dermed også i opplæringstilbudet fra forbund til forbund. Selv om enkelte forbund har stor opplæringsvirksomhet i egen regi, er virksomheten i de fleste studieforbundene knyttet til medlemsorganisasjonene. Voksnes læring i studieforbundene er som oftest ikke-formell, men enkelte studieforbund har også tilbud rettet mot det formelle utdanningssystemet, med tilbud om privatisteksamen. Ikke-formell opplæring refererer til organisert læring som skjer utenfor det formelle utdanningssystemet, men hvor intensjonen likevel er å skape målrettet læring. Formell utdanning refererer til læring som skjer gjennom deltakelse i utdanningssystemet. Det finnes per i dag 14 godkjente studieforbund i Norge, og disse har mer enn 470 medlemsorganisasjoner og over 40 000 studietiltak for mer enn 500 000 deltakere årlig.

Dagens tilskuddsordning for studieforbund er i loven lagt til Kunnskapsdepartementet, og departementet har delegert forvaltningen til Kompetanse Norge. Fra 2013 til i dag har det vært gjennomført flere utredninger og evalueringer av studieforbundenes oppgaver, roller og måloppnåelse. Bakgrunnen for evalueringene har vært å klarlegge grad av måloppnåelse gjennom den etablerte tilskuddsordningen. Dette for eventuelt å vurdere tiltak som kan bidra til bedre måloppnåelse og en mer effektiv forvaltning av ordningen. Utredningene og evalueringene konkluderer med og anbefaler justeringer av tilskuddsordningen. Det pekes blant annet på at dagens ordning ikke i tilstrekkelig grad stiller krav til rapportering som gir godt nok grunnlag for å vurdere studieforbundenes måloppnåelse eller om tildelt statstilskudd i tilstrekkelig grad anvendes til å oppfylle formålet.

I frivillighetsmelding (Meld. St. 10 (2018–2019)) ble det varslet at en deling av tilskuddsordningen for studieforbund skulle utredes, og at man ved en eventuell deling ville se på hvordan opplæringen i den delen av tilskuddsordningen for studieforbund som flyttes til Kulturdepartementet kunne forankres i frivillighets- og kulturpolitikken.

Studieforbundenes medlemsorganisasjoner består primært av frivillige og ideelle organisasjoner, og de holder kurs som i stor grad er innenfor fagfelt som sorterer under Kulturdepartementet: kultur, kulturvern, idrett, frivillighet, likestilling og diskriminering mv. Studieforbundsordningen bidrar blant annet til å nå målene i de to nylig fremlagte stortingsmeldingene om frivillighetspolitikk (Meld. St. 10 (2018–2019)) og kulturpolitikk (Meld St. 8 (2018–2019)). Hovedbegrunnelsen for å flytte deler av studieforbundsordningen til Kulturdepartementet er å i større grad se opplæringsvirksomheten i regi av studieforbund i sammenheng med frivillighetspolitikken og kulturpolitikken, og ikke bare som en del av kompetansepolitikken.

Departementet sendte 27. september 2019 forslag til endringer i voksenopplæringsloven på høring. Endringsforslagene var i all hovedsak som en følge av forslaget om deling av studieforbundsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Videre ble det også foreslått å oppheve reglene om nettskoler i voksenopplæringsloven. Det ble også foreslått å flytte bestemmelsene i kapittel 4 diverse skoler til eget kapittel 6A i friskoleloven. De to siste forslagene som en følge av å rendyrke voksenopplæringsloven som en studieforbundslov. Forslag til to nye forskrifter om studieforbund, en for studieforbund godkjent av Kunnskapsdepartementet og en for de som er godkjent av Kulturdepartementet ble sendt på høring samtidig med lovforslagene. Høringsfristen var 1. januar 2020. Høringsforslaget ble sendt til disse instansene:

  • Departementene

  • Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning – DIKU

  • Fylkesmennene

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet – IMDI

  • Kompetanse Norge

  • Kulturrådet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT

  • Sametinget

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Statens lånekasse for utdanning

  • Statistisk sentralbyrå

  • Universitets- og høgskolerådet

  • Utdanningsdirektoratet

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Universiteter og høgskoler

  • ABC-company E-skuvla As

  • Abelia

  • Acta-Imi Kirkens Bibelskole

  • Akademiet Nettstudier

  • Akademikerne

  • Akademisk Studieforbund

  • Ansgar Bibelskole AS

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Auxil AS

  • Bergen Bibelskole

  • BI Bank og Forsikring

  • Bibelskolen Bildøy Bergen AS

  • Bibelskolen Fjellhaug AS

  • Bibelskolen i Grimstad Normisjon

  • Bibelskolen i Trondheim

  • Bibelskolen Oslo Kristne Senter

  • Bibelskolen på Fossnes

  • Bibelskolen Substans

  • Campus NooA AS

  • Evangeliesenterets Bibelskole

  • Filadelfia Bibelskole

  • Finans Norge

  • Fjellheim Bibelskole AS

  • Fleksibel utdanning Norge

  • Frivillighet Norge

  • Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

  • Global Learning Larvik

  • Hillsong Academy

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Høyskolen Kristiania Nettstudier

  • Idrettens Studieforbund

  • Impact School Of Revival Europe

  • Innovasjon Norge

  • Josef Akademi AS

  • Kragerø kunstskole AS

  • Kriminalomsorgens utdanningssenter

  • Kristelig studieforbund

  • Kristne Friskolers Forbund

  • KS

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

  • LEV Bibelskole

  • Luftfartsskolen

  • Misjonsskolen Gå Ut Senteret

  • Motio AS

  • Musikkens Studieforbund

  • Nasjonalt fagskoleråd

  • NKI Nettstudier AS

  • Norges Byggskole

  • Norsk Montessoriforbund

  • Norsk Nettskole AS

  • Norsk studentorganisasjon

  • Norsk Yrkesdykkerskole AS

  • Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

  • Norske Samers Riksforbund

  • Norwegian Cleaning Consultants

  • NoTe Norwegian Teaching AS

  • Næring og Samfunn Nettskole

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Opplæringskonsult AS

  • Oslo Fotokunstskole AS

  • Prosjektskolen AS

  • Sámi oahppolihttu – Samisk studieforbund

  • Senterpartiets Studieforbund

  • Steinerskoleforbundet

  • Stiftelsen Kunstskolen i Karasjok/ KÀrÀsjoga Dàiddaskuvla

  • Stiftelsen Spin Off Forstudium

  • Stiftelsen TISIP

  • Strykejernet kunstskole AS

  • Studieakademiet

  • Studieforbundet AOF Norge

  • Studieforbundet Folkeuniversitetet

  • Studieforbundet FUNKIS

  • Studieforbundet kultur og tradisjon

  • Studieforbundet natur og miljø

  • Studieforbundet næring og samfunn

  • Studieforbundet Solidaritet

  • Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt

  • Tønsberg Bibelskole AS

  • Unio

  • Urtehagen videregående Privatskole

  • Venstres opplysnings- og studieforbund

  • Voksenopplæringsforbundet

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Departementet mottok 59 høringssvar fra 62 høringsinstanser, hvorav ett var felles høringsuttalelse fra fire studieforbund.

Følgende høringsinstanser har kommentert forslagene til endringer i voksenopplæringsloven og friskoleloven:

  • Kompetanse Norge

  • Statistisk sentralbyrå

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Utdanningsdirektoratet

  • Akademisk Studieforbund

  • Studieforbundet AOF

  • Folkeuniversitetet

  • Idrettens Studieforbund

  • Kristelig studieforbund

  • Musikkens studieforbund

  • Sámi oahppolihttu – Samisk studieforbund

  • Senterpartiets Studieforbund

  • Studieforbundet Funkis

  • Studieforbundet kultur og tradisjon

  • Studieforbundet natur og miljø

  • Studieforbundet næring og samfunn

  • Studieforbundet Solidaritet

  • Venstres opplysnings- og studieforbund

  • Voksenopplæringsforbundet (Vofo)

  • Cleaning.no

  • Fleksibel utdanning Norge

  • Handelshøyskolen BI

  • Nasjonal kompetanstjeneste for aldring og helse

  • Norsk Nettskole

  • NoTe Norwegian Teaching AS

  • Studieakademiet AS

  • Norske Fag- og Friskolers Landsforbund (NFFL)

  • Forum for kunstfaglig utdanning – FKU

  • Kristne Friskolers Forbund (KFF)

  • Acem Studieorganisasjon

  • De Unges Orkesterforbund (UNOF)

  • Den norske legeforening

  • Frilynt Norge

  • Frivillighet Norge

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Human-Etisk Forbund

  • Kulturalliansen

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Nasjonalt fagskoleråd

  • NITO

  • Noregs Ungdomslag

  • Norges Musikkorps Forbund

  • Norges Korforbund

  • Norges Kulturvernforbund

  • Norsk Kennel Klub

  • Norsk sangerforum

  • Norsk Revmatikerforbund (NRF)

  • Norske Samers Riksforbund

  • Norske Utdanningssentre

  • Presteforeningen

  • Soroptimist International Norgesunionen

  • Unio

Følgende høringsinstanser hadde ikke merknader til høringen:

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Norsk kulturråd

  • Sør-Varanger kommune

11.2 Studieforbund

11.2.1 Deling av tilskuddsordningen til studieforbund mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet

11.2.1.1 Bakgrunn

I dag ligger forvaltningsansvaret for studieforbund hos Kunnskapsdepartementet. En deling av tilskuddsordningen og budsjettmidlene mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet vil, i større grad enn i dag, kunne bidra til å styrke de enkelte studieforbundenes rolle og identitet gjennom å oppstille klare og definerte overordnede mål for deres virksomhet i tråd med de politiske målsetningene som ligger til grunn for henholdsvis Kunnskapsdepartementets og Kulturdepartementets politikkområder. Delingen vil kunne gjøre det enklere å nå både kompetansepolitiske og integreringspolitiske mål, og frivillighetspolitiske og kulturpolitiske mål. Delingen gjør at vi kan ivareta bredden og mangfoldet i studieforbundenes opplæringstilbud under Kulturdepartementet, samtidig som vi kan utvikle de studieforbundene som i størst grad kan bidra til kompetansebygging og integrering under Kunnskapsdepartementet. Samtidig vil samtlige studieforbund, gjennom sin opplæringsvirksomhet, kunne bidra til integrering og inkludering i samfunnet på sine respektive fagområder. Den foreslåtte delingen korresponderer i grove trekk med fordelingen av politikkområder under de to departementene.

En deling av tilskuddsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet kan begrunnes ut fra flere forhold: Dagens tilskuddsordning (2018) omfatter 14 studieforbund som i profil, kursinnhold og oppbygning er svært ulike. Oxford Research påpeker i rapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2013) at det er stor variasjon mellom studieforbundene når det gjelder profil og formål. Rapporten tydeliggjør at studieforbundsordningen har en uklar plass i det norske utdanningssystemet og samfunnet for øvrig. Det vil være en styrke for tilskuddsordningen, og for det enkelte studieforbund og tilhørende medlemsorganisasjoner, med en tydeligere profil for ordningen med en fordeling under hhv. Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

11.2.1.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget ble det foreslått at tilskuddsordningen for studieforbund skulle deles mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, men at den i sin helhet fortsatt skulle forvaltes av Kompetanse Norge etter delegasjon fra begge departementer.

Departementet foreslo følgende fordeling av forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen til studieforbundene som per i dag er godkjent etter voksenopplæringsloven:

  • 1. Studieforbundet Folkeuniversitetet, Studieforbundet AOF, Akademisk Studieforbund og Studieforbundet næring og samfunn vil tildeles tilskuddsmidler over Kunnskapsdepartementets budsjett.

  • 2. Musikkens studieforbund, Studieforbundet kultur og tradisjon, Idrettens Studieforbund, Kristelig studieforbund, Studieforbundet Funkis, Studieforbundet natur og miljø, Samisk studieforbund, Venstres Opplysnings- og Studieforbund, Senterpartiets Studieforbund og Studieforbundet Solidaritet vil tildeles tilskuddsmidler over Kulturdepartementets budsjett.

I høringsforslaget ble det presisert at alle de godkjente studieforbundene skulle opprettholde sin godkjenning under den reviderte voksenopplæringsloven. Videre ble det lagt til grunn at en todeling av ordningen ikke skal medføre behov for at det enkelte studieforbund skal deles opp. En senere endring hvor medlemsorganisasjoner i et studieforbund selv søker overføring til annet studieforbund er ikke noe staten regulerer.

11.2.1.3 Høringsuttalelsene

Det er 26 høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget til deling av tilskuddsordningen mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Et stort flertall av disse er positive til en deling, eller har ingen kommentarer til en deling. Tolv av 14 studieforbund støtter forslaget til deling, Det er kun to som har uttalt seg negativt til en deling, dette var Studieforbundet Solidaritet og Senterpartiets Studieforbund. I tillegg mente Studieforbundet natur og miljø at studieforbundene bør kunne få tilskudd fra begge departementene. Enkelte av høringsinstansene mener det bør være en overgangsordning for studieforbundene i forbindelse med delingen.

Flere av medlemsorganisasjonene til de ulike studieforbundene har uttalt at de støtter studieforbundets uttalelse til de enkelte forslagene. Frilynt Norge, Norges Ungdomslag og Norges Kulturvernforbund har vist til uttalelsen til Studieforbundet kultur og tradisjon og støtter denne. De Unges Orkesterforbund (UNOF), Norsk sangerforum og Norges Korforbund viser til høringsinnspill fra Musikkens Studieforbund og støtter deres uttalelse. Acem Studieorganisasjon viser til høringsinnspillet fra Studieforbundet Folkeuniversitetet og støtter deres uttalelse. Norsk Kennel Klub støtter og viser til høringsinnspillet fra Studieforbundet natur og miljø. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon viser til høringsinnspillet fra Studieforbundet Funkis og støtter denne. Studieforbundet Solidaritet viser til høringsinnspillet fra Voksenopplæringsforbundet (Vofo) i de tilfeller studieforbundet ikke har uttalt seg selv om forslaget. Norske Samers Riksforbund støtter uttalelsen fra Samisk studieforbund.

Kompetanse Norge mener at delingen vil bidra til at ordningen styrkes, fordi det vil bidra til en rendyrking og tydeliggjøring av det enkelte studieforbunds rolle. Videre at delingen vil bidra til å synliggjøre studieforbundene som viktige aktører i kompetansepolitikken, spesielt de fire som blir liggende under Kunnskapsdepartementet.

Norges Musikkorps Forbund er positive til deling, men bekymret over forutsetningen som legges for de enkelte organisasjonene ikke minst i forbindelse med selve endringsprosessen. De uttaler at det kan oppstå konsekvenser som ikke har vært enkle å se.

Idrettens Studieforbund mener at en forutsetning for delingen er at tilskuddet ikke blir redusert eller samordnet som følge av at Norges idrettsforbund mottar midler fra Kulturdepartementet gjennom andre ordninger.

LO støtter delingen under forutsetning av at Kunnskapsdepartementet skal ha forvaltningsansvaret for studieforbund som tilbyr opplæring rettet mot mer kompetansegivende mål i og for arbeidslivet.

Voksenopplæringsforbundet (VOFO) forholder seg til at regjeringen har vedtatt å dele ordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet, og er opptatt av at studieforbundene skal få rimelige rammebetingelser.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) uttaler at når ordningen først skal deles, så er det en fornuftig fordeling. FFO er opptatt av hvordan de økonomiske rammene fordeles etter en deling og at delingen ikke må svekke opplæringsvirksomheten i regi av organisasjoner som har frivillighet som sin base. De viser til at basert på 2019-bevilgningen, viser at 65 prosent av samlet tilskudd skal fordeles til Kulturdepartementet og at dette må opprettholdes.

Senterpartiets Studieforbund er prinsipielt skeptisk til deling og mener at forslaget mangler en konsekvensanalyse, samtidig uttaler de at de vil forholde seg konstruktive til en vedtatt deling, gjennom å være en positiv bidragsyter til videreutvikling av ordningen. Videre at det er viktig å holde fokuset på læring og mangfold i et voksenpedagogisk perspektiv, på en slik måte at ordningen ikke svekkes over tid selv om denne deles på to departementer.

Studieforbundet natur og miljø uttaler på sin side at de er positive til å dele tilskuddsordningen, men at det er et feiltrinn å samtidig fordele studieforbundene mellom departementene. De mener at det ikke er spesielt komplisert eller øker risikoen for en dobbeltrapportering å ha en ordning hvor studieforbundene selv kan betjene kursvirksomhet under begge departementene. Norsk Kennel Klub som er medlem i studieforbundet gir i sin høringsuttalelse støtte til uttalelsen fra Studieforbundet natur og miljø.

Studieforbundet Solidaritet uttaler at de ikke kan se at delingen har noen viktige, positive effekter for studieforbundene eller medlemsorganisasjonene. Videre at forslaget ikke har noen sterke faglige begrunnelser, verken pedagogiske, demokratiske eller organisasjonstekniske (-teoretiske). De anbefaler at delingen blir grundig evaluert etter en tid.

11.2.1.4 Departementets vurdering

Det er en bred støtte blant de som uttalte seg om forslaget til deling av tilskuddsordningen til studieforbund mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Enkelte av høringsinstansene mener det bør være en overgangsordning for studieforbundene i forbindelse med delingen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Departementet mener det ikke er behov for en overgangsordning, fordi det kun er en flytting av deler at tilskuddsmidlene og utbetalingen fra ett departement til et annet og fordi det gjøres få realitetsendringer i regelverket. Det antas videre at endringene ikke vil få store konsekvenser for fordelingen av tilskuddsmidler for det enkelte studieforbund og dets medlemsorganisasjoner.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at tilskuddsordningen deles mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet i tråd med forslaget som har vært på høring. Kunnskapsdepartementet vil i statsbudsjettet for 2021 foreslå en overføring av midler til Kulturdepartementets budsjettkapitler. Delingen av tilskuddsordningen forutsetter at det gjøres nødvendige tilpasninger i voksenopplæringsloven. Vi viser til forslag til endringer nedenfor.

11.2.2 Lovens formål

11.2.2.1 Gjeldende rett

Voksenopplæringsloven § 1 synliggjør formålet med loven, og hvilke verdier loven vil fremme. Etter denne bestemmelsen skal loven fremme livslang læring. I begrepet livslang læring ligger et «fra vugge til grav»-perspektiv som erkjenner at læring skjer på alle stadier av livet, i ulike former og på ulike arenaer. Når loven bruker begrepet opplæring forstås organiserte kursaktiviteter

11.2.2.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget ble det foreslått en språklig justering i § 1 første ledd ved at ordet læringsaktivitet var foreslått erstattet med ordet kursaktivitet.

Videre ble det foreslått å tydeliggjøre målsettingene som er rettet mot kultur- og frivillighetspolitikken gjennom et nytt andre ledd i § 1. Forslaget var forankret i frivillighetspolitikken og kulturpolitikken. I høringsnotatet ble det vist til at i Frivillighetsmeldingen og Kulturmeldingen var det definerte mål som korresponderer med studieforbundenes oppdrag og virke. Dette er mål om bred deltakelse og en sterk og uavhengig frivillig sektor samt mål om å fremme dannelse og kritisk refleksjon, og mål om å ta vare på og formidle kulturarv.

11.2.2.3 Høringsuttalelsene

Det er elleve høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget og alle støtter forslaget til utvidelsen av formålsparagrafen og ordlyden i det foreslåtte andre ledd. Dette er Vofo, Studieforbundet Funkis, Kristelig studieforbund, Studieforbundet natur og miljø, Musikkens studieforbund, Studieforbundet kultur og tradisjon, Venstres Studieforbund, Norges Korforbund, Frivillighet Norge, Norges Revmatikerforbund og Kulturalliansen.

11.2.2.4 Departementets vurdering

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget støtter dette. Departementet foreslår at formålsbestemmelsen endres ved at læringsaktivitet endres til kursaktivitet og nytt andre ledd som følge av delingen av ordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet legges til, se lovforslaget § 1.

11.2.3 Virkeområdet og definisjoner

11.2.3.1 Gjeldende rett

Voksenopplæringsloven § 2 angir virkeområdet for loven. Dette er en videreføring av virkeområdet til voksenopplæringsloven fra 1976 når det gjelder studieforbund og frittstående skoler. Bestemmelsen fastsetter at loven gjelder godkjenning for statstilskudd for godkjente studieforbund og godkjente nettskoler, og vilkår for slikt tilskudd. I tillegg viser bestemmelsen til at loven gjelder vilkår for statstilskudd for skoler som 30. juni 2010 er godkjent og i drift etter friskolelova kapittel 6A, eller for skoler som blir godkjent etter loven kapittel 4 (diverse skoler).

I voksenopplæringsloven § 3 er bl.a. nettskole og fjernundervisning definert. I forskrift om studieforbund og nettskoler § 2 bokstav d) er politiske partiers studieforbund definert.

11.2.3.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget ble det ikke foreslått noen endringer i virkeområdebestemmelsen som en følge av delingen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Som følge av at det i høringsnotatet ble foreslått å oppheve kapittel 3 om nettskoler og flytte bestemmelsene om diverse skoler i kapittel 4 til friskoleloven, foreslo departementet en justering av bestemmelsen om virkeområde.

Videre foreslo departementet å endre definisjonene i § 3 ved å ta ut definisjonen av nettskole og fjernundervisning. I tillegg ble det foreslått å ta inn i loven den definisjonen av politiske partiers studieforbund som i dag fremgår av forskrift. Dette er kun en teknisk endring.

11.2.3.3 Høringsuttalelsene

Ingen av høringsinstansene uttalte seg direkte om forslaget om endringer i virkeområdebestemmelsen. Det er flere som er negative til å oppheve kapittel 3 om nettskoler og flytte bestemmelsene om diverse skoler i kapittel 4 til friskoleloven, se omtale nedenfor.

11.2.3.4 Departementets vurdering

Endringene i § 2 er avhengig av at endringene i kapittel 3 og 4 gjennomføres. Det samme gjelder forslaget om å fjerne definisjonen av nettskole og fjernundervisning. Definisjonen av politiske partiers studieforbund bør uansett flyttes fra forskrift om studieforbund og nettskoler, og til voksenopplæringsloven.

Departementet foreslår at henvisningen til godkjente nettskoler og til kapittel 2 og 3 i loven oppheves. Videre at andre ledd i bestemmelsen oppheves og dagens tredje ledd blir nytt andre ledd. Se lovforslaget § 2.

I tillegg foreslår departementet at definisjonene av nettskoler og fjernundervisning i § 3 bokstav d) og e) oppheves. Definisjonen av politiske studieforbund blir ny bokstav d). Se lovforslaget § 3.

11.2.4 Overordnede mål for studieforbundenes aktivitet

11.2.4.1 Gjeldende rett

Voksenopplæringsloven § 4 fastsetter enkelte overordnede mål for studieforbundenes kursaktivitet, som utfyller lovens generelle formålsbestemmelse i § 1. Hensikten med en egen bestemmelse med overordnede mål er å bidra til en tydeliggjøring av studieforbundenes rolle og oppgaver i samfunnet, jf. Ot.prp. nr. 87 (2008–2009) om lov om voksenopplæring.

Studieforbundene er forskjellige og målene er overordnede. Dette innebærer bl.a. at det ikke kreves at hvert studieforbund fullt ut oppfyller samtlige mål, jf. Ot.prp. nr. 87 (2008–2009) punkt. 4.3.1.4.

11.2.4.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet ble det foreslått enkelte endringer i bestemmelsen om de overordnede målene for studieforbundenes kursaktivitet. De endringene som ble foreslått, var begrunnet i delingen av tilskuddsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet.

Departementet foreslo at det klart kommer frem i § 4 at studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av ett eller flere av de overordnede målene. Departementet understrekte at dette ikke var en endring i rettstilstanden kun en endring for å lette forståelsen av bestemmelsen.

I høringsnotatet mente departementet at målformuleringen i dagens bokstav b) om å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon er dekket av formålet i lovens § 1. Departementet foreslo å erstatte dagens bokstav b) med målformuleringen «å senke terskelen for læring og deltakelse i frivillige organisasjoner». Begrunnelsen for den nye målformuleringen var at studieforbundene støtter opp under frivillige organisasjoner som en kilde til fellesskap, demokratiutøvelse og kompetanse. Videre ble det lagt vekt på at det er et mål at denne kilden skal være tilgjengelig for alle, uansett alder, kjønn, etnisitet, funksjonsnivå eller interessefelt. Gjennom tilrettelegging for ulike/sårbare grupper og et variert kurstilbud, bidrar studieforbundene til å skape bred deltakelse i frivillige organisasjoner.

Videre foreslo departementet å endre bokstav c) fra dagens formulering «å bekjempe utstøting og bidra til inkludering» til: «å bekjempe utenforskap og bidra til inkludering». Dette er i tråd med begrepsbruk i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse — Samordnet innsats for voksnes læring, og i tråd med moderne begrepsbruk.

Som en følge av delingen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet foreslo departementet å legge til og bevare kulturarven gjennom læring i bokstav e).

11.2.4.3 Høringsuttalelsene

Det er 13 høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget om endringer i § 4 og overordnede mål for studieforbundenes kursaktivitet. Dette er Vofo, Musikkens studieforbund, Studieforbundet kultur og tradisjon, Senterpartiets studieforbund, Studieforbundet natur og miljø, Kristelig studieforbund, Norges Revmatikerforbund, Kulturalliansen, Norges Korforbund, Studieforbundet Solidaritet, Venstres studieforbund, Studieforbundet Funkis og LO.

De to nye foreslåtte målene har støtte fra elleve av høringsinstansene. Men de støtter ikke å fjerne dagens bokstav b), og noen argumenterer med at dersom man fjerner bokstav b) fordi dette målet er dekket av det overordnede målet i formålsparagrafen § 1, så burde man også fjerne gjeldende bokstav d) fordi dette også kan sies å være dekket. De fleste høringsinstansene som har uttalt seg mot forslaget, mener at det er en vesentlig forskjell mellom lovens formål og mål for studieforbundenes kursvirksomhet. Andre mener at dagens bokstav b) ivaretar viktige aspekter ved studieforbundenes kursvirksomhet. Kulturalliansen og Kristelig studieforbund tar til orde for at bokstav e) burde utvides til: å styrke kulturelt mangfold og bevare kulturarven gjennom læring, og øke deltagelsen i kulturlivet, altså både gammel og ny formulering. Dette er begrunnet med at økt deltakelse i kulturlivet er et viktig mål i kulturpolitikken. Noen av studieforbundene støtter utvidelsen av de overordnede målene fordi det vil bidra til å synliggjøre og styrke studieforbundenes rolle og kursvirksomhet i frivillighetspolitikken og kulturpolitikken. Dette kan igjen bidra til å underbygge, styrke og utfylle begrepet livslang læring i et større og mer helhetlig samfunnsmessig perspektiv

LO foreslår å endre bokstav c) til å bidra til inkludering. De begrunner dette med at dette er begrepsbruken i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring.

11.2.4.4 Departementets vurdering

Departementet har tidligere fått kritikk av Riksrevisjonen for at det er vanskelig både å måle og rapportere godt på de overordnede målene som er satt i § 4. Departementet foreslår at det presiseres at studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av målene. Videre er ordet opplæringsaktivitet endret til kursaktivitet. Dette er ingen endring av rettstilstanden. Departementet mener at dagens bokstav b) er særdeles vanskelig å måle måloppnåelse på. Departementet mener også at hensynene som ligger til grunn for dette målet kan sies å være dekket av forslagene til ny bokstav b) og ny bokstav c) til sammen.

Departementet mener det er viktig at bokstav c) både inneholder «bekjempe utenforskap og bidra til inkludering».

Når det gjelder forslaget til ny målformulering i bokstav e) er dette ment å knytte kultur og læring sammen. Ved å legge til «deltakelse i kulturlivet» som er foreslått av et par høringsinstanser, vil dette målet etter departementets vurdering bli mer krevende å måle. Hovedmålet med tilskuddsordningen til studieforbund er opplæring og det er derfor viktig å knytte dette direkte til kultur og betydningen av opplæring innenfor kultur. Dette er også studieforbundene opptatt av. Deltakelse er en positiv bieffekt av ordningen som vi mener blir ivaretatt gjennom den nye bokstav b).

Departementet foreslår noen endringer i første ledd, videre å erstatte dagens bokstav b) med en ny bestemmelse og endre dagens bokstav c) og e). Se lovforslaget § 4.

11.2.5 Godkjenning av studieforbund

11.2.5.1 Gjeldende rett

Voksenopplæringslovens § 5 oppstiller vilkår for godkjenning av studieforbund. Bestemmelsen gir ikke studieforbund som oppfyller vilkårene, rett til tilskudd, men angir de vilkår som må være oppfylt for at godkjenning for tilskudd skal kunne gis. For at godkjenning til studieforbund skal gis må vilkårene i § 5 andre ledd bokstavene a) til f) være oppfylt. Ved vurderingen av om godkjenning skal gis vil departementet også legge vekt på om det er rom for det i budsjettet. Det er Stortinget som gjennom behandlingen av de årlige statsbudsjettene treffer beslutningen om det skal gis tilskudd og størrelsen på tilskuddsposten.

I § 5 tredje ledd gis det hjemmel for departementet til å fastsette egne regler i forskrift for samiske og politiske studieforbund.

11.2.5.2 Høringsforslaget

I høringsnotatet ble det ikke foreslått noen endringer i § 5. Delingen av tilskuddsordningen for studieforbund mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet skulle ikke innebære noen endringer i kriteriene for å bli godkjent som studieforbund. Uavhengig av om det søkes godkjenning under Kunnskapsdepartementet eller Kulturdepartementet er det de samme kriteriene for godkjenning av studieforbundet som skal gjelde. Delingen innebærer imidlertid den praktiske endring at et studieforbund enten kan søke om godkjenning under Kunnskapsdepartementet eller Kulturdepartementet, avhengig av studieforbundets overordnede formål. Ved eventuell søknad om godkjenning av et nytt studieforbund vil departementene blant annet legge vekt på om det er rom for godkjenning av et nytt studieforbund i statsbudsjettet.

11.2.5.3 Høringsuttalelsene

Selv om det ikke var foreslått noen endring i § 5 har elleve høringsinstanser foreslått en endring i bokstav d) som i dag stiller krav om at studieforbundene må ha virksomhet over hele landet, herunder en regional organisasjonsmessig forankring. Kompetanse Norge, Vofo, Akademisk Studieforbund, Studieforbundet AOF, Folkeuniversitetet og Studieforbundet næring og samfunn, Studieforbundet natur og miljø, Studieforbundet Solidaritet, Venstres studieforbund, Studieforbundet Funkis og Soroptimist International Norgesunionen, kommenterte forslaget.

Kompetanse Norge skriver at selv om det ikke er foreslått endring i bestemmelsen foreslår de at kravet i bokstav d) endres. De er enige i at studieforbundene må ha virksomhet over hele landet, men er ikke enig at det skal være et krav om regional organisasjonsmessig forankring. De viser til at det ikke fremgår av lov eller forskrift hvilke oppgaver som ligger til det regionale leddet. Videre at en slik detaljregulering ikke er i tråd med utviklingen i samfunnet ellers. De mener at kravet om regional organisering kan påføre studieforbundene unødvendig administrasjon og kostnader, og at dette ikke vil være i tråd med de signalene som for øvrig ligger i budsjettdokumenter og utkast til nytt regelverk, om å benytte mest mulig av tilskuddet til kursvirksomhet i medlemsorganisasjonene. For å bidra til mer fleksibilitet, mener de at vurderingen om eventuelt å etablere regionale ledd skal ligge hos studieforbundene selv. Samtidig kan det godt være et krav om at studieforbundet kan dokumentere hvordan de mener at organiseringen sikrer at det er virksomhet i hele landet, og at dette er noe Kompetanse Norge kan følge opp i de regelmessige tilsynene de gjennomfører. Kompetanse Norge foreslår ny tekst i bestemmelsen:

«d) Det må ha virksomhet over hele landet og kunne dokumentere hvordan dette er organisert.»

Akademisk Studieforbund, Studieforbundet AOF, Folkeuniversitetet og Studieforbundet næring og samfunn uttaler at en regional forankring vil være viktig i tiden som kommer, særlig med tanke på at fylkeskommunene får et økt ansvar for kompetansepolitikken, at studieforbundene skal være viktige bidragsytere og at det vil bli ulike arenaer for samhandling. Disse studieforbundene foreslår at formuleringen «organisatorisk» fjernes for å synliggjøre at regional forankring kan ivaretas uten en egen regional studieforbundsadministrasjon med ansatte, styrer, eget organisasjonsnummer, årsmøter etc. Vofo har den samme argumentasjonen og skriver i tillegg at Studieforbundene selv gjennom demokratiske prosesser bør få organisere sin regionale forankring slik de mener er mest hensiktsmessig og at kravet til organisatorisk forankring fører til ekstra administrative kostnader for studieforbundene. De skriver videre at dette vil bidra til større fleksibilitet og mulighet til å tilpasse det regionale arbeidet til organisasjonsmessige og lokale forhold. Vofo skriver også i sin uttalelse at studieforbundene ønsker å ha en regional forankring særlig med tanke på at fylkeskommunen får et økt ansvar for kompetanse, frivillighets- og kulturpolitikken. Disse foreslår følgende tekst:

«d) Det må ha virksomhet over hele landet, herunder en regional forankring.»

11.2.5.4 Departementets vurdering

Departementet foreslo ingen endringer i voksenopplæringsloven § 5. Samtidig ser vi at høringsinstansene har gode argumenter for å endre kravet til organisasjonsmessig regional forankring. De studieforbundene som uttaler seg om forslaget fra Vofo støtter dette, og det er flertallet av studieforbundene. Departementet ser det som lite kontroversielt å ta bort kravet til regional organisasjonsmessig forankring, så lenge det er et krav om at de fortsatt skal ha virksomhet over hele landet og at de skal kunne dokumentere hvordan dette er organisert.

Departementet understreker at studieforbund som er godkjent etter voksenopplæringsloven av 2009, ikke skal søke om ny godkjenning som følge av at ordningen deles mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. De studieforbundene som overføres til ordningen som skal forvaltes av Kulturdepartementet får videreført sin nåværende godkjenning.

Departementet foreslår å endre kravet til regional forankring slik det er foreslått fra studieforbundene og Vofo, med en liten språklig endring, se lovforslaget § 5 bokstav d).

11.2.6 Modell for statstilskudd til studieforbund

11.2.6.1 Gjeldende rett

Tilskuddsordningen til studieforbundene skal medvirke til at studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner kan tilby fleksibel og brukertilpasset opplæring for voksne. Tilskuddet skal bidra til å redusere opplæringskostnadene for deltakerne.

I voksenopplæringsloven ble det i 2009 innført en ny tilskuddsmodell for studieforbundene. Tilskuddsmodellen tok hensyn til at studieforbundene også har inntekter fra andre kilder, som deltakeravgift, kontingenter, støtte fra øvrige departementer og direktorater midler fra kommuner, fylkeskommuner, sponsormidler, betaling for oppdragsvirksomhet mv.

Tilskuddet består av grunntilskudd, opplæringstilskudd og tilretteleggingstilskudd.

  • Grunntilskuddet skal dekke utgifter til pedagogisk utviklingsarbeid, universell tilrettelegging, medarbeiderutvikling mv.

  • Opplæringstilskuddet utgjør hoveddelen av det totale tilskuddet, og fastsettes på grunnlag av studieforbundets opplæringsaktivitet to år tilbake i tid.

  • Tilretteleggingstilskuddet er et tillegg til opplæringstilskuddet, og skal sette studieforbundene i stand til å motvirke hindringer for deltakelse i opplæringen. Tilretteleggingstilskuddet fastsettes på grunnlag av innrapportert opplæringsaktivitet med særskilt tilrettelegging i tidligere år.

Utfyllende bestemmelser om kriterier for tilskudd, beregningsregler, rapportering og kontroll er gitt i forskrift om studieforbund og nettskoler. I tillegg er det utarbeidet to rundskriv som omtaler hva departementet legger til grunn for hva tilskuddet kan benyttes til.

I § 6 fjerde ledd er det en hjemmel for departementet til å fastsette egne bestemmelser om tilskudd for samiske studieforbund. Dette er gjort i forskrift om studieforbund og nettskoler.

11.2.6.2 Høringsforslaget

Ved en deling av tilskuddsordningen, forutsatte departementet at en medlemsorganisasjon ikke kunne være medlem av, eller motta tilskudd fra, flere studieforbund, og at et studieforbund og dets medlemsorganisasjoner kun kunne motta tilskudd fra enten Kunnskapsdepartementet eller Kulturdepartementet. Departementet foreslo i høringsnotatet derfor en presisering av dette i loven § 6 første ledd.

I høringsforslaget ble det vist til at dagens § 6 inneholder relativt detaljerte regler om innholdet i tilskuddet og disse med fordel kunne tas ut av loven og reguleres i forskrift om studieforbund. For å gjøre loven mer overordnet, mindre detaljregulert og mer moderne, foreslo departementet å ta ut bestemmelsen om tilskuddskomponentene i loven § 6 andre ledd og i stedet gi departementet en hjemmel til å fastsette en forskrift om tilskudd, rapportering og kontroll.

I tredje ledd er det bestemmelser om overgangsordning som gjaldt da voksenopplæringsloven ble endret i 2009. Denne bestemmelsen er ikke lenger aktuell og departementet foreslo å oppheve denne overgangsordningen .

Det ble ikke foreslått andre endringer i § 6.

11.2.6.3 Høringsuttalelsene

Det er 18 høringsinstanser som har gitt innspill til endringene i § 6. Av disse er det 16 som ikke støtter forslaget til at tilskuddskomponentene skal tas ut av loven og reguleres i forskrift. Flere av høringsinstansene gjentar argumentasjonen fra Vofo.

Akademisk Studieforbund, Studieforbundet AOF, Studieforbundet Folkeuniversitetet, Studieforbundet næring og samfunn foreslår at beskrivelsen av komponentene beholdes i loven. De viser til at en lovmessig forankring er den mest hensiktsmessige måten å skape langsiktige, sikre rammer for organiseringen av ordningen. Videre at det også er mer robust når det kommer til utvikling av regelverkforståelse, og rammene for praksis. Studieforbundet kultur og tradisjon viser til at det gir en større trygghet og forutsigbarhet å ha dette i lov. Senterpartiets Studieforbund viser også til at mottakerne utgjør en stor målgruppe, noe som taler for at regelverket og rammevilkårene bør forankres i Stortinget. Vofo på sin side mener at det må reguleres i lov og at en regulering i forskrift vil bidra til uforutsigbare rammevilkår. Videre at loven har et svært allment formål og tilskuddsmodellen bør forankres i lov. Studieforbundet natur og miljø mener at komponentene fortsatt må reguleres i lov og at de tekniske detaljene kan være i forskrift. Musikkens studieforbund sier på samme måte som Vofo at regulering av tilskuddet i forskrift vil bidra til uforutsigbare rammevilkår. Videre at målgruppen for tilskuddet er stor og består av flere tusen lokale lag og foreninger, og målgruppens størrelse taler for at lovverket og rammevilkårene før forankres i Stortinget. Studieforbundet Solidaritet skriver at de ikke støtter departementets forslag om at retten til statstilskudd skal fjernes fra loven og fastsettes i forskrift. De uttaler videre at det er å uthule loven og gjør studieforbundenes virksomhet enda mer sårbar og uforutsigbar enn hva tilfellet er i dag. Venstres Studieforbund og Studieforbundet Funkis har de samme argumentene som Vofo, og støtter ikke forslaget. I tillegg er det enkelte medlemsorganisasjoner som har uttalt seg om at de ikke støtter forslaget.

Norske Samers Riksforbund og Samisk studieforbund har ikke uttalt seg om tilskuddskomponentene, men påpeker at § 6 må formuleres slik at samiske studieforbund sikres et økonomisk fundament for drift som samsvarer med formålet i unntaksreglene i loven.

11.2.6.4 Departementets vurdering

Departementet vil understreke at tilskuddsordningen til studieforbund ikke er en rettighetsbasert tilskuddsordning som gir automatisk rett til tilskudd dersom man er godkjent som studieforbund. Loven fastsetter at godkjente studieforbund kan motta tilskudd. Det er Stortinget som i behandlingen av statsbudsjettet, bestemmer om det skal gis tilskudd og størrelsen på tilskuddet til studieforbundene.

Departementet ser at forslaget til endringer i § 6 første ledd kunne vært klarere, og kan leses som at det ikke foreslås noen regler om at studieforbund kan motta statstilskudd. Departementet hadde ingen intensjon om å endre dagens regel om at godkjente studieforbund kan motta tilskudd. Formålet med det foreslåtte tillegget i departementets høringsforslag var å presisere at ingen studieforbund kan motta tilskudd både fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet etter lovens bestemmelser. Departementet foreslår på bakgrunn av innspillene i høringsrunden at dagens første ledd første setning beholdes slik at det fortsatt fremgår at studieforbund som er godkjent etter § 5 i loven kan få statstilskudd. Departementet foreslår at det i § 6 første ledd legges til en andre setning om at studieforbundene kun kan motta støtte etter loven fra det departement studieforbundet er godkjent av. For studieforbundene som i sin tid ble godkjent av Kunnskapsdepartementet og hvor forvaltningen av tilskudd nå blir flyttet til Kulturdepartementet, legges det til grunn at «departementet» skal være Kulturdepartementet. Se forslag til lovbestemmelse § 6 første ledd.

Når det gjelder forslaget om endring av andre ledd, er departementet av den oppfatning at det er uhensiktsmessig å ha detaljerte regler om de ulike delene i tilskuddet i loven, noe også erfaring har vist. Videre at krav til minste aktivitetsnivå, kriterier og beregning av tilskuddet er regulert i forskriften. Departementet mener derfor at det er naturlig og brukervennlig at de tekniske bestemmelsene om tilskudd bør fremgå samlet i forskriften.

Departementet mener videre at studieforbundene har tilstrekkelig forutsigbarhet når innretningen på tilskuddet og de ulike delene er hjemlet i forskrift. Departementet vil understreke at en eventuell endring i forskrift også krever offentlig høring og det vil være en åpen prosess forut for eventuelle endringer. I tillegg vil de årlige tilskuddene til studieforbundene behandles av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. Etter departementets oppfatning er det et behov for å justere lovteksten ut fra generelle lovtekniske hensyn om å ikke ha mer detaljert lov enn nødvendig. Departementet foreslår derfor å gi en forskriftshjemmel til å gi regler om tilskudd, rapportering og kontroll av tilskudd, se lovforslaget § 6 andre ledd, med hensikt om å regulere dette i forskrift.

11.2.7 Tilsyn

11.2.7.1 Gjeldende rett

Etter voksenopplæringsloven § 11 skal departementet føre tilsyn og kontroll med studieforbundene, og i den sammenheng skal departementet ha tilgang til relevant dokumentasjon. Departementets tilsynsmyndighet er delegert til Kompetanse Norge, og er knyttet til forvaltningen av statstilskuddet. Dette innebærer at tilsynet er en kontroll av om forutsetningene for statstilskuddet er oppfylt. Forutsetningene for statstilskuddet følger blant annet av lov, forskrift og de forutsetninger og krav som er lagt til grunn av Stortinget i forbindelse med behandlingen av de årlige statsbudsjettene. Det kan også stilles krav i tilskuddsbrevet til det enkelte studieforbund.

11.2.7.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet noen språklige justeringer av teksten i § 11 første ledd. Videre foreslo departementet å lovfeste at departementet har rett på dokumentasjon uten hinder av lovbestemt eller avtalt taushetsplikt. Hensikten med en slik presisering i loven var å sikre at tilsynsmyndigheten skal ha mulighet til å gjennomføre tilsyn på en tilfredsstillende måte ved å få tilgang til all relevant dokumentasjon. I tillegg foreslo departementet en forskriftshjemmel om å fastsette forskrift med nærmere bestemmelser om tilsyn og kontroll.

Videre foreslo departementet i nytt andre ledd at ved avvikling av et studieforbund, kan departementet kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra statstilskuddet. I tillegg foreslo departementet en hjemmel til å gi forskrift med nærmere bestemmelser om avvikling av studieforbund. Grunnen til dette var at departementet ønsket å sikre forutsigbarhet ved å regulere avvikling av studieforbund. Prosedyrer ved avvikling av studieforbund har utformet seg gjennom praksis, og departementets forlag er i utgangspunktet en kodifisering av gjeldende forvaltningspraksis.

11.2.7.3 Høringsuttalelsene

Det er ni høringsinstanser som har gitt innspill til forslaget. Syv av disse, Vofo, Musikkens studieforbund, Senterpartiets Studieforbund, Norsk Revmatikerforbund, Studieforbundet Solidaritet, Venstres Studieforbund og Studieforbundet Funkis, ber departementet om å utrede eller innhente uttalelse fra Datatilsynet om hvorvidt lovforslaget ivaretar hensynet til personvern tilstrekkelig. De viser bl.a. til at de forvalter personsensitive opplysninger, videre at det er mange mennesker i landet som deltar på kurs i regi av studieforbund og medlemsorganisasjoner og som av viktige grunner ønsker en viss anonymisering, bl.a. redsel for eget liv. Vofo skriver bl.a. at de legger til grunn at tilsynshjemmelen ikke strekker seg lenger enn den til enhver tid gjeldende rett tilsier. De ber også om at departementet innhenter uttalelse fra Datatilsynet.

Frivillighet Norge understreker at lovforslaget må ivareta hensynet til personvern og at det må unngås at studieforbund og lokale kursarrangører risikerer å komme i en situasjon der de har behandlet personinformasjon uten at det var tilstrekkelig lovhjemmel for dette.

Studieforbundet natur og miljø og enkelte av deres medlemsorganisasjoner, støtter de foreslåtte tillegg og presiseringer vedrørende departementets innsyn ved tilsyn, samt rett til å kreve tilbakeført statstilskudd ved avvikling av studieforbund. Vofo støtter også reglene om tilbakeføring ettersom dette regulerer gjeldende rett.

11.2.7.4 Departementets vurdering

Flere høringsinstanser ber departementet om å utrede eller innhente uttalelse fra Datatilsynet om lovforslaget ivaretar hensynet til personvern tilstrekkelig.

Det er studieforbundene som søker om tilskudd etter loven. De skal fordele tilskuddsmidlene til organisasjonsledd og medlemsorganisasjoner som arrangerer kurs, jf. forskrift om studieforbund og nettskoler § 7 siste ledd. Voksenopplæringsloven § 11 pålegger departementet å føre tilsyn og kontroll med midlene, og skal ha tilgang til nødvendig dokumentasjon. Etter dagens forskrift om studieforbund og nettskoler § 9 første ledd er det studieforbundene som har ansvar for å rapportere inn korrekt antall kurstimer. Innrapporterte studietiltak skal dokumenteres med fremmøtelister som viser møtedatoer og deltagernes navn, fødselsår og bostedsadresse. Disse reglene vil bli videreført i de nye forskriftene.

Det samme gjelder for tilretteleggingstilskudd, det er studieforbundet som søker om tilretteleggingstilskudd og skal fordele disse. Slike tilskudd skal brukes til å fjerne hindringer for deltakelse i opplæring, jf. dagens forskrift § 7 fjerde ledd, f. eks, ved å kompensere de ekstra utgiftene studieforbundene har knyttet til tilrettelegging av opplæringen for deltakere som har behov for dette. Studieforbundet skal dokumentere ekstra behov for særskilt tilrettelegging, og at det medfører ekstra kostnader. Dokumentasjonen kan gis samlet for hvert kurs, og det kreves ikke spesifikasjon av behov på individnivå. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig hos studieforbundet.

Etter personvernforordningen vil studieforbundet være behandlingsansvarlig for all dokumentasjon av kurs, herunder deltakerlister, og de må sørge for at kravene etter personopplysningsloven og personvernforordningen er oppfylt. Enhver behandling av personopplysninger må ha et behandlingsgrunnlag. I disse sakene er grunnlaget å finne i personvernforordningen artikkel 6 bokstav c). Behandlingen vil være lovlig dersom den er nødvendig for å oppfylle de rettslige forpliktelser som påhviler den behandlingsansvarlige. Supplerende behandlingsgrunnlag er fastsatt i nasjonal rett, gjennom voksenopplæringsloven og forskrift til denne. For den enkelte kursarrangør (medlemsorganisasjon) vil samtykke være behandlingsgrunnlag, og det vil være nødvendig å be deltakerne om samtykke til å dele personopplysningene med studieforbundet. Slikt samtykke vil være et vilkår for å være tilskuddsberettiget kurs.

Departementet legger videre til grunn at voksenopplæringsloven § 11 gir hjemmel for at tilsynsmyndigheten kan behandle personopplysninger til bruk for tilsyn og kontroll. Tilsynsmyndigheten vil ha taushetsplikt etter forvaltningsloven.

Departementet har kommet til at det ikke er nødvendig å gå videre med forslaget om at departementet kan innhente opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Dette fordi studieforbund ikke har lovpålagt taushetsplikt. Avtalt taushetsplikt vil uansett ikke kunne begrense departementets plikt til å innhente dokumentasjon etter voksenopplæringsloven.

Departementet foreslår at departementets rett til å kreve tilbakeført gjenstående midler som kommer fra statstilskuddet dersom studieforbundet avvikler virksomheten presiseres i loven. Videre foreslås det en hjemmel for departementet til å fastsette forskrift som tilsyn og regler om avvikling av studieforbund, se lovforslaget § 11.

11.2.8 Andre forslag i høringsrunden

Norges Korforbund, Kristelig studieforbund, Studieforbundet natur og miljø og Musikkens studieforbund foreslo endringer i § 10 om dokumentasjon på gjennomført opplæring. I bestemmelsen er det et krav om at deltakere på kurs skal ha dokumentasjon på gjennomført opplæring. Disse fire høringsinstansene foreslår å endre kravet fra skal til har rett til. De begrunner dette med at i opplæringen i frivilligheten er det mange som deltar på kurs hvert semester og som ikke ønsker å motta kursbevis hvert semester. Videre at det også er andre som ikke har behov for kursbevis i alle typer kurs. Studieforbundet natur og miljø mener at kursbevis er viktig men at kursarrangør må slippe å skrive ut kursbevis til deltakere som ikke ønsker dette. Musikkens studieforbund mener bl.a. at kravet om kursbevis skaper mye ekstraarbeid for kursarrangørene.

Høringsnotatet omtalte ikke endringer i § 10. Slike endringer utredes og sendes på høring til berørte aktører. Departementet ser derfor ikke grunnlag for gå videre med forslaget i denne omgang.

11.3 Nettskoler

11.3.1 Gjeldende rett

I voksenopplæringsloven av 2009 ble innretningen til tilskuddet til nettskoler endret fra å være et tilskudd basert på gjennomførte studietimer til å bli et tilskudd knyttet til utvikling av fjernundervisning som læringsarena. Departementet ønsket å bruke tilskuddsordningen til å stimulere til videre utvikling av fjernundervisning som pedagogisk metode. Videre var det vanskelig å finne objektive aktivitetsmål som kunne brukes som grunnlag for å fordele tilskuddet basert på omfanget av kursaktiviteten.

Tilskuddet til nettskoler ble avviklet fra og med 1. januar 2015. Begrunnelsen for dette var at nettstøttet læring bør være en del av utviklingsarbeidet ved alle høyskoler, universitet, fagskoler og andre utdanningsinstitusjoner. Videre at departementet ikke lenger fant det hensiktsmessig å gi særskilt støtte til slikt utviklingsarbeid ved kun utvalgte skoler. Departementet la til grunn at utviklingsarbeidet ville bli finansiert innenfor de ordinære rammene ved alle institusjonene, jf. Prop. 1 S (2014–2015) for Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2015.

Selv om tilskuddet til nettskoler ble avviklet, mottar fortsatt nettskolenes interesseorganisasjon Fleksibel utdanning Norge (FuN) tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett. Etter voksenopplæringsloven § 14 er det fastsatt at fellesorgan til nettskoler kan få tilskudd til drift. FuN er fellesorgan for nettskoler og en medlemsorganisasjon for virksomheter og enkeltpersoner som jobber med digitale og fleksible læringsformer.

11.3.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet å oppheve bestemmelsene om nettskoler i kapittel 3. Begrunnelsen for forslaget var at tilskuddet til nettskoler ble avviklet i 2015 og at det derfor ikke lenger er nødvendig å ha egne bestemmelser om nettskoler i voksenopplæringsloven.

11.3.3 Høringsuttalelsene

Det var 21 høringsinstanser som uttalte seg om forslaget om å oppheve kapittel 3. LO støtter forslaget. Kompetanse Norge og SSB har ingen kommentar til forslaget om flytting, men nevner at en opphevelse av bestemmelsen vil kunne få ulike konsekvenser. Flertallet (14) av høringsinstansene som har uttalt seg om dette, er skeptiske til å fjerne disse bestemmelsene. Dette er Norsk Nettskole, Studieakademiet, NoTe Norwegian Teaching AS, Cleaning.no, Handelshøyskolen BI, Nasjonalt fagskoleråd, Senterpartiets Studieforbund, Fleksibel utdanning Norge (FuN), Vofo, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Venstres studieforbund, Studieforbundet Funkis, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Norske utdanningssentre. Særlig gjelder dette godkjenning av nettskoler og hjemmelen for å innhente bidrag til statistikk om nettskoler. Videre er det flere som viser til det gode arbeidet som utføres av nettskolenes fellesorgan, Fleksibel utdanning Norge (FuN) og at bestemmelsen om tilskudd til FuN må videreføres. Flere høringsinstanser nevner også at en godkjenningsordning er drivende for kvaliteten og at det er et behov for en godkjenningsordning.

Norsk Nettskole, Studieakademiet As, NoTe Norwegian Teaching AS, Cleaning.no og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, har egne kommentarer og viser ellers til FuNs høringsuttalelse

Akademisk Studieforbund, Studieforbundet AOF, Folkeuniversitetet og Studieforbundet næring og samfunn har ingen kommentar til selve opphevelsen av bestemmelsen, men nevner at offentlig godkjenning av nettskoler har en egenverdi, uavhengig av eventuelle tilskudd. Basert på erfaringen med Vofo, anbefaler de også at FuN fortsatt får en lovmessig forankring.

Statistisk sentralbyrå uttaler at dersom kapittel 3 oppheves vil databehandleravtalen mellom SSB og Kompetanse Norge vanskelig videreføres og at dette vil føre til en nedleggelse av den offentlige statistikken om nettskoler som SSB utarbeider årlig.

Fleksibel utdanning Norge (FuN) anbefaler å opprettholde kapittel 3. De skriver at avvikling av godkjenningsordningen har flere negative konsekvenser. De viser til at det i annet regelverk vises til godkjente nettskoler, for eksempel opplæringsloven § 4A-4, forskrift om tildeling av studiestøtte § 4-1 og forskrift om rett til opplæring i samisk § 2. Videre at begrepet godkjent nettskole eller offentlig godkjent nettskole er en viktig bestanddel hos mange andre deler av forvaltningen og hos innkjøpere av utdanningstjenester. FuN skriver at godkjenningsordningen gir utdanningsformen legitimitet og at fagmiljøet bestående av de godkjente nettskolene og FuNs øvrige medlemmer utgjør et godt rammeverk for kvalitetssikring. De viser også til at Markussen-utvalget anbefalte i sin rapport at det etableres en godkjenningsordning for ikke-formell utdanning og at det fortsatt kan være nyttig å ha bestemmelser for eventuell tildeling av midler til nettskoler, spesielt med tanke på utvalgets forslag om en bredere konkurransearena for utviklingsmidler. FuN nevner også at det er viktig med en lovhjemmel for statstilskudd til fellesorgan for fleksibel utdanning, jf. voksenopplæringsloven § 14, og at et slikt tilskudd er viktig for FuNs aktiviteter og for muligheten til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.

Norske utdanningssentre er en frittstående interesseorganisasjon hvor norske kommuner som er eier, medeier eller samarbeidspart i utdanningssentre, eller andre kompetansemiljøer som driver med kompetansemegling, kan bli medlem. De skriver bl.a. at offentlig godkjenning vil sikre og bidra til at voksne ikke blir ledet inn i «blindgater» av useriøse tilbydere, men opp i en godkjent «utdanningstrapp» med personlig og faglig utvikling til beste for den enkelte og samfunnet som helhet.

Studieakademiet AS viser til at dersom kapittel oppheves, vil dette også begrense muligheten for svært mange av våre studenter til å få lån via Lånekassen.

Kompetanse Norge tar ikke særskilt stilling til om det skal være et lovkapittel som regulerer nettskoler, men har gitt noen tilbakemeldinger om ordningen. De sier bl.a. at antall skoler som søker om godkjenning er svært lavt, og at de få skolene som har godkjenning ikke på langt nær representerer alle nettskolene. I tillegg er det flere skoler som ikke lenger er rene nettskoler, men som har studier som både er nettbaserte og stedbaserte. Videre skriver de at godkjenningsordningen er lite kjent, og heller ikke spesielt attraktiv når det ikke lenger er knyttet økonomiske intensiver til ordningen.

11.3.4 Departementets vurdering

Det er per i dag ti godkjente nettskoler som har innrapportert aktivitet i 2018/2019, i tillegg til noen godkjente nettskoler som ikke har rapportert. De godkjente nettskolene har svært varierende omfang, innhold og nivå på opplæringen. De fleste av disse tilbyr utdanning som er akkreditert eller godkjent gjennom annen lovgivning, som for eksempel fagskoleloven, og trenger derfor ikke godkjenning etter voksenopplæringsloven.

Departementet mener det er flere utfordringer med godkjenningsordningen. Det er få kriterier for å bli godkjent og det er i praksis Fleksibel utdanning Norge som gir Kompetanse Norge en vurdering av om en nettskole bør bli godkjent eller ikke basert på om noen formelle krav er oppfylt. Godkjenningsordningen vurderer ikke kvaliteten på opplæringen. Da det ikke gis tilskudd etter ordningen føres det heller ikke tilsyn med de godkjente nettskolene. Departementet legger i vurderingen vekt på Kompetanse Norge sin uttalelse om at ordningen er lite kjent, og at den heller ikke er spesielt attraktiv når det ikke lenger er knyttet økonomiske intensiver til ordningen. Betegnelsen som offentlig godkjent nettskole kan etter departementets vurdering heller ikke brukes som et kvalitetsstempel ved opplæringen. Departementet mener derfor at denne godkjenningen kan gi et uriktig inntrykk av at kvaliteten på opplæringen ved nettskolene er blitt vurdert og ført kontroll med. Dette kan være misvisende både for studenter og for offentlige og private virksomheter eller instanser som kjøper opplæringstjenester av disse nettskolene.

Departementet vil nevne at de som tar opplæring ved godkjent nettskole etter voksenopplæringsloven, under visse forutsetninger kan ha rett til utdanningsstøtte. Departementet har fått opplyst at dette gjelder maksimalt ca. 800 personer per år. Det reelle tallet studenter som blir berørt er i virkeligheten svært mye lavere da de fleste av disse har, eller vil kunne få, rett til utdanningsstøtte i kraft av at utdanningen er godkjent etter hhv. opplæringsloven, friskoleloven, fagskoleloven eller universitets- og høyskoleloven. I så måte, vil opphevelsen av godkjenningsordningen ramme relativt få. Videre er det få nettskoler, og de fleste av disse har godkjenning som fagskole eller annen godkjenning, og er således ikke avhengige av nettskolegodkjenningen for å kunne drive videre og tilby opplæring.

I høringsnotatet, under omtalen av forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, foreslo departementet at nettskoler som allerede er godkjent, ikke mister denne godkjenningen. Flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg om nettskoler, er negative til å oppheve bestemmelsene og godkjenningsordningen for nettskoler. På bakgrunn av innspillene i høringsrunden, foreslår departementet at det i overgangsbestemmelser til voksenopplæringsloven fastsettes at nettskoler som er godkjent etter kapittel 3 i voksenopplæringsloven beholder sin godkjenning ut 2026, dvs. en overgangsperiode på fem år. Flere av de aktuelle nettskolene har godkjenning etter andre utdanningslover, og er ikke avhengige av godkjenningen etter voksenopplæringsloven for å gi deltakerne rett til utdanningsstøtte fra Lånekassen. De skolene som ikke har slik godkjenning må søke godkjenning etter annen lovgivning i løpet av overgangsperioden for å beholde rett til utdanningsstøtte for sine studenter.

Departementet foreslår å oppheve kapittel 3 i voksenopplæringsloven og legge inn en ny bestemmelse om overgangsperiode for godkjente nettskoler i loven, se lovforslaget § 13.

11.4 Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring

11.4.1 Gjeldende rett

I voksenopplæringsloven av 2009 er det et kapittel 4 om diverse skoler. Bakgrunnen for at reguleringen av diverse skoler ble plassert i voksenopplæringsloven var en endring i kap. 6A i privatskoleloven (som i 2015 skiftet navn til friskoleloven) som ble gjennomført med virkning fra 1. juli 2010. Innen den datoen måtte de skolene som tidligere var godkjent etter kap. 6A i privatskoleloven innrette seg etter vilkårene i enten fagskoleloven eller de ordinære vilkårene i privatskoleloven. De skolene som ikke hadde innrettet seg etter fagskoleloven eller daværende privatskoleloven innen 1. juli 2010, ble regulert i et eget kapittel 4 i voksenopplæringsloven, men med fortsatt rett til statstilskudd.

Etter voksenopplæringsloven § 17 andre ledd er det fastsatt en egen godkjenningsordning hvor departementet på grunnlag av søknad og etter en samlet vurdering kan godkjenne driftsendringer og nye skoler etter dette kapitlet i loven. Godkjente skoler mottar statstilskudd etter bestemmelsene i § 23 og departementet har etter § 25 ansvar for å føre tilsyn med godkjente skoler. Departementets godkjennings- og tilsynsmyndighet etter loven er delegert til Utdanningsdirektoratet. Departementet er klageinstans for direktoratets vedtak.

Det er godkjent og i drift rundt 30 skoler etter voksenopplæringsloven kapittel 4. Flertallet, rundt 20 skoler, er bibelskoler. Utover dette finnes det enkelte kunstskoler, enkelte skoler innen musikk og dans, en yrkesdykkerskole m.m.

11.4.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget viste departementet til at det er ønskelig å rendyrke voksenopplæringsloven. Departementet foreslo derfor at skoler som i dag er regulert etter lovens kapittel 4, skal få en ny lovmessig forankring i friskoleloven. Flere av bestemmelsene i friskoleloven gjelder for diverse skoler etter voksenopplæringsloven, jf. voksenopplæringsloven § 24. Forvaltningen av tilskudd til kapittel 4-skolene og friskolene er i stor grad lik og skjer samlet i Utdanningsdirektoratet. Det er Utdanningsdirektoratet som fører tilsyn med alle disse skolene.

Høringsforslaget var utelukkende ment å være en teknisk flytting, og endret lovmessig forankring vil ikke får noen innvirkning på de rettigheter eller plikter disse skolene har i dag.

Departementet viset i høringsnotatet til at disse skolene gir et verdifullt tilbud på sine områder. Departementet understreket at opplæring ved skoler godkjent etter dette kapitelet ikke gir noen formell kompetanse i opplæringslovens forstand.

Departementet foreslo at kapitteloverskriften i friskoleloven § 6A, endres fra «Diverse skoler» til «skolar som gir yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved vidaregåande offentlege skolar». Videre ble det foreslått en endring i ny § 6A-1, ved at overgangsordningen fra 2009 blir opphevet da den ikke lenger er aktuell. De andre bestemmelsene i kapittel 4 ble foreslått overført uten endringer.

11.4.3 Høringsuttalelsene

Det er ni høringsinstanser som har gitt innspill til forslaget om flytting av bestemmelsene fra kapittel 4 i voksenopplæringsloven til nytt kapittel 6A i friskoleloven. LO støtter forslaget. Akademisk Studieforbund, Studieforbundet AOF, Studieforbundet Folkeuniversitetet og Studieforbundet næring og samfunn hadde en felles høringsuttalelse og de har ingen innvendinger til at bestemmelsene blir flyttet. Utdanningsdirektoratet støtter ikke forslaget. Forum for kunstfaglig utdanning og Norske Fag- og Friskoler (NFFL) støtter ikke forslaget. Kristne Friskolers forbund (KFF) ser forslaget om flytting av bestemmelsene som en nødvendig konsekvens av de øvrige endringene i voksenopplæringsloven.

Utdanningsdirektoratet viser til at kapittel 4-skolene ikke er en del av grunnopplæringen, og at det ikke er naturlig å flytte reguleringen til friskoleloven. Videre uttaler direktoratet at formålet i friskoleloven skiller seg klart fra formålet i voksenopplæringsloven. Direktoratet mener at et fortsatt tydelig skille mellom skoleslagene vil være det beste, for skolene, søkere og den statlige forvaltningen. De anbefaler derfor at kapittel 4-skolene fortsatt skal reguleres i voksenopplæringsloven, alternativt i en egen lov. De anbefaler ikke å omtale kapittel 4-skoler som friskoler. Dersom det flyttes anbefaler direktoratet en ny kapitteloverskrift: «Skolar som gir yrkesretta opplæring ved siden av det formelle utdanningssystemet».

Forum for kunstfaglig utdanning støtter ikke forslaget til flytting. De mener at det i hovedsak fungerer godt å være regulert under eget kapittel i voksenopplæringsloven og viser bl.a. til at studentene ved skolene ofte er over 18 år og i mange tilfeller har fullført videregående skole. Dersom reguleringen av skolene flyttes til friskoleloven er det avgjørende at skolene kan drives på samme betingelser som tidligere.

NFFL støtter ikke forslaget om flytting og uttaler at det er avgjørende at skolene kan drive videre med samme betingelser. De mener at skolene passer best inn i formålet til voksenopplæringsloven og at skolene driver med opplæring over videregående skoles nivå. NFFL sier også at dersom de flyttes må kapitteloverskriften endres slik at «diverse skoler» beholdes.

KFF har flere forslag til endringer. De mener at ordet yrkesrettet ikke bør være med i overskriften. De mener en vanlig språklig forståelse vil oppfatte at dette som noe mer enn en «teknisk flytting». Videre at det er viktig å gi skolegruppen et navn. De foreslår at betegnelsen «frittstående mellomnivåskoler» benyttes. Videre foreslår KFF en ny bestemmelse § 6A-1a hvor det vises til at kapitlet gjelder for frittstående mellomnivåskoler og ikke hele loven. De foreslår følgende tekst:

«§ 6A-1a Særskilt for mellomnivåskolar
For skolar som er godkjende etter føresegna her, gjeld reglane i dette kapitlet.»

I § 6A-2 foreslår de ett nytt andre ledd som er en omformulert beskrivelse av opplæringen som gis i § 1 i voksenopplæringsloven. De foreslår følgende tekst:

«Skolens opplæring skal møte behovene i samfunns- og arbeidslivet. Opplæringen skal også bidra til elevenes personlige utvikling og slik gi den enkelte et fundament for videre utdanning og bidrag i samfunnet. Skolen avgjør selv om læreplanen skal være teoretisk- eller ferdighetsorientert.»

KFF foreslår en ny bestemmelse § 6A-2a som regulerer opplæring gitt utenfor godkjent skoleanlegg. De viser til at Utdanningsdirektoratet i dag godkjenner at inntil 3 uker av et skoleår kan brukes til praksisopplæring utenfor godkjent skolelokale uten at denne opplæringen regnes som utplassering på praksissted med halvert tilskudd. Begrunnelsen for forslaget er at noen bibelskoler har kompetansemål i læreplanen knyttet til misjons- og bistandsarbeid, og for disse skolene er det svært aktuelt å legge deler av opplæringen til utlandet i et omfang som overstiger det som normalt ligger i begrepet «skoletur». KFF mener derfor at et opplæringstilbud før kunne legge opp til at elevene for det første kan utplasseres på praksissted i utlandet. For å gjøre opplæringen god nok i forhold til kompetansemålene, og fordi det er svært lang avstand mellom praksissted og skolelokaler i Norge, vil det i tillegg være fornuftig i mange tilfeller å legge deler av skolens ordinære teoriopplæring med kvalifisert lærer til utlandet. De foreslår følgende tekst:

«§ 6A-2A Opplæring utenfor godkjent skoleanlegg
Opplæring i deler av læreplanen kan gjennomføres som utplassering på praksissteder, jf. § 6A-7. Eleven skal ha praksisveileder på stedet. Skolens oppfølging av elever utplassert i praksis kan skje ved bruk av kommunikasjonsteknologi.
Skolen kan også legge deler av den opplæringen som ikke er utplassering i praksis, utenfor godkjent skoleanlegg når dette er et relevant tiltak for å gi elevene godt utbytte av opplæringen. Slik opplæring kan være skoleturer, ekskursjoner, praksisnær opplæring eller opplæring og øvinger som av andre grunner i perioder må gjennomføres utenfor godkjent skoleanlegg. Slik opplæring skal gis av kvalifisert lærer, jf. § 6A-4. Fjernundervisning kan ikke benyttes.
Opplæring utenfor godkjent skoleanlegg kan gjennomføres i utlandet. Opplæringen i utlandet kan skje som utplassering på praksissted eller som opplæring med kvalifisert lærer. Samlet tid til opplæring i utlandet må gis innenfor de rammer som er gitt i den til enhver tid gjeldende forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.
Departement kan gi forskrift om opplæring utenfor godkjent skoleanlegg i Norge og utlandet.»

KFF foreslår noen tillegg i § 6A-7 og begrunner dette med at i tråd med de politiske føringene innen voksenopplæringsfeltet bør en mellomnivåskole kunne tilby at elever får fordele studiebelastningen over lenger tid enn normaltid for å tilpasse til egen livssituasjon. De viser til slike tilpasninger ikke strider mot prinsippet om ikke å tilby separate delkurs siden skolen ikke har anledning til å utstede vitnemål for annet enn hele, fullførte kurs. KFF foreslår en endring i § 6A-7 som regulerer hvordan tilskuddet skal beregnes i de tilfeller en elev har fått godkjent å dele opp og fordele opplæringen over lengre tid enn normaltid. Videre foreslår KFF en forskriftshjemmel om beregning av beregning av tilskudd til disse ulike formene for opplæring. KFF foreslår følgende setning etter siste punktum i tredje ledd:

«En elev som fordeler opplæringen over lenger tid enn normaltid, utløser statstilskudd i forhold til den opplæringen som faktisk gjennomføres.»

Videre en ny setning etter siste punktum fjerde ledd:

«Departementet kan gi forskrift om tilskuddsberegningen heri inkludert tilpasning til opplæringens karakter av teori- eller ferdighetsorientering og redusert tilskudd til opplæring på praksissted.»

KFF foreslår noen endringer i listen i § 6A-8 over andre bestemmelser i friskoleloven som også gjelder for disse skolene. De foreslår å vise til formålsbestemmelsen i friskoleloven § 1-1. Videre foreslår de å tilføye bestemmelsene i § 7-2 om tilsyn, § 7-2a om reaksjonsformer og § 7-2b om karantene. KFF mener at disse bestemmelsene i friskoleloven også bør gjelde for skoler godkjent etter kapittel 6A. Som en følge av dette forslaget foreslår KFF å slette bestemmelsene § 6A-9 til og med § 6A-11.

11.4.4 Departementets vurdering

Departementet har merket seg at de fleste høringsinstansene som har uttalt seg, ikke støtter departementets forslag om å flytte reguleringen av de såkalte kapittel 4-skolene til et nytt kapittel i friskoleloven. Departementet viser til at hensikten med høringsforslaget er å rendyrke voksenopplæringsloven.

Departementet understreker at forslaget er en rent teknisk flytting av bestemmelsene, og at endret lovmessig forankring ikke vil ha innvirkning på de rettigheter eller plikter disse skolene har i dag. Selv om skolene gir et verdifullt tilbud på sine områder, gir ikke opplæringen ved skoler godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4 noen formell kompetanse i opplæringslovens forstand.

Enkelte høringsinstanser har vist til at formålsbestemmelsen i friskoleloven ikke passer for de skolene som i dag er regulert i voksenopplæringsloven kapittel 4. Etter departementets vurdering passer formålsbestemmelsen tilstrekkelig til at det ikke er nødvendig verken å endre formålsbestemmelsen i friskoleloven eller å ta inn en egen formålsbestemmelse i kapittel 6A. Departementet anser at det kun er den delen av formålsbestemmelsen som omtaler elevenes og foreldrenes valgfrihet i friskoleloven § 1-1 første ledd som ikke er relevant for disse skolene. Hoveddelen av formålsbestemmelsen i friskoleloven angir verdier som etter departementets oppfatning også passer godt for skoler som i dag reguleres av voksenopplæringsloven kapittel 4.

Departementet har vurdert de ulike forslagene som har kommet om overskriften til kapittel 6A. Departementet foreslår at overskriften endres til Diverse skolar som gir yrkesretta opplæring. Departementet vil understreke at dette ikke gir noe nytt rettslig innhold til denne ordningen sammenlignet med hva som gjelder i dag.

Departementet har merket seg at KFF har flere forslag til endringer med konkret lovtekst. Departementet viser igjen til at høringsforslaget er ment å være en rent teknisk endring og at forslag til endringer i lovtekst utover det ikke har vært på høring. Departementet vurderer at det kan være behov for å gjøre endringer i lovteksten senere, blant annet kan det være hensiktsmessig å lovregulere Utdanningsdirektoratets forvaltningspraksis. Departementet viser i denne sammenheng også til at Oxford Research på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har evaluert tilskuddsordningen for skoler som er godkjent etter voksenopplæringsloven kapittel 4. Målet med evalueringen har vært å undersøke om skolene følger regelverket, vilkår i godkjenninger og om tilskuddsordningen bidrar til å oppnå formålet med skolene. Som ledd i oppfølgingen av evalueringen fra Oxford Research vil departementet blant annet vurdere behovet for lovendringer, og vil da også se på forslagene fra KFF.

Departementet har kommet til at forslaget til § 6A-5 om lønns- og arbeidsvilkår bør utgå. Bestemmelsen slår fast at styret skal fastsette lønns- og arbeidsvilkår. Dette følger av vanlig praksis. Det er uansett opp til skolen å avgjøre om det er styret eller andre som skal fastsette lønns- og arbeidsvilkår. Departementet er videre enig i forslaget fra KFF om tekniske endringer knyttet til høringsnotatets § 6A-8 (nå forslag til § 6A-7), se nærmere omtale i kap. 12.3.

Departementet viser til omtale av disse bestemmelsene i Ot.prp. nr. 87 (2008–2009) Om lov om voksenopplæring kapittel 6, med senere endringer omtalt i Prop. 78 L (2016–2017) kapittel 13.2 og Prop. 51 L (2017–2018) kapittel 12.4.

11.5 Departementets forslag – oppsummering av endringer i voksenopplæringsloven

Departementet foreslår at tilskuddsordningen for studieforbund skal deles mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Det er en flytting av deler av tilskuddsmidlene og utbetaling fra ett departement til et annet, og det gjøres få realitetsendringer i regelverket.

Studieforbundet Folkeuniversitetet, Studieforbundet AOF, Akademisk Studieforbund og Studieforbundet næring og samfunn vil tildeles tilskuddsmidler over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Musikkens studieforbund, Studieforbundet kultur og tradisjon, Idrettens Studieforbund, Kristelig studieforbund, Studieforbundet Funkis, Studieforbundet natur og miljø, Samisk studieforbund, Venstres Opplysnings- og Studieforbund, Senterpartiets Studieforbund og Studieforbundet Solidaritet til tildeles tilskuddsmidler over Kulturdepartementets budsjett.

Forslagene til endringer i voksenopplæringsloven er nødvendige endringer som følge av delingen av tilskuddsordningen. Departementet foreslår ett nytt andre ledd i § 1 om formål. Videre foreslås noen endringer i de overordnede målene for studieforbundenes aktivitet i § 4. I bestemmelsen om godkjenning av studieforbund § 5 foreslås det en liten endring som følge av innspill fra høringsinstansene. Det foreslås endringer i modell for statstilskudd, § 6, for å gjøre loven mer overordnet, mindre detaljregulerende og mer moderne ved at bestemmelsen om tilskuddskomponentene tas ut. Det gis en hjemmel for departementet til å fastsette regler om tilskudd, rapportering og kontroll. I tillegg gjøres det enkelte språklige justeringer og endringer i reglene om tilsyn i § 11.

Departementet foreslår at reglene om nettskoler oppheves. Dette fordi tilskuddet til nettskoler ble avviklet i 2015 og at det ikke lenger er nødvendig å ha egne bestemmelser om nettskoler i voksenopplæringsloven. Det foreslås en egen bestemmelse med en overgangsperiode for godkjente nettskoler, slik at disse beholder sin godkjenning ut 2026.

Departementet foreslår videre at bestemmelsene i kapittel 4 om diverse skoler flyttes fra voksenopplæringsloven til kapittel 6A i friskoleloven. Dette for å rendyrke voksenopplæringsloven. Dette er en ny lovmessig forankring og er kun en teknisk flytting av bestemmelsene. Flyttingen vil ikke få noen innvirkning på de rettigheter eller plikter disse skolene har i dag.

Til dokumentets forside