Prop. 96 L (2019–2020)

Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon)

Til innholdsfortegnelse

3 Utfasing av tilskudd til kortkurs – folkehøyskoler

3.1 Bakgrunnen for forslaget

Det er i dag drift ved 81 godkjente folkehøyskoler spredt over hele landet. Ny folkehøyskole på Svalbard er inkludert i dette tallet. Skolene tilbyr kurs på ulike områder. Minst halvparten av den samlede virksomheten ved hver enkelt skole skal bestå av såkalte langkurs. Dette er kurs som varer i 95 dager eller mer, fordelt over minst 16,5 uker. Begrepet «langkurs» er omtalt i folkehøyskoleloven § 2 bokstav d og definert i § 2 bokstav a i forskrift til lov om folkehøyskoler.

Typisk for folkehøyskolene er at de ikke har eksamensordning, og at elevene bor i internat under kursoppholdet. Skolene fastsetter egne verdigrunnlag og har pedagogisk frihet. Langkursene utgjør folkehøyskolenes kjernevirksomhet.

En del av skolene arrangerer også såkalte kortkurs. Dette er kurs som varer minst to dager og maksimum 94 dager. Begrepet «kortkurs» er definert i § 2 bokstav b i forskrift til lov om folkehøyskoler. I Granavolden-erklæringen heter det at regjeringen vil gå i dialog med folkehøyskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut tilskudd til kortkurs. Dette er også i overensstemmelse med et anmodningsvedtak som ble behandlet i forbindelse med Prop. 1 S (2017–2018). Her ble det foreslått å redusere tilskuddet til kortkurs ved folkehøyskolene med 25 mill. kroner.

I revidert nasjonalbudsjett 2019, Meld. St. 2 (2018–2019), heter det følgende:

«Kunnskapsdepartementet tar derfor sikte på å fase ut tilskudd til kortkurs fra 1. januar 2021. Grunnbevilgningen til folkehøyskolene vil økes tilsvarende.
De to pensjonistfolkehøyskolene, Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Nordnorsk pensjonistskole, vil fortsatt kunne holde tilskuddsberettigede kortkurs, med unntak av reisekurs utenfor Norden.
Folkehøyskolene vil fortsatt kunne avholde kortkurs, men ikke finansiert med statstilskudd. Kunnskapsdepartementet vil ha dialog med Folkehøyskolerådet om hvordan tilskuddet til kortkurs skal fases ut.»

Departementet har vært i dialog med Folkehøgskolerådet og har mottatt deres innspill. Videre har departementet i høringen særskilt bedt om innspill på eventuelle utilsiktede konsekvenser av de endringene som er foreslått.

For å følge opp beslutningen fra revidert nasjonalbudsjett er det nødvendig å endre både folkehøyskoleloven, forskriften til loven og tilskuddsmodellen.

Et høringsnotat med forslag til endringer i folkehøyskoleloven ble sendt på høring 10. desember 2019. Forslaget gjaldt utfasing av tilskudd til kortkurs ved folkehøyskolene. Mindre endringer i loven er nødvendig på grunn av forslaget.

Høringsfristen var 22. januar 2020. Høringsforslaget ble sendt disse høringsinstansene:

  • Departementene

  • Barneombudet

  • Bufdir

  • Datatilsynet

  • Folkehelseinstituttet

  • Forbrukerombudet

  • Forbrukerrådet

  • Foreldreutvalget for grunnopplæringen – FUG

  • Norges forskningsråd

  • Fylkesmennene

  • Kompetanse Norge

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT

  • Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

  • Regelrådet

  • Riksrevisjonen

  • Sametinget

  • Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

  • Sivilombudsmannen

  • Språkrådet

  • Statistisk Sentralbyrå – SSB

  • Statped

  • Sysselmannen på Svalbard

  • Utdanningsdirektoratet

  • Fylkeskommunene

  • Kommunene

  • Longyearbyen lokalstyre

  • Abelia

  • Adferdssenteret

  • Akademikerne

  • Antirasistisk Senter

  • Barnevakten

  • Blindeforbundet

  • Blå Kors

  • Dysleksi Norge

  • Elevorganisasjonen

  • FAFO Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen

  • Folkehøgskolerådet

  • Forandringsfabrikken

  • Foreldrenettverk Mot Mobbing

  • Foreningen Mobbing i Skolen

  • Forskerforbundet

  • FRI – Foreininga for kjønns- og seksualitetsmangfold

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Handikappede Barns Foreldreforening

  • Hørselshemmede barns organisasjon

  • Hørselshemmedes Landsforbund

  • Informasjonskontor for kristen folkehøgskole

  • Informasjonskontor for folkehøgskolen

  • Innvandrernes Landsorganisasjon

  • Institutt for samfunnsforskning

  • Kristent Pedagogisk Forum

  • Kristne Friskolers Forbund

  • KS

  • Landsforeningen for barnevernsbarn

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • Landsrådet for Norges barne- og

  • ungdomsorganisasjoner (LNU)

  • Lykkelige barn

  • Lærernes Yrkesforbund

  • Læringsmiljøsenteret UiS

  • Mental Helse Ungdom

  • MOT

  • NHO – Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Nordisk institutt for studium av innovasjon,

  • forsking og utdanning

  • Norges Døveforbund

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Kvinne- og familieforbund

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Forbund for Utviklingshemmede

  • Norsk Foreldrelag for Funksjonshemmede

  • Norsk Fosterhjemsforening

  • Norsk Leirskoleforening

  • Norsk Lektorlag

  • Norsk Montessoriforbund

  • Norske Fag- og Friskolers Landsforbund

  • Norske Samers Riksforbund

  • Odin-Stiftelsen

  • Organisasjonen mot offentlig diskriminering

  • Redd Barna

  • Røde Kors

  • Rådet for psykisk helse

  • Rådgiverforum Norge

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

  • Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

  • Sex og Politikk

  • Skeiv Ungdom

  • Skolelederforbundet

  • Skolenes landsforbund

  • Steinerskoleforbundet

  • Steinerskolenes foreldreforbund

  • Stiftelsen Barnas rettigheter

  • Stopp Mobbingen

  • Unge funksjonshemmede

  • Uni Research Helse

  • UNICEF Norge

  • Unio

  • Utdanningsforbundet

  • Virke

  • Voksenopplæringsforbundet

  • YS

  • Agder folkehøgskole

  • Alta folkehøgskole

  • Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker AS

  • Bjerkely folkehøyskole

  • Buskerud folkehøgskole

  • Bømlo folkehøgskole

  • Eigarlaget for Fjordane folkehøgskule

  • Elverum folkehøgskule

  • Evje folkehøgskole AS

  • Fana folkehøgskule

  • Folkehøgskolen 69 Grader Nord

  • Folkehøgskolen Sørlandet

  • Follo folkehøgskole

  • Frelsesarmeens Ressurssenter Jeløy

  • Hadeland folkehøgskole Sa

  • Hallingdal folkehøgskule

  • Hardanger folkehøgskule

  • Haugetun folkehøyskole

  • Hedmarktoppen folkehøyskole

  • Helgeland folkehøyskole

  • Holtekilen folkehøgskole

  • Hurdal Verk folkehøgskole AS

  • Høgtun folkehøyskole Sa

  • Idrettsskolen Numedal folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF

  • Jæren folkehøgskule

  • Kristiansand folkehøyskole AS

  • Lofoten folkehøgskole

  • Lundheim folkehøgskole

  • Manger folkehøgskule

  • Molde folkehøgskole

  • Musikkfolkehøgskolen Viken

  • Namdals folkehøgskole

  • Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi og Nansen Dialog Norsk Fredssenter

  • Nordfjord folkehøgskule Sa

  • Nordhordland folkehøgskole

  • Nordmøre folkehøgskule

  • Pasvik folkehøgskole

  • Peder Morset Stiftelse

  • Ringebu folkehøgskule

  • Ringerike folkehøgskole

  • Romerike folkehøgskole

  • Rødde folkehøgskole AS

  • Rønningen folkehøgskole

  • Seljord folkehøgskule

  • Skap Kreativ folkehøyskole AS

  • Skiringssal folkehøyskole

  • Skjeberg folkehøyskole

  • Skogn folkehøgskole

  • Stavern folkehøyskole

  • Stiftelsen Bakketun folkehøgskole

  • Stiftelsen Danvik

  • Stiftelsen Fredly folkehøgskole

  • Stiftelsen Grenland folkehøgskole

  • Stiftelsen Harstad folkehøgskole

  • Stiftelsen Karmøy folkehøgskule

  • Stiftelsen Kfuk-Kfum Folkehøgskolen Nord-Norge

  • Stiftelsen Nestor Seniorutvikling

  • Stiftelsen Nordnorsk pensjonistskole

  • Stiftelsen Risøy folkehøyskole

  • Stiftelsen Sagavoll folkehøgskole

  • Stiftelsen Setesdal folkehøgskule

  • Stiftelsen Solbakken folkehøgskole

  • Stiftelsen Sunnmøre folkehøgskule

  • Stiftinga Møre og folkehøgskule

  • Stiftinga Sogndal folkehøgskule

  • Stiftinga Voss folkehøgskule

  • Sund folkehøgskole

  • Sunnfjord folkehøgskule

  • Svalbard folkehøgskole

  • Toneheim folkehøgskole

  • Torshus folkehøgskule

  • Toten folkehøgskole

  • Trøndertun folkehøgskole

  • Valdres folkehøgskole

  • Vefsn folkehøgskole

  • Ål folkehøgskole og Kurssenter for Døve

  • Ålesund folkehøgskole

Ved en glipp ble høringsnotatet ikke sendt til Åsane folkehøyskole. Skolen ble i god tid innen høringsfristens utløp gjort oppmerksom på høringsnotatet.

Skiringssal folkehøyskole endret navn til Sandefjord folkehøyskole fra 1. januar 2020.

3.2 Gjeldende rett

Langkurs og kortkurs

Av folkehøyskoleloven § 2 bokstav d om vilkår for tilskudd følger at skolen må ha «minst ett langkurs som varer minimum 16,5 uker, og minst 50 % av den samlede virksomheten skal bestå i langkurs».

Folkehøyskoler kan arrangere kortkurs innenfor de rammene som settes i folkehøyskoleloven med forskrift. Dette følger som nevnt av folkehøyskoleloven § 2 bokstav d, i tillegg til forskriften §§ 2 og 4. Forskriften § 2 gir legaldefinisjoner av begrepene langkurs og kortkurs. Forskriften § 4 inneholder nærmere regler om kursordningen for både langkurs og kortkurs.

To skoler med dispensasjon til utelukkende å drive kortkurs

I folkehøyskoleloven § 8 om ikrafttredelse og overgangsregler heter det i annet ledd:

«Dispensasjoner gitt med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar § 3 tredje ledd fortsetter å gjelde.»

Det er gitt dispensasjoner til to skoler med rett til utelukkende å drive kortkurs. Det gjelder Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Stiftelsen Nordnorsk pensjonistskole. Dispensasjonene er gitt med hjemmel i den gamle folkehøyskoleloven, som ble avløst av gjeldende lov. Disse to skolene mottar tilskudd selv om de ikke oppfyller kravene til langkurs i gjeldende lov § 2 bokstav d. Bakgrunnen for unntaket er at disse to skolene etter dispensasjon er godkjent som såkalte «folkehøyskolelignende tiltak» i medhold av den tidligere loven.

3.3 Høringsforslaget

Kunnskapsdepartementet foreslo endringer i lov 6. desember 2002 nr. 72 om folkehøyskoler (folkehøyskoleloven). Høringsnotatet omtalte de nødvendige endringene i folkehøyskoleloven for å fase ut tilskudd til kortkurs ved folkehøyskolene fra 1. januar 2021. Utfasing av tilskudd til kortkurs er hovedforslaget. De andre forslagene som nevnes i det følgende, er nødvendige lovendringer som følge av hovedforslaget.

I loven § 2 bokstav d foreslo departementet å erstatte begrepet «langkurs» med begrepet «kurs». Det ble ikke foreslått noen endring i kurslengden. Kurs med samme lengde som dagens langkurs vil med forslaget bli betegnet som «kurs».

Departementet foreslo et nytt andre ledd i § 2 som presiserer at skolene har adgang til å drive kurs som ikke gir grunnlag for utbetaling av statstilskudd etter bestemmelsen. Det ville blant annet gjelde kurs med kortere varighet enn det som følger av § 2 bokstav d, altså kurs som i dag omtales som kortkurs. Det ble vist til at slike kurs i så fall må drives for skolenes egen regning gjennom for eksempel elevbetaling. Forslaget var ment å lovfeste en ulovfestet rettstilstand og ikke innebære noen realitetsendring.

Departementet foreslo videre at dagens unntak i § 8 andre ledd for Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Stiftelsen Nordnorsk pensjonistskole skal bli videreført. Etter forslaget vil disse to skolene derfor fortsatt kunne motta tilskudd til sin virksomhet selv om tilskudd til kurs av kortere varighet (i dag benevnt kortkurs) for øvrig fases ut. De to skolene kan imidlertid ikke bruke statstilskudd til reisekurs utenfor Norden.

Det ble i tillegg foreslått tekniske endringer i § 1 første ledd og § 2 bokstav c, fordi gjeldende lovtekst henviser til feil lovbestemmelse.

Departementet orienterte videre om at Utdanningsdirektoratet vil sende på høring forslag til korresponderende endringer i forskrift til lov om folkehøyskoler. Lov- og forskriftsendringene er tenkt å tre i kraft samtidig.

3.4 Høringsuttalelser

3.4.1 Generelt

Til sammen 24 høringsinstanser har gitt høringsinnspill:

  • Kompetanse Norge

  • Vestfold og Telemark fylkeskommune

  • Ål kommune

  • Folkehøgskolerådet

  • Folkehøyskoleforbundet avdeling Nordmøre

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Norges Døveforbund

  • Unge funksjonshemmede

  • Alta folkehøyskole

  • Elverum folkehøyskole

  • Hallingdal folkehøyskole

  • Hardanger folkehøyskole

  • Jæren folkehøyskole

  • Kristiansand folkehøyskole

  • Nordfjord folkehøyskole

  • Nordmøre folkehøyskole

  • Ringerike folkehøyskole

  • Sandefjord folkehøyskole

  • Solborg folkehøyskole

  • Stiftelsen Risøy folkehøyskole

  • Vefsn folkehøyskole

  • Ål folkehøyskole og kurssenter for døve

  • Ålesund folkehøyskole

  • Åsane folkehøyskole

Syv høringsinstanser har ingen kommentarer til noen av forslagene:

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • NOKUT

  • SSB

  • NHO

En høringsinstans, Kompetanse Norge, støtter hovedforslaget og de tilhørende lovendringsforslagene.

23 høringsinstanser uttaler seg mot forslaget om utfasing av tilskudd til kortkurs. Disse er:

Vestfold og Telemark fylkeskommune, Ål kommune, Folkehøgskolerådet, Folkehøyskoleforbundet avdeling Nordmøre, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Døveforbund, Unge funksjonshemmede, Alta folkehøyskole, Elverum folkehøyskole, Hallingdal folkehøyskole, Hardanger folkehøyskole, Jæren folkehøyskole, Kristiansand folkehøyskole, Nordfjord folkehøyskole, Nordmøre folkehøyskole, Ringerike folkehøyskole, Sandefjord folkehøyskole, Solborg folkehøyskole, Stiftelsen Risøy folkehøyskole, Vefsn folkehøyskole, Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, Ålesund folkehøyskole og Åsane folkehøyskole.

Folkehøgskolerådet, Hardanger folkehøyskole, Solborg folkehøyskole og Ålesund folkehøyskole har alle subsidiært fremmet alternative forslag.

Ingen høringsinstanser har kommentert forslaget om å lovfeste at kurs av kortere varighet (dagens kortkurs) fortsatt skal kunne drives av folkehøyskoler for egen regning.

Det er ikke kommet merknader til forslaget om at to skoler – Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Stiftelsen Nordnorsk pensjonistskole – fortsatt skal ha adgang til utelukkende å drive kurs av kortere varighet (i dag kalt kortkurs) med statstilskudd.

Det er heller ingen høringsinstanser som har innvendinger mot forslaget om at begrepene «langkurs» og «kortkurs» fjernes fra gjeldende regelverk og erstattes av henholdsvis «kurs» og «kurs av kortere varighet».

Det er på bakgrunn av dette bare selve forslaget om utfasing av tilskudd til kortkurs – ovenfor benevnt hovedforslaget – som vil bli behandlet i pkt. 3.4.2.

3.4.2 Høringsinnspill knyttet til forslaget om utfasing av tilskudd til kortkurs

Folkehøgskolerådet representerer alle folkehøyskolene i Norge og er sammensatt av folkehøyskoleorganisasjonene i Norge. Disse organisasjonene er Folkehøgskoleforbundet, Noregs Kristelege Folkehøgskulelag, Informasjonskontoret for folkehøgskolen og Informasjonskontoret for kristen folkehøgskole.

Rådet er i sin høringsuttalelse kritisk til forslaget om utfasing av tilskudd til kortkurs. Uttalelsen er avgitt på vegne av alle folkehøyskolene. Flere av de folkehøyskolene som har avgitt egne høringsuttalelser, sier i disse at de fullt ut også støtter rådets synspunkter. Flere høringsinstanser peker på at forslaget om utfasing av tilskuddet til kortkurs vil ha utilsiktede konsekvenser for dem som blir berørt av forslaget.

Folkehøgskolerådet peker videre på folkehøyskolenes lange tradisjon for å tilby kortkurs i tillegg til langkurs. Langkurs utgjør hoveddelen av folkehøyskolenes kursvirksomhet. Knapt 10 % av kursvirksomheten består av kortkurs. Men også disse kortkursene er etter rådets syn vesentlig for at folkehøyskolene skal kunne drive allmenndanning og folkeopplysning i tråd med folkehøyskolelovens formål. Rådet viser i sin høringsuttalelse til NOU 2001: 16 Frihet til mangfold hvor det heter:

«Folkehøyskolene bør bidra aktivt til gjennomføringen av Kompetansereformen ved å utvikle kortkurstilbud rettet mot lokalsamfunnet, arbeidslivet og grupper som har behov for fleksibel og tilrettelagt opplæring.»

I sin høringsuttalelse viser Folkehøgskolerådet videre til kompetansereformen «Lære hele livet» og Granavolden-plattformen. Fra sistnevnte siterer rådet følgende:

«Arbeidslivet endrer seg raskt og stiller økende krav til kompetanse. Alle har behov for påfyll av kunnskap underveis i karrieren. Regjeringen vil legge til rette for bedre kompetanse- og karriereutvikling på ulike arenaer og gjennom hele livet. Folkehøyskoler er en viktig del av mangfoldet i utdanningstilbudet.»

Folkehøgskolerådet ser det som helt avgjørende fortsatt å kunne få støtte til å arrangere kurs av kortere varighet enn langkursene. Blant annet peker rådet på muligheten for å utvikle tilbud og kurs til ungdom og andre som faller utenfor skole og arbeidsliv. Rådet ønsker derfor en dialog med regjeringen for å utarbeide et fremtidsrettet regelverk for finansiering av kurs rettet mot disse målgruppene.

I tillegg ber rådet spesielt om at kortkursordningen må bestå uendret for de skolene som tilbyr kurs rettet mot personer med ulike utfordringer, herunder personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er sårbare grupper der det blir pekt på som viktig at utvikling og finansiering av kurs må bestå som i dag.

Rådet foreslår at det blir definert nærmere mål for kortkursene, og at regelverket for kortkurs blir tydeliggjort. I den forbindelse foreslås at mål for kursene blir tatt inn i forskrift til lov om folkehøyskoler, og at det for øvrig blir gjort en del presiseringer og innskjerpinger i regelverket for kursene.

Det blir av rådet subsidiært foreslått at kortkurs får en nedre grense på minimum 20 dager, ikke bare 12 timer som er den nedre grensen i dag for undervisningsomfanget. Det vil innebære at en del av dagens kortkurs ikke lenger vil være støtteberettiget, samtidig som nye kurs med kortere varighet enn langkurs vil være støtteberettiget. Med et slikt forslag vil nye kurs kunne bli utviklet og tilbudt målgrupper med behov for skreddersydde opplegg.

Blant dem som fullt ut støtter Folkehøgskolerådets høringsuttalelse er Folkehøgskoleforbundet avdeling Nordmøre, Hardanger folkehøyskole, Nordmøre folkehøyskole, Vefsn folkehøyskole og Åsane folkehøyskole.

Solborg og Hallingdal folkehøyskole understreker at kortkursene er et viktig supplement i den folkeopplysningen som folkehøyskolene har drevet med i 160 år. Det fremheves som viktig for lokalmiljøet at slike kurs kan tilbys grupper med behov for fleksibel og tilrettelagt opplæring. Det kan gjelde både unge, eldre og grupper med ulike utfordringer, herunder personer med nedsatt funksjonsevne. For noen er slike kurs den eneste muligheten de har for å kunne delta på et relevant kurs. Kursene gir også skolene viktige kontaktpunkter i nærmiljøet. Kursdeltagerne blir gode ambassadører for skolene og skoleslaget. Slik kursvirksomhet vurderes derfor etter disse høringsinstansenes syn som gode lokale «lavterskeltilbud.»

Vestfold og Telemark fylkeskommune, Ål kommune, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Døveforbund, Jæren folkehøyskole, Nordfjord folkehøyskole, Ringerike folkehøyskole, Sandefjord folkehøyskole, Stiftelsen Risøy folkehøyskole, Vefsn folkehøyskole og Ål folkehøyskole og kurssenter for døve peker på at ulike grupper av personer med nedsatt funksjonsevne hyppig benytter seg av tilbud om kortkurs. Dette er sårbare grupper med spesielle utfordringer og med særskilte behov for økt livskvalitet, nye impulser i hverdagen, økt sosial kompetanse og avbrekk i daglige rutiner. Det fremheves som særlig uheldig hvis disse målgruppene selv må dekke kurskostnadene. Dette er grupper som ofte har færre muligheter enn andre til nettopp å bekoste egne kurs. Mange av disse kursene er også særlig kostbare, blant annet fordi deltagerne på kursene ofte har behov for en eller flere ledsagere. Nordfjord folkehøyskole arrangerer for eksempel hvert år et skreddersydd sommerkurs for ungdom med psykiske utviklingshemminger. Dette gjør ferie mulig for en gruppe elever som ellers har få eller ingen slike muligheter. Kurset gir deltagerne gode opplevelser, en følelse av tilhørighet og et sosialt nettverk. Tilskuddet til slike kurs gjør at skolen kan tilby et godt og gjennomarbeidet kurs øremerket for en utsatt gruppe. Et annet eksempel er StiftelsenRisøy folkehøyskole som arrangerer kurs for unge som ønsker å bli støttekontakter for barn og unge som er alvorlig rammet av cerebral parese. Ål folkehøyskole og kurssenter for døve arrangerer fagkurs for døve og hørselshemmede. Denne målgruppen har behov for fleksibel og tilrettelagt opplæring på tegnspråk. Kursene som arrangeres, er landsdekkende. Skolen ber derfor i sitt høringsinnspill om en særavtale eller en dispensasjon, slik at den fortsatt kan drive kortkurs for målgruppen. Det begrunnes av skolen med tre forhold. For det første driver skolen tilrettelagt opplæring for en marginal og sårbar gruppe. For det annet er undervisningsspråket tegnspråk. For det tredje er tilbudet landsdekkende fordi døve bor spredt over hele landet og ikke har tilsvarende tilbud på sine hjemsteder.

Norges Døveforbund viser til og støtter fullt ut høringsuttalelsen til Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. I tillegg understreker forbundet på samme måte som Ål folkehøyskole og kurssenter for døve at norsk tegnspråk er et nasjonalt språk på linje med samisk og andre minoritetsspråk som offentlige organer har ansvar for å verne om og fremme. Det vises i høringsuttalelsen til regjeringens språkpolitikk og til Kulturdepartementets utkast til ny språklov.

Norges Døveforbund påpeker videre at målgruppen for kurset nevnt ovenfor – døve og hørselshemmede – sjelden er i en slik situasjon at den kan finansiere kurs uten statsstøtte. Målgruppen er begrenset i antall, og kursdeltagerne bor spredt. Kursene vil av den grunn bli svært dyre å arrangere ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve.

Jæren, Ringerike og Åsane folkehøyskole peker alle på at kortkurs bidrar til at ledig kapasitet kan utnyttes ved skolene i perioder hvor det er få deltagere på langkurs. På den måten kan skolene oppnå jevnere drift over tid. Det kan igjen hindre permitteringer og oppsigelser av medarbeidere. Muligheten for å tilby kortkurs gir derfor skolene en ekstra sikkerhet. Ledige lærerressurser kan omdisponeres, og eventuelle skadevirkninger av varierende rekruttering kan reduseres. Kortkurs gir gjennom tid skolene flere ben å stå på.

Jæren og Åsane folkehøyskole peker på at kortkurs åpner opp for å få utprøvet nye kurs i mindre skala enn gjennom langkurs. Slik kan kurs testes ut med tanke på å utarbeide langkurs senere.

Kristiansand og Ringerike folkehøyskole arrangerer kortkurs for elever som ikke har fullført videregående opplæring, elever som ønsker å forbedre sine karakterer fra videregående, og elever som ikke har bestemt seg for om de ønsker å studere. Skolene peker på at slike oppfølgningskurs med en varighet på minst 20 dager kan kombineres med deltidsstudier, deltidsjobb, fag fra videregående opplæring eller lignende. Kursene vil kunne bidra sterkt til progresjon i utdanningsløp og trygg overgang til selvstendighet og ansvar for egen utvikling. Skolene ser det som svært uheldig dersom slike kurs mister statsstøtten.

Elverum, Kristiansand og Ringerike folkehøyskole er interessert i å spesialtilpasse og tilby forberedende kurs også for andre elevgrupper. Det dreier seg blant annet om unge enslige mødre, elevgrupper som er spesielt utsatt for utenforskap og elever med ulike sykdomsutfordringer. Slike kurs kan gjøre elevene bedre rustet før de eventuelt påbegynner et helårskurs.

Solborg folkehøyskole fremhever som ønskelig at i hvert fall noen kortkurs – dersom forslaget om utfasing blir fulgt opp – må beholdes, særlig de som vurderes som spesielt samfunnsnyttige.

Solborg folkehøyskole peker også på at midlene som kuttes til kortkurs, i hvert fall må forbli i tilskuddsordningen og komme alle folkehøyskolene til gode.

Ålesund folkehøyskole tar som subsidiært forslag til orde for at kortvarige kurs – under ett skoleår – fortsatt må kunne være tilskuddsberettiget dersom de har varighet på fire uker eller mer og med internat som en integrert del av kursopplegget. Skolen mener at den nedre grensen for kurs må settes til fire uker. Hvis kursene har en slik minimumsgrense, ikke kan deles opp og har internat som læringsarena, mener Ålesund folkehøyskole at kursene vil ligne på helårs folkehøyskolekurs, dvs. kurs som i dag betegnes som «langkurs.» Med en slik løsning kan man skjære bort reisekurs, oppdelte kurs og andre mindre kurs som ikke ligner på helårskurs der internatopphold er en vesentlig del av læringsarenaen. Kursene kan rettes mot høyst ulike grupper av deltagere – studenter som ønsker en refleksjonspause i sitt studium, grupper av personer med nedsatt funksjonsevne som ikke vil kunne gjennomføre et helårskurs, pensjonister, elever i videregående skole og elevgrupper fra andre land.

Jæren folkehøyskole påpeker at forslaget om utfasing av tilskudd til kortkurs bare vil redusere verdifulle og populære tilbud til befolkningen, særlig i lokalmiljøer, uten at det oppnås innsparing noe sted.

Hardanger folkehøyskole peker som subsidiær løsning på at utfasingen i hvert fall må utsettes til 1. januar 2022, slik at skolene skal få bedre tid til omstilling.

3.5 Departementets vurderinger

Både Folkehøgskolerådet og andre høringsinstanser mener at forslaget om utfasing av tilskudd til kortkurs er i strid med folkehøyskolelovens formål om å fremme allmenndanning og folkeopplysning. De mener at forslaget heller ikke bidrar til å oppfylle regjeringens offensive syn på kunnskap, aktivitet og utvikling. Et slikt syn er uttrykt gjennom regjeringens kompetansereform «Lære hele livet», eldrereformen «Leve hele livet» og Granavolden-plattformen.

Departementet understreker at «danning» er et sentralt og levende begrep i folkehøyskolen. Folkehøyskoleloven § 1 slår fast at formålet med folkehøyskolene er å fremme allmenndanning og folkeopplysning.

Folkehøyskolen er etter departementets syn et viktig og verdifullt supplement til det offentlige skolesystemet. Skoleslaget nærmer seg elevene på en annen måte enn resten av utdanningssystemet, som tilhører en mer akademisk tradisjon. I tråd med Grundtvigs idégrunnlag oppstod folkehøyskolen som en motvekt til den gamle latinskolen («puggeskolen»). Utgangspunktet for læringen er den enkelte elevs erfaring og kunnskap. I folkehøyskolen utvikles læring gjennom det levende ord i samtale mellom elev og lærer. Her er elevenes selvutvikling et hovedmål. Folkehøyskolene legger stor vekt på menneskelig og sosial utvikling. Kjernen i folkehøyskolekonseptet er de lange kursene der elevene bor i internat. Skolene er ubundet av pensum bestemt av offentlige myndigheter. De er også eksamensfrie. Som regel er et langkurs elevenes første år utenfor barndomshjemmet. Læringsbegrepet som legges til grunn, er bredt.

Kortkursene faller etter departementets syn utenfor denne kjernevirksomheten. Typiske eksempler på kortkurs kan være kurs i sang, kor, dans, håndarbeid, drama, revy, kultur og idrett. Etter departementets syn skjer allmenndanningen i folkehøyskoler fortrinnsvis gjennom internatopphold, ikke i samme grad på et tre dagers dansekurs. Departementet er ikke i tvil om at kortkurs kan gi gode tilbud til den enkelte og ønsker derfor å videreføre adgangen til å avholde slike kurs, men da finansiert uten statlige tilskudd. Over halvparten av dem som deltar på kortkurs, er over 50 år. Normalt sett representerer de en kjøpesterk gruppe som kan finansiere egne kursutgifter. Folkehøyskolenes kjernevirksomhet med internatopphold er heller ikke myntet på kursdeltagere over 50 år. Departementet har stor respekt for det arbeidet som blir gjort ved landets 81 folkehøyskoler. Derfor ønsker departementet å konsentrere innsatsen om langkursene der elevene bor i internat. Det fremgår også av folkehøyskoleloven at langkursene er folkehøyskolenes kjernevirksomhet. I loven stilles krav om at minst halvparten av kursene ved folkehøyskolene skal bestå av langkurs.

Folkehøgskolerådet ønsker dialog med departementet for å utvikle andre typer av kortkurs enn i dag. Rådet ønsker et mer fremtidsrettet regelverk for å finansiere kurs rettet mot gitte målgrupper, for eksempel ungdom og andre som faller utenfor skole og arbeidsliv.

Departementet peker i denne sammenheng på Granavolden-plattformen. Her heter det at Regjeringen vil: «Tilpasse folkehøyskoletilbudet til studentenes valg slik at tilbud med lave søkertall fases ut og nye tilbud kommer til, samt gå i dialog med folkehøyskolene med sikte på å finne en modell for å fase ut kortkurs.»

Departementet har hatt dialog med Folkehøgskolerådet. I tillegg legges det opp til dialog med rådet om hvordan utfasingen skal skje. En slik dialog kan også gjelde endringer i forskriften og tilskuddsmodellen. Departementet står imidlertid fast på hovedforslaget om at statstilskuddet til kortkurs skal fases ut fra 1. januar 2021. I tråd med Granavolden-plattformen vil de midlene som blir frigjort, gå inn i den totale statlige økonomiske rammen for folkehøyskolene og bidra til fortsatt videreutvikling av folkehøyskolenes kjernevirksomhet.

Flere av høringsinstansene, herunder Folkehøgskolerådet, påpeker at utsatte grupper, særlig personer med nedsatt funksjonsevne, vil bli sterkt skadelidende dersom tilskuddet til kortkurs fases ut. Høringsinstansene viser til at dette er grupper som er ekstra sårbare og ikke alltid har evne til å betale egne kurs.

Departementet bemerker at det innenfor dagens lovgivning finnes ordninger som tilgodeser elever med nedsatt funksjonsevne som tar ordinære årskurs (langkurs) ved folkehøyskolene.

Alle elever som er avhengige av støtte og hjelp på grunn av nedsatt funksjonsevne, teller dobbelt ved beregning av tilskudd. Det finnes fire folkehøyskoler som har spesialisert seg på elever med nedsatt funksjonsevne, og som derfor har en høy andel slike elever. Disse er Folkehøyskolen Nord-Norge, Lundheim folkehøyskole, Peder Morset folkehøyskole og Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Disse fire skolene har en egen tilskuddsordning som er tilpasset nettopp denne elevgruppen. Ordningen innebærer at skolene må ha et gjennomsnitt over fire år på over 35 elever for å motta tilskudd. Ved beregning av den enkelte skoles elevtall for å vurdere om lovens vilkår for tilskudd er oppfylt, teller elever som er avhengig av støtte og hjelp på grunn av redusert funksjonsevne, dobbelt.

Departementet peker videre på at prinsippene om universell utforming av skolelokaler også gjelder for folkehøyskoler og dermed vil komme elever med nedsatt funksjonsevne til gode. De nevnte ordningene som tilgodeser elever med nedsatt funksjonsevne, blir i sin helhet videreført.

Enkelte høringsinstanser påpeker at dagens adgang til å få tilskudd til kortkurs gir bedre utnyttelse av ledig kapasitet ved skolene når det er få deltagere på langkurs. Dette gir bedre utnyttelse av ledige lærerressurser og gir skolene en jevnere og sikrere drift.

Departementet bemerker at kortkurs fortsatt kan avholdes for å bøte på utilsiktede konsekvenser som påpekes av høringsinstansene. Forskjellen er at slike kurs ikke lenger skal gi rett til statstilskudd.

Hardanger folkehøyskole peker på som subsidiær løsning at utfasingen utsettes til 1. januar 2022, slik at skolene får bedre tid til omstilling. Departementet viser til Granavolden-erklæringen og revidert nasjonalbudsjett 2019, Meld. St. 2 (2018–2019), se pkt. 3.1 ovenfor. Her ble tidspunktet for utfasing av tilskudd til kortkurs satt til 1. januar 2021.

Solborg folkehøyskole har pekt på som en mellomløsning at i hvert fall de mest samfunnsnyttige kursene bør beholdes.

Departementet bemerker at det kan bli vanskelig å vurdere hvilke kurs som er mer samfunnsnyttige enn andre. Det er ikke gitt hvem som skal ta stilling til dette, hvilke kriterier som skal vurderes i et slikt skjønn, og hvilken vekt de ulike kriteriene skal gis i avveiningen. En slik vurdering av kurs kan også føre til en kunstig dreining mot kurs som kan oppnå tilskudd, mens andre kurs ikke vil bli forsøkt utviklet. Det er ikke gitt at dette er det mest hensiktsmessige kriteriet for utvikling av kurs og nødvendigvis gir de kursene som er mest samfunnsnyttige.

Departementet har kommet til at det likevel ikke bør tas inn et nytt andre ledd i folkehøyskoleloven § 2 som foreslått i høringen. Kurs som gir grunnlag for rett til tilskudd, er regulert i gjeldende § 2 og vil fortsatt være regulert der. Dette vil etter departementets forslag til innstramming være kurs med varighet på minst 16,5 uker (som dagens langkurs). Kurs av kortere varighet vil ikke være omfattet av § 2 og derfor ikke gi rett til tilskudd. Det forhindrer imidlertid ikke at slike kurs fortsatt kan tilbys. Staten kan også – om ønskelig – gi støtte til slike kurs, for eksempel i en nærmere angitt overgangsperiode. For øvrig vil ikke departementet foreslå regler for hvordan skolene skal finansiere slike kurs.

I tillegg vil departementet foreslå en mindre språklig endring i § 1 første ledd annet punktum i forhold til forslaget som ble sendt på høring. Departementet foreslår at dette skal lyde: «Folkehøyskole må være med i skolens navn, og bare skoler som er godkjent etter denne lov § 2, kan bruke navnet folkehøyskole

Avslutningsvis vil departementet bemerke at det har vært en jevn nedgang i antall kortkurs de senere årene. I perioden 2013–2016 har nedgangen vært på hele 14 %. Det er på langkursene at samfunnsoppdraget til folkehøyskolene først og fremst blir oppfylt, herunder gjennom et obligatorisk krav om å bo i internat, og at kurs ved folkehøyskoler primært er rettet mot unge mennesker.

Unntakene som Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og Stiftelsen Nordnorsk pensjonistskole har etter overgangsreglene i § 8 andre ledd vil bli videreført, slik at disse skolene fortsatt kan motta tilskudd til sin virksomhet. De to skolene kan ikke bruke statstilskudd til reisekurs utenfor Norden.

3.6 Departementets forslag

Departementet foreslår at retten til å motta tilskudd til kortkurs blir faset ut med virkning fra 1. januar 2021, se forslag til endringer i § 2 bokstav d. Departementet vil i dialog med Folkehøgskolerådet vurdere nærmere hvordan utfasingen skal skje.

Forslagene til tekniske endringer (feil henvisning) i § 1 første ledd og § 2 bokstav c følges opp. I tillegg foreslås en mindre språklig endring i § 1 første ledd annet punktum.

Til dokumentets forside