Prop. 96 L (2019–2020)

Endringer i folkehøyskoleloven, barnehageloven og voksenopplæringsloven m.m. (samleproposisjon)

Til innholdsfortegnelse

15 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

15.1 Endringer i opplæringsloven

Til ny § 13-3e :

Etter første ledd skal alle fylkeskommuner ha et tilbud om karriereveiledning. Tilbudet skal gjelde alle som er bosatt i fylkeskommunen, og være gratis. At tilbudet skal gjelde alle som er bosatt i fylkeskommunen betyr ikke at de har en individuell rett til å få veiledning. Fylkeskommunen kan gjøre prioriteringer og valg innenfor lovens rammer og de økonomiske rammene som følger med ordningen. Videre er tilbudet avgrenset til dem som er bosatt i fylkeskommunen, det vil si de som er folkeregistrert der. Personer som oppholder seg midlertidig i fylket, eksempelvis studenter og vernepliktige fra andre fylkeskommuner, vil i utgangspunktet ikke være omfattet av tilbudet.

Etter andre punktum skal fylkeskommunen samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten (NAV) om tilbudet. Det vil være naturlig at karriereveiledningstjenesten også samarbeider med rådgivningstjenesten til elever i skolen, og eventuelle andre som gir veiledning om yrkesvalg og utdanningsvalg.

I andre ledd er det tatt inn en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler i forskrift om innholdet i og organiseringen og omfanget av tilbudet. Det kan blant annet bli aktuelt å bruke hjemmelen dersom det oppstår tvil om hvor langt fylkeskommunens plikt strekker seg. I tillegg kan det bli aktuelt å regulere fylkeskommunens koordinerende funksjon for å styrke samarbeid og samordning mellom veiledningsaktørene i fylket. Det kan også bidra til kompetanseutvikling for karriereveiledere i grunnskolen, videregående opplæring og Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Til § 15-6 andre ledd:

I andre ledd blir kvensk føyd til å bestemmelsen, slik at det blir samsvar med retten til å velge kvensk som andrespråk etter samme lov § 2-7. Dette er en teknisk endring, se omtale i kapittel 13.1.

15.2 Endringer i folkehøyskoleloven

Til § 1 første ledd annet punktum:

Henvisningen i § 1 til § 7 andre ledd er feil og blir tatt ut. I tillegg blir begrepet «folkehøyskolenavnet» erstattet med «navnet folkehøyskole».

Til § 2 første ledd bokstav c:

Henvisningen til § 7 andre ledd er feil og blir tatt ut.

Til § 2 første ledd bokstav d:

Begrepet «langkurs» blir erstattet med begrepet «kurs». Videre blir kravet om at minst halvparten av folkehøyskolenes virksomhet skal bestå av slike kurs, i dag benevnt «langkurs», fjernet. Folkehøyskolene kan fortsatt arrangere kurs som ikke oppfyller vilkårene i § 2. Kurs av kortere varighet, i dag kalt «kortkurs», skal imidlertid ikke lenger gi rett til statstilskudd etter § 2.

15.3 Endringer i friskoleloven

Til § 2-1 andre ledd:

I bokstav g endres begrepet «vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag» til «vidaregåande opplæring i verneverdige tradisjonshandverksfag». Endringen er rent teknisk, for å samordne begrepsbruken med tilbudsstrukturen i offentlig videregående skole, se omtale i kapittel 13.2.

Til § 3-1 andre ledd:

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Hjemmelen til å gi forskrift om inntak av søkere til videregående skoler videreføres og flyttes fra gjeldende lovs femte ledd. Departementet har etter gjeldende lovs femte ledd hjemmel til i forskrift å gjøre unntak fra prioriteringsrekkefølgen i første punktum, men dette blir nå presisert. Hjemmelen utvides ved at det tas inn at det kan gjøres unntak fra kravet om realkompetansevurdering i tredje punktum, se omtale i kapittel 5. Hjemmelen omfatter i tillegg gjeldende forskriftshjemmel i sjuende ledd om inntak til skoler særskilt tilrettelagt for funksjonshemmede.

Bestemmelsen om at norske videregående skoler i utlandet ikke kan ta inn voksne søkere flyttes fra andre ledd til nytt tredje ledd.

Til § 5-2 andre ledd bokstav e:

Endringen innebærer at bestemmelsen henviser til opplæringslovens bestemmelser om skolebytte som ble gjort gjeldende fra 1. august 2019.

Til § 5-2 andre ledd bokstav i:

Endringen innebærer at styret nå skal sørge for at lærere, daglig leder og andre ansatte i skolen får anledning til å utvikle seg faglig og pedagogisk så de kan være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet. Tidligere skulle styret ha et system som gir disse personene høve til kompetanseutvikling. Internkontrollelementet er nå tatt ut. At styret skal ha internkontroll for å sikre at kravene i friskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav i følges, følger nå av friskoleloven § 5-2 a. Forslaget endrer ikke gjeldende rett når det gjelder kravene til hvilken kompetanseutvikling styret skal tilby og omfang.

Se departementets merknader i kapittel 4.5.2.

Til § 5-2 andre ledd bokstav k:

Endringen innebærer at bestemmelsen henviser til den nye bestemmelsen i § 5-2 b.

Til § 5-2 tredje ledd:

Henvisningen til tredje ledd er tatt ut siden tidligere tredje ledd er fjernet.

Til § 5-2a:

Bestemmelsen fastslår at styret skal ha internkontroll for å sikre at friskoleloven oppfyller kravene i friskoleloven med forskrifter. Internkontrollen må være egnet til å nå målet om regeletterlevelse.

Det er ikke meningen at styret selv skal utføre alle aktivitetene i internkontrollen. Som på de fleste andre områder må styret delegere oppgaver og utførelsen av det nærmere internkontrollarbeidet nedover i skolen. Daglig leder vil typisk få oppgaver knyttet til internkontroll, og igjen kunne delegere videre på hensiktsmessig måte. Samtidig er det en forutsetning at delegeringen er forsvarlig, og at den som delegerer oppgaver, følger med på hvordan oppgavene blir ivaretatt i praksis. Man kan delegere oppgaver, men ikke ansvaret for oppgavene. Vurderinger av internkontrollen med risikovurderinger og tilpasninger må styret gjøre på et helhetlig og overordnet nivå.

Internkontrollen skal være systematisk og tilpasset skolens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Disse tilpasningene gjelder ikke bare for vurderingen av hvor omfattende internkontrollen må være samlet sett, men også ved vurdering av de ulike aktivitetene isolert sett. Arbeidet med internkontrollen skal ikke være tilfeldig, hendelsesbasert eller spontant.

Det skal utarbeides en beskrivelse av skolens hovedoppgaver, mål og organisering. Det kan for eksempel gjøres som en oversikt over lederstrukturer, rapporterings- og styringslinjer, delegeringer, funksjonsbeskrivelser med beskrivelse av ansvar og oppgaver for personell innen et bestemt arbeidsområde og så videre. Skolen kan vise til delegeringsreglement og andre relevante dokumenter.

Skolen må ha nødvendige rutiner og prosedyrer for å sikre regeletterlevelse. Hva som er nødvendig vil blant annet måtte bero på en konkret vurdering av risiko for avvik. Det følger indirekte av kravet at rutinene og prosedyrene må gjelde for skolen, gjøres kjent og være tilgjengelige. I hvilken grad rutinene og prosedyrene skal dokumenteres skriftlig, vil følge av dokumentasjonskravet i tredje ledd bokstav d.

Internkontrollen skal sikre at skolen avdekker avvik og risiko for avvik, og at skolen følger opp avvik og risiko for avvik som er avdekket. Både konstaterte avvik og risiko for avvik skal følges opp. Allerede oppståtte feil skal korrigeres. Samtidig må skolen forebygge at feil oppstår. Skolen må skaffe oversikt over områder hvor det er fare for manglende etterlevelse av lover og forskrifter.

Skolen skal dokumentere internkontrollen i den formen og i det omfanget som er nødvendig. Dokumentasjonskravet gjelder de ulike delene av internkontrollen som systemer, rutiner, instrukser og liknende, samt gjennomføringen av konkrete kontroller og aktiviteter. Hva som er nødvendig må skolen vurdere ut fra målet med internkontrollen og skolens risikoforhold, størrelse, egenart og aktiviteter.

Skolen skal evaluere og ved behov forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for internkontroll.

Se departementets merknader i kapittel 4.5.1.

Til § 5-2b:

Endringen innebærer at kravene til å gjennomføre en virksomhetsbasert vurdering i forskrift til friskoleloven § 2-1, og kravene til å følge opp resultatene fra nasjonale kvalitetsvurderinger og utarbeide en årlig tilstandsrapport i friskoleloven § 5-2 tredje ledd, er samlet i en ny lovbestemmelse. I ordlyden er det lagt til et krav om at elevene skal involveres i den skolebaserte vurderingen. Endringene er ikke ment å innebære en endring i forhold til hvordan bestemmelsen har blitt praktisert tidligere.

Se departementets merknader i kapittel 4.5.3.

Til kapittel 6A

Endringene er en teknisk flytting fra voksenopplæringloven kapittel 4 om diverse skoler. Tittelen på kapitlet er endret til Diverse skolar som gir yrkesretta opplæring. Den endrede lovmessige forankringen og ny tittel på kapitlet er ikke ment å ha noen innvirkning på disse skolenes rettigheter eller plikter.

Bestemmelsene i voksenopplæringsloven §§ 17 til og med § 20 og § 22 til og med 24 er flyttet til kapittel 6A. Bestemmelsen om lønns- og arbeidsvilkår, § 21, er ikke videreført, da det følger av vanlig praksis at det er styret som fastsetter lønns- og arbeidsvilkår. Videre er § 25 om tilsyn, § 26 om reaksjonsformer og § 26a om karantene ikke flyttet over som egne bestemmelser, da tilsvarende bestemmelser i friskoleloven § 7-2 om tilsyn, § 7-2a om reaksjonsformer og § 7-2b om karantene etter forslaget til § 6A-7 vil gjelde også for disse skolene.

Som følge av nytt kapittel 6A, må nåværende § 8-2 oppheves.

Departementet viser ellers til merknadene til de enkelte bestemmelsene i Ot.prp. nr. 87 (2008–2009) kapittel 6, Prop. 78 L (2016–2017) kapittel 13.2 og til Prop. 51 L (2017–2018) kapittel 12.4.

15.4 Endring i utdanningsstøtteloven

Til § 8 fjerde ledd:

Fjerde ledd andre punktum endres slik at den gir hjemmel til å gi utsettelse med betaling av terminbeløp ut over grensen på tre år, eventuelt seks år ved utsettelse av halve terminbeløp. Endringen innebærer at det i særlige tilfeller kan gis utsettelse ut over disse grensene. Covid-19 pandemien i 2020 regnes som et slikt særlig tilfelle. Forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån skal regulere hvilke situasjoner som regnes som særlige tilfeller som gir rett til betalingsutsettelse ut over grensen på tre år, og hvilke vilkår som ellers gjelder for slike betalingsutsettelser.

15.5 Endringer i barnehageloven

Til § 3:

Første ledd er endret ved at det er presisert at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn i saker som gjelder dem selv.

Nytt fjerde ledd fastslår at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn i barnehagen. Bestemmelsen skal forstås i tråd med det som følger av Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen artikkel 3. Barnets behov og forutsetninger er utgangspunktet for en vurdering av hva som er barnets beste. Der barnehagen skal ta avgjørelser om barn, må den i hvert tilfelle gjøre en konkret og individuell vurdering av hvilke tiltak som vil være til det beste for det enkelte barnet.

Momenter i en vurdering av hva som er barnets beste kan være barnets syn, barnets identitet, karaktertrekk og egenskaper, familiemiljø og nære relasjoner, beskyttelse, omsorg og sikkerhet, sårbarhetssituasjon, barnets fysiske og psykiske helse og barnets rett til utdanning.

Alle momentene er relevante, men vekten vil variere ut fra den konkrete situasjonen. Andre momenter enn de som er nevnt, kan også være relevante. Momentene gjelder generelt for alle saker som berører barn. Barnehagen må avveie de ulike momentene i barnets beste-vurderingen mot hverandre for å komme frem til hva som er det beste for barnet i den aktuelle saken.

I barnets beste-vurderingen skal barnets synspunkter tillegges «behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet», jf. barnekonvensjonen. Ulike momenter i vurderingen av hvor stor vekt barnehagen skal legge på barnets eget syn kan være barnets alder og modenhet, styrken av barnets ønske, om dette er et ønske barnet har holdt fast ved over lengre tid, hvilken type spørsmål det gjelder, om barnet har forståelse for konsekvensene av sitt ønske og styrken av de momentene som eventuelt taler mot å ta hensyn til barnets syn.

Barnehagens vurdering av hva som er barnets beste vil ikke alltid samsvare med hva barnet selv eller foreldrene ønsker. Barnehagen skal gjøre en selvstendig vurdering basert på faglig kompetanse av hva som er til det beste for det enkelte barn.

Barnehagen skal avveie hensynet til barnets beste opp mot andre hensyn i saken. Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn og en svært viktig faktor, men vanligvis ikke den eneste faktoren i en sak.

Se departementets merknader i kapittel 7.5.4.

Til § 4:

Andre ledd endres slik at den bruker betegnelsen «foreldrene», og ikke «foreldrene/de foresatte». Andre ledd første punktum deles opp i to setninger, slik at bestemmelsen blir mer lettlest. Endringene er kun språklige og innebærer ingen endring av gjeldende rett. Henvisningen til § 15 endres til § 20. Dette skyldes at nåværende § 15 blir ny § 20.

Tredje ledd endres slik at den bruker betegnelsen foreldre, og ikke foreldre/foresatte. Endringen er kun språklig og innebærer ingen endring av gjeldende rett. Se også kapittel 7.5.4.

Til § 5:

Tredje punktum endres slik at den bruker betegnelsen «foreldre», og ikke «foreldre/foresatte». Det gjøres også enkelte andre språklige endringer i bestemmelsen. Se departementets merknader i kapittel 7.5.4. Endringene innebærer ingen endring av gjeldende rett.

Til § 7:

Første ledd viderefører dagens § 7 første ledd, med enkelte språklige endringer. Ordlyden endres fra «barnehageeieren skal drive…» til «…har ansvaret for at barnehagen drives». Departementet anser dette som en tydeliggjøring av gjeldende rett. Videre endres «gjeldende lover og regelverk» til «gjeldende lover og forskrifter». Dette er også kun en presisering. «Barnehageeieren» omfatter både kommunen og eier av private barnehager.

Andre ledd viderefører kravet i nåværende § 7 femte ledd om at kommunale og private barnehager skal være registrert med eget organisasjonsnummer i Enhetsregisteret. Det presiseres at kravet gjelder både kommunale og private barnehager. Videre presiseres det at hver barnehage skal ha et eget organisasjonsnummer. Flere barnehager kan ikke være registrert med samme organisasjonsnummer. Presiseringene er i tråd med gjeldende rett.

Til § 8:

Første ledd første punktum er en videreføring av § 7 fjerde ledd, med enkelte språklige endringer. For det første presiseres det at kravet om vedtekter gjelder for både kommunale og private barnehager. For private barnehager vil kravet om vedtekter vanligvis følge av reglene som gjelder for den foretaksformen som barnehagen blir drevet etter, for eksempel samvirkeloven, stiftelsesloven eller aksjeloven. Vedtektene skal fastsettes av den som er ansvarlig for barnehagen. For kommunale barnehager er det kommunen og for private barnehager er det styret eller eier som er ansvarlig organ for barnehagen, noe som i alminnelighet vil følge av valgt organisasjonsform.

Andre punktum viderefører nåværende § 7 fjerde ledd om hva vedtektene skal gi opplysninger om. På samme måte som i dag skal vedtektene inneholde opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen. Bestemmelsen angir eksempler på slike opplysninger, men denne listen er kun ment som eksempler og er ikke uttømmende. Opplysninger som kan være av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen, kan være av både praktisk og organisatorisk art.

I tillegg endres ordlyden fra «foreldrenes/de foresattes» til «foreldrene». Dette er kun en språklig endring.

Til § 9:

Bestemmelsen er ny og fastslår at barnehageeier skal ha internkontroll for å sikre at barnehagen oppfyller kravene i barnehageloven med forskrifter. Internkontrollen må være egnet til å nå målet om regelverksetterlevelse.

Det er ikke meningen at barnehageeier selv skal utføre alle aktivitetene i internkontrollen. Som på de fleste andre områder må barnehageeier delegere oppgaver og utførelsen av det nærmere internkontrollarbeidet nedover i barnehagen. Styrer/daglig leder i barnehagen vil typisk få oppgaver knyttet til internkontroll, og igjen kunne delegere videre på hensiktsmessig måte. Samtidig er det en forutsetning at delegeringen er forsvarlig, og at den som delegerer oppgaver, følger med på hvordan oppgavene blir ivaretatt i praksis. Man kan delegere oppgaver, men ikke ansvaret for oppgavene. Vurderinger av internkontrollen med risikovurderinger og tilpasninger må barnehageeier gjøre på et helhetlig og overordnet nivå.

Internkontrollen skal være systematisk og tilpasset barnehagens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold.

Disse tilpasningene gjelder ikke bare for vurderingen av hvor omfattende internkontrollen må være samlet sett, men også ved vurdering av de ulike aktivitetene isolert sett. Arbeidet med internkontrollen skal ikke være tilfeldig, hendelsesbasert eller spontant.

Det skal utarbeides en beskrivelse av barnehagens hovedoppgaver, mål og organisering. Det kan for eksempel gjøres som en oversikt over lederstrukturer, rapporterings- og styringslinjer, delegeringer, funksjonsbeskrivelser med beskrivelse av ansvar og oppgaver for personell innen et bestemt arbeidsområde og så videre. Barnehageeieren kan vise til delegeringsreglement og andre relevante dokumenter.

Barnehagen må ha nødvendige rutiner og prosedyrer for å sikre regeletterlevelse. Hva som er nødvendig vil blant annet bero på en konkret vurdering av risiko for avvik. Det følger indirekte av kravet at rutinene og prosedyrene må gjelde for barnehagen, gjøres kjent og være tilgjengelige. I hvilken grad rutinene og prosedyrene skal dokumenteres skriftlig, vil følge av dokumentasjonskravet i tredje ledd bokstav d.

Internkontrollen skal sikre at barnehagen avdekker avvik og risiko for avvik, og at barnehagen følger opp avvik og risiko for avvik som er avdekket. Både konstaterte avvik og risiko for avvik skal følges opp. Allerede oppståtte feil skal korrigeres. Samtidig må barnehagen forebygge at feil oppstår. Barnehagen må skaffe oversikt over områder hvor det er fare for manglende etterlevelse av lover og forskrifter.

Barnehagen skal dokumentere internkontrollen i den formen og i det omfanget som er nødvendig. Dokumentasjonskravet gjelder de ulike delene av internkontrollen som systemer, rutiner, instrukser og liknende, samt gjennomføringen av konkrete kontroller og aktiviteter. Hva som er nødvendig må barnehagen vurdere ut fra målet med internkontrollen og barnehagens risikoforhold, størrelse, egenart og aktiviteter.

Barnehagen skal evaluere og ved behov forbedre skriftlige prosedyrer og andre tiltak for internkontroll.

Se departementets merknader i kapittel 6.5.

Til § 10:

Bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av gjeldende § 8, med enkelte mindre endringer.

Overskriften er endret for å gjøre det tydelig at bestemmelsen gjelder for kommunen som barnehagemyndighet.

Første ledd er i all hovedsak en videreføring av § 8 første ledd. Bestemmelsen er endret slik at kommunen ikke lenger skal gi veiledning om og påse at barnehagene drives i samsvar med bestemmelsene i nytt kapittel V med forskrifter. Dette er en konsekvens av at ansvaret for å føre tilsyn med regelverket som gjelder økonomiske forhold i private barnehager, blir lagt til Utdanningsdirektoratet. Se merknadene i kapittel 8.3.5.

Andre ledd er en videreføring av § 8 andre ledd. Henvisningen til § 12 a, endres til § 16. Dette er en følge av at gjeldende § 12 a blir ny § 16.

Tredje og fjerde ledd viderefører § 8 tredje og fjerde ledd. I fjerde ledd fjernes «med utfyllende bestemmelser» etter forskrift, da dette er overflødig.

Femte ledd er i all hovedsak en videreføring av gjeldende § 8 femte ledd. Det er tilføyet at kommunens rett til innsyn i dokumenter mv. gjelder så langt dette er nødvendig for at kommunen kan ivareta sine oppgaver «som barnehagemyndighet». Dette er kun en presisering og i tråd med gjeldende rett.

Sjette ledd oppheves. Dette skyldes at bestemmelsen om at kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til private barnehager i kommunen, ikke lenger har noen praktisk betydning.

Til § 11:

Bestemmelsens første punktum fastslår at kommunen skal likebehandle private og kommunale barnehager når den utfører oppgaver som barnehagemyndighet. Dette er en tydeliggjøring av gjeldende rett. Andre punktum fastslår at kommunen skal organisere oppgavene den har som barnehagemyndighet adskilt fra oppgavene kommunen har som barnehageeier når dette er egnet til å ivareta tilliten til kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet. Det betyr at kommunens oppgaver som barnehagemyndighet ikke skal utføres av de samme personene eller ligge under nærmeste leder som også ivaretar oppgaver som barnehageeier. Kommunen har et handlingsrom for hvordan den skal løse oppgavene, så lenge oppgavene som barnehagemyndighet og barnehageeier er organisert adskilt.

Kravet om uavhengighet skal bidra til å sikre likebehandling av private og kommunale barnehager og ivareta tilliten til kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet. Kravet gjelder ikke der det ikke er noe behov for en slik organisering ut fra disse hensynene. For enkelte oppgaver, for eksempel tilsyn og behandling av søknader om dispensasjon, er det klart at oppgaven må være organisert adskilt fra eieroppgavene, uavhengig av om det er private barnehager i den aktuelle kommunen. Når det gjelder tilskudd til private barnehager er det i dag opp til kommunen å avgjøre om den vil gi tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Kommunen kan da legge vekt på at den heller vil drive barnehagene selv. Hensynet til likebehandling og til å ivareta tilliten til kommunens upartiskhet som barnehagemyndighet tilsier ikke at det er behov for å organisere denne oppgaven adskilt fra oppgavene kommunen har med å drive de kommunale barnehagene.

Se departementets merknader i kapittel 9.5.

Til § 12:

Bestemmelsen viderefører nåværende § 9 b. Bestemmelsen endres slik at fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunen etter §§ 14 og 15, § 19 første ledd, §§ 24–26, §§ 35–38, § 53 og der det følger av forskrift gitt i medhold av denne loven. Dette er en teknisk endring som følge av at nåværende §§ 10, 11, § 14, §§ 16-18 og § 19e–19h har fått nye paragrafnumre.

Til § 13:

Første ledd er i all hovedsak en videreføring av nåværende § 9 a. Bestemmelsen endres slik at fylkesmannen skal gi råd og veiledning til kommuner og barnehager om barnehageloven med forskrifter, med unntak av bestemmelsene i kapittel V med forskrifter. Dette er en konsekvens av at tilsyn og veiledning med disse bestemmelsene, flyttes til Utdanningsdirektoratet.

Nytt andre ledd fastslår at Utdanningsdirektoratet skal gi råd og veiledning til kommuner og barnehager om bestemmelsene i kapittel V med forskrifter.

Se departementets merknader i kapittel 8.3.5.

Til § 14:

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 10, med mindre språklige endringer. I første ledd er «i forhold til» erstattet med «ut fra», siden dette er mer språklig korrekt. Dette innebærer ingen innholdsmessige endringer.

Til § 17:

Bestemmelsen viderefører nåværende § 12. I andre ledd fastsettes det at det er departementet, og ikke Kongen, som kan gi forskrift om behandling av søknader om opptak i barnehage. Dette skyldes at forskriftsbestemmelser om behandling av søknader om opptak i barnehage ikke er bestemmelser av en slik karakter at det er naturlig at de blir fastsatt av Kongen i statsråd.

Til § 18:

Bestemmelsen viderefører dagens § 13. I andre ledd endres henvisningen til barnevernloven til kortformen.

Til § 19:

Første ledd viderefører gjeldende § 14 andre ledd, med enkelte språklige endringer. Henvisningen til overgangen til rammefinansiering tas ut, da denne er overflødig. På samme bakgrunn utgår gjeldende § 14 første ledd. Bestemmelsen fastslår at kommunen kan gi tilskudd til godkjente private barnehager. Kommunen avgjør søknaden etter eget skjønn. Kommunen skal se hen til barnehageloven § 10 andre ledd som forplikter kommunen til å tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov.

Andre ledd første punktum viderefører gjeldende § 14 tredje ledd første punktum med enkelte språklige endringer. Bestemmelsen fastslår at private barnehager som mottar tilskudd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager. Istedenfor ikke-kommunale barnehager benyttes private barnehager.

Andre ledd andre punktum fastslår at departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter med nærmere regler om tildeling av tilskudd til private barnehager. Bestemmelsen viderefører nåværende § 14 tredje ledd andre punktum, men med den forskjell at det er departementet, og ikke Kongen, som kan fastsette slike forskriftsbestemmelser. Begrunnelsen for denne endringen er at utfyllende bestemmelser om tildeling av tilskudd til private barnehager, ikke er bestemmelser av en slik karakter at det er naturlig at de blir fastsatt av Kongen i statsråd. Betegnelsen ikke-kommunale barnehager endres til private barnehager. Det foretas også enkelte språklige endringer, med den hensikt å gjøre språket i bestemmelsen bedre.

Til § 20:

Bestemmelsen viderefører nåværende § 15, men med den forskjell at det er departementet som kan fastsette forskrift om foreldrebetaling. Etter gjeldende § 15 er det Kongen som kan fastsette slike forskriftsbestemmelser. Begrunnelsen for denne endringen er at utfyllende forskriftsbestemmelser om foreldrebetaling ikke er bestemmelser av en slik karakter at det er naturlig at de blir fastsatt av Kongen i statsråd.

Til § 21:

Første ledd fastslår at kapittel V gjelder for private barnehager som mottar tilskudd etter § 19.

Andre ledd fastslår at formålet med kapitlet er at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Kravet om at midlene skal komme barna i barnehagen til gode, fremgår i dag av nåværende § 14 a første ledd første punktum. I ny § 21 andre ledd tydeliggjøres det at det er dette som er formålet med kravene til bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling. Bestemmelsen kan likevel få betydning for tolkningen av kravene i nytt kapittel V med forskrifter. For eksempel kan formålet være et relevant moment i vurderingen av om en kostnad direkte vedrører godkjent drift av barnehagen etter ny § 23 første ledd. Bestemmelsen stenger ikke for at barnehagen kan ta utbytte eller foreta andre utdelinger av overskudd til eier dersom barnehagen oppfyller kravene i ny § 23 med forskrifter.

Tredje ledd viderefører gjeldende regulering i § 14 a første ledd andre punktum, men med språklige endringer. Bestemmelsen fastsetter at dersom en privat barnehage har disponert offentlige tilskudd og foreldrebetaling i tråd med kravene i barnehageloven, kan et eventuelt overskudd disponeres fritt. Endringene er ikke ment å innebære en realitetsendring.

Se departementets merknader i kapittel 8.2.5.

Til § 22:

Første ledd fastslår at med nærstående menes nærstående etter aksjeloven § 1-5 første ledd. Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 14 a andre ledd første punktum.

Andre ledd fastslår at med konsern menes konsern etter aksjeloven § 1-3. Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 14 a andre ledd andre punktum.

Se departementets merknader i kapittel 8.2.5.

Til § 23:

Første ledd viderefører nåværende § 14 a første ledd bokstav a.

Andre ledd viderefører nåværende § 14 a første ledd bokstav b. Hvem som skal regnes som nærstående og hva som skal regnes som et konsern, er regulert i ny § 22 første og andre ledd.

Tredje ledd viderefører nåværende § 14 a første ledd bokstav c, med enkelte språklige endringer. Istedenfor «kan» benyttes «skal». Dette er kun ment som en tydeliggjøring av gjeldende rett.

Fjerde ledd viderefører nåværende § 14 a tredje ledd, men med språklige endringer som følge av øvrige justeringer i bestemmelsen.

Femte ledd viderefører i all hovedsak nåværende § 14 a fjerde ledd. Bestemmelsen endres til at det er departementet som kan fastsette slike forskriftsbestemmelser. Etter nåværende § 14 a fjerde ledd er det Kongen som kan fastsette slike forskriftsbestemmelser. Begrunnelsen for denne endringen er at utfyllende bestemmelser om regnskap, revisjon og rapportering, ikke er bestemmelser av en slik karakter at det er naturlig at de blir fastsatt av Kongen i statsråd.

Det gjøres også noen språklige endringer sammenlignet med nåværende § 14 a fjerde ledd. Tidligere ga bestemmelsen hjemmel til å fastsette forskrift om «krav til regnskap, revisjon og rapportering, krav til barnehagens dokumentasjon av bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og den ikke-kommunale barnehagens opplysningsplikt om økonomiske forhold». Etter ny bestemmelse kan det fastsettes forskrift om «krav til regnskap, revisjon og rapportering.» Departementet legger til grunn at krav til dokumentasjon av bruk av midlene og barnehagens opplysningsplikt er dekket av bestemmelsene i § 23 fjerde ledd, hvor det heter at barnehagen skal kunne dokumentere at midlene er benyttet i tråd med kapittel V. Tilsynsmyndighetens tilgang til opplysninger og dokumentasjone er videre regulert i nytt kapittel X om tilsyn. Departementet mener videre at forskrift med krav til rapportering dekker behovet for å fastette nærmere krav til dokumentasjon. Den språklige endringen vil derfor ikke medføre endringer i rettstilstanden.

Se departementets merknader i kapittel 8.2.5.

Til § 38 sjette ledd:

Henvisningen i sjette ledd endres i samsvar med andre endringer i loven.

Til § 39 andre ledd:

Henvisningen i andre ledd endres i samsvar med andre endringer i loven.

Til § 41:

Paragrafen er ny og gir regler om nulltoleranse og forebyggende arbeid i barnehager.

Første ledd innebærer at barnehagen ikke skal godta at barn blir utsatt for krenkelser i barnehagen. Utstenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som barn kan utsettes for, og som barnehagen ikke skal godta. Det er ikke en fullstendig oppramsing, men eksemplene er egnet til å belyse hva som menes med krenkelser.

Krenkelser kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot barn, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Når det gjelder utestenging, må det i mange tilfeller dreie seg om gjentatt utestenging av samme barn for at det skal være omfattet av kravet om nulltoleranse. Det kan for eksempel skje at barn som er godt i gang med en lek, ikke tar nye barn med i leken. En slik situasjon vil i utgangspunktet ikke være utestenging som er omfattet av kravet om nulltoleranse, med mindre det skjer gjentatte ganger overfor det samme barnet. Hvis årsaken til at barn utestenger et annet barn er diskriminering eller trakassering, eller at situasjonen på annen måte er nedverdigende eller integritetskrenkende for det aktuelle barnet, vil dette være annerledes.

Det skal ikke være en høy terskel for hva som anses som krenkelser som barn kan utsettes for, og som barnehagen ikke skal godta. Barn er mer sårbare enn voksne, og når de er i barnehagen, er de i en situasjon som de er pålagt å være i. Det er likevel ikke slik at enhver kritisk ytring eller uenighet mellom barna er ment å omfattes. Det er en del av barnehagens oppgaver å lære barna å tenke kritisk og kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger. Barnehagebarn kan bli irettesatt av de voksne eller oppleve uenighet med de voksne eller andre barn uten at dette vil være en krenkelse.

Krenkelsesbegrepet i denne bestemmelsen er objektivt i den forstand at hva som er en krenkelse, beror på en helhetlig vurdering, ikke bare på det enkelte barns opplevelse. Det er likevel ikke slik at terskelen for hva som er krenkende, er lik for alle barn. For eksempel kan barnets alder ha betydning for hvilke handlinger og ytringer som anses å være krenkende. Personlige forhold ved det enkelte barn har også betydning for om noe må anses å være krenkende. Det kan være personlige forhold som barnets livssyn, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at barnet har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker, eller forhold ved barnets familie- og hjemmesituasjon. Det har også betydning om barna er særskilt sårbare, og om det er synlig for omgivelsene. At et barn tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan gjøre vedkommende særskilt sårbar.

Selv om vurderingen av hvilke handlinger og ytringer som ikke skal godtas skal bero på en helhetlig vurdering, har de ansatte alltid en aktivitetsplikt etter § 42 dersom barnet selv opplever å ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.

Første ledd andre punktum innebærer at alle som arbeider i barnehagen skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for krenkelser. Plikten gjelder for alle som arbeider i barnehagen. Se merknadene til § 42 første ledd. Plikten til å gripe inn er knyttet til krenkelser som den ansatte selv er vitne til, og som fortsatt pågår. Ofte vil det handle om umiddelbart å stanse negativ oppførsel, for eksempel ved å bryte opp en krangel eller stanse en fysisk krenkelse. Plikten til å gripe inn kan også handle om å inkludere et barn i en utfrysningssituasjon, eller stanse, korrigere eller veilede barn som krenker andre barn verbalt.

Krenkelsesbegrepet er objektivt i den forstand at det må bero på en helhetlig vurdering om noe er en krenkelse, ikke bare det enkelte barns opplevelse. Se merknaden til første ledd.

Andre ledd inneholder et krav om kontinuerlig forebyggende arbeid. Barnehagen skal arbeide for å fremme faktorer som gir et positivt psykososialt barnehagemiljø for barna. Å ha et trygt og godt barnehagemiljø innebærer at barna skal ha et barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel, lek og læring. Det avgjørende for vurderingen er hvordan barna opplever å ha det mens de er i barnehagen. Barnehagen har et skjerpet ansvar for å ivareta barn med en særskilt sårbarhet. Det er særlig viktig å kartlegge hvem de sårbare barna er, og å sørge for å være i forkant før en situasjon oppstår. At et barn tidligere har blitt mobbet, kan for eksempel gjøre et barn særskilt sårbar. Personlige forhold ved det enkelte barnet kan også gjøre det særlig utsatt for å ikke ha et trygt og godt barnehagemiljø. Det kan være personlig forhold knyttet til for eksempel barnets religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, til at barnet har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker, eller forhold ved barnets familie- og hjemmesituasjon. Barnehagen må søke å finne frem til tiltak som kan forebygge at dette skjer. For eksempel kan barnehagen arbeide med å fremme vennskap og fellesskap som tiltak for å redusere risikoen for at disse barna føler seg utenfor og ekskludert.

Av formålsbestemmelsen i barnehageloven § 1 følger det blant annet at barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Lovens formålsbestemmelse gir føringer for hvordan blant annet kravet til å arbeide forebyggende med barnehagemiljøet skal forstås. Videre har kravene til innhold i barnehageloven § 2 betydning for det forebyggende arbeidet med barnehagemiljøet. Rammeplanen utdyper og utfyller kravene til innhold i barnehagen.

Det nærmere innholdet i kravet til å forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, må bygge på rammeplanen og kunnskap om hvordan barnehagen bør arbeide for å fremme et trygt og godt barnehagemiljø.

Se departementets merknader i kapittel 7.6.4.

Til § 42:

Paragrafen er ny og innfører en aktivitetsplikt for å sikre at barnehagebarn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Aktivitetsplikten gjelder barnas psykososiale barnehagemiljø og inneholder fire handlingsplikter og krav til dokumentasjon. Se departementets vurderinger i kapittel 7.7.4.1 om hva som skal til for at barnehagens aktivitetsplikt trer inn.

Første ledd pålegger alle som arbeider i barnehagen plikt til å følge med på hvordan barna har det. Dette innebærer en plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan barna agerer hver for seg og seg imellom. At de ansatte følger med, er en nødvendig forutsetning for at de skal få mistanke om eller kjennskap til at ett eller flere barn ikke har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Slik mistanke eller kjennskap utløser andre delplikter i aktivitetsplikten. Se omtale av plikten til å følge med i kapittel 7.7.4.2.

Pliktene til å følge med og melde fra gjelder for alle som arbeider i barnehagen. Personkretsen omfatter alle som har et ansettelsesforhold til barnehagen, uavhengig av om det er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kort- eller langvarig. Også andre som jevnlig yter arbeid eller gjør tjeneste i barnehagen, er omfattet av formuleringen «som arbeider i barnehagen», uavhengig av hvem som er deres arbeidsgiver, eller om de mottar lønn. Derimot skal ikke personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg i barnehagen, omfattes.

Omfanget av den enkelte ansattes plikt avhenger av hvilken rolle, hvilke oppgaver og hvilken posisjon vedkommende har i barnehagen. Det kreves mer av ansatte som har en omsorgsrolle overfor barna, enn det kreves av ansatte med andre typer arbeidsoppgaver. Det vil for eksempel kreves mer av barnehagelærere, assistenter, miljøarbeidere og styrer enn det kreves av vaktmestre og renholdere. Se omtale av hvem som omfattes av aktivitetsplikten i kapittel 7.7.4.3.

Andre ledd pålegger alle som arbeider i barnehagen en plikt til å melde fra til styrer om enhver mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Terskelen for hva som vekker en mistanke om eller gir kjennskap til at et barn ikke har det trygt og godt, skal være lav. En mistanke om at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø kan for eksempel basere seg på observasjoner av barna. Å ha en mistanke vil si at man er usikker på om ett barn, eller flere barn, har det trygt og godt. At et barn gir uttrykk for at han eller hun ikke opplever at det er trygt og godt i barnehagen, oppfyller kravet til at den ansatte har kjennskap. En lav terskel for å melde fra til styrer er nyttig for å samle og holde oversikt over saker som angår samme barn eller de samme barna. På den måten kan styrer avdekke mønstre der samme barn er utsatt for lignende hendelser, eller involvert i mindre episoder som ikke ville blitt sett i sammenheng hvis ulike ansatte oppdaget hendelsene hver for seg.

Styrer kan delegere ansvaret for å ta imot slike meldinger til en annen person i barnehagen. Styrer er likevel ansvarlig for at meldingene følges opp med en undersøkelse og med tiltak dersom det er nødvendig, jf. undersøkelsesplikten i tredje ledd og tiltaksplikten i fjerde ledd. At det er styrer som mottar meldingene, betyr imidlertid ikke at alle undersøkelser skal gjøres av styrer. Styrer må imidlertid være involvert i sakene for å avgjøre hva som er riktig nivå for tiltakene.

All mistanke om og kjennskap til at et barn ikke har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø, skal meldes til styrer. Tidspunktet for når slik melding skal gis må stå i forhold til sakens alvor. Vurderingen av hvor raskt melding skal gis må gjøres fra sak til sak, og det må tas hensyn til formålet med regelen, og at barnehagemiljøsaker er tidssensitive. I noen tilfeller er det nødvendig å melde fra til styrer straks, mens det i andre tilfeller kan være forsvarlig å vente noe lenger, for eksempel til slutten av dagen eller til ukentlige oppsummeringer eller lignende. Se omtale av plikten til å melde fra i kapittel 7.7.4.2.

Bestemmelsen slår videre fast at styrer skal melde fra til barnehageeier i alvorlige tilfeller. Hva som er alvorlige tilfeller, vil bero på en skjønnsmessig vurdering ut fra formålet med meldingen. Det kan for eksempel dreie seg om barn som har utvist voldelig atferd utover oppførsel som det er vanlig at små barn ubevisst utøver, eller som på andre måter er særlig integritetskrenkende. Andre eksempler på alvorlige tilfeller kan være forhold som har pågått over lang tid, hvor flere barn eller flere voksne har krenket et annet barn, eller hvor barnehagens personale og styrer over noe tid ikke har klart å løse saken eller bedre barnehagemiljøet. Barnehageeier kan fastsette egne rutiner for når barnehagen skal melde fra til eier, med en lavere terskel for å gi slik melding enn det loven krever. Se omtale av plikten til å melde fra til barnehageeier i kapittel 7.7.4.2.

Styrer kan ikke utsette å melde fra til undersøkelser etter tredje ledd er ferdige. Styrer kan derimot gjøre enkelte undersøkelser dersom disse kan gjøres raskt og det er nødvendig for å kunne ta stilling til om saken er alvorlig. Dersom styrer er i tvil og det kreves grundige undersøkelser for å vurdere om saken er alvorlig, skal saken meldes til barnehageeier.

Tredje ledd omhandler barnehagens plikt til å undersøke. Det skal gjelde samme lave terskel for denne undersøkelsesplikten som for plikten til å melde fra etter andre ledd. Barnehagen må legge en vid forståelse til grunn ved vurderingen av om barn har et trygt og godt barnehagemiljø. Plikten til å undersøke trer inn selv om årsaken til at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø skyldes forhold eller hendelser som har skjedd utenfor barnehagen eller tilbake i tid.

Undersøkelsene skal iverksettes snarest. Plikten til å «undersøke saken» innebærer at det må hentes inn nok informasjon til å kunne avdekke hva som har skjedd, og om ett eller flere barn opplever at barnehagemiljøet ikke er trygt og godt. Hvor grundig en mistanke skal undersøkes, må vurderes skjønnsmessig og være avhengig av formålet og hva slags situasjon man står overfor. Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for barnets opplevelse og hvilke forhold i barnets omgivelser som påvirker hvordan barnet har det i barnehagen. Dette kan kreve at undersøkelsene også handler om å avklare og opplyse forhold som har skjedd tilbake i tid eller utenfor barnehagetiden og barnehagens område. Det avgjørende er ikke hva som er årsaken til at barnet ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, men hvordan disse forholdene påvirker barnet og hvilke behov barnet har for tilrettelegging i barnehagen. Hvis undersøkelsen viser at det er barn som ikke har et trygt og godt barnehagemiljø, eller i saker der barnet selv uttrykker dette eller foreldrene har sagt fra, må informasjonen som fremkommer i undersøkelsen i neste omgang brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn. Se også nærmere omtale om hvor langt undersøkelsesplikten strekker seg i kapittel 7.7.4.2.

Fjerde ledd innebærer en plikt til å undersøke saken og sette inn egnede tiltak dersom et barn eller foreldrene sier fra om at barnet ikke har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Det skal ikke stilles strenge krav til hva det er å «si» at barnet ikke har det trygt og godt. Det er barnehagens ansvar å fange opp at barnet eller foreldrene sier fra om at barnehagemiljøet ikke er trygt og godt. Hensikten med undersøkelsen er å få et tilstrekkelig grunnlag til å finne frem til riktige tiltak. Barnehagen skal sette inn tiltak uansett om undersøkelsen viser at det etter en helhetlig vurdering ikke har skjedd noen krenkelser mot barnet. Så lenge barnet selv opplever å ikke ha det trygt og godt, skal barnehagen sette inn tiltak for å hjelpe barnet. Tiltakene kan rette seg mot større eller mindre problemer eller miljøutfordringer i barnegruppen eller barnehagen. I noen tilfeller kan også tiltakene gå ut på å veilede barnet og å sette barnet bedre i stand til å håndtere det som oppleves vanskelig. Se omtale av plikten til å undersøke i kapittel 7.7.4.2.

Barnehagen har også plikt til å sette inn egnede tiltak dersom undersøkelser som barnehagen har utført på eget initiativ, viser at ett eller flere barn ikke har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Dette betyr at barnehagen skal sette inn tiltak på eget initiativ, i noen tilfeller også dersom barnet selv eller foreldrene ikke har bedt om eller ønsker det.

Plikten til å sette inn tiltak må tolkes utvidende, og omfatter også en plikt til å følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å nå målet. Hvor omfattende evaluering som må gjøres, vil variere ut fra sakens art.

At tiltakene skal være «egnede», innebærer for det første at tiltakene må være lovlige. Plikten er derfor begrenset til tiltak som enten ikke krever lovhjemmel eller som har lovhjemmel. At tiltakene skal være «egnede», innebærer for det andre at de skal kunne føre til at barnet eller barna får et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Tiltakene må tilpasses den konkrete saken, blant annet hva som er årsaken til at barnet eller barna ikke har et trygt og godt barnehagemiljø.

At tiltak skal velges på grunnlag av en «konkret og faglig vurdering», betyr at barnehagen må bruke et relevant kunnskapsgrunnlag og i lys av både erfaringer, forskningsgrunnlag og den lokale konteksten for å finne frem til egnede tiltak. Kravet forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om regelverket, barnehagemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser.

At plikten gjelder «så langt det finnes» egnede tiltak, innebærer at barnehagen har plikt til å sette inn de egnede tiltakene som finnes, og som er tilgjengelige for barnehagen. Barnehagen må aktivt søke etter mulige og egnede tiltak. Ofte vil det være behov for flere tiltak i sammenheng for at tiltakene i sum skal være egnet til å løse problemet. Tiltakene kan rette seg mot større eller mindre problemer eller miljøutfordringer i barnehagen. Dersom årsaken til at et barn opplever at barnehagemiljøet ikke er trygt og godt er forhold utenfor barnehagetiden og barnehagens område, vil barnehagen ha mer begrenset mulighet til å rette opp dette. Men barnehagen skal så langt det finnes egnede tiltak sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Dersom årsaken til at barnet opplever at barnehagemiljøet ikke er trygt og godt er forhold utenfor barnehagen, må barnehagen likevel søke etter alle egnede måter å hjelpe barnet på. Dette kan være gjennom tiltak som settes inn i barnehagen, men som har effekt utenfor barnehagetiden og barnehagens område. I tillegg må det vurderes om det er andre instanser barnehagen bør involvere eller melde fra til, for eksempel helsetjenesten, barneverntjenesten eller kommunens oppsøkende tjeneste. Se omtale av plikten til å sette inn egnede tiltak i kapittel 7.7.4.2.

Plikten til å sette inn tiltak varer inntil barnet har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Det innebærer at barnehagens plikt løper så lenge barnet opplever at barnehagemiljøet ikke er trygt og godt. Aktivitetsplikten oppfylles gjennom at barnehagen kontinuerlig vurderer hvilke tiltak som er aktuelle, setter inn de tiltakene som etter en faglig vurdering anses egnet og stadig evaluerer og eventuelt justerer tiltakene for å sørge for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø. Dette betyr ikke at barnehagen alltid må sette inn det tiltaket som barnet eller foreldrene ønsker. Men det betyr at barnehagen må fortsette å prøve å hjelpe barnet til å få det bedre i barnehagen. Det kan være enkelte tilfeller der barnehagen ikke klarer å oppnå at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø, fordi det ikke er faglig forsvarlig å gjøre det ene tiltaket barnet eller foreldrene mener er nødvendig. Men barnehagen kan ikke slutte å forsøke. Barnehagen må fortsette å gjøre det den kan for at barnet skal få et trygt og godt barnehagemiljø. Se omtale av når barnehagens aktivitetsplikt er oppfylt i kapittel 7.7.4.4.

Plikten i femte ledd til å lage en plan for tiltakene utløses samtidig som plikten til å sette inn tiltak, jf. fjerde ledd. Omfanget av opplysninger under hvert av punktene a) til e) må tilpasses saken. En aktivitetsplan behøver ikke å knytte seg til ett bestemt barn, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere eller hele barnegruppen. Det stilles ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Planen er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningslovens regler om prosess og innhold kommer derfor ikke til anvendelse. Se departementets omtale av krav til dokumentasjon i kapittel 7.7.4.5.

Til § 43:

Bestemmelsen er ny, og fastsetter en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider i barnehagen krenker et barn. Ordlyden «en som arbeider i barnehagen» i denne bestemmelsen skal forstås tilsvarende som i § 42. Begrepet krenkelse skal forstås tilsvarende som i § 41 første ledd.

Det gjelder ingen nedre terskel for plikten til å melde fra etter første ledd første punktum. Den som arbeider i barnehagen, skal melde fra til styrer ved enhver mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen utsetter eller har utsatt ett eller flere barn for krenkelser. I utgangspunktet er det opp til den ansatte etter en konkret vurdering å ta stilling til om det er grunn til mistanke om at en som arbeider i barnehagen, krenker eller har krenket ett eller flere barn. Men det vil alltid gi grunnlag for mistanke dersom ett barn selv eller foreldrene sier at det har skjedd. At melding skal gis straks, betyr at personalet skal melde fra til styrer så raskt som mulig. Første ledd andre punktum slår fast at styrer skal melde fra til barnehageeier.

Andre ledd pålegger de som arbeider i barnehagen å melde fra til barnehageeier dersom de har mistanke om eller kjennskap til at styrer krenker eller har krenket ett eller flere barn. Det er ingen konflikt mellom forvaltningslovens regler om taushetsplikt og den skjerpede meldingsregelen her. Ikke alle opplysningene vil være av en art som omfattes av taushetsplikten i forvaltningsloven § 13, og taushetsplikten er uansett ikke til hinder for utveksling av opplysninger innad i et forvaltningsorgan når utvekslingen skjer for å utføre de oppgavene som opplysningen er innhentet for, jf. forvaltningsloven § 13 b. Kanaler for melding til barnehageeier må likevel ha tilfredsstillende informasjonssikkerhet slik at kravene i personopplysningsloven ivaretas.

Tredje ledd slår fast at både undersøkelser og tiltak, jf. § 42 tredje og fjerde ledd, skal settes i verk straks i tilfeller der det er mistanke om eller kjennskap til at en som arbeider i barnehagen, krenker eller har krenket ett eller flere barn.

De øvrige delpliktene og kravene i aktivitetsplikten i § 42 gjelder også i tilfeller hvor ett eller flere barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø fordi barnet eller barna blir eller har blitt krenket av en som arbeider i barnehagen.

Se departementets omtale av den skjerpede aktivitetsplikten i kapittel 7.7.4.6.

Til § 48:

Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 7 andre ledd. Bestemmelsen er endret slik at den bruker betegnelsen kommunale barnehager i stedet for kommunale barnehageeiere. Bestemmelsen er endret slik at den bruker betegnelsen private barnehager i stedet for ikke-kommunale barnehageeiere. Dette er en språklig endring som følge av at ikke-kommunale barnehager omtales som private barnehager i dagligtalen. Betegnelsen private barnehager skal fortsatt omfatte andre ikke-kommunale barnehager. Det er gjort enkelte andre språklige endringer.

I bestemmelsen fastsettes det at barnehageeiere må legge frem opplysninger om tjenestedata og regnskapsdata. Departementet kan gi nærmere forskrift om dette. Departementet kan også gi forskrift om hvem barnehageeiere må legge tjenestedata og regnskapsdata frem for.

Til § 49:

Bestemmelsen er en videreføring av nåværende § 7 tredje ledd. Henvisningen er endret til § 10 fjerde ledd som følge av øvrige endringer.

Til § 50:

Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 23 første og andre ledd. Første ledd andre punktum endres slik at den bruker betegnelsen foreldre, og ikke foresatte. Endringen er kun språklig og innebærer ingen endring av gjeldende rett. Endringen er ment å sikre at loven bruker den samme betegnelsen når det menes det samme.

Se departementets merknader i kapittel 7.5.4.

Til § 53:

Første ledd viderefører § 16 første ledd. Det er foretatt språklige endringer ved å presisere at kommunens tilsyn er å se til at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven med forskrifter. Det er gjort unntak for kapittel V med forskrifter siden det er Utdanningsdirektoratet som fører tilsyn med disse kravene. Se departementets merknader i kapittel 8.3.5.

Andre ledd viderefører at kommunen kan gi pålegg til barnehager om å rette uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Stenging er den mest inngripende reaksjonen og kan derfor bare brukes ved gjentatte eller særlig alvorlige regelbrudd. Ved vedtak om pålegg om retting eller tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten, skal kommunen følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Kommunen har ikke lenger plikt til å sende vedtak om stenging til fylkesmannen til orientering.

Siden kommunen ikke fører tilsyn med om barnehagene oppfyller kravene i kapittel V med forskrifter, kan kommunen ikke vedta tilbakehold, reduksjon eller tilbakebetaling av tilskudd.

Tredje ledd er ny og fastslår at foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før kommunen fatter vedtak om stenging.

Fjerde ledd viderefører bestemmelsen i gjeldende § 8, om at barnehagen skal legge frem alle opplysninger som kommunen trenger for å føre tilsyn. Det er presisert at barnehagens plikt til å legge frem opplysninger gjelder uten hinder av taushetsplikt. Barnehagen skal gi kommunen adgang til barnehagens lokaler. Adgangen til barnehagens lokaler vil være avhengig av at kommunen trenger det for å føre tilsyn. Bestemmelsen bruker begrepet opplysninger i stedet for dokumenter, men dette er ikke ment å være en innholdsmessig endring sammenlignet med gjeldende rett. Retten til innsyn er knyttet til tilsyn, noe som heller ikke innebærer en rettslig endring. Bestemmelsen er en presisering av § 10 femte ledd, som gjelder for alle kommunens myndighetsoppgaver.

Til § 54:

Bestemmelsen viderefører nåværende § 9 første ledd. Bestemmelsen fastslår at fylkesmannen fører tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet etter §§ 10 og 53, kapittel IV, V og VII med forskrifter. Henvisningene til paragrafer og kapitler i loven er endret som følge av at det gjøres lovtekniske endringer i loven. Endringene innebærer ingen innholdsmessige endring sammenlignet med dagens regulering. Se merknader i kapittel 8.3.5.

At fylkesmannen har rett til innsyn i opplysninger og adgang til barnehagelokaler uten hinder av taushetsplikt, følger av kommuneloven kapittel 30 og er derfor ikke tatt med i bestemmelsen. Tilsvarende er fylkesmannens adgang til å gi pålegg om retting regulert i kommuneloven kapittel 30.

Til § 55:

Første ledd viderefører gjeldende § 9 andre ledd om at fylkesmannen i særlige tilfeller kan føre tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med barnehageloven og tilhørende forskrifter. Det er gjort unntak for kapittel V med forskrifter siden det er Utdanningsdirektoratet som fører tilsyn med disse kravene. Se departementets merknader i kapittel 8.3.5.

Andre ledd viderefører at fylkesmannen kan gi pålegg til barnehager om å rette ulovlige forhold. Hvis barnehagen ikke overholder fristen for å etterkomme pålegget, eller forholdet ikke lar seg rette, kan fylkesmannen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av barnehagen. Bestemmelsen er endret slik at kommunen og foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før fylkesmannen fatter et vedtak om stenging. Dette skal bidra til å gi fylkesmannen informasjon om hvordan et vedtak om stenging kan påvirke kommunens samlede barnehagetilbud, og om hvordan kommunen og foreldrerådet stiller seg til saken. Fylkesmannens stengingsvedtak skal sendes kommunen til orientering. Siden fylkesmannen ikke fører tilsyn med om barnehagene oppfyller kravene i kapittel V med forskrifter, kan ikke fylkesmannen vedta tilbakehold, reduksjon eller tilbakebetaling av tilskudd.

Tredje ledd viderefører at barnehagen skal legge frem alle opplysninger som fylkesmannen trenger for å føre tilsyn. Det er presisert at barnehagens plikt til å legge frem opplysninger gjelder uten hinder av taushetsplikt. Barnehagen skal gi fylkesmannen adgang til barnehagens lokaler. Adgangen til barnehagens lokaler vil være avhengig av at fylkesmannen trenger det for å føre tilsyn. Bestemmelsen bruker begrepet opplysninger i stedet for dokumenter, men dette er ikke ment å være en innholdsmessig endring i forhold til gjeldende rett.

Til § 56:

Bestemmelsen er ny, og oppretter et nasjonalt tilsyn med økonomiske forhold for private barnehager. Første ledd fastslår at Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med at barnehagene drives i samsvar med bestemmelsene i kapittel V med forskrifter om økonomiske forhold i private barnehager. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kommunens tilsynsoppgaver i ny § 53, der kommunen fører tilsyn med barnehagenes etterlevelse av øvrige lovkrav. Se merknader i kapittel 8.3.5.

Andre ledd fastslår at Utdanningsdirektoratet kan gi pålegg til barnehager om å rette ulovlige forhold. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller forholdet ikke lar seg rette, kan Utdanningsdirektoratet vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Stenging kan kun brukes ved gjentatte eller alvorlige brudd på regelverket.

Tredje ledd fastslår at Utdanningsdirektoratet kan vedta at tilskudd til barnehagen skal holdes tilbake dersom barnehagen har brutt bestemmelser i kapittel V med forskrifter. Det er kommunen som forvalter det offentlige tilskuddet til private barnehager. Dersom Utdanningsdirektoratet vedtar at tilskuddet til en privat barnehage skal holdes tilbake, må departementet samarbeide med kommunen om dette.

Fjerde ledd fastslår at Utdanningsdirektoratet kan vedta at barnehagen skal betale tilskudd tilbake til kommunen dersom barnehagen har brutt bestemmelser i kapittel V med forskrifter. Barnehagen kan ikke bruke tilskudd og foreldrebetaling til å dekke denne typen tilbakebetalingskrav. Dette er en følge av at tilskudd og egenbetaling bare kan belastes kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen, jf. ny § 23 første ledd. Utdanningsdirektoratets vedtak skal inneholde eventuelle terminer for tilbakebetaling.

Nåværende § 16 a fastslår at vedtak om tilbakehold eller tilbakebetaling av tilskudd skal stå i forhold til regelbruddets art og økonomiske betydning. Dette går ikke lenger frem av lovteksten. Dette er ikke ment å innebære en rettslig endring. Forvaltningsrettens krav til forholdsmessighet innebærer at dette er en vurdering departementet må gjøre. Omfanget av offentlig tilskudd og foreldrebetaling som er misbrukt er et vesentlig kriterium ved utmåling av økonomiske reaksjoner. I tillegg til det økonomiske omfanget kan det legges vekt på hvor alvorlig regelbruddet er. Barnehageeier er ansvarlig for driften, inkludert å håndtere økonomiske reaksjoner på lovbrudd på en måte som ikke rammer barna.

Femte ledd fastslår at kommunen skal ha rett til å uttale seg før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak om retting, stenging, tilbakehold av tilskudd eller tilbakebetaling av tilskudd. Kommunen er lokal barnehagemyndighet, og Utdanningsdirektoratet må kjenne til kommunens vurdering av hvordan eventuelle vedtak kan slå ut før vedtak fattes. Kommunen skal derfor få uttale seg før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak. Når det gjelder tilbakehold av tilskudd, er det kommunen som vil måtte gjennomføre vedtaket da det er kommunen som forvalter tilskuddene. Det er vedtaket fra Utdanningsdirektoratet og ikke kommunens gjennomføring av vedtaket som er bestemmende for barnehagens plikter, og som eventuelt kan påklages.

Utdanningsdirektoratet vedtak om reaksjoner i forbindelse med tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager skal sendes kommunen til orientering. Se omtale av reaksjoner i kapittel 8.5.5.

Sjette ledd fastslår at foreldrerådet skal få mulighet til å uttale seg før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak om stenging.

Syvende ledd fastslår at barnehagen uten hinder av taushetsplikt skal legge frem alle opplysninger som Utdanningsdirektoratet trenger for å føre tilsyn. Dersom Utdanningsdirektoratet i forbindelse med gjennomføring av tilsyn har behov for dokumentasjon fra eieren av barnehagen eller nærstående av eieren, skal Utdanningsdirektoratet også ha tilgang til slik dokumentasjon. Barnehagen skal gi Utdanningsdirektoratet adgang til barnehagens lokaler. Adgangen til barnehagens lokaler vil være avhengig av at Utdanningsdirektoratet trenger det for å føre tilsyn.

Vedtak om reaksjoner vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I tråd med forvaltningslovens alminnelige regler, vil Kunnskapsdepartementet være klageinstans for vedtak fattet av Utdanningsdirektoratet i forbindelse med økonomisk tilsyn.

Se merknader i kapittel 8.4.5.

Til § 57:

Bestemmelsen viderefører nåværende § 26. I fjerde ledd presiseres det at departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser om overføringen av ansvaret for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager fra kommunene til Utdanningsdirektoratet.

15.6 Endringer i voksenopplæringsloven

Til § 1:

Første ledd er kun en språklig justering av formålet ved at «læringsaktivitet» endres til «kursaktivitet». Opplæring foregår i form av kurs med flere deltakere.

Nytt andre ledd utvider og tilpasser gjeldende formålsbestemmelse som følge av deling av studieforbundsordningen mellom Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Bestemmelsen knytter lovens formål tettere opp mot overordnede politiske målsetninger på kultur- og frivillighetsfeltet. Se omtale i kapittel 11.2.

Til § 2:

Henvisningen til kapittel 2 og kapittel 3 i loven i første ledd oppheves som en følge av endringene i loven.

Andre ledd oppheves som en følge av flytting av bestemmelsene for kapittel 4-skolene til friskoleloven. Nåværende tredje ledd blir nytt andre ledd.

Til § 3 første ledd bokstav d:

En definisjon av politiske partiers studieforbund tas inn i bokstav d. Definisjonen er flyttet fra forskriften og ordlyden er forenklet. Endringen innebærer ingen realitetsendring.

Definisjonen av nettskole og fjernundervisning oppheves. Den er unødvendig, da kapittel 3 om nettskoler oppheves.

Til § 4:

Første ledd presiserer at studieforbundene skal drive sin kursaktivitet på grunnlag av minst ett av de overordnede målene. Dette er ikke en realitetsendring, kun en språklig presisering.

Første ledd bokstav b og bokstav e endres for å knytte de overordnede målene i loven tettere opp mot de politiske målsetningene på kultur- og frivillighetsfeltet som følge av forslaget om deling av studieforbundsordningen. Nåværende bokstav b tas ut da dette målet er dekket av formålet i lovens § 1.

Første ledd bokstav c innebærer kun en språklig justering, og er ikke en realitetsendring.

Til § 5 andre ledd bokstav d:

Det er en forenkling av bestemmelsen ved at kravet til en regional organisasjonsmessig forankring tas ut. Det er fortsatt et krav om at studieforbundene må ha virksomhet over hele landet, men det er opp til dem å vurdere hvordan de skal etablere regional forankring. Studieforbundene må dokumentere den regionale forankringen og Kompetanse Norge vil følge dette opp i de regelmessige tilsynene med studieforbundene.

Til § 6:

Første ledd andre punktum presiserer at studieforbundene kun kan motta støtte etter loven fra det departement studieforbundet er godkjent av. Det vil si at for studieforbundene som i sin tid ble godkjent av Kunnskapsdepartementet og hvor forvaltningen nå er flyttet til Kulturdepartementet, skal bestemmelsen leses som om de er godkjent av Kulturdepartementet.

Dagens tredje ledd blir nytt andre ledd, og det foretas en forenkling av ordlyden. Fjerde og femte ledd videreføres som nytt tredje og fjerde ledd.

Til § 7:

Som en følge av endringene i loven oppheves henvisningen til kapittel 2. Loven vil ikke ha kapittelinndeling etter endringene som er foreslått.

Til § 10:

Som en følge av endringene i loven oppheves henvisningen til kapittel 2. Loven vil ikke ha kapittelinndeling etter endringene som er foreslått.

Til § 11:

Første ledd første punktum er en endring som følge av de andre endringene i loven ved at kapittelinndelingen i loven oppheves. Andre punktum gir forskriftshjemmel for de nærmere kravene om tilsyn, krav til regnskap, dokumentasjon og revisjon.

Nytt andre ledd presiserer departementets rett til å kreve tilbakeført gjenstående midler som skriver seg fra statstilskuddet ved avvikling av studieforbund. Dette er en kodifisering av gjeldende praksis, og er derfor ingen realitetsendring. Videre gis det i bestemmelsen en forskriftshjemmel for nærmere regler om avvikling.

Til § 13:

I første ledd slås det fast at de studieforbundene som er godkjent etter voksenopplæringsloven beholder sin godkjenning. Det er ikke nødvendig å søke om ny godkjenning selv om deler av ordningen flyttes til Kulturdepartementet.

I andre ledd gis det en overgangsordning for nettskoler godkjent etter voksenopplæringsloven. De beholder sin godkjenning ut 2026.

15.7 Opphevelse av endringslov til tidligere fagskolelov

Lov 17. juni 2016 nr. 68 om endringer i fagskoleloven (om studentrettigheter m.m.) oppheves. Loven ble ved en feil ikke opphevet da nåværende lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) av 8. juni 2018 nr. 28 ble vedtatt. Se kapittel 13.3.

Til dokumentets forside