Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 12 (2002-2003)

Om dyrehold og dyrevelferd

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn

Norge fikk som et av de første land i verden en egen dyrevernlov allerede i 1935. Gjeldende norsk lov fra 1974, og forarbeidene til denne, ble utformet på slutten av 1960 tallet. Selv om loven har vært endret flere ganger, er det likevel over 30 år siden det ble foretatt en fullstendig gjennomgang av de forhold loven skal regulere, det vil si en gjennomgang av alt dyrehold i vårt land vurdert ut fra et dyrevernmessig synspunkt.

I løpet av disse mer enn 30 årene har samfunnet endret seg mye på de fleste områder, også i synet på og holdninger til dyr. Det har skjedd store strukturendringer i norsk husdyrbruk selv om disse endringene har vært mindre uttalt her enn i mange andre land. Antallet bruk med husdyr er sterkt redusert, besetningsstørrelsen har økt, det samme har ytelsen. Nye arter som hjort og struts, men framfor alt oppdrettsfisk er blitt en del av norsk husdyrbruk. Økende mekanisering har gjort at tidsforbruket i besetningene har gått ned, med mindre kontakt mellom folk og dyr som resultat. Tidligere arbeidet ofte flere personer på gården og med dyrene, men nå er det ofte slik at en enkelt person har ansvaret for det daglige stell og tilsyn. Dette gjør situasjonen mer sårbar og krever ekstra oppmerksomhet for å hindre dyretragedier. Antallet familie- og sportsdyr har økt.

Fagfolks kunnskaper om dyr og dyrenes atferd har økt betraktelig. Faget etologi (læren om dyrenes atferd) har vokst fram til et anerkjent fag blant naturvitenskapene. Vi har økt kunnskap om dyrenes naturlige atferd og behov, og om hvordan stress og ytre påvikninger endrer deres oppførsel og væremåte. Dette bør få konsekvenser for regelverket.

Økt distanse til og reduserte kunnskaper om husdyrbruket kjennetegner derimot stadig større grupper av befolkningen. Vi har likevel fått en økende interesse for dyr ut fra et velferdsmessig synspunkt. Media fokuserer i stadig sterkere grad på dyrehold og dyrevelferd. Forbrukerne vil forsikre seg om at dyrene som er opphav til den maten de spiser, har hatt det bra mens de var i live, under transporten til slakteriet, under oppholdet på slakteriet og at de blir avlivet på en etisk akseptabel måte. Det er et økende krav til merking og sporbarhet. Den samme utvikling kan registreres i de fleste industrialiserte land. Dette har ført til økende forskjeller i syn på dyr og krav til hold av dyr mellom utviklingsland og industrialiserte land.

Interessen for dyr og dyrs velferd har medført et økende antall henvendelser til forvaltningen og til politisk ansvarlige myndigheter. Dette har ført til at dyrevelferd i langt større grad enn tidligere er blitt satt på den politiske dagsorden. Detaljnivået i henvendelsene er omfattende.

På denne bakgrunn har Landbruksdepartementet ønsket å foreta en bred gjennomgang og vurdering av alt dyreholdet i vårt land ut fra et etisk og velferdsmessig synspunkt. Arbeidet er gjennomført som en åpen prosess med et betydelig engasjement fra enkeltpersoner og grupperinger i samfunnet. Meldingen omfatter alle dyrearter som omfattes av dagens dyrevernlov. Honningbier, bløtdyr og virvelløse hobbydyr er ikke omtalt.

Regjeringen ønsker med denne meldingen å legge resultatet av gjennomgangen, inkludert forslag til langsiktige mål og tiltak, fram for Stortinget for videre drøfting.

Til toppen
Til dokumentets forside