Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.meld. nr. 12 (2002-2003)

Om dyrehold og dyrevelferd

Til innholdsfortegnelse

3 Om arbeidet med meldingen

I dette kapitlet gis en innføring i prosessen i arbeidet med meldingen, og i de arbeidsmetoder som har vært brukt.

Sammendrag

  • Arbeidet med meldingen har vært organisert som et prosjekt.

  • I alt 199 institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner har kommet med innspill.

  • Det har vært avviklet fem åpne høringsmøter hvor spesielle emner er blitt drøftet, samt flere andre møter.

  • Det er utarbeidet en utredning om «Dyrevelferd i samisk kultur».

3.1 Prosjektarbeid

Høsten 2001 startet Regjeringen en bred gjennomgang av ulike former for dyrehold og dyrenes velferd, hvor resultatet skulle legges fram som en melding til Stortinget. Landbruksdepartementet organiserte arbeidet med stortingsmeldingen som et prosjekt og Statens dyrehelsetilsyn ble trukket inn som nær samarbeidspartner i prosjektet. Det praktiske arbeidet ble ivaretatt av en prosjektgruppe på fire personer, mens en styringsgruppe med representasjon fra Landbruksdepartementet, Fiskeridepartementet og Statens dyrehelsetilsyn hadde ansvar for overordnet styring. Det ble også etablert en bredt sammensatt ressursgruppe med personer som på hvert sitt område hadde spesiell kunnskap om dyr og interesse for dyrevelferd. Prosjektgruppen startet det praktiske arbeidet i februar 2001.

3.2 Skriftlige innspill

Det ble lagt stor vekt på at utredningen skulle skje som en åpen og bred prosess. I mars 2001 ble ca. 110 institusjoner og organisasjoner tilskrevet og bedt om innspill til følgende forhold:

  • Viktige problemstillinger eller saksfelt som spesielt bør presenteres i meldingen.

  • Kan vi akseptere de ulike former for dyrehold vi har i dag? Det gjelder både hold av produksjonsdyr, kjæledyr og sportsdyr.

  • Områder eller forhold der dagens dyrevernlov etter Deres vurdering ikke gir dyr tilstrekkelig beskyttelse.

  • Områder der dagens dyrevernlov eller forskrifter hjemlet i dyrevernloven er uklare.

  • Organisering av tilsyn og myndighetsutøvelse hjemlet i dyrevernloven på lokalt, regionalt og sentralt nivå.

Brevet ble også lagt ut på Statens dyrehelsetilsyns hjemmeside med invitasjon til enkeltpersoner om å komme med innspill.

Fram til 15. desember 2001, som ble endelig frist for å gi innspill, kom det inn i alt 199 innspill som fordeler seg slik:

Dyrevernorganisasjoner 8
Næringsorganisasjoner/interesseorganisasjoner 34
Andre organisasjoner 4
Private personer/næringsutøvere 85
Dyrevernnemnder 37
Andre offentlige organ 18
Andre 13

Det er laget en sammenstilling av de innkomne innspill i form av et utrykt vedlegg til meldingen. Innspillene er også tatt inn under omtalen av de enkelte dyrearter.

3.3 Høringsmøter og andre møter

I tillegg til invitasjon til skriftlige innspill, ble det i løpet av november 2001 arrangert fem åpne høringsmøter på forskjellige steder i landet. På høringsmøtene ble det tatt opp temaer av særlig vanskelig art, temaer som er av stor politisk interesse og temaer som har vært gjort til gjenstand for stor medieoppmerksomhet.

Til hvert av høringsmøtene ble det utarbeidet et høringsnotat. Høringsnotatet skisserte bakgrunnen for og formålet med høringsmøtet. Det ble videre i notatet pekt på en del utfordringer/dilemmaer i forbindelse med de respektive temaer, som grunnlag for den etterfølgende diskusjon og meningsutveksling. Deltakerne på høringsmøtene ble også invitert til å komme med forslag til løsninger på utfordringene. For hvert møte var det utpekt et panel på fem deltakere inklusive spesielt inviterte foredragsholdere, som hadde korte innlegg ved innledningen og avslutningen av møtet, og for øvrig deltok i debatten.

Det første høringsmøtet ble arrangert på Norges Veterinærhøgskole i Oslo 8. november 2001. Tema: «Har vi en felles etisk plattform for hold av dyr?» Det var 105 påmeldte deltakere.

Det andre høringsmøtet ble avviklet i Alta 13. november 2001 med ca. 40 deltakere. Tema: «Reindrift og dyrevelferd».

Tredje høringsmøte fant sted i Trondheim 15. november 2001 med 45 deltakere. Tema: «Fiskeoppdrett og dyrevelferd».

Den 28. november 2001 ble fjerde høringsmøte arrangert i Stavanger. Det var ca. 150 deltaker på møtet. Tema: «Velferd for dyr i bur, på bås og på beite».

Det femte og siste av de ordinære høringsmøtene ble avviklet på Norges veterinærhøgskole i Oslo 30. november 2001 med ca. 65 deltakere. Tema: «Velferd hos sports- og familiedyr».

Det ble etter hvert møte utarbeidet et referat/en momentliste over de synspunkter som kom fram i diskusjonen.

Høringsnotatene som ble utarbeidet til møtene, innledningsforedragene og referatene ble lagt ut på Landbruksdepartementets hjemmeside på ODIN.

Prosjektgruppen har besøkt Havbruksstasjonen i Tromsø og spesielt blitt orientert om aktiviteter i regi av Strategisk Instituttprogram «Velferd hos oppdrettsfisk».

I tillegg ble det i mars 2002 arrangert et arbeidsmøte over to dager med tema velferdsutfordringer for fisk i oppdrett, med 12 spesielt innbudte representanter for næring, forskningsmiljø, samt fiskeri- og dyrehelseforvaltning.

Prosjektgruppen har enten på egen hånd eller i samarbeid med Statens dyrehelsetilsyn – fylkesveterinærene, gjennomført høringsmøter med:

  • Kursdeltakere på kompetanseprogram for veterinærer i offentlig tjeneste. Kursdeltakerne hadde som gruppearbeid, gjennomgått de høringsnotatene som var utarbeidet til de fem høringsmøtene.

  • Hedmark Sau- og Geitalslag på Elverum, med knapt 70 deltakere på åpent møte. Her ble det satt fokus på problemer med sameksistens mellom sau og fredet rovvilt i utmark.

  • En rekke dyrevernnemnder, som høsten 2001 drøftet notatene utarbeidet til høringsmøtene og avga egne uttalelser til disse.

3.4 Eksterne utredninger

Vi har et rimelig godt kjennskap til antallet av våre vanlige arter produksjonsdyr. En oversikt over sports- og familiedyr forelå ikke da arbeidet med meldingen ble satt i gang. Det var imidlertid av stor viktighet å få en oversikt over antallet av disse artene for derved å kunne vurdere omfanget også av dette dyreholdet. Firma Opinion ble engasjert for å få fram en oversikt over dette dyreholdet. Opinions 35 siders rapport «Kartlegging av dyrehold i norske husholdninger» finnes som et utrykt vedlegg til meldingen.

Prosjektgruppa engasjerte, i forkant av høringsmøtet om Reindrift og dyrevelferd, en gruppe ved Samiske høgskole til å foreta:

  • En utredning om og utdyping av begrepet dyrevelferd i samisk kultur, beskrivelse av begrepets innhold og eventuelle endringer over tid.

  • En drøfting av begrepene forsvarlig, henholdsvis uforsvarlig, dyrehold og dyrehåndtering i samisk kultur og eventuelle endringer over tid.

Utredningen – «Dyrevelferd i samisk kultur» – foreligger som en 16 siders rapport som et utrykt vedlegg til meldingen. Sammendraget av utredningen er gjengitt i kapittel fire «Dyr og samfunn». Utredningen ble også utlagt på Landbruksdepartementets hjemmeside på ODIN.

En bredt sammensatt gruppe i Statens dyrehelsetilsyn – Sentralforvaltningen, foretok en utredning og vurdering av dagens lokale forvaltning av dyrevernloven, og framla alternative forslag til endring av forvaltningen. Rapporten – «Lokal forvaltning av dyrevernloven» – foreligger som et utrykt vedlegg til meldingen.

I arbeidet med meldingen er det benyttet en del av de utredninger som er foretatt av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), vedrørende kostnader ved tiltak for å bedre dyrevelferden. En spesiell rapport utarbeidet for Prosjektgruppa – «Mjølkeproduksjon og dyrevelferd – økonomiske sider ved enkelte tiltak, og synspunkt på strukturutvikling dei komande 10–15 åra» – er lagt ved meldingen som et utrykt vedlegg.

Til dokumentets forside