St.meld. nr. 16 (1998-99)

Om virksomheten til Posten Norge BA

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn for meldingen og sammendrag

1.1 Bakgrunn for meldingen

Posten Norge BA (Posten) ble etablert som et særlovselskap pr. 1. desember 1996, jf. St.prp. nr. 2/ Innst. S. nr. 31 (1996-97) Om endret tilknytningsform for Postverket og NSBs trafikkdel m.m. og Ot.prp. nr. 2/Innst. O. nr. 10 (1996-97) vedrørende lovendringer som følge av selskapsetableringen.

Eierskapet til Posten ivaretas av samferdselsministeren som generalforsamling. Det er besluttet at styret for selskapet hvert år skal legge frem for generalforsamlingen en plan for virksomheten. Bestemmelsene om dette er inntatt i selskapets vedtekter. Planen danner grunnlag for en melding til Stortinget annet hvert år. Av vedtektenes § 10 fremgår at planen bl.a. skal omfatte følgende forhold:

  • Konsernets hovedvirksomhet de kommende år, herunder større omorganiseringer, endringer i konsernets distriktsmessige profil, videreutvikling av eksisterende virksomheter og utvikling av nye. Det samme gjelder større endringer av tjenestetilbudet.

  • Konsernets økonomiske utvikling.

  • Vesentlige investeringer, med finansieringsplaner for disse.

  • Porto-/takstutvikling o.l.

I samsvar med det overordnede styringsopplegget som er etablert for Posten legger Samferdselsdepartementet med dette frem en melding om virksomheten i selskapet. Fremlegget fra departementet er basert på Postens plandokument for 1998 som følger som trykt vedlegg til meldingen. Planen gjelder for perioden 1998-2000.

En hovedoppgave fremover for staten på postområdet er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet. Dette sikres gjennom utforming av regelverk og statens eierskap til Posten. Samferdselsdepartementet har med dette som utgangspunkt lagt opp til å foreta en kartlegging og vurdering av kvaliteten på de landsdekkende posttjenestene og av hvilke særskilte utfordringer Posten står overfor mht. å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå for disse tjenestene, samtidig som det stilles krav om kostnadseffektivitet og en forretningsmessig drift av selskapet.

1.2 Sammendrag

Postens rolle og rammebetingelser

De overordnede mål for Posten Norge BA er avledet av den overordnede sektorpolitiske målsettingen om å sikre et tilbud av landsdekkende posttjenester til god kvalitet og rimelige priser. I dette ligger at kjernevirksomheten fortsatt vil være formidling av landsdekkende brev- og pakkepostsendinger, distribusjon av blad og aviser i abonnement og utførelse av grunntjenester for Postbanken.

Statens eierskap i Posten er regulert i postselskapsloven, jf. lov 22. november 1996. Den overordnede politiske styring av Postens virksomhet ivaretas for øvrig gjennom postloven og postforskriften, jf. lov 29. november 1996 og forskrift av 1. juli 1997 om formidling av landsdekkende postsendinger. Postloven og postforskriften har blant annet regler for enerettsområdets avgrensning, om innføring av konsesjonsplikt, om finansiering av merkostnader for samfunnspålagte tjenester og om fastsettelse av prinsipper for tilsyn med postmarkedet.

Posten har enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket, adressert, innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet. Eneretten omfatter brevpost med pris inntil 5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram). På områder som ikke omfattes av eneretten, er Posten underlagt samme reguleringsregime som andre postoperatører.

For tjenester som kommer inn under Postens enerett, ligger det fast at det skal være geografisk enhetsporto. Dette vil ikke være til hinder for at Posten på forretningsmessig basis fortsatt kan tilby rabatter og differensiere priser når dette er nødvendig av konkurransemessige årsaker, og det kan bidra positivt til Postens samlede resultat.

Det er i konsesjonen til Posten stilt krav om oppfyllelse av samfunnspålagte oppgaver som motytelse til eneretten. Konsesjonen er fastsatt av Samferdselsdepartementet den 1. oktober 1997 og gjelder til og med 30. september 2001. Finansiering av merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå ut over det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt skjer dels ved at deler av overskuddet fra enerettsområdet er øremerket for dette, dels ved statlige bevilgninger til kjøp av posttjenester. Ut over dette styres Postens virksomhet etter vanlige forretningsmessige prinsipper.

Forretningsmessige hovedutfordringer

Med utgangspunkt i dagens markeds- og konkurransesituasjon mener Postens styre at konsernet vil stå overfor følgende hovedutfordringer i de kommende år:

  • Forbedre service og kvalitet.

  • Møte økende konkurranse.

  • Møte nedgang i fysisk brevpost.

  • Rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft.

  • Tilpasse kostnadsnivået.

Markedsutviklingen har, sammen med de muligheter ny teknologi gir, ført til at kravene til hurtighet, presisjon og effektivitet er blitt stadig skjerpet i konkurransen om kundene. Postens fremtidige posisjon i de ulike markedssegmenter vil i stor grad avhenge av hvordan konsernet klarer å møte disse kravene.

En av de viktigste utfordringene for Posten fremover vil være å løse de samfunnspålagte kravene på en effektiv og god måte. Til tross for omfattende tiltak for å forbedre service og kvalitet, har Posten utfordringer på dette området.

Planer for virksomheten

For å møte den økende konkurransen og for å sikre det nødvendige økonomiske grunnlaget for driften, har styret i Posten vedtatt følgende tre-delte strategi for virksomheten de nærmeste årene:

1) Posten skal forbedre sin lønnsomhet ved å effektivisere det totale leveranseapparatet og styrke markedsførings- og salgsvirksomheten innenfor alle Postens virksomhetsområder.

2) Posten skal styrke sin posisjon gjennom målrettet satsing på produktutvikling innenfor områder som er nært knyttet til Postens kjerneområder.

3) Posten skal styrke sin forretnings- og markedsmessige orientering gjennom utvikling av interne systemer og ressurser.

Konsernledelsen har bl.a. på grunn av et stigende sykefravær de senere år satt et særlig fokus på området helse, miljø og sikkerhet, og har på konsernnivå satt som mål at sykefraværet skal reduseres. Posten vil samtidig holde et høyt ledelsesmessig fokus på leveringspålitelighet og service for derigjennom å oppnå økt kundetilfredshet. Konsernets overordnede mål og strategier mht. dette vil være viktige elementer innenfor alle forretningsområdene.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er det generelt godt samsvar mellom de hovedstrategier som er presentert i Postens § 10-plan og de rammebetingelser som er lagt til grunn for virksomheten fra Stortingets side.

Samferdselsdepartementet ser det som viktig at Posten gis tilstrekkelig forretningsmessig frihet og fleksibilitet til å kunne foreta raske forretningsmessige avgjørelser og tilpasninger til endrede markedsforhold. Departementet viser til at dette var en viktig begrunnelse for omdanningen av Postverket til særlovselskap. Departementet legger i tråd med dette til grunn at Posten, så lenge samfunnspålagte servicekrav er oppfylt, må ha stor frihet til å utvikle sin egen organisasjon innenfor rammen av fastsatte vedtekter, til å utvikle sitt tjenestetilbud, og til å velge de betjeningsformer som er best egnet i det enkelte tilfelle.

Departementet mener det er viktig med økt fokus på kostnadssiden både av konkurransemessige hensyn, og for å sikre at produksjonen av samfunnspålagte oppgaver skjer på en så kostnadseffektiv måte som mulig. Hensynet til kostnadseffektivitet forutsettes imidlertid veid mot hensynet til service og kvalitet.

Ut over basistjenestene vurderer Posten kontinuerlig tjenestetilbudet for å tilpasse dette til de krav markedet til enhver tid setter. Uavhengig av hva som er samfunnspålagte krav, er god kvalitet helt avgjørende for Postens muligheter til å møte den økte konkurransen og de skjerpede kundekravene. Postens fremtidige markedsposisjon vil dessuten være avhengig av i hvilken grad selskapet klarer å konkurrere på pris og samtidig sikre et tilfredsstillende økonomisk resultat. Posten legger i sin strategiplan bl.a opp til å bruke pris mer aktivt som strategisk virkemiddel for å bedre lønnsomheten. Departementet ser det i denne sammenheng som viktig at det trekkes et klart skille mellom konkurranseutsatte tjenester og tjenester som omfattes av eneretten. For å sikre en reell konkurranse for tjenester som faller utenfor enerettsområdet, legger departementet vekt på at Posten bør ha mest mulig like rammevilkår som konkurrentene mht. prisfastsetting.

Departementet ser det som et mål å arbeide for å unngå større geografiske prisforskjeller. Et viktig utgangspunkt for prisfastsettingen vil imidlertid være at kostnadene som knytter seg til konkurranseutsatte tjenester skal dekkes av inntekter for disse tjenestene, og ikke av inntekter fra enerettsområdet.

Samferdselsdepartementet ser generelt behov for at Posten sikrer seg flere ben å stå på. En forutsetning for å øke produktspekteret vil imidlertid være at dette vil bidra til å øke lønnsomheten for konsernet totalt sett, og at dette ikke går på bekostning av Postens samfunnspålagte ansvar for etablerte produkter og tjenester.

Nettstruktur

Selv om det de senere år har vært gjennomført betydelige endringer i sammensetningen av ekspedisjonsnettet, vil det fortsatt være behov for å videreutvikle og tilpasse nettet til behovene i markedet og en best mulig lønnsomhet. Samferdselsdepartementet vil generelt understreke viktigheten av at Posten, innenfor de overordnede rammer som er trukket opp for virksomheten, får tilstrekkelig frihet til å tilpasse nettet til behovene i markedet og en forsvarlig økonomi. Departementet legger til grunn at effektivisering og omstilling i Posten skal komme kundene til gode i form av et bedre og billigere tilbud enn det som ellers ville vært mulig, og at det i første rekke vil være konsesjonen til Posten og servicekravene som er fastsatt der, som setter grenser for hvor langt selskapet kan gå i effektivisering/omlegging av nettstrukturen.

Organisering og lokalisering

Behovet for raskere beslutningsprosedyrer, enklere overordnet styring, klarere ansvars- og rollefordeling mellom eier, styre og daglig leder samt sterkere fokus på forretningsmessige hensyn som følge av økt konkurranse var av de viktigste argumenter for å etablere Posten som særlovselskap og gi selskapet rammevilkår som i større grad svarer til konkurrentenes. Ifølge Posten viser erfaringene så langt at selskapsformen i hovedsak har svart til forventningene. Innenfor rammen av den valgte organisasjonsformen, legger departementet til grunn at Posten må ha stor handlefrihet til å velge virkemidler når det gjelder den interne organisering og bemanning av virksomheten.

Service- og støttefunksjoner har hittil utgjort en relativt stor andel av Postens totale aktiviteter. Det er ifølge Posten en målsetning at disse skal reduseres i den nye forretnings- og styringsstrukturen. Reduksjonen vil i det vesentlige skje ved overføring av ressurser til forretningsområdene, men vil også kunne skje ved samarbeidsløsninger med eksterne. Etter departementets vurdering bør det ligge innenfor styrets ansvarsområde å treffe beslutninger om eventuell konkurranseutsetting av rene service- og støttefunksjoner ut fra forretningsmessige hensyn.

Posten, som en av Norges største arbeidsgivere og med aktiviteter over hele landet, har en sentral rolle når det gjelder sysselsettingen i distriktene. Det legges derfor vekt på at selskapet bl.a. utnytter teknologien til å opprettholde desentraliserte lokaliseringer der det er grunnlag for det. Samferdselsdepartementet vil samtidig understreke at Postens medvirkning mht. målet om å opprettholde en desentralisert befolknings- og næringsstruktur først og fremst må være konsentrert om å tilby landsdekkende posttjenester til rimelig pris og til god kvalitet og om å tilby Postbankens grunntjenester.

Investeringsplaner og forventet resultatutvikling

Investeringsbehovet i planperioden er anslått til 600 - 800 mill. kr pr. år. Dette er omtrent uendret i forhold til investeringsnivået i 1997 og 1998. Konsernledelsen har som mål å oppnå et driftsresultat på rundt 550 mill. kr i 1999 voksende til rundt 800 mill. kr i år 2003.

Departementet legger med utgangspunkt i Postens strategiplan for perioden fram til år 2000 til grunn at selskapets investeringer i planperioden vil kunne egenfinansieres. Dersom investeringsvolumet blir større enn forutsatt, legger departementet med utgangspunkt i Postens strategiplan primært til grunn at finansieringen vil kunne skje ved salg av eiendeler.

Måling av kvaliteten på landsdekkende posttjenester

Posten skal etter krav i konsesjonen utarbeide en årlig rapport til Post- og teletilsynet over virksomhetens oppfyllelse av samfunnspålagte oppgaver og service- og kvalitetsmål på området for formidling av landsdekkende postsendinger, herunder på enerettsområdet. Rapportering av servicenivået i 1997, særlig når det gjelder fremsendingstid for prioritert brevpost, viser at Posten står overfor store utfordringer for å sikre en tilfredsstillende kvalitet ihht. de krav som er satt i konsesjonen. Styret for Posten har i sin plan for virksomheten i 1998 rettet et særlig fokus på dette.

I forhold til Post- og teletilsynets kommentarer og vurdering av Postens oppfyllelse av konsesjonsvilkår for 1997, forutsetter departementet at Post- og teletilsynet og Posten arbeider videre med å klarlegge hvilke variabler som er best egnet til å si noe om utvikling i servicenivået og som vil kunne dokumenteres, samt en nærmere fastsettelse av målekriterier. Departementet har også bedt Posten og Post- og teletilsynet om, i samarbeid med eksterne konsulenter, å utarbeide nye målemetoder i forhold til prioritert brevpost. Dette for å kunne få frem resultater ved målinger som vil danne reelt grunnlag for spesifikke krav til prioritert brevpost.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at posttjenester er viktige servicefunksjoner som skal finnes og betjene privatpersoner og bedrifter i hele landet, og at en svekkelse av postservicen ikke kan aksepteres. Departementet har med dette som utgangspunkt, i samarbeid med Post- og teletilsynet, blant annet startet opp et utredningsprosjekt knyttet til måling av kvaliteten på landsdekkende posttjenester. Resultatene fra arbeidet, som utføres av SNF (Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning) i Bergen, ventes å foreligge rundt årsskiftet 1998/99. Departementet legger til grunn at resultatene fra arbeidet vil gi grunnlag for en nærmere gjennomgang og drøfting av aktuelle tiltak for å oppnå en tilfredsstillende service i forhold til kundenes behov, og for å finne frem til bedre metoder for måling og rapportering ihht. konsesjonskravene.

Avkastningskrav og utbyttepolitikk

Avkastningskrav og utbyttepolitikk inngår som et viktig ledd i den samlede eieroppfølgingen av statlige selskaper og er viktige styringsredskaper for staten. Samferdselsdepartementet vil fastsette et avkastningskrav for Posten basert på kapitalverdimodellen.

Samferdselsdepartementet foreslår med utgangspunkt i dagens rentenivå og en vurdering av den selskapsspesifikke risikoen som er knyttet til Postens virksomhet, at det fastsettes krav om en egenkapitalavkastning på 9,2 pst. i planperioden. Det fastsatte avkastningskravet vil formidle statens oppfatning av hvilken avkastning selskapet minimum bør ha på sin egenkapital for at lønnsomheten skal være tilfredsstillende. Avkastningen vil for øvrig, i den grad dette er mulig, måtte vurderes opp mot avkastningen i selskaper som driver sammenlignbar virksomhet.

Departementet legger til grunn at det vil være nødvendig med eksterne verdivurderinger av selskapets kapital som grunnlag for å få et mest mulig korrekt bilde av selskapets reelle verdier, og derved for måling av avkastningen. Departementet legger i utgangspunktet til grunn at eksterne verdivurderinger bør gjøres med 2-4 års mellomrom.

Samferdselsdepartementet ser det som viktig å sikre Posten en finansiell fleksibilitet som gjør konsernet i stand til å tilpasse seg endringer i markedssituasjonen og til å gjennomføre nødvendige omstillinger for å sikre en rasjonell og effektiv drift på noe lengre sikt. Samferdselsdepartementet vil foreslå at man for planperioden 1998-2000 legger til grunn en utbyttepolitikk med krav om en utbytteutbetaling tilsvarende 30 pst. av overskuddet etter skatt.

Til forsiden