1 Lov om fri rettshjelp
Kap. I. Alminnelige bestemmelser
§ 1 Hvilken bistand kan gis som fri rettshjelp
Fri rettshjelp etter denne lov betales helt eller delvis av staten og gis som fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jfr. kap. III, IV og V. Loven gjelder ikke for saker om idømming eller fullbyrding av straff.
§ 2 Hvem kan gi fri rettshjelp. Advokaters plikt til å orientere om ordningen.
Fri rettshjelp i form av fritt rettsråd og fri sakførsel gis av privatpraktiserende advokat eller av offentlig advokatkontor.
Praktiserende advokat har plikt til å orientere klientene om muligheten for å søke fri rettshjelp i tilfelle hvor de kan tenkes å ha rett til slik bistand.
Departementet kan ved forskrift eller i enkelttilfeller samtykke i at fri rettshjelp gis av andre enn advokater.
I tilknytning til innvilget fri rettshjelp, eller for å bringe på det rene om juridisk bistand i slik form er nødvendig, kan det gis dekning av utgifter til annen sakkyndig bistand.
§ 3 Godtgjøring for bistand.
Kongen fastsetter regler om godtgjøring for bistand etter denne lov.
For arbeid som betales av det offentlige, kan det ikke kreves eller mottas ytterligere vederlag av klienten.
§ 4 Hvem kan få fri rettshjelp.
Fri rettshjelp gis til personer. Når særlige grunner taler for det, kan fri rettshjelp også gis til selskaper, foreninger, stiftelser og ikke organiserte grupper.
Fri rettshjelp gis ikke dersom søkeren har tegnet rettshjelpforsikring som helt eller delvis dekker søkerens utgifter til juridisk bistand i saken med mindre særlige forhold gjør det rimelig. Søknad om bistand til dekning av egenandel behandles etter reglene om fritt rettsråd og fri sakførsel.
Rettshjelpen må gjelde oppdrag som det er naturlig at advokat her i riket utfører. Rettshjelp som nevnt i kap. IV Fri sakførsel kan likevel bare gis for saker som behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan.
Når særlige grunner taler for det, kan departementet bestemme at utgifter til rettshjelp ved utenlandsk domstol eller forvaltningsorgan helt eller delvis kan dekkes.
§ 5 Etterbevilling av fri rettshjelp.
Fri rettshjelp kan gis også etter at den sak eller det aktuelle problem det søkes fri rettshjelp for, er ferdigbehandlet.
§ 6 Fri rettshjelp utover lovens ordninger.
Departementet kan i enkelttilfeller som faller utenfor loven, helt eller delvis dekke en persons utgifter til rettshjelp.
Departementet kan iverksette særlige rettshjelptiltak for grupper med spesielle behov.
§ 7 Utfyllende bestemmelser.
Departementet kan i forskrift fastsette en øvre grense for det antall timer fri rettshjelp som kan innvilges.
Departementet gir nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av loven.
Kap. II. Økonomiske vilkår for fri rettshjelp
§ 8 Inntekts- og formuesgrenser.
Fri rettshjelp gis til den som har formue og inntekt under bestemte grenser som fastsettes av departementet, dersom de særlige vilkår fastsatt i kap. III Fritt rettsråd, kap. IV Fri sakførsel eller kap. V Fritak for rettsgebyr er oppfylt.
For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi, skal samlet inntekt og formue legges til grunn. Dersom tvisten gjelder disse personer innbyrdes, eller det i andre særlige tilfeller er rimelig, kan den enkeltes økonomi vurderes isolert.
Samlet vurdering av inntekt og formue skal som regel finne sted også ellers hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.
§ 9 Egenandel.
Klientene skal pålegges å betale en andel av utgiftene til bistand etter denne lov. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om egenandelens størrelse og om fritak for egenandel.
Fylkesmannen kan samtykke i at egenandelen delvis frafalles når særlige forhold gjør det rimelig.
Krav på betaling av egenandel er tvangsgrunnlag for utlegg.
Krav på betaling av egenandel innkreves av Statens Innkrevingssentral. Innkrevingssentralen kan inndrive kravet ved trekk i lønn eller andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2–7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravet ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7–9 første ledd.
§ 10 Unntak fra inntekts- eller formuesgrensen.
Når særlige forhold gjør det rimelig, kan fylkesmannen - eller Trygderetten i saker etter § 22 første ledd nr. 1 - innvilge fri rettshjelp selv om inntekts- eller formuesgrensene er overskredet.
§ 11 Refusjon av det offentliges utgifter.
Får noen sin økonomiske stilling vesentlig bedret gjennom bistand gitt etter denne lov, skal fylkesmannen kreve det offentliges utgifter i forbindelse med rettshjelpen erstattet dersom ikke særlige forhold gjør det urimelig. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg. § 9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 11a Adgang til å trekke tilbake bevilling til fri rettshjelp.
Bevilling til bistand etter denne lov som innvilges etter økonomisk behovsprøving kan trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon, eller dersom søkerens økonomiske situasjon er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet.
Utbetalt salær som etter vedtak i henhold til denne paragraf kreves refundert, er tvangsgrunnlag for utlegg. § 9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Kap. III. Fritt rettsråd
§ 12 Reglenes virkeområde.
Fri rettshjelp utenfor rettergang gis som fritt rettsråd eller som fritak for rettsgebyr etter § 27 tredje ledd. Som saker utenfor rettergang anses i denne forbindelse også behandling for forliksrådet, offentlig skiftebehandling med unntak av skiftetvist i søksmåls former, skjønn som styres av lensmann og voldgiftsaker som ikke går inn under § 16.
§ 13 Vilkår for fritt rettsråd.
I saker etter utlendingsloven har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving som bestemt i utlendingsloven § 42 tredje ledd.
I saker som nevnt i § 18 første ledd og i trygde- og pensjonssaker, kan fritt rettsråd gis til den som oppfyller de økonomiske vilkår i § 8, jfr. § 10, når dette kan antas nødvendig og det er rimelig at det offentlige yter slik bistand.
I andre saker enn nevnt i første og annet ledd, skal det som regel ikke gis fritt rettsråd. Når søkeren oppfyller de økonomiske vilkår i § 8, jf. § 10, kan fritt rettsråd likevel gis når det aktuelle problem åpenbart har så stor personlig og velferdsmessig betydning for vedkommende at det etter en samlet vurdering er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp.
§ 14 Hvem avgjør søknad om fritt rettsråd. Valg av advokat.
Søknad om fritt rettsråd avgjøres av fylkesmannen.
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om advokaters adgang til selv å innvilge fritt rettsråd i saker som nevnt i § 13 første og annet ledd.
Søkeren må normalt velge advokat i rimelig nærhet av sin bopel eller sitt oppholdssted. Advokat som er i tvil om han har kontor i slik rimelig nærhet, skal ta dette spørsmålet opp med fylkesmannen dersom det kan ha betydning for det offentliges godtgjøring til ham etter § 15. Spørsmålet tas opp før bistand blir gitt.
§ 15 Hva et fritt rettsråd kan omfatte.
Fritt rettsråd omfatter nødvendig rådgivning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt problem.
Fylkesmannen kan samtykke i at søkerens egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning rettsrådet dekkes helt eller delvis.
Etter særskilt søknad kan fylkesmannen samtykke i at det nyttes annen sakkyndig hjelp i tilknytning til fritt rettsråd, eller for å bringe på det rene om juridisk bistand i slik form er nødvendig. Slikt samtykke skal bare gis i den utstrekning det er nødvendig for at søkerens problem kan løses på hensiktsmessig måte.
Etter særskilt søknad kan fylkesmannen utvide et fritt rettsråd til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for søkerens aktuelle problem, samt foreslå endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis.
Fylkesmannen fastsetter godtgjøring for bistand etter denne paragrafen.
Kap. IV. Fri sakførsel
§ 16 Reglenes virkeområde.
Fri rettshjelp i saker for de alminnelige domstoler (unntatt forliksrådet), særdomstolene og visse forvaltningsorganer, gis som fri sakførsel eller fritak for rettsgebyr, jfr. kap. V. Som særdomstoler regnes de domstoler som er nevnt i lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 2, samt husleierett og arbeidsrett. Fri rettshjelp i omfattende voldgiftsaker kan unntaksvis gis etter bestemmelsene i dette kapittel.
§ 17 Fylkesmannens myndighet til å innvilge fri sakførsel.
Søknad om fri sakførsel avgjøres av fylkesmannen om ikke annet følger av §§ 18–22.
Fri sakførsel skal bare gis når søkeren oppfyller de økonomiske vilkår i § 8, jf. § 10, og det aktuelle problem åpenbart har så stor personlig og velferdsmessig betydning for vedkommende at det etter en samlet vurdering er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på sakens art, søkerens mulighet til å vinne fram
med sin sak og sakens eventuelle prinsipielle interesse.
Fylkesmannen kan også treffe vedtak om fri sakførsel i sak som nevnt i § 18 før saken er bragt inn for retten.
Domstol eller forvaltningsorgan som er gitt myndighet til å avgjøre saker om fri sakførsel etter § 18 og § 22 første og annet ledd, kan dersom det av særlige grunner finnes ønskelig, overlate til fylkesmannen å treffe avgjørelsen.
Fylkesmannen skal ved sin avgjørelse etter tredje og fjerde ledd legge til grunn de vilkår som er fastsatt for innvilgelse av fri sakførsel etter § 18 eller § 22 første og annet ledd.
§ 18 Rettens myndighet til å innvilge fri sakførsel etter behovsprøving.
Dersom en part fyller vilkårene i § 8, kan den rett som har saken til behandling, avgjøre søknaden om fri sakførsel i følgende tilfeller:
fra en eller begge parter i saker etter lov om ekteskap, lov om skifte annen del jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder også namsrettsbehandling.
fra skadede eller etterlatte i saker om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
fra leietaker i saker etter lov 16. juni 1939 nr. 6 om husleie § 38 og § 39 når saker gjelder bolig som leietaker bebor.
fra arbeidstaker i saker etter lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern m.v. §§ 61–66.
Retten skal innvilge søknad om fri sakførsel etter denne paragraf såfremt den finner det nødvendig med bistand fra advokat og at det er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp.
§ 19.1 Rettens myndighet til å innvilge fri sakførsel uten behovsprøving.
Vedkommende rett skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi bevilling til fri sakførsel i følgende tilfeller:
for den vernepliktige i militærnektersaker etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsinngrep etter lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål kap. 33.
for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
for utlending i tilfeller som nevnt i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 42 første ledd.
§ 20 Fri sakførsel i saker om umyndiggjøring.
I saker etter lov av 28. november 1898 om umyndiggjørelse skal vergemålsretten, dersom den finner det nødvendig, av eget tiltak gi fri sakførsel til den som er begjært umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet. Fri sakførsel kan gis selv om den som er eller er begjært umyndiggjort, ikke tilfredsstiller de økonomiske vilkår for fri rettshjelp som er fastsatt i § 8.
I ankesak etter umyndiggjøringsloven § 15 og § 34 skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving gi partene fri sakførsel.
§ 21 Oppnevning av prosessfullmektig i ekteskaps- og familiesaker for saksøkt som ikke møter.
I ekteskaps- og familiesaker etter § 18 første ledd nr. 1 kan retten, dersom den finner det nødvendig, oppnevne prosessfullmektig for saksøkt som er uteblitt eller ikke har gitt tilsvar under saksforberedelsen, eller er uteblitt fra hovedforhandlingen. Oppnevning kan skje selv om saksøkte ikke fyller de økonomiske vilkår i § 8.
Saksøkte plikter å erstatte det offentliges utlegg til prosessfullmektig for ham. Beløpet er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 22 Fri sakførsel for visse forvaltningsorganer.
Fri sakførsel kan av eget tiltak gis av vedkommende forvaltningsorgan i følgende saker:
ankesaker til Trygderetten etter lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten, dersom partene fyller vilkårene i § 8 jfr. § 10.
Klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket etter folketrygdloven § 21–12, dersom parten fyller vilkårene i § 8.
Fri sakførsel etter første ledd gis ikke dersom vedkommende forvaltningsorgan finner at bistand fra advokat ikke er
nødvendig, eller at det ikke er rimelig at det offentlige yter fri rettshjelp i saken.
Vedkommende forvaltningsorgan skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi fri sakførsel i følgende saker:
saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 9 i lov om sosiale tjenester m.v.
saker som skal behandles av fylkesnemnda etter kap. 7 i lov om barneverntjenester.
saker for kontrollkommisjonen etter lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern § 9.
saker som skal behandles etter kapittel [ 5 ] i lov om vern mot smittsomme sykdommer.
§ 23 Oppnevning av prosessfullmektig.
I henhold til bevilling til fri sakførsel oppnevner vedkommende rett eller forvaltningsorgan prosessfullmektig for parten. For voldgiftssaker foretas oppnevningen av fylkesmannen.
Ved oppnevning av prosessfullmektig skal partens ønske være avgjørende. Det offentlige skal i saker for domstolene vanligvis ikke dekke vesentlige merutgifter ved valg av prosessfullmektig med kontor utenfor rettskretsen, og i forvaltningssaker ved valg av prosessfullmektig som ikke har kontor i rimelig nærhet av søkerens bopel eller oppholdssted.
Den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling, fastsetter godtgjøring til prosessfullmektig og eventuelle sakkyndige. I voldgiftssaker fastsettes godtgjøringen av fylkesmannen.
§ 24 Hva fri sakførsel omfatter.
Fri sakførsel omfatter hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig. Dessuten dekkes gebyr og sideutgifter ved saken etter bestemmelsene om fritak for rettsgebyr i kap. V. Den rett som har saken til behandling, avgjør om bevilling til fri sakførsel også skal omfatte rettergangsskritt ved annen domstol.
Fylkesmannen - eller Trygderetten/Rikstrygdeverket i saker etter § 22 første ledd nr. 1 og 2 - kan samtykke i at partenes egne vesentlige og nødvendige utgifter i anledning saken dekkes helt eller delvis. Det samme gjelder partenes utgifter til bistand fra sakkyndige som ikke er oppnevnt av retten. Når en part er pålagt utvidet møteplikt etter lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål § 115 første ledd jfr. § 199 tredje ledd eller lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt § 8, skal bevillingen til fri sakførsel omfatte partenes reise- og oppholdsutgifter.
Saksomkostningsansvar overfor motparten kan etter særskilt søknad til fylkesmannen dekkes i unntakstilfeller.
Etter særskilt søknad til fylkesmannen kan bevillingen utvides til å gjelde bistand til å gjøre myndighetene oppmerksom på generelle forhold som måtte ligge til grunn for saken, samt foreslå endringer og forbedringer av lovregler eller forvaltningspraksis.
§ 25 Saksomkostninger til det offentlige.
Dersom en part som har fri rettshjelp, vinner saken, skal saksomkostninger etter tvistemålslovens kap. 13 i tilfelle tilkjennes det offentlige i den utstrekning det er nødvendig for å dekke utgiftene til den fri rettshjelp.
Hvor det er grunn til det, kan retten samtykke i at en part som har fri rettshjelp, begjærer saken hevet som forlikt uten å nedlegge påstand om saksomkostninger til det offentlige. Retten kan overlate avgjørelsen til fylkesmannen hvis den finner at særlige forhold gjør det nødvendig.
Kap. V. Fritak for rettsgebyr
§ 26 Hva fritak for rettsgebyr omfatter.
Fritak for rettsgebyr omfatter behandlingsgebyrer og sideutgifter for den domstol eller det forvaltningsorgan bevillingen gjelder, etter lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr, lov 21. juli 1916 nr. 2 om vitners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. og lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og straffesaker.
Departementet gir nærmere bestemmelser om hvilke gebyrer og sideutgifter det kan gis fritak for.
§ 27 Vilkår for fritak m.v.
Fritak for rettsgebyr kan gis som del av bevilling til fri sakførsel etter § 24 etter de samme regler som gjelder for slik bevilling.
Den som ikke har krav på fri sakførsel, kan gis fritak for rettsgebyr dersom han fyller vilkårene i § 8 jfr. § 10. Fritak gis av den som har myndighet til å gi bevilling til fri sakførsel i saken.
Skifteretten kan i skiftesaker etter kap. III Fritt rettsråd gi fritak for gebyr dersom søkeren fyller vilkårene i § 8. Ellers gis fritak i disse saker av fylkesmannen.
Søknad om fritak for rettsgebyr kan avslås når det ikke er rimelig at det offentlige gir slik støtte.
Kap. VI. Klageregler m.v.
§ 28 Klage.
Vedtak etter denne lov, unntatt avgjørelser som nevnt i § 28 a, kan påklages til departementet etter reglene i forvaltningsloven. Departementet kan bestemme i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde for domstolenes og Trygderettens behandling av saker etter denne lov.
Departementets vedtak etter denne lov kan ikke påklages.
§ 28a. Avgjørelser etter § 23 tredje ledd om godtgjøring til prosessfullmektig eller sakkyndig truffet av en domstol kan påkjæres til overordnet domstol. Avgjørelser truffet av Arbeidsretten kan ikke påkjæres. Avgjørelser truffet av Trygderetten kan påkjæres til Borgarting lagmannsrett.
For kjæremål etter første ledd gjelder reglene i tvistemålsloven og domstolloven dersom ikke annet følger av paragrafen her.
For den som har fått underretning om avgjørelsen, er fristen for å erklære kjæremål to uker fra den dag vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen to uker fra den dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.
Om oversitting av kjæremålsfristen gjelder forvaltningsloven § 31 tilsvarende.
Domstolen skal tilrettelegge saken for kjæremålsretten og gi slik redegjørelse for saken som er nødvendig for kjæremålsretten.
Om dekning av sakskostnader av det offentlige gjelder forvaltningsloven § 36 første ledd og tredje ledd første og annet punktum tilsvarende.
Kap. VII. Ikrafttredelse
§ 29 Ikrafttredelse og endring i andre lover.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fra det tidspunkt loven trer i kraft gjøres følgende endringer i de lover som er nevnt nedenfor: - - -