1 Redegjørelse for Stortinget den 4. mars 1998 ved Olje- og energiminister Marit Arnstad

Gjennomføringsplan for investeringer i petroleumsvirksomheten

På grunn av den høye investeringsaktiviteten i petroleumsvirksomheten har jeg bedt om å få redegjøre for Regjeringens vurderinger av aktivitetsnivået i næringen og de tiltak Regjeringen vil gå inn for for å redusere ulempene ved den sterke økningen i investeringene som forventes i inneværende år.

Olje- og energidepartementets gjennomgang av selskapenes investeringsplaner viser en betydelig investeringsøkning i forhold til tidligere anslag. Investeringsanslaget for inneværende år viser en økning på 13,7 mrd kr til 66,9 mrd 97-kr dersom alle besluttede og forventede prosjekt legges til grunn uten tiltak.

De nye investeringsanslagene framkommer som resultat av den rutinemessige rapportering og analyse av petroleumsvirksomheten som Olje- og energidepartementet utarbeider på bakgrunn av Oljedirektoratets vurdering av operatørselskapenes innrapporterte data. Den prosessen tar i samsvar med vanlig praksis utgangspunkt i oljeselskapenes budsjettarbeid på høsten, som er gjenstand for bearbeiding og kvalitetskontroll både i Oljedirektoratet og i departementet. Resultatet av denne prosessen foreligger normalt i januar måned, og eventuelle endringer blir vanligvis innarbeidet i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har valgt å fravike denne praksisen i år på grunn av den store økningen i investeringsanslagene og det påfølgende behovet for tiltak som kan begrense ulempene.

Regjeringen har av den grunn valgt å orientere Stortinget om investeringsøkningen på et tidligere tidspunkt enn det som har vært vanlig.

Forklaringen på investeringsøkningen er bl.a. lønnsomme tilleggsinvesteringer i enkelte utbyggingsprosjekter, tidsforskyvning ved at investeringer kommer tidligere enn antatt og ikke minst kostnadsoverskridelser.

Det er i dag sterke presstendenser i norsk økonomi etter en periode med meget kraftig og langvarig oppgang. Veksten i BNP er høy, det er knapphet på arbeidskraft innenfor flere yrkeskategorier, økningen i privat forbruk er sterk, og utlånsveksten er også høy. Faren for overoppheting av norsk økonomi er stor. Det er derfor nødvendig å vurdere tiltak som kan bidra til å kjøle ned økonomien.

På den bakgrunn ser også sentrumsregjeringen alvorlig på den økningen i petroleumsinvesteringene som det nå kan ligge an til.

I en situasjon der økonomien kunne ha trengt avkjøling, vil økningen i petroleumsinvesteringene representere en kraftig vekstimpuls for fastlandsøkonomien.

Presstendensene er også tydelig internt i næringen, med bl a mangel på arbeidskraft innenfor visse yrkeskategorier, rekordhøye riggrater, full kapasitetsutnytting i deler av leverandørindustrien og kostnadsøkninger i prosjektene.

I denne situasjonen kan det være i alle parters interesse med en viss utjevning av investeringsnivået.

For det første vil leverandørbedrifter med høy kapasitetsutnyttelse ikke ha mulighet til å delta i nye utbyggingsprosjekter, og en forskyvning av investeringsaktivitet kan gi dem mulighet til å delta i leveransene til disse prosjektene på et senere tidspunkt når aktiviteten i næringen er lavere.

Videre vil en forskyvning av aktivitet redusere risikoen for kostnadsøkninger som følge av prispress og prosjektforsinkelser. Skattesystemet vil bidra til at en stor del av risikoen ved dette i dag faller på statens hånd.

Dagens nivå på petroleumsinvesteringene er i stor grad et resultat av beslutninger truffet over et meget langt tidsrom. Mer enn 90 % av økningen i investeringene er knyttet til prosjekter som er vedtatt under tidligere regjeringer.

For de felt som ikke er vedtatt utbygd, og som dannet basis for Regjeringens endring av investeringsanslaget i tilleggsproposisjonen, er investeringsanslaget i stor grad bekreftet også i de nye anslagene. Investeringsanslaget for disse feltene i sin helhet bidrar derfor i liten grad til oppjusteringen av det samlede investeringsanslaget. Regjeringen er likevel nødt til å ta ansvar i dagens situasjon. Regjeringen har derfor vurdert aktive tiltak for å utjevne investeringsaktiviteten i petroleumsvirksomheten, slik at ulempene blir begrenset. På den måten blir det også lagt et grunnlag for en mer langsiktig aktivitet.

Investeringene i petroleumsvirksomheten er knyttet til prosjekter i ulike faser. For prosjekter i produksjon eller under utbygging er kontrakter inngått, bygging har startet, og forskyvning av investeringsaktivitet vil normalt kunne gi store tap for staten og selskapene. I tillegg er stabile rammevilkår spesielt viktig for disse prosjektene, som etter godkjennelse har tatt på seg risikoen ved langsiktige investeringer.

Investeringer i nye rørledninger er nødvendig for å sikre avsetning av petroleum fra felt i drift eller under utbygging og er også nødvendig for å oppfylle gassalgsforpliktelser. Regjeringens holdning er derfor at investeringer i disse prosjektene ikke bør forskyves. Landinvesteringer vil være nødvendig for utbygging av mottaksanlegg for ulike prosjekter i drift eller under utbygging, og i tillegg er prosjektene integrerte deler av andre prosjekter. Investeringer i disse prosjektene bør derfor heller ikke forskyves.

En forskyvning av investeringene i felt under vurdering, dvs. felt hvor myndighetene ikke har gitt tillatelse til utbygging, vil ha ulike konsekvenser for de enkelte felt. For flere av feltene er avveiingen i forbindelse med å forskyve investeringene sammensatt og på ingen måte enkel.

Myndighetenes dialog med industrien har i denne situasjonen vist at det er en klar forståelse for at aktivitetsnivået er høyt, og at tiltak bør iverksettes for å redusere ulempene.

Ut fra en samlet vurdering der hensynet til presset i økonomien er veid opp mot hensynet til enkeltprosjekter, er Regjeringen derfor kommet til at en vil forskyve investeringene for alle felt som er under vurdering, med ett år fra 1998 til 1999. Presstendensene internt i næringen understreker også behovet for den type tiltak.

I analysegrunnlaget er det tolv felt under vurdering med investeringer i 1998. Fire av prosjektene, dvs. Huldra, Gullfaks Satellitter Fase 2, Snorre B og Valhall, utgjør en betydelig del av investeringene i denne kategorien. Departementet har mottatt plan for utbygging og drift for fire av de tolv prosjektene. Det gjelder Gullfaks Satellittene, Huldra, Snorre B og Ula Trias. Fire av feltene har så store investeringer at de vil kreve behandling i Stortinget, mens de øvrige kan sluttbehandles av Kongen i statsråd etter den gjeldende ordningen for forenklet myndighetsbehandling.

Virkningene av en forskyvning vil samlet være en reduksjon av oljeinvesteringene på 5,2 milliarder kr for inneværende år og om lag 11,5 milliarder kr for neste år.

Årsaken til at investeringsreduksjonen er større i 1999, er at første års investeringer er mindre enn andre års investeringer. De påfølgende årene vil forskyvningen føre til at fallet i investeringene dempes, og forskyvningen vil derfor totalt sett kunne bidra til en utjevning av investeringsaktiviteten de nærmeste årene.

I denne situasjonen ønsker Regjeringen å unngå en køordning for utbyggingsprosjekter. Vi vil derfor behandle alle prosjekter på normal måte, men med en gjennomføringsplan som er tilpasset på en slik måte at investeringsoppstart for alle felt skyves med ett år fra 1998 til 1999. Forskyvningen på ett år vil beregnes ut fra den innfasing av investeringene som er forutsatt i departementets analysegrunnlag. En slik ordning vil sikre stabilitet og forutsigbarhet både for oljeselskap og for leverandørindustri ved at utbyggingsplanene blir behandlet og godkjent på normal måte.

I ventetiden etter godkjenning vil selskapene kunne inngå kontrakter, og de vil også kunne videreføre prosjektplanlegging med sikte på optimalisering av prosjektene, men de kan ikke starte betydelig investeringsaktivitet. På denne måten kan ventetiden også benyttes konstruktivt, og selskapene har en mulighet til å styrke lønnsomheten i prosjektene. Forskyvningen av investeringene forutsettes fulgt opp med kontrolltiltak, der bl a Oljedirektoratet vil få en viktig rolle.

I de vurderingene som myndighetene har gått gjennom de seneste ukene, har en hatt et godt samarbeid med selskapene innenfor næringen, med fagmiljø og interesseorganisasjoner. Regjeringen har lagt vekt på å utforme ordningen på en slik måte at den gir minst mulig ulempe for oljeselskap og leverandørindustri.

Departementet er nå i ferd med å utarbeide en stortingsproposisjon om Snorre B. Proposisjonen vil også inneholde en nærmere orientering om bakgrunn og utforming av forskyvningen av prosjekter samt en oversikt over hvilke andre felt det er aktuelt å forskyve. Proposisjonen vil bli framlagt før påske og vil gi Stortinget anledning til å drøfte denne saken på et bredere grunnlag.

Vurderingen av det økonomiske opplegget, inklusive situasjonen for petroleumsvirksomheten, vil dessuten på normal måte bli omtalt og behandlet i revidert nasjonalbudsjett.

I den prosessen som myndighetene har gjennomført forut for denne beslutningen, har vi hatt en god dialog med næringen. Det er en dialog som myndighetene tar sikte på å videreføre, også under gjennomføringen av en slik ordning. En god dialog vil også være viktig når en samtidig står overfor en situasjon med lavere oljepriser enn det som ble anslått i nasjonalbudsjettet.