5 SDØE - Deltagelse i etananlegget på Kårstø

5.1 Innledning

I tilknytning til gassbehandlingsanleggene på Kårstø planlegges det å etablere et anlegg for prosessering, lagring og utskiping av etan. Trollgruppen som skal bruke anlegget har inngått langsiktige avtaler om salg av etan til Norsk Hydro, Borealis og I/S Noretyl.

Det foreslås at Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) deltar i anlegget i henhold til sin andel i Troll, dvs 62,7 pst. Anlegget krever i sin nåværende form ingen godkjennelse etter reglene i petroleumsloven. SDØEs investering i anlegget samt overføring av eiendomsrett til Statpipe, som eier av gassbehandlingsanleggene på Kårstø, må godkjennes av Stortinget.

5.2 Bakgrunn og beskrivelse av anlegget

Kårstøanleggene har vært i drift siden 1985. Virksomheten består av behandling av gass og kondensat fra felt i Nordsjøen, samt eksport av tørrgass i rør og utskiping av våtgass og kondensat. Det foregår nå en betydelig utbygging på Kårstø. Behandlingsanlegg for gass fra Åsgard og et nytt eksportrør for gass (Europipe II) er under utbygging, jfr St prp nr 50 (1995-96) og St prp nr 15 (1996-97).

Etan utgjør om lag 10 pst av gassvolumet som behandles på Kårstø. Anlegg for utskillelse av etan er installert, men det er nå ingen muligheter for videre prosessering, lagring og eksport av etan som et separat produkt. I dag blir derfor etan sendt tilbake i tørrgassen og eksportert. De nye investeringene som planlegges omfatter anlegg for nedkjøling, rensing og lagring av etan, samt modifikasjoner på utskipningskai. Utbyggingen av etananlegget er planlagt integrert med de utvidelsesarbeider som allerede pågår på Kårstø.

Trollgruppen vil produsere etan i anlegget som hovedsakelig vil bli finansiert av selskap i gruppen. Øvrige Trollselskaper vil leie kapasitet i anlegget. Dersom SDØE deltar med en andel tilsvarende andelen i Troll legges det opp til at investorgruppen skal bestå av følgende:

Produksjonskapasiteten i anlegget vil være i størrelsesorden 620 000 tonn etan pr år, med mulighet for økning til 680 000 tonn etan pr år. Produksjonskapasiteten tilsvarer en tørrgassmengde på ca 0,8 mrd Sm³ pr år. Trollgruppens gass går ikke via Kårstø og gruppen har derfor forhandlet frem bytteavtaler med felt som vil ha gass tilgjengelig på Kårstø, blant annet Åsgard.

Etanproduksjonen er solgt på langsiktige avtaler (15 år) til selskapene Borealis, I/S Noretyl og Norsk Hydro. Etan benyttes som råmateriale og brennstoff i forbindelse med fremstilling av plastråstoff og amoniakk. Etan planlegges blant annet benyttet i I/S Noretyls etylenfabrikk som bidrar med råstoff til den øvrige petrokjemivirksomheten i Bamble.

Samlede investeringer i anlegget, inkl andel av felleskostnader, er av Statoil anslått til 1 037 mill 97-kr.

Prosjektet er tidskritisk i den forstand at det iht Statoil er usikkert om anlegget vil bli realisert hvis det ikke blir bygget nå og samordnet med de andre utbyggingsprosjektene på Kårstø.

Prosjektet forventes å medføre kun marginal økning av CO₂-, NO_x, kjølevanns- og VOC-utslipp fra Kårstøanleggene. I forbindelse med konsekvensutredningsprosessen etter plan- og bygningsloven vil en sikre at bygging av anlegget skjer med akseptable miljø- og samfunnsmessige konsekvenser.

5.3 SDØE-deltagelse og overføring av eiendomsrett

Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) vil gjennom sin 62,7 pst andel i Troll være den største bruker av anlegget. Statoil har foreslått at SDØE investerer i anlegget med en tilsvarende andel. Det forventes, jfr pkt 5.3.1, at SDØE vil få en merverdi på 30 mill 97-kr (nåverdi, 7 pst realrente) ved å delta som investor i forhold til ikke å investere, og det oppnås dessuten balanse mellom eier- og brukerandel i anlegget.

Eiendomsretten for anlegget vil i tråd med etablert praksis bli overført til Statpipe som eier av eksisterende gassbehandlingsanlegg. Dette er en vanlig måte å innrette et samarbeid på fordi man ikke ønsker å ha ulike eiersammensetninger innenfor et anlegg som er driftsmessig integrert. Det vil ved overdragelsen bli oppstilt et vilkår som sikrer SDØE en tilstrekkelig bruksrett i anlegget.

Det er lagt opp til at Statpipe som operatør for anlegget vil få en andel av tariffinntektene av tredjeparts bruk av anlegget, samt en andel av tariffinntekter av investorenes, herunder SDØEs, egen bruk av anlegget ut over det som danner grunnlaget for etableringen av anlegget. Dette antas å være om lag 15 år etter oppstart av anlegget. Inntekter av tariffer for tredjeparts bruk av anlegget gir Statpipe insentiver til å sikre best mulig utnyttelse av anlegget. Videre bidrar Statpipe med blant annet infrastruktur, kaiområde, overskuddsenergi og har allerede investert i utstyr for utskillelse av etan som er vesentlig for etableringen av etananlegget.

Departementet vil ved godkjenning av SDØE-deltakelse sette som vilkår at SDØE skal motta 70 pst av tariffinntektene knyttet til sin egen andel fra nye brukere og fra egen bruk av anlegget ut over det som danner grunnlaget for etableringen av anlegget. Dette vil også være et vilkår som får anvendelse etter at eiendomsretten er overført til Statpipe.

5.3.1 Lønnsomhetsberegninger

En 62,7 pst andel i etananlegget vil innebære 650 mill 97-kr i investeringer for SDØE.

Departementet anser, basert på materiale fra Statoil, at prosjektet er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Statoil har beregnet at SDØE vil oppnå en merverdi på 30 mill 97-kr ved å investere i forhold til å ikke delta som investor i anlegget. Merverdien realiseres fordi SDØE som investor vil motta overskudd fra tariffinntektene i etananlegget. Det er imidlertid risiko knyttet til utviklingen i investeringskostnader og produsert volum, eksempelvis vil en 20 pst økning i investeringskostnadene gi en reduksjon på 117 mill 97-kr i nåverdi (7 pst realrente) av investeringen for SDØE, mens en 20 pst reduksjon i produsert volum vil medføre en reduksjon på 110 mill 97-kr i nåverdi.

Det ligger også et gevinstpotensiale i at anleggets levetid sannsynligvis er lenger enn de 15 år økonomiberegningene er basert på. En fordobling av levetiden vil kunne gi en økning i nåverdien av investeringen på om lag 147 mill 97-kr for SDØE.

5.4 Økonomiske konsekvenser for SDØE i 1998

Byggingen av etananlegget vil medføre om lag 325 mill kr i investeringer og 10 mill kr i renter for SDØE i 1998. Dette inngår i gjeldende budsjett i kap 2440/5440 SDØE under post 30 Investeringer, post 24 Driftsresultat og post 80 Renter. Anslagene under kap. 2440/5440 i 1998 vil bli oppdatert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998.

5.5 Konklusjon og vilkår

Departementet foreslår at SDØE tar en andel på 62,7 pst av investeringen i etananlegget. Videre foreslår departementet at eiendomsretten til anlegget overføres til Statpipe. Forutsetningene er at SDØE sikres tilfredsstillende bruksrett til og inntekter fra anlegget som beskrevet i kapittel 5.3.