3 Plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2

3.1 Innledning

Plan for utbygging og drift (PUD) ble levert 2. september 1997. På bakgrunn av informasjon fra boringer på Gullfaks Sør (Fase 1), fant rettighetshaverne grunnlag for enkelte endringer i utvinningskonseptet. Disse endringene ble beskrevet i et tillegg til PUD som ble levert 27. november 1997. Etter gjennomført anbudsrunde for modifikasjoner på Gullfaks A- og Gullfaks C-plattformene i samband med utbygging av Gullfaks Satellitter Fase 2, samt mer detaljert prosjektering, ble det klart at investeringskostnaden ville øke kraftig i forhold til estimatet i PUD. Totalinvesteringene er forventet å bli over 5 mrd kr, noe som innebærer at saken legges frem for Stortinget. Som en følge av Regjeringens beslutning om å forskyve investeringene med ett år, vil operatøren benytte seg av muligheten til å optimalisere prosjektet. Operatøren startet i mars en større markedsundersøkelse inn mot deler av industrien som er aktuelle som leverandører for ombyggingene av Gullfaks A- og Gullfaks C-plattformene. Basert på denne markedsanalysen vil eierne i løpet av sommeren 1998 treffe sin beslutning med hensyn til hvilken anskaffelsesstrategi som skal velges. Det er av vesentlig betydning for strategien og gjennomføringen at det er reell konkurranse i markedet. Operatøren planlegger kontraktsinngåelse mot slutten av 1998, eller tidlig i 1999, avhengig av hvilken strategi som blir valgt.

Prosjektet la opp til en godkjennelse av PUD i februar 1998. Det har frem til nå foregått forprosjektering. Operatøren anser det som nødvendig å videreføre denne aktiviteten i et mindre omfang. Dette bl a for å definere større innkjøpspakker med lang leveringstid, optimalisere tekniske løsninger og vekter, samt gjennomføringen av ombyggingene basert på plattformenes begrensede sengekapasitet. Det er en målsetting for operatøren å unngå daglig skytteltransport med helikopter i utbyggingsfasen. For 1998 vil disse aktivitetene totalt sett gi en gunstig effekt på kostnader og gjennomføring.

Operatøren har stanset bestillingen av stål til brønnstrømsrør. Dette medfører at rørleggingen blir forskjøvet fra sommeren 1999 til sommeren 2000.

Kontraktsinngåelser mot slutten av 1998 eller begynnelsen av 1999, vil føre til at fabrikasjon av moduler tidligst kan starte våren 1999. Dette innebærer at modulene kan løftes ombord på Gullfaks C i løpet av sommeren 2000. Sammenkobling med eksisterende anlegg vil ta om lag ett år, slik at anlegget på Gullfaks C kan stå ferdig til å ta i mot gass på dekk medio august 2001 med gasseksport fra 1. oktober 2001.

På bakgrunn av Regjeringens beslutning om å forskyve investeringsstarten for felt under vurdering med ett år, oversendte operatøren revidert PUD til departementet 17. mars 1998. Denne reflekterer Regjeringens beslutning, og planene som er beskrevet i den reviderte PUD er derfor i tråd med denne beslutningen. Det høye aktivitetsnivået i leverandørmarkedet har gitt usikkerhet mht investeringsestimatet for prosjektet. Nytt investeringsestimat er derfor utarbeidet for to scenarier som gjenspeiler et normalt marked og et marked med høyere prisnivå. Investeringene er av operatøren anslått til å ligge mellom 5,3-5,9 mrd kr.

Investeringsanslaget i opprinnelig PUD var på om lag 4 mrd kr. Operatøren justerte opp investeringsanslaget til 4,8 mrd kr i «Tillegg til PUD» datert 27. november 1997. Av økningen på 0,8 mrd kr vil 73 mill kr påløpe i 1998. Det økte anslaget skyldes økte reserver som bl a gjorde det nødvendig å bore to nye brønner, samt øke rørkapasiteten inn mot Gullfaks C. Tallene og beregningene som er beskrevet i foredraget er basert på tallene som fremkommer i den reviderte PUD. Anslagene tar hensyn til eventuelle konsekvenser av å forskyve investeringene med ett år.

Departementet har innhentet uttalelser fra Oljedirektoratet angående ressursmessige, tekniske og økonomiske forhold. Direktoratets viktigste synspunkter er gjengitt i kapittel 3.2. Likeledes er det innhentet uttalelser fra Kommunal- og regionaldepartementet vedrørende sikkerhets- og arbeidsmiljømessige forhold. På grunnlag av konsekvensutredningen utarbeidet av rettighetshaverne, er det også innhentet uttalelser fra andre departementer og nærings- og interesseorganisasjoner. Konsekvensutredningen og merknader til denne er behandlet i kapittel 3.3 og i vedlegg 2.

3.2 Hovedtrekk i plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2

Nedenfor følger et sammendrag av hovedtrekkene i plan for utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2. Departementets og Oljedirektoratets merknader er også inkludert i kapittelet.

3.2.1 Funnlokalisering

Gullfaks Satellitter Fase 2 ligger sør for Gullfaks i blokk 34/10 innenfor utvinningstillatelse 050/050B, omlag 130 km vest for Sognefjorden. Funnene ligger sør for de eksisterende plattformene på Gullfaksfeltet. Vanndypet der installasjonene planlegges plassert varierer fra ca 135 m til 216 m.

Kilde: Kilde: Statoil

3.2.2 Rettighetshavere

Gullfaks Satellitter tilhører utvinningstillatelse 050/050B, som ble tildelt mellom den 3. og 4. konsesjonsrunden i 1978 med Statoil som operatør. Gullfaks Sør ble påvist i 1979 og består av to hovedreservoarer; Brent og Statfjord. Rimfaks består av de samme hovedreservoarene, og ble påvist i 1983. Gullveig ble påvist i 1995. Det er foreløpig bare påvist olje i Brentgruppen. De allokerte gassvolumene er begrenset til Gullfaks Sør Brent og Statfjordformasjonen i segment 25A som danner grunnlaget for de økonomiske analysene. Innfasingen av gassressursene i Gullfaks Sør Statjord og Rimfaks vil være aktuelt tidligst i 2007.

Eierandelene er i dag som følger:

3.2.3 Ressurser og geologi

I blokk 34/10 i utvinningstillatelse 050/050B er det boret 40 lete- og avgrensningsbrønner. Ti av brønnene inngår i datagrunnlaget for Gullfaks Satellitter. Gullfaks Sør består av to hovedreservoarer; Brent og Statfjord. Boringen av de to første produksjonsbrønnene i Fase 1 viser avvikende resultat fra kartleggingen som var grunnlaget for Fase 1. Operatøren har startet en ny kartlegging av feltet, men arbeidet er ikke ferdig. Eventuelle nye ressursberegninger vil ikke foreligge før dette arbeidet er avsluttet.

I plan for utbygging og drift har operatøren beregnet tilstedeværende ressurser i Gullfaks Sør Brent og Statfjordformasjonen i segment 25A til 94 mrd Sm³ gass og 81 Sm³olje/kondensat. De utvinnbare ressursene som omfattes av Fase 2, er i basistilfellet anslått til 53 mrd Sm³ gass, 20 mill Sm³ olje/kondensat og 6 mill tonn NGL.

Oljedirektoratet vurderer geofysikk og geologi som tilstrekkelig dokumentert i utbyggingsplanen.

3.2.4 Utbyggingsløsning

Gullfaksfeltet har produsert olje siden 1986, og feltet er bygget ut med tre innretninger. Gullfaks A- og C-plattformene er begge fullt integrerte plattformer. Olje og gass fra Gullfaks B må overføres til A- eller C-plattformen for videre behandling, lagring og utskiping. Utbyggingen av Gullfaks Satellitter Fase 2 er basert på modifikasjoner av eksisterende installasjoner, samt to nye undervannsinstallasjoner som knyttes opp mot eksisterende plattformer for prosessering, stabilisering, lagring og lasting av olje og kondensat. Utbyggingen omfatter produksjon av gass og assosiert væske i Brentgruppen i Gullfaks Sør. Produsert gass vil bli rekomprimert og eksportert gjennom en grenrørsledning fra plattformene inn på en rikgassledning som tilknyttes Statpipe i Veslefrikkområdet. På Kårstø blir rikgassen prosessert slik at den tilfredstiller spesifikasjoner for leveransegass. Det foretas herunder uttak og fraksjonering av NGL. Gassen eksporteres videre fra Kårstø til markedet.

En illustrasjon av utbyggingsløsningen er gjengitt i figur 3.2. To nye brønnrammer, M og L, med 4 brønnslisser hver, settes på havbunnen. Det er planlagt at åtte brønner bores fra disse, mens en niende bores fra en brønnramme fra Fase 1. I tillegg legges det til rette for tilkobling av en ekstra brønnramme med fire slisser. Utbyggingen av Fase 2 er hovedsakelig basert på gassalg, men omfatter også utvinning av væske (olje, kondensat og NGL) ut over Fase 1. Fase 2 vil ha forboret tre gassprodusenter. To lange horisontale brønner planlegges plassert i den tynne oljesonen i sørvestlige Brent. En fjerde gassprodusent vil bores og kompletteres 1. mars 2003. Tilleggsressurser i prospekter i den sørlige delen av feltet og i segment 25A vil bli undersøkt og eventuelt produsert med to brønner. Når oljeproduksjonen i Fase 1 ikke lenger er lønnsom, vil alle fire brønnene fra Fase 1 bli konvertert til gassprodusenter i Fase 2.

Oljedirektoratet har vurdert planen for utbygging og drift og finner at geologi og geofysikk er tilstrekkelig kartlagt og dokumentert for en utbygging. Oljedirektoratet støtter også operatørens valg av utvinningsstrategi. Fleksibiliteten til å ivareta produksjon av eventuelle tilleggsressurser anses å være tilfredstillende.

Kilde: Kilde: Statoil

Oljedirektoratet har gjennomgått den foreliggende dokumentasjonen som ligger til grunn for konseptet og har ingen innvendinger til den valgte utbyggingsløsningen. Oljedirektoratet vurderer den valgte løsningen som tilstrekkelig fleksibel i forhold til plassering av brønner og dermed optimalisering av ressursutnyttelsen.

3.2.5 Produksjon

Rettighetshaverne planlegger produksjonsstart fra Gullfaks Satellitter Fase 2 den

1. oktober 2001. Feltene skal etter planen produsere gass på platå i årene 2005 til 2010. Produksjonen vil da ligge på 4,8 mrd Sm³ gass pr år. Oljeproduksjonen vil være på det høyeste i 2004 med en produksjon på om lag 43 000 fat olje/dag. Produksjonsperioden for Gullfaks Satellitter Fase 2 vil vare frem til 2014.

I året med høyest oljeproduksjon på feltet (2004) utgjør produksjonen på Gullfaks Satellitter Fase 2 om lag 1,2 pst av den totale norske oljeproduksjonen.

3.2.6 Gjennomføring

Statoil har basert anskaffelsen av varer og tjenester for utbygging av Gullfaks Satellitter Fase 2 på normale anbudsrutiner i henhold til EØS og Achilles. Prosjektet vil i sine anskaffelser utnytte selskapets totale kompetanse og markedsposisjon, selskapets rammeavtaler, samt utnytte eventuelle synergieffekter ved bruk av avtaler inngått i Fase 1. Tidlig involvering av leverandørers kompetanse, bruk av NORSOK, vurdering av livssykluskostnader samt erfaringer fra andre prosjekter vil være vesentlige deler av de elementer som blir lagt til grunn for anskaffelsene.

Installasjonene på Gullfaks Satellitter Fase 2 vil bli drevet som en integrert del av de øvrige Gullfaksinstallasjonene. Statoil, ved Gullfaks Driftsenhet i Bergen, vil være ansvarlig overfor myndigheter og partnere for alle aktiviteter på feltene. I konseptfasen er det lagt vekt på å trekke erfarent personell fra driftsorganisasjonen og Fase 1 med i utformingen av anleggene. Denne praksisen vil bli videreført. Det planlegges at økt arbeidsbelasting i forbindelse med drift og vedlikehold av nyinstallert utstyr på plattformene kan innarbeides i dagens bemanning gjennom den kontinuerlige forbedringen av arbeidsprosessen som foregår i Gullfaks Driftsenhet.

Olje- og energidepartementet har ingen innvendinger til måten operatøren ønsker å gjennomføre driften på. Departementet vil sammen med Oljedirektoratet følge driften av Gullfaks Satellitter Fase 2 gjennom en tett dialog med operatøren.

Kommunal- og regionaldepartementet har utfra en arbeidsmiljø- og sikkerhetsmessig synsvinkel ingen innvending til organisering og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2. Det vises forøvrig til omtale under avsnitt 3.2.10 «Sikkerhet og arbeidsmiljø».

3.2.7 Kostnader

Operatøren har beregnet de totale investeringene for utbyggingen av Gullfaks Satellitter Fase 2 til mellom 5,3 og 5,9 mrd 97-kr. Totale driftskostnader eksklusive CO₂-avgift og tariffer i driftsperioden er beregnet til om lag 4,1 mrd 97-kr og totale driftskostnader inklusive CO₂-avgift er beregnet til om lag 5 mrd 97-kr. I tabellen nedenfor er det gitt en oppsplitting av investeringskostnader på ulike elementer. Tallene er vist for to ulike scenarier. Et scenarie med lave priser (scenarie 1) og et scenarie med høye priser (scenarie 2).

Kostnadene er basert på prisnivå primo 1998. Estimatet reflekterer oppdatert informasjon mottatt fra markedet. I tillegg er det foretatt analyser av tilsvarende utbygginger på norsk sokkel, spesielt innenfor området modifikasjoner av eksisterende plattformer. Vurderinger av kostnadsbesparelser er utført i forbindelse med inngåtte rammeavtaler for utstyrskomponenter og større enheter, samt bruk av/tilpasning til NORSOK-standarder.

Oljedirektoratet vurderer investeringsestimatet for utbyggingen som realistisk.

3.2.8 Lønnsomhetsberegninger

Både operatørens og departementets lønnsomhetsbetraktninger presenteres nedenfor.

Operatørens lønnsomhetsberegninger

Beregningene er basert på en oljepris på 112,7 kr pr. fat (16,1 USD pr fat), en gasspris på 0,57 kr pr Sm³ og en NGL-pris på 1071 kr pr tonn.

Rettighetshaverne har ikke kommet til enighet med Statpipe, som skal transportere og prosessere gassen, når det gjelder størrelsen på tariffene. Detaljavtalene er derfor ikke undertegnet og således heller ikke godkjent av departementet. Et annet tariffnivå en det som her er lagt til grunn vil endre lønnsomhetsberegningene. Departementet forutsetter at tariffene er fastsatt og godkjent innen PUD godkjennes.

Departementets lønnsomhetsberegninger

Departementet har utført samfunnsøkonomiske lønnsomhetsberegninger med forutsetninger som i nasjonalbudsjettet for 1998. I beregningene er tariffer for prosessering, men ikke transport inkludert. CO₂-avgift er inkludert som kostnad. Det er også utført beregninger for 20 pst lavere oljepris og 20 pst høyere kostnader (investeringer og driftkostnader eksklusiv tariffer og CO₂-avgift)

Tariffer for prosessering og transport utgjør en betydelig del av de prosjektøkonomiske kostnadene for Gullfaks Satellitter Fase 2. Disse kostnadene innebærer en overføring av midler fra eierne av Gullfaks til eierne av Statpipe utover de økte driftskostnadene som disse påføres.

I tabellen under fremkommer departementets balansepriser for prosjektet. Det er foretatt en simultan reduksjon av gasspris, oljepris og NGL pris.

Utbygging av Gullfaks Satellitter Fase 2 er et meget lønnsomt prosjekt med svært god robusthet overfor lav oljepris og økte kostnader. Utnyttelsen av eksisterende infratruktur i området medfører at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten blir spesielt god.

3.2.9 Disponering av innretningene

Etter at feltene er nedstengt, vil brønnene sikres med to testede barrierer i henhold til myndighetenes og Statoils krav. Brønnrammene fjernes ved løfting. Tildekking og eventuelt fjerning av rør og kabler på havbunnen vil bli utført i henhold til myndighetenes krav og etter vurdering av rørenes restverdi. Departementet påpeker at disponering av innretningene vil bli regulert av lovgivning og retningslinjer som gjelder på det tidspunkt disponering vil skje.

3.2.10 Sikkerhet og arbeidsmiljø

Kommunal- og regionaldepartementet har innhentet uttalelser fra Oljedirektoratet vedrørende arbeidsmiljø og sikkerhetsmessige sider ved utbyggingen. Kommunal- og regionaldepartementet slutter seg til Oljedirektoratets vurderinger og mener utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2 kan gjennomføres innenfor sikkerhets- og miljømessig akseptable rammer gitt i lover og forskrifter.

Kommunal- og regionaldepartementet påpeker at de største sikkerhetsmessige utfordringene i forbindelse med prosjektet er å påse at de planlagte modifikasjonene ikke i vesentlig grad forringer det eksisterende sikkerhetsnivået på Gullfaks A og C. Det forutsettes at operatøren dokumenterer at instrumenterte sikkerhetssystemer (både til overtrykksbeskyttelse av tanker/utstyr og til begrensing av faklingsmengden) vil ha høy pålitelighet og herunder fungere effektivt under ulykkesscenarier. Systemets funksjon er kritisk fordi det innebærer innføring av komplekse sikkerhetssystemer i et anlegg der kapasiteten utnyttes maksimalt. I tillegg økes kompleksiteten ved at Gullfaks har slukket fakkel og driver resirkulering av fakkelgass.

Storskalaforsøk av eksplosjon er i den senere tid utført for å validere de teoretiske beregningene. Forsøkene har generelt vist høyere trykk enn det man kunne beregne teoretisk. Oljedirektoratet er opptatt av at denne kunnskapen brukes aktivt i nye utbyggingsløsninger, og at risikoen for høye eksplosjonstrykk reduseres både med sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak.

3.3 Konsekvensutredning

3.3.1 Innledning

I henhold til lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 4-2 jf. forskrift til lov om petroleumsvirksomhet § 22, har operatøren utarbeidet en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen er en del av plan for utbygging og drift. Utredningen er utført i samsvar med Olje- og energidepartementets retningslinjer for konsekvensutredninger ved utbygging og drift av petroleumsforekomster.

Utredningen gir en oversikt over fordeler og ulemper en gjennomføring av plan for utbygging og drift antas å få for annen næringsvirksomhet og allmenne interesser, herunder naturmiljøet. Utredningen viser blant annet hvordan hensynet til miljø- og fiskerimessige forhold er ivaretatt og kan ivaretas gjennom utformingen av tekniske løsninger. Utredningen omfatter mer spesifikt regionale og samfunnsøkonomiske konsekvenser for det marine miljø og kystområdene. Utredningen angir til slutt rettighetshavernes forslag til avbøtende tiltak.

Konsekvensutredningen har vært sendt på høring til berørte parter, herunder departementer, fylkeskommuner, kommuner samt nærings- og interesseorganisasjoner. Høringsuttalelsene er formidlet til operatøren.

Miljøverndepartementet hadde flere kritiske merknader til konsekvensutredningen. De mente den var mangelfull på en rekke områder, bl a når det gjaldt planlagte utslippsreduserende tiltak. Olje- og energidepartementet fant også utredningen mangelfull, og satte på den bakgrunn i gang en prosess der Statoil ble bedt om å komme med utfyllende kommentarer. Statoils utfyllende redegjørelse for miljømessige strategier og målsettinger er beskrevet i vedlegg 2. Etter denne redegjørelsen har ikke Miljøverndepartementet noen merknader til konsekvensutredningen for Gullfaks Satellitter Fase 2.

I de neste avsnittene følger et kort sammendrag av konsekvensutredningen. For utfyllende omtale vises det til vedlegget.

3.3.2 Utslipp til luft

Med unntak av utslipp fra boreoperasjonene, vil alle utslipp til luft fra produksjonen på feltet skje fra Gullfaks A- og C- plattformene, med tilhørende lastebøyer. Det vil slippes ut om lag 114 000 tonn CO₂, om lag 170 tonn CH₄, om lag 1 tonn N₂O, om lag 300 tonn NO_x og om lag 2000 tonn VOC fra Gullfaks Satellitter Fase 2 i år 2004.

3.3.3 Utslipp til sjø

I Gullfaksområdet foregår det industritrålfiske, konsumtrålfiske og ringnotfiske. I eggaskråningen drives det industritrålfiske med øyepål som viktigste fiskeslag. Konsumtrålfiske drives med sei som viktigste fiskeslag.

Alle undervannsinnretningene på Gullfaks Satellitter, inklusive eksportrørledningen, vil utformes slik at de er overtrålbare. Det vil ikke bli søkt om permanente sikkerhetssoner eller begrensningsområder rundt brønnrammene eller langs rørledningen i driftsfasen. Feltene vil følgelig ikke medføre vesentlige konsekvenser for fiskeriene i driftsfasen.

I anleggsfasen kan vesentlige arealer bli utilgjengelige for konsumtrålerne i kortere eller lengre perioder i fiskerisesongen. Pga en meget svak konsumfiskbestand er fiskeriintensiteten i området for tiden lav. Arealbeslaget forventes derfor å gi begrensede konsekvenser.

I følge operatøren er frekvensen for oljeutblåsinger fra Gullfaks Satellitter Fase 2 beregnet til omlag én gang pr. 400 år. I tillfelle et større akutt oljeutslipp skulle inntreffe, kan konsekvensene for miljø, fiskeri og andre næringer bli omfattende.

3.3.4 Høringsuttalelser og departementets merknader

Departementet har mottatt uttalelse fra Fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Sogn og Fjordane Fylkeskommune. De viktigste problemstillingene som ble reist av høringsinstansene er gjengitt under. Olje- og energidepartementet har formidlet høringsuttalelsene til operatøren Statoil.

Miljøverndepartementet har på bakgrunn av de opplysningene som fremkommer i vedlegg 1 ingen merknader til konsekvensutredningen.

Fiskeridepartementetviser til negative erfaringer med tråling over steindekte rørledninger. Fiskeridepartementet forventer på denne bakgrunn at rørledningene graves ned uten steindumping, og at de legges i grøft der det er mulig. Videre forventer departementet at Fiskeridirektoratet holdes informert dersom det skulle bli aktuelt at gassrørledningen mellom Gullfaks og Veslefrikk blir lagt i frie spenn, og at det i såfall må vurderes alternative metoder til steindumping. Departementet forutsetter at det er en fiskerikyndig person ombord i leggefartøyet, dersom rørleggingsarbeidet faller sammen med viktige fiskerier.

Operatøren har besluttet at rørledningene fra Gullfaks Satellitter til Gullfaks C plattformen legges i en rørbunt, dvs en 45» betongrørledning som legges oppå sjøbunnen. Steindumping er ikke aktuelt for en slik rørledning annet enn i forbindelse med kryssingspunkter med eksisterende rørledninger og i de nærmeste 70-100 meter fra bunnrammen og Gullfaks C. Rørledningen vil ikke medføre operasjonelle problemer av betydning for trålfisket i området.

Gassrørledningen mellom Gullfaks og Veslefrikk vil ligge oppå sjøbunnen. Det vil i utgangspunktet bare være behov for steindumping i forbindelse med rørkryssinger og ved tilknytning til andre rørledninger. Skulle det bli nødvendig med frie spenn vil Statoil gjennomføre vurdering av alternative metoder til steindumping.

Operatøren vil legge tilrette for at en fiskerikyndig person kan være ombord under rørleggingen i et slikt tilfelle.

Fiskeridepartementet har ikke blitt informert om at rørbunt var et alternativ for rørforbindelsen mellom Gullfaks Satellitter og Gullfaks C. Kun alternativet med separate nedgravde/overgrusede strømningsrør var redegjort for i konsekvensutredningen. Det er prinsipielt uakseptabelt at operatøren velger en løsning som ikke er omtalt i konsekvensutredningen, eller som departementet ikke er informert om på annen måte. Departementet mener at rørbuntalternativet er mindre gunstig for fiskeriene enn en løsning med nedgravde separate strømningsrør.

Det er svært beklagelig at fiskerimyndighetene ikke har blitt informert om at rørledningen mellom Gullfaks Satellitter og Gullfaks C vil bli lagt i en rørbunt. Begge alternativer (rørbunt og separate ledninger) er omtalt i PUD, og operatøren beklager sterkt at rørbunt alternativet ved en formalfeil har falt ut av konsekvensutredningen. Det er tatt kontakt med fiskerimyndighetene med sikte på å finne en akseptabel løsning for alle parter.

Rørbuntalternativet oppfyller funksjonskravene for brønnstrømsoverføringen bedre enn alternativet med separate ledninger. Separate ledninger er derfor ikke lenger et aktuelt alternativ ved utbyggingen av Gullfaks Satellitter Fase 2. Strømningsteknisk gir rørbunt den beste løsningen. Det kan gjennomføres uten vesentlige tilleggsinstallasjoner på mottaksplattform, og løsningen har store energiøkonomiske fordeler idet overskuddsvarme på Gullfaks C kan benyttes til oppvarming av vannet som sirkulerer i rørbunten. Oppvarming av strømningsrørene er nødvendig for å hindre utfelling av voks og hydrater. Ved bruk av separate rørledninger må disse utstyres med direkte elektrisk oppvarming. Kraften til denne oppvarmingen må produseres spesielt, og vil bidra med økte utslipp av forbrenningsavgasser til luft. Direkte oppvarming av strømningsrør er også en mindre utprøvd teknologi enn rørbunt-teknologien, og det er knyttet en del planmessige usikkerheter til denne løsningen. Av disse grunnene er rørbunt nå det eneste aktuelle alternativet for brønnstrømsoverføringen.

Rørbunten vil starte oppe på bankområdene vest for eggaskråningen og krysse øvre del av eggaskråningen i omlag 45 graders vinkel i et område med et omfattende industritrålfiske. Rørbunten ender på om lag 220 meters dyp ved Gullfaks C. Langs de grunneste delene av traséen berøres også konsumtrålfiske, men dette fisket er av vesentlig mindre omfang enn industritrålfiske.

Etter at rørledningen er installert vil den i følge operatøren ikke medføre ulemper for fiske med ringnot, flytetrål eller konvensjonelle (passive) redskaper som garn, line mm. Vurderingen av virkninger kan derfor avgrenses til å gjelde trålfiske.

Vurdert ut fra erfaringene fra trålforsøkene i 1993, vil i følge operatøren en rørbunt på 45 tommer fra Gullfaks Satellitter til Gullfaks C ikke medføre operasjonelle ulemper av vesentlig omfang for trålfiske i området dersom den legges uten steinfyllinger. Rørbunten produseres i to lengder på land, før den taues ut til feltet og fires ned til sjøbunnen. Ankermerker vil følgelig ikke oppstå. Det er i følge operatøren lite sannsynlig at rørledningen vil medføre reduserte fangster i området.

Som avbøtende tiltak har operatøren tatt kontakt med fiskerimyndighetene for å avklare detaljer i tilknytning til rørkryssinger (steindumpinger eller alternative tildekningsmåter) slik at konsekvensene for fiskeriene blir minst mulig.

Fiskeridepartementetviser videre til ønske fra Havforskningsinstituttet om en redegjørelse for utslipp av borekjemikalier, oppløste komponenter i det produserte vannet og beregnet influensområde og innlagringsdyp.

Operatøren mener å ha dokumentert de forhold som nevnes. Det vises til kapittel 4.2 i konsekvensutredningen hvor det er redegjort for utslippene av borekjemikalier fra Gullfaks Satellitter Fase 2, samt kapittel 6.14.2 i «Regional konsekvensutredning for Tampenområdet» som inneholder en generell redegjørelse for disse forhold. De forhold som etterlyses mht produsert vann er også dokumentert i «Regional konsekvensutredning for Tampenområdet». Kapittel 6.4. angir influensområder og forventede innlagringsdyp, kapittel 6.6 angir innhold av tungmetaller, kapittel 6.7 angir innhold av dispergert olje, aromatiske hydrokarboner og PAH, kapittel 6.8 angir innhold av organiske syrer og fenoler og kapittel 6.9 angir innhold av produksjons- og injeksjonskjemikalier.

Til slutt nevner Fiskeridepartementet at de er kjent med at ny teknologi som kan rense og kanskje helt eliminere utslipp av organiske komponenter til det marine miljø er under utvikling, og at det på den bakgrunn bør vurderes å utsette utbyggingsprosjekter på kontinentalsokkelen inntil en slik teknologi kan tas i bruk.

Operatøren svarer at det produserte vannet fra Gullfaks Satellitter Fase 2 skilles ut fra oljen og gassen i prosessen på Gullfaks A og C plattformen og slippes ut sammen med det produserte vannet fra Gullfaks A og C. Teknologiske løsninger for å eliminere utslipp av produsert vann er pr idag tilgjengelige, og flere løsninger er under utvikling/utprøving. Løsningene må imidlertid vurderes mht anvendbarhet for hvert enkelt felt. Slike vurderinger er under gjennomføring på Gullfaks hovedfelt hvor det bl a i Gullfaksorganisasjonen er etablert et overordnet prosjekt - «Reinjeksjon av produsert vann på Gullfaks». De første resultatene av dette prosjektet ventes å foreligge mot slutten av 1998.

3.4 Økonomiske konsekvenser for SDØE i 1998

Utbyggingen av Gullfaks Satelitter Fase 2 innebærer 77 mill kr i investeringer, 6 mill kr i driftsutgifter og 2 mill kr i kalkulatoriske renter for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i 1998. Dette inngår i gjeldende budsjett i kap. 2440/5440 SDØE under post 30 Investeringer, post 24 Driftsresultat og post 80 Renter. Anslagene under kap. 2440/5440 i 1998 vil bli oppdatert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1998.

3.5 Konklusjoner

1. Departementet godkjenner utbygging og drift av Gullfaks Satellitter Fase 2, begrenset til Gullfaks Sør Brent Fase 2 og Statfjordformasjonen i segment 25A, i samsvar med fremlagte plan for utbygging og drift. Det vil bli oppstilt vilkår om at investeringene i forbindelse med utbygging og drift forskyves i inntil 12 måneder i tråd med tiltaket for forskyvninger av investeringer i petroleumssektoren.

2. Departementet gir sin tilslutning til ilandføring av rikgassen fra Gullfaks Satellitter Fase 2 til Kårstø i Tysvær kommune.