Norsk vannkrafthistorie på 5 minutter

Det moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte å ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. Vannkraft er fortsatt bærebjelken i det norske kraftsystemet, og vil være det i overskuelig framtid.

Rikelig tilgang på fornybar og utslippsfri kraft setter Norge i en unik situasjon sammenlignet med de fleste land i verden. Flere - både fra næringsliv og politikk - så tidlig potensialet som lå i industriell utnyttelse av vannressursene våre.  Industripioneren Sam Eyde sikret seg rettigheter til utbygging i Telemark allerede på slutten av 1800-tallet. Målet var å utnytte de enorme kreftene i vannet, og bruke den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon. Dette la grunnlaget for etableringen av fremtredende selskaper som Norsk Hydro og Elkem. Fra politisk hold sendte tidligere statsminister Gunnar Knutsen sitt berømte brev om vannkraften og elektrisitetens muligheter til Stortinget allerede i 1892. Dermed innledet han også et langvarig arbeid for å trekke staten med i elektrifiseringen, med mål om at vannkraften skulle gjøre Norge til et rikt land hvor ressursene skulle komme hele folket til gode.

     Stortinget sørget tidlig for at vannkraftressursene skulle forbli på norske hender, gjennom konsesjonslovene og den såkalte hjemfallsretten. Sistnevnte ble innført i 1909 og innebærer at eierskapet over ressursene går vederlagsfritt tilbake til staten ved endt konsesjonsperiode.

Det offentlige eier i dag om lag 90 prosent av produksjonskapasiteten for elektrisk kraft i Norge gjennom staten, kommuner og fylkeskommuner. Det første kommunale elektrisitetsverket basert på vannkraft ble satt i drift i Hammerfest i 1891. Byen ble da den første i Norge med elektrisk gatebelysning. Oslo fulgte rett etter og fikk elektrisk gatelys og elektrisk sporvei utover 1890-tallet. I 1900 ble Hammeren kraftstasjon i Maridalen i Oslo bygget, og forsynte byens innbyggere med strøm. Dette er det eldste kraftverket som fortsatt er i daglig drift. Ved åpningen av Hammeren kraftstasjon ble det erklært at «nå var byen sikret strøm for alle tider». I dag rekker hele verkets årsproduksjon til å dekke strømforbruket i Oslo i mindre enn ett døgn. Dette illustrerer hvor mye betydningen av elektrisk kraft har økt gjennom 1900-tallet og frem til i dag.

Byggingen av nye kraftverk ble arkitektoniske symboler på fremskritt og modernitet. I 1911 ble Vemork kraftverk satt i drift på Rjukan. Dette var da verdens største vannkraftverk. Nærhet til vannressurser var også en viktig årsak til etablering av kraftforedlende industri på steder som Odda, Rjukan og Glomfjord. Mens den industrielle revolusjonen andre steder i stor grad baserte seg på kull og olje, kunne Norge dra nytte av en industriutvikling basert på ren og fornybar vannkraft.

Utnyttelsen av vannkraft ble på mange måter porten inn i det moderne og industrialiserte Norge, men representerer også kontinuitet inn i fremtiden. I dag er fortsatt det norske kraftsystemet i stor grad basert på vannkraft ettersom nesten all vår strømproduksjon kommer fra disse ressursene. Dette er også, ved siden av olje- og gassteknologi, et av de få områdene hvor Norge er blant de teknologisk ledende i verden. Norske bedrifter eksporterer i dag vannkraftteknologi til en rekke land, og bidrar dessuten til kompetanseutvikling i land som er i startfasen med utbygging av vannkraft.

Vi er i dag Europas største produsent og nummer seks på verdensbasis. De norske vannkraftressursene har gitt industriutvikling, verdiskaping, lys og varme i over 100 år. Med en riktig ressursforvaltning legger vi grunnlaget for at disse ressursene også skal komme fremtidige generasjoner til gode.