Norges økonomiske bidrag

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: regjeringen.no

Sammen med de øvrige to EØS/Efta-landene, Island og Liechtenstein, betaler Norge for å delta i EUs program- og byråsamarbeid. I tillegg bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

Norge betaler ikke for å delta i det indre marked. Derimot betaler vi for å delta i EUs program- og byråsamarbeid samt vår deltakelse i Schengen-samarbeidet. I tillegg bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i Europa gjennom EØS-midlene.

Mye av det innbetalte beløpet hentes tilbake til Norge gjennom norsk deltakelse i prosjekter finansiert av de ulike programmene. Samtidig gir deltakelse i EU-prosjekter norske studenter, forskere, organisasjoner, institusjoner og myndigheter tilgang til verdifull kunnskap og europeiske nettverk.

EØS-midlene

EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein har siden 1994 bidratt til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller i Europa gjennom EØS-avtalen. EØS/Efta-landene betaler ikke inn til EUs fellesbudsjett men har etablerert egne finansieringsordninger, EØS-midlene, som forvaltes i samarbeid med mottakerlandene.

Støtten går direkte til programmer, fond og enkeltprosjekter i de minst velstående landene i EØS-området. I tillegg til sosial og økonomisk utjevning, er det et overordnet mål å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.

Norges årlige bidrag i perioden 2014 – 2021 vil være om lag 391 millioner euro. Dette utgjør om lag 97 prosent av EØS-midlene. Island og Liechtenstein står for resten av det årlige bidraget på totalt om lag 400 millioner euro.

Deltakelse i EUs programsamarbeid

Norge deltar i en rekke av EUs programmer. Noen av de største og mest kjente programmene er Rammeprogrammet for forskning og innovasjon – Horisont 2020, utdanningsprogrammet Erasmus+, satellittnavigasjonssystemet Galileo og jordobservasjonssystemet Copernicus.

Norge bidrar til de årlige budsjettene til de programmene vi deltar i. Mens EU-landenes deltakelse i programsamarbeidet og byråene dekkes gjennom EUs fellesbudsjett, beregnes Norges og de øvrige EØS/Efta-landenes bidrag vanligvis på grunnlag av vårt brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til BNP for alle de 28 medlemslandene i EU (EØS-avtalens alminnelige bidragsnøkkel).

I gjennomsnitt er Norges årlige bidrag i perioden 2014 – 2020 om lag 447 millioner euro, men vil kunne variere fra år til år.

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Norge deltar i elleve forskjellige programmer. Norge bidrar med om lag 25 millioner euro årlig i perioden 2014 – 2020 for den norske deltakelsen i Interreg. Dette finansieres over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett og gjennom bidrag fra fylkeskommunale, kommunale og private aktører som deltar i prosjektene.

Deltakelse i EUs justissamarbeid

Norge deltar i viktige deler av EUs samarbeid på justis- og innenriksområdet. Den viktigste er vår deltakelse i Schengen-samarbeidet. Gjennom Schengen deltar Norge i flere EU-byråer, blant annet grensekontrollbyrået Frontex. Årlig norsk bidrag er i underkant av seks millioner euro.

Norge har fremforhandlet en avtale med EU om grense- og visumordningen under fondet for indre sikkerhet 2014 – 2020 (tidligere Yttergrensefondet). For hele perioden stipuleres Norges bidrag til om lag 820 millioner kroner. Norge vil i samme periode få tildelt midler fra fondet til samfinansiering av prosjekter som omfattes av Schengen-samarbeidet. Norge kan for hele perioden 2014–2020 kunne motta ca. 14,3 millioner euro.

Hva betaler EUs medlemsland for å delta i EU-samarbeidet?

EU-landene betaler sin andel av EUs fellesbudsjett etter en fordelingsnøkkel som hovedsakelig er basert på bruttonasjonalinntekten (BNI). I tillegg går en del av landenes toll- og momsinntekter direkte til EU-budsjettet. EUs budsjett kan ikke utgjøre mer enn 1,23 prosent av medlemslandenes BNI. I praksis har EU-budsjettet ligget rundt én prosent av BNI.