Kvalitet og pasientsikkerhet

Bedre kvalitet og pasientsikkerhet står sentralt i regjeringens politikk for å utvikle pasientens helsetjeneste. Pasientene skal være sikre på at tjenestene virker, at de er trygge og at de henger godt sammen når de er avhengig av helsehjelp fra flere instanser.

Helsetjenesten skal videreutvikles slik at pasienter og brukere i større grad får og opplever å få trygg og god helsehjelp. Kvalitetsmålinger, pasientsikkerhetsmålinger og pasienterfaringer må brukes aktivt i utformingen av tjenestetilbudet og i systematisk forbedringsarbeid.

Årlig stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet

Regjeringen Solberg la høsten 2017 fram den fjerde årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet. I likhet med de tre første, beskriver også den fjerde status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet, slik dette kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter for 2016 fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helsedirektoratets meldeordning og nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer.

Den fjerde meldingen vektlegger også at bedre kvalitet og pasientsikkerhet skal sikres gjennom å utvikle pasientens helsetjeneste, forbedre systemer, ledelse og kultur i tjenestene og redusere uberettiget variasjon. Formålet med meldingene er større åpenhet og økt oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet både i den nasjonale og den lokale helsepolitikken. Gjennom å legge fram årlige meldinger kan utviklingen også følges regelmessig og over tid.

 

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten trådte i kraft 1. januar 2017. Den slår tydelig fast at det er toppledelsen som har ansvaret for at virksomheten planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres.

Den nye forskriften erstatter tidligere internkontrollforskrift for helse- og omsorgstjenesten og er tydeligere på hvilke oppgaver plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere omfatter. Forskriften utdyper også kravet om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Helsedirektoratet har utarbeidet veileder til forskriften. 

Nasjonal helse- og sykehusplan 2016–2019

Regjeringen la i 2016 fram en nasjonal plan for videre utvikling av spesialisthelsetjenesten (Meld St.11, 2015-2016).  Planen er et viktig ledd i å skape pasientens helsetjeneste, styrke kvalitet og pasientsikkerhet og stille tydelige faglige krav til sykehusene.

Les mer om nasjonal helse- og sykehusplan

Pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender"

Det femårige nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender" i helse – og omsorgstjenesten ((2014-2018) har tre, overordnede mål:

  • Redusere pasientskader.
  • Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet.
  • Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.

Dette gjøres gjennom konkrete tiltakspakker på 16 innsatsområder i sykehus og pleie- og omsorgstjenesten. I spesialisthelsetjenesten gjennomføres systematisk kartlegging av pasientskader og pasientsikkerhetskultur.

I den kommunale helse- og omsorgstjenesten deltar fem kommuner i piloten "pasient – og brukersikker kommune". 

Les mer om pasientsikkerhetsprogrammet

Nasjonal helseregisterstrategi

Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010–2020 ligger til grunn for arbeidet med å oppdatere og gjøre tilgjengelig data fra helseregistrene. Disse er viktige for å følge med på helsetilstanden i befolkningen, finne årsaker til sykdom og å måle effekten av behandling og kvalitet på helsetjenestene.

Fra 2017 følges helseregisterstrategien opp gjennom strategi og handlingsplan for e-helse. Det legges mer vekt på utvikling av nye teknologiske løsninger i registrene og utvikling av fellesløsninger (innsyn, utlevering, kodeverk, innrapportering).

I 2017 etableres det også et program for utvikling av fellesløsninger (helsedataprogrammet) i regi av Direktoratet for e-helse. Dette skal bidra til en mer robust organisering av de viktigste utviklingsoppgavene i helseregisterstrategien.

Det utvikles en helseanalyseplattform med utgangspunkt i Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret, Norsk pasientregister (NPR), Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og personidentifiserbare legemiddeldata, som kan utvides til å omfatte flere datakilder.

Målet er å få på plass felles analyseverktøy og gjenbruke data fra registrene som grunnlag for utvikling av nye registre og/eller analysemiljø på områder der det i dag mangler data, for eksempel psykiske lidelser og ruslidelser.

Medisinske kvalitetsregistre

Formålet med medisinske kvalitetsregistre er kvalitetsforbedring og forskning. De dokumenterer behandlingsprosess, behandlingskvalitet og behandlingsresultat for en gitt pasientgruppe. Mange registre inkluderer pasientrapporterte data (PROM/PREM), som belyser pasientenes egen opplevelse av resultat og prosess.

Norge har nå 54 medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status. Helsedirektoratet beslutter hvilke kvalitetsregistre som skal få nasjonal status. Det er utarbeidet en veileder for dette. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord er nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre.

Les mer om arbeidet med kvalitetsregistre

Nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet har et lovfestet ansvar for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, samt nasjonale kvalitetsindikatorer. Dette er virkemidler for å redusere uønsket variasjon, bidra til riktigere prioriteringer og heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. De skal også bidra til å løse samhandlingsutfordringer og understøtte helhetlige pasientforløp.

Utvikling og publisering av nasjonale kvalitetsindikatorer er viktige bidrag i arbeidet med åpenhet om kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter. Nasjonale kvalitetsindikatorer er et viktig hjelpemiddel for ledelsen i alle deler av helse- og omsorgstjenesten i arbeidet med kvalitetsforbedring.

Les mer om nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og nasjonale kvalitetsindikatorer på Helsedirektoratets nettsider

Helsebiblioteket

Nettstedet Helsebiblioteket er etablert  for helsetjenesten for å gi helsepersonell og brukere tilgang til oppdatert fagkunnskap.