Statlig finansiering av de regionale helseforetak

De fire regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til befolkningen i egen region. Finansieringen fra staten skal understøtte dette ansvaret. Derfor utbetales tilskuddene til de regionale helseforetakene som har et selvstendig ansvar for å fordele tilskuddene videre til helseforetakene som leverer spesialisthelsetjenester, basert på lokal kunnskap om kostnadsforhold, pasientsammensetning og kostnadsstruktur. De regionale helseforetakene kan også inngå avtaler med private virksomheter og behandlere som inngår i den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten.

 

Finansieringen av de regionale helseforetakene er todelt og består av en aktivitetsuavhengig basisbevilgning og aktivitetsbasert finansiering. Basisbevilgningen utgjør den største andelen av den totale finanseringen. Dette er en årlig grunnbevilgning som skal legge til rette for mest mulig likeverdige tjenester i hele landet. Basisbevilgningen fordeles mellom de regionale helseforetakene etter en modell som tar hensyn til regionale forskjeller i behovet for spesialisthelsetjenester og forskjeller i kostnader ved å levere spesialisthelsetjenester.

 

Modellen oppdateres årlig med nye befolkningstall og helse og sosiale kriterier som har dokumentert betydning for behovet for spesialisthelsetjenester. Regjeringen foreslo i Prop. 1 S (2020–2021) å innføre ny inntektsfordelingsmodell for de regionale helseforetakene. Videre ble det foreslått å innføre den nye modellen over to år gjennom inntektsvekst i 2021 og 2022. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag, jf. Innst. 11 S (2020–2021). Den nye modellen bygger på forslaget i NOU 2019: 24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak. Den tidligere modellen ble innført i 2009 og 2010, jf.  budsjettforslaget for 2009. Det vises til Prop. 1 S (2020–2021) for en beskrivelse av den nye inntektsmodellen.

 

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er det viktigste aktivitetsbaserte tilskuddet. ISF ble innført i 1997 og skal stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling. Gjennom innsatsstyrt finansiering gjøres deler av budsjettet avhengig av hvor mange og hva slags pasienter som får behandling. Dersom aktiviteten blir mindre enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli lavere. Dersom aktiviteten blir høyere enn forutsatt vil tilskuddene til de regionale helseforetakene bli høyere. Innsatsstyrt finansiering (ISF) omfatter somatisk spesialisthelsetjeneste, både innleggelser, poliklinisk utredning og -behandling, samt pasientbehandling utenfor sykehus, herunder pasientadministrert legemiddelbehandling. I tillegg har den aktivitetsbaserte finansieringen av poliklinisk psykisk helsevern og poliklinisk tverrfaglig spesialisert rusbehandling inngått som en del av ISF-ordningen fra 2017. ISF baserer seg på medisinske registreringer som også inngår som en viktig del av virksomhetsstyringen i sykehusene.

 

I Helse- og omsorgsdepartementets årlige budsjettproposisjon til Stortinget, jf. Prop 1 S gis det en nærmere beskrivelse av de enkelte finansieringsordningene.