Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn

Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn skal sikre at Norge halverer matsvinnet innen 2030.

Bransjeavtalen er en frivillig avtale der myndighetene og private aktører har forpliktet seg til å redusere matsvinnet i alle ledd i matkjeden.

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn

Bransjeavtalen ble inngått i 2017 mellom fem departementer og tolv organisasjoner fra hele matbransjen. Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet under avtalen. 

Gjennom avtalen har partene forpliktet seg til å samarbeide om «å fremme bedre utnyttelse av ressurser og råstoff gjennom forebygging og reduksjon av matsvinn i hele matkjeden».

Et viktig premiss for arbeidet, er at matsvinnet skal kuttes samlet. Det er med på å forhindre at matsvinn forskyves fra et ledd til et annet i matkjeden.

Med matsvinn menes den spiselige delen av maten.

I bransjeavtalen defineres matsvinn som «alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet når dyr og planter er slaktet eller høstet».

Kutte matsvinn med 50 prosent i Norge

Fram mot 2030 skal avtalepartene jobbe for å kutte matsvinnet i Norge med 50 prosent. I tillegg til halveringsmålet, omfatter avtalen delmål om å redusere matsvinnet med 15 prosent innen 2020 og 30 prosent innen 2025. 

Resultatene av arbeidet skal legges frem i tre hovedrapporter i 2020, 2025 og 2030. I rapportene skal avtalepartene synliggjøre årsaker og besparelser ved å redusere matsvinn på et overordnet bransjenivå.  

Reduksjon av matsvinn blir målt ved å se på utviklingen av matsvinn i Norge fra 2015.

Figur om at alle aktører i alle deler av matkjeden må kartlegge eget matsvinn, søke samarbeid mellom hverandre og innføre tiltak som bidrar til å redusere matsvinnet.
Innen 2030 skal matsvinnet i Norge reduseres med 50 prosent. Målet omfatter alle ledd i matkjeden. Aktører i alle deler av matkjeden må kartlegge eget matsvinn, søke samarbeid mellom hverandre og innføre tiltak som bidrar til å redusere matsvinnet. Myndighetene har ansvaret for å bidra til at forbrukere kaster mindre mat. Foto: Konsis.

Kartlegger matsvinn for målrettede tiltak

En viktig del av arbeidet under avtalen er å sikre mer kunnskap om omfanget av og årsaker til matsvinn.

Partene fra matbransjen skal bidra til å kartlegge matsvinn i egen sektor eller bransje, og myndighetene skal kartlegge matsvinnet blant forbrukere. Det gjør det mulig å måle utviklingen av svinnet over tid og iverksette målrettede tiltak.

Myndighetene har et særlig ansvar for å bidra til å påvirke forbrukerne til å kaste mindre mat og til å styrke oppslutningen til arbeidet blant offentlige virksomheter. I tillegg skal myndighetene tilrettelegge for donasjon av mat i samarbeid med matbransjen.

Aktører i hele matkjeden er med i bransjeavtalen

For å nå målet i bransjeavtalen er det også viktig at aktører i hele matkjeden slutter opp om og deltar i matsvinnarbeidet. 107 bedrifter har hittil knyttet seg til bransjeavtalen gjennom en tilslutningserklæring (pr. desember 2021).

Disse bedriftene skal rapportere tall for matsvinn i egen bedrift, gjennomføre tiltak for å redusere matsvinn i egen bedrift og samarbeide om tiltak på tvers av verdikjeden der dette har en merverdi.

Fem departement er parter i bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn

  • Klima- og miljødepartementet
  • Landbruks- og matdepartementet
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Nærings- og fiskeridepartementet
  • Barne- og familiedepartementet

Tolv bransjeorganisasjoner er parter til avtalen

  • Dagligvareleverandørenes forening,
  • Dagligvarehandelens Miljøforum
  • NHO
  • NHO Mat og Drikke
  • NHO Reiseliv
  • NHO Service
  • Norges Bondelag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norges Fiskarlag
  • Sjømatbedriftene
  • Sjømat Norge
  • Virke