Felling av jerv

Lisensfelling utført av vanlige jegere er hovedvirkemiddelet for bestandsregulering av jerv. I de tilfeller der lisensfellingskvotene ikke fylles, har Stortinget bestemt at staten så langt som mulig skal bidra til å ta ut restkvoten. Slike ekstraordinære fellinger er ikke noe ønsket virkemiddel i rovviltforvaltningen, men gjennomføres særlig i de områder det er stor fare for skader på sau og tamrein. Det er profesjonelt personell i Statens naturoppsyn som utfører fellingene etter vedtak av Miljødirektoratet.

Bestandsmål for jerv og status

Stortinget har bestemt at det hvert år skal bli født 39 ungekull av jerv. Bestanden har de siste årene vært større enn det nasjonale bestandsmålet. I 2015 ble det registrert 65 ungekull i Norge. Av disse ble 17 tatt ut i forbindelse med hiuttak, slik at netto bestand av jerv i 2015 var 48 ungekull. Dette er ni ungekull over Stortingets bestandsmål.

Vanlige jegere skal regulere jervebestanden

Stortinget og regjeringens mål er at vanlige jegere gjennom lisensfelling skal regulere jervebestanden. Utover kravet til registrering som lisensjeger, gjelder regler for ordinær jakt under lisensfelling. Registreringen som lisensjeger skjer i Jegerregisteret  for hvert enkelt jaktår.

Dagens lisensfelling av jerv er for lite effektiv til å holde jervebestanden på det nivået Stortinget har bestemt. Regjeringen har derfor satt i gang en egen prøveordning der utvalgte prosjekter prøver ut nye virkemidler for å effektivisere lisensfellingen.

Skadesituasjonen avgjørende

Såkalte ekstraordinære uttak, det vil si avliving av enkeltindivider eller tisper med valper, gjennomføres av Statens naturoppsyn etter vedtak fra Miljødirektoratet. Målsettingen er reduserte skader på sau og tamrein.

I samarbeid med rovviltnemndene gjør Miljødirektoratet fortløpende vurderinger av om det skal gjennomføres uttak av tisper og deres valper. Hiuttak er ikke et virkemiddel som benyttes for å regulere bestanden, men for å avhjelpe skadesituasjoner som kan oppstå. Det samme gjelder i de tilfeller der Statens naturoppsyn gjennomfører uttak av enkeltdyr av jerv.

Behovet for uttak vurderes først og fremst ut fra potensialet for skader på beitedyr, og områder hvor sau og tamrein var særlig utsatt året før blir prioritert ved uttak.

Flytting av jerv er lite aktuelt

Dagens rovviltforvaltning kan vekke sterke følelser, og mange som har vært i kontakt med departementet mener det i dag ikke føres en riktig forvaltning av en fredet og truet art. Flere av disse viser til at man heller bør flytte dyrene for å avhjelpe skadesituasjonen.

Siden jervebestanden de siste årene har vært større enn det nasjonale bestandsmålet, er det lite aktuelt å flytte jerv fra ett område til et annet. Flytting av jerv er også lite aktuelt av andre årsaker, blant annet fordi vi har liten garanti for at de blir værende i det området de blir flyttet til.