Felling av jerv

Jerven er det største mårdyret i Norge. Vi finner jerven først og fremst i fjellområdene langs riksgrensa mot Sverige og Finland, fra Hedmark og nordover. Det finnes en mindre bestand i fjellstrøk sørvest i Norge.

Jakt på jerv er utfordrende. Likevel er målsettingen at lisensfelling utført av vanlige jegere er hovedvirkemiddelet for bestandsregulering av jerv. I enkelte tilfeller er det imidlertid nødvendig med såkalte ekstraordinære uttak i regi av Statens naturoppsyn, blant annet for å avverge skader på sau og tamrein.

Vanlige jegere skal regulere jervebestanden

Stortinget har bestemt at det hvert år skal bli født 39 ungekull av jerv. Stortinget og regjeringens mål er at vanlige jegere gjennom lisensfelling skal regulere jervebestanden.

Lisensfelling på jerv er utfordrende. Det foregår som regel som oftest på åte, i mørket, på vinterstid. Det jobbes med å bygge opp kompetanse på lisensfelling av jerv rundt om i landet. Motivering og kompetanseheving er de viktigste faktorene for vellykket lisensfelling. De regionale rovviltnemndene og Fylkesmannen i det enkelte fylket er sentrale i dette arbeidet.

Registreringen som lisensjeger skjer i Jegerregisteret for hvert enkelt jaktår. Utover kravet til registrering som lisensjeger, gjelder regler for ordinær jakt under lisensfelling.

Mer effektiv lisensfelling av jerv

Dagens lisensfelling av jerv er for lite effektiv til å holde jervebestanden på det nivået Stortinget har bestemt. Regjeringen satte derfor i gang en egen prøveordning i 2016, der utvalgte prosjekter fikk prøve ut nye virkemidler for å effektivisere lisensfellingen.

Prøveordningen ble avsluttet 15. februar 2018, og Miljødirektoratet har fått i oppdrag å evaluere ordningen. Regjeringen vil vurderer hvordan prøveordningen skal følges opp etter at direktoratet har levert sin faglige vurdering.

Ekstraordinære uttak

Såkalte ekstraordinære uttak, det vil si avliving av enkeltindivider eller tisper med valper, gjennomføres av Statens naturoppsyn etter vedtak fra Miljødirektoratet. Avliving av tisper med valper omtales til daglig som hiuttak. Målsettingen er reduserte skader på sau og tamrein.

I samarbeid med rovviltnemndene gjør Miljødirektoratet fortløpende vurderinger av om det skal gjennomføres uttak av tisper og deres valper. Hiuttak er ikke et virkemiddel som primært benyttes for å regulere bestanden, men for å avhjelpe skadesituasjoner som kan oppstå. Det samme gjelder i de tilfeller der Statens naturoppsyn gjennomfører uttak av enkeltdyr av jerv.

Behovet for uttak vurderes først og fremst ut fra potensialet for skader på beitedyr, og områder hvor sau og tamrein var særlig utsatt året før blir prioritert ved uttak.

Det er et mål at antall hiuttak skal være så lavt som mulig. Dersom lisensfellingen av jerv blir mer effektiv enn i dag, vil behovet for hiuttak reduseres.