Rovdyr i Noreg

Vi skal ha rovdyr i Noreg. Samtidig skal vi leggje til rette for at sau, kyr og geiter kan beite i utmarka. Difor skal talet på rovdyr vere på eit bestemt nivå. Talet er sett lågt av omsyn til beitedyr.

Klima- og miljødepartementet er øvste styresmakt i rovviltforvaltinga, og har hovudansvaret for at det som Stortinget og regjeringa fastset blir følgt opp. 

Kva er rovdyr og rovvilt og kor mange skal vi ha i Noreg?

I Noreg har vi fire store rovdyr: ulv, jerv, bjørn og gaupe. Dei fire store rovdyra utgjer saman med kongeørn det vi kallar rovvilt.

Ulv  i gress
Ulv er ett av de fire store rovdyrene Stortinget har bestemt at vi skal ha i Norge. Foto: Stein Ø. Nilsen

Stortinget har fastsett mål for kor mange ungekull vi skal ha av kvar einskild art. I Noreg skal vi kvart år ha:

  • 65 ungekull av gaupe
  • 39 ungekull av jerv
  • 13 ungekull av bjørn
  • 4-6 ungekull av ulv, der 3 skal vere heilnorske, og der grenserevir reknast med ein faktor på 0,5.
  • 850-1200 hekkande kongeørnpar

Gaupe, jerv, bjørn og ulv er truga artar. Det betyr at dei har høg risiko for å døy ut frå norsk natur. Jerv, bjørn og ulv er i tillegg freda arter. Kongeørn er ein freda art, men er ikkje ein trua art. Sjå Rovdata for bestandsstatus for kvar enkelte art.

Kven har ansvaret for rovdyr og rovvilt?

Klima- og miljødepartementet er øvste styresmakt i rovviltforvaltinga. Departementet har hovudansvaret for budsjett, regelverk og for at det som Stortinget og regjeringa fastset blir følgt opp. Miljødirektoratet har det faglege ansvaret for rovviltforvaltinga på nasjonalt nivå.

Noreg er delt inn i åtte rovviltregionar. Kvar rovviltregion vert styrt av ei statleg rovviltnemnd, som er samansett av fylkespolitikarar og representantar utnemnd av Sametinget. Rovviltnemndene og fylkesmannen har hovudansvaret for rovviltforvaltinga på regionalt nivå.

Rovviltnemndene deler kvar rovviltregion inn i område der rovviltet skal ha forrang og område der vi tek spesielt omsyn til beitedyra. Det er viktig at det blir sett av store nok område både for rovvilt og for beitedyr. I område prioritert til rovvilt er det vanskelegare å få lov til å felle rovvilt enn i område prioritert til beitedyr, og beitenæringane skal tilpassast førekomsten av rovdyr i området.

Kven tel rovviltet?

Det er Rovdata som leverer årlege oversikter over kor mykje rovvilt det er i Noreg. Rovdata er uavhengig av rovviltstyresmakta og er ein del av Norsk institutt for naturforskning. Noreg har ei av dei beste overvakingane for rovvilt i verda. Dette er særleg viktig fordi vi har fastsett så klare bestandsmål for kvar enkelt rovviltart. Lokal deltaking og medverking i kartlegginga og overvakinga av rovvilt er betydeleg. Utfyllande informasjon om korleis du kan delta finn du på Rovdata sin nettstad.

Korleis nå måla for bestanden av rovdyr?

For å nå bestandsmåla for kvar enkelt rovviltart, blir det kvart år felt/skote rovvilt. Dette heiter bestandsregulering.

Det vert gjennomført kvotejakt på gaupe. Gaupa er ein jaktbar art, slik som mellom anna elg og bever. Fordi gaupa er ein truga art er gaupejakta likevel strengt regulert. Kvart år før 1. februar vert det difor fastsett eit bestemt tal (ei kvote) gauper det er tillate å jakte på.

Det er ikkje lov med jakt på ulv, jerv og bjørn. Derimot har ein for desse artane eit system for lisensfelling. Sidan ulv, jerv og bjørn er freda, blir det fastsett ei kvote for kor mange av desse dyra som kan fellast. Registreringa som lisensjeger skjer i Jegerregisteret for kvart enkelt jaktår.

Skadefelling er ei tredje form for uttak av rovvilt. I motsetning til kvotejakt og lisensfelling, skal ikkje skadefelling brukast for å regulere størrelsen på rovviltbestandane. Skadefelling skal brukast for å ta ut einskilde individ som har gjort eller kan gjere skade på husdyr eller tamrein.

Både ved lisensfelling og skadefelling er det eit vilkår at uttaket ikkje trugar bestanden si overleving og at formålet ikkje kan bli nådd på annan tilfredsstillande måte.

Lover og reglar

Naturmangfaldlova og viltlova er dei viktigaste lovene i forvaltinga av rovvilt. Noreg har også ratifisert Bernkonvensjonen, som er ei forpliktande internasjonal avtale. Både Bernkonvensjonen og naturmangfaldlova seier at rovvilt skal bevarast i norsk natur, men også at det skal vere mogeleg å ta ut rovvilt for mellom anna å unngå at desse drep husdyr og tamrein.

I Noreg har vi også to rovviltforlik (frå 2004 og 2011) som seier korleis vi i dag skal forvalte rovvilt i norsk natur. Det siste, rovviltforliket av 2011, er vedteke av eit samla Storting. Ulvepolitikken vart vurdert på nytt og endra i tråd med ei fleirtalseinigheit på Stortinget våren 2016.

Les meir om regelverket ved forvaltning av rovvilt.