Rovvilt og rovviltforvaltning

Vi skal ha rovvilt i norsk natur. Samtidig skal vi leggje til rette for beitedyr i norsk utmark. Difor skal talet på rovvilt være på eit bestemt nivå. Talet er satt lavt med omsyn til beitedyr. Klima- og miljødepartementet og resten av rovviltforvaltinga si hovudoppgåve er å sjå til at vedtatt politikk frå Storting og regjering blir gjennomført.

På nasjonalt nivå er Klima- og miljødepartementet øvste styremakt i rovviltforvaltinga, og har hovudansvaret for at det som Stortinget og regjeringa fastsetter blir følgt opp. 

Kva er rovvilt og rovdyr og kor mange skal vi ha i Noreg?

I Noreg har vi fire store rovdyr: ulv, jerv, bjørn og gaupe. Dei fire store rovdyra utgjer saman med kongeørn det vi kallar rovvilt.

Stortinget har fastsett nøyaktige mål for kor mange ungekull vi skal ha av kvar einskild art. I Noreg skal vi kvart år ha:

  • 65 ungekull av gaupe
  • 39 ungekull av jerv
  • 13 ungekull av bjørn
  • 3 ungekull av ulv

Gaupe, jerv, bjørn og ulv er trua artar. Det betyr at dei har høg risiko for å døy ut frå norsk natur. Jerv, bjørn og ulv er i tillegg freda arter.

Kongeørn er ein freda art, men er ikkje ein trua art. Stortinget bestemte i 2004 at bestanden skal oppretthaldast på 850-1200 hekkande kongeørnpar, som var omtrent så stor bestand som ein antok det er plass til i den norske naturen. I perioden 2010-2014 blei det kartlagt til saman 1260 territorium for kongeørn over heile Noreg. Det er berekna at 963 av desse var okkupert av eit hekkande par med kongeørn ein eller fleire gonger i dei siste fem åra.

Kven har ansvaret for rovviltet?

På nasjonalt nivå er Klima- og miljødepartementet øvste styremakt i rovviltforvaltinga. Departementet har hovudansvaret for budsjett, regelverk og for at det som Stortinget og regjeringa fastset blir følgt opp. Miljødirektoratet har det faglege ansvaret for rovviltforvaltinga på nasjonalt nivå.

Noreg er delt inn i åtte rovviltregionar. Kvar rovviltregion styrast av ein statleg rovviltnemnd, som er samansett av fylkespolitikarar og representantar utnemnd av Sametinget. Det er rovviltnemnda som med hjelp av Fylkesmannen har hovudansvaret for at talet på rovvilt holdast på det nivået som er vedteke.

Rovviltnemndene deler kvar rovviltregion inn i område der rovviltet skal ha forrang og område der vi tar eit spesielt omsyn til beitedyra. Da er det viktig å sette av store nok område både for rovvilt og for beitedyr. I område prioritert til rovvilt skal det være vanskelegare å få lov til å felle rovvilt enn i område prioritert til beitedyr.

Det er Rovdata som skal telle rovvilt og levere årlege oversikter over kor mykje rovvilt som er i Noreg. Rovdata er uavhengig av rovviltstyresmakta og er ein del av Norsk institutt for naturforvaltning. Noreg har i dag ein av dei beste overvakingar for rovvilt i verda. Dette er særleg viktig fordi vi har fastsett så klare bestandsmål for kvar enkelt rovviltart. Lokal deltaking og medverking i kartlegginga og overvakinga av rovvilt er i dag betydelig. Utfyllande informasjon om korleis du kan delta finner du på Rovdata sin nettstad.

Kvotejakt, lisensfelling og skadefelling

For å nå bestandsmåla for kvar enkelt rovviltart, blir det kvart år felt/skutt rovvilt. Dette heitar bestandsregulering.

På gaupa gjennomfører vi kvotejakt. Gaupa er ein jaktbar art, slik som mellom anna elg og bever. Fordi gaupa er ein trua art er gaupejakta likevel strengt regulert. Kvart år før 1. februar fastsettes det difor eit bestemt tall (kvote) gauper det er tillate å jakte på.

Det er ikkje lov med jakt på ulv, jerv og bjørn. Derimot har man på desse artane lisensfelling, som er ei skademotivert felling. Det vil seie at slik felling berre er tillate viss man trur rovviltet vil kunne drepe husdyr eller tamrein. Sidan ulv, jerv og bjørn er freda, blir det satt ei kvote for kor mange av desse dyra som kan felles. Registreringa som lisensjeger skjer i Jegerregisteret for kvart enkelt jaktår.

Skadefelling er ein tredje måte å felle rovvilt på lovleg vis. I motsetning til kvotejakt og lisensfelling, skal ikkje skadefelling brukast for å regulere rovviltbestandane sin størrelse. Skadefelling skal berre brukast for å ta ut einskilde individ som har gjort eller mogeleg kan gjere skade på husdyr eller tamrein.

Både ved lisensfelling og skadefelling er det et vilkår at uttaket ikkje truer bestandens overleving og at formålet ikkje kan nås på annan tilfredsstillande måte.

Les mer om felling av jerv.

Lover og regler

Naturmangfaldlova er saman med viltlova dei viktigaste lovene i forvaltinga av rovvilt. Noreg har også ratifisert Bernkonvensjonen, som er ein forpliktande internasjonal avtale. Både Bernkonvensjonen og naturmangfaldlova seier at rovvilt skal bevarast i norsk natur, men også at det skal vere mogleg å ta ut rovvilt for å unngå at desse drep husdyr og tamrein.

I Noreg har vi også to rovviltforlik (2004 og 2011) som seier korleis vi i dag skal forvalte rovvilt i norsk natur. Det siste, rovviltforliket av 2011, er vedteke av eit samla Storting. Ulvepolitikken blei vurdert på nytt som eiga sak av Stortinget våren 2016, og forvaltinga av ulv endrast i samsvar med Stortingets vedtak.

Les meir om regelverket ved forvaltning av rovvilt.