Tømmerforordningen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

EUs tømmerforordning, som trådte i kraft i EU i mars 2013, er en viktig del av EUs politikk mot ulovlig hogst og handel med tømmer og treprodukter som stammer fra ulovlig hogst.

Tømmerforordningen ble innlemmet i EØS-avtalen 1. mai 2015. Tømmerforordningen fikk dermed virkning fra samme dag for EØS-statene Norge, Island og Liechtenstein. Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet har fastsatt forskrifter som gjennomfører forordningen i norsk rett. Klima- og miljødepartementets forskrift gjelder for importert tømmer og treprodukter, Landbruks- og matdepartementets forskrift gjelder for norskprodusert tømmer og treprodukter.

Tømmerforordningen fastsetter forpliktelser for virksomheter som bringer tømmer og treprodukter i omsetning på det indre marked for første gang. Forordningen forbyr omsetning av tømmer og treprodukter som kan knyttes til ulovlig avvirkning, og den pålegger virksomhetene å følge prosedyrer som skal avdekke produktenes opprinnelse og lovlighet.

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet for tilsyn med virksomheter som omsetter importert tømmer og treprodukter. Landbruksdirektoratet er ansvarlig myndighet for tømmer og treprodukter som har opprinnelse i Norge.

Hvilke treprodukter dekkes av tømmerforordningen?

Vedlegget til tømmerforordningen lister opp produktene som dekkes av tømmerforordningen. Dette inkluderer ved, energiflis, sagtømmer, massevirke, byggematerialer, parkett, møbler laget av tre (unntatt stoler), ferdighus, benkeplater, bilderammer, paller, kasser og tønner samt papir og papirmasse, med unntak for trykt papir.

Emballasjemateriale for annet produkt som bringes i omsetning omfattes ikke, heller ikke ren privatimport som ikke er ment å bringes i omsetning. Resirkulerte produkter, musikkinstrumenter, leketøy og spill samt trykt papir slik som for eksempel blader, bøker og aviser faller også utenfor.

Tømmerprodukter som er omfattet av konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES), skal innføres etter det norske CITES-regelverket.

Hvordan oppfyller virksomheter kravene i tømmerforordningen?

Virksomheter som plasserer tømmer og tømmerprodukter på EØS-markedet for første gang, må vise aktsomhet. Aktsomhetssystemet er beskrevet i tømmerforordningens artikkel 6 og dette skal sikre lovligheten av tømmeret. Ansvarlige myndigheter skal ha tilgang til informasjon om virksomhetenes gjennomføring av aktsomhetskrav og risikovurdering.

Hvis man tror at det er en risiko for at tømmeret er ulovlig hogd, må virksomhetene gjøre en vurdering av risikoen og eventuelt iverksette tiltak for å minimere risikoen. Sertifisering er et relevant og tungtveiende element i risikovurderingen, men er ikke avgjørende i vurderingen av om kravene er oppfylt. Forhandlere er de påfølgende ledd i omsetningskjeden for tømmer og tømmerprodukter. Disse må kunne identifisere hvem de har kjøpt produktene fra og hvem de har solgt videre til (men ikke der dette er den endelige forbrukeren).

Gjennom systemet for registrering og måling av norsk tømmer - norsk virkesmåling – har Norge et system som skal oppfylle aktsomhetskravene i forordningen og oppfylle rapporteringsbehov for norsk tømmer og tømmerprodukter. Bedriften Skog-Data AS, som eies av skogeierorganisasjonene, treforedlingsindustrien og treindustrien i fellesskap, har systemer som kan bidra til å ivareta behovet for sporbar dokumentasjon for trevirke som er produsert i Norge. Disse systemene skal brukes av alle parter i verdikjeden.

Mer informasjon:

Miljødirektoratets informasjonsside

 Landbruksdirektoratets informasjonsside