Hvordan bruke effektivitetsanalysen?

Effektivitetsanalysen er ingen fasit for effektiviteten innenfor de ulike tjenesteområdene, men kan være en inngangsport til nærmere analyse. Det kan derfor være nyttig å gå nærmere inn på innsatsfaktorer og produkter for å få et best mulig bilde av hva som driver resultatene av analysen for egen kommune. Eksemplene under er et hjelpemiddel til dette.

Eksemplene som gis her baserer seg på kommunegrupper i KOSTRA. Tilsvarende analyser kan også gjennomføres ved å sammenlikne seg med referansekommunene i stedet for andre kommuner i samme kommunegruppe. Både referansekommuner og andre kommuner i samme kommunegruppe fremkommer i nettløsningen.

Hvordan forklare resultatene

Analysen gir under gitte forutsetninger svar på hvor effektiv den enkelte kommune er i forhold til de meste effektive kommunene. Da analysen er satt sammen av flere innsatsfaktorer og flere produkter og kommunene har forskjellig størrelse, vil det imidlertid kunne være krevende å finne ut hvorfor kommunen ev. får lav/høy effektivitetsscore innenfor et tjenesteområde. Til hjelp for en nærmere analyse av dette har vi i et ods-vedlegg lagt ved data som inngår i analysen for alle kommuner. Brukere kan da sammenlikne seg med kommuner de har mye til felles med.

Data som inngår i analysen (ods)

Er bruken av innsatsfaktorer relativt høy sammenliknet med andre kommuner? Er produksjonen relativt lav? Har man for eksempel gjennomgående dobbelt så høy bruk av innsatsfaktorer som en annen kommune, men bare 50 prosent høyere verdi på produksjonsindikatorene, vil effektiviteten slik den måles her bli lavere. Det kan også være enkeltindikatorer som er uforholdsmessig høye/lave. Slike analyser kan være en inngangsport for nærmere diskusjoner i kommunen om hvordan effektiviteten kan forbedres, der man også tar i betraktning at kvalitetsmål i begrenset grad inngår i analysen, særlig for barnehage.

Vi går først gjennom hvordan man kan analysere selve nivået på effektiviteten som fremkommer i effektivitetsanalysen. Vi ser deretter nærmere på endringer fra 2015 til 2016.

Analyse av effektivitetsnivå

Barnehage

I dette avsnittet gir vi et eksempel på en analyse for barnehagesektoren med utgangspunkt i resultatene for Kvitsøy kommune.

Kvitsøy kommune hadde en effektivitetsscore innenfor barnehageområdet på 60 prosent i 2016, ned fra 65 prosent i 2015. Kommunen ligger i kommunegruppen "04 Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter", se regneark for "Barnehage 2016". Det er da naturlig å filtrere i regnearket slik at kun kommuner i samme gruppe vises. Vi ser da at i denne gruppen er Vevelstad minst effektiv, mens Utsira er mest effektiv med en score på 100. Værøy kunne vært en aktuell sammenlikningskommune, men vi velger imidlertid en kommune med noe likere størrelse.

Tabell 1. Effektivitetsanalyse, barnehage, Kvitsøy og Vevelstad.

 

 

Innsatsfaktorer

Produkt

 

Score

Lønn til barnehage

Andre driftsutg. enn lønnskostn., 1000 kr.

Timer 0-2 åringer

Timer 3-5 åringer

Leke- og uteareal

1144 Kvitsøy

60

2 948

600

13 968

23 616

165

1816 Vevelstad

91

2 641

391

23 616

27 792

164

Forholdstall Kvitsøy

 

1,12

1,53

0,59

0,85

1,01

Effektivitetsscoren i Vevelstad er 91, også dette betydelig høyere enn scoren i Marnardal, se tabell 1 og arkfanen "Barnehage 2016". Ser man nærmere på tallene for de to kommunene, ser man at samlet har Kvitsøy har klart høyere bruk av innsatsfaktorene lønn og andre driftsutgifter enn Vevelstad, men klart færre oppholdstimer. Samtidig er leke- og utearealet relativt likt.

Det er derfor nærliggende å se den lave effektivitetsscoren for Kvitsøy – sammenliknet med Vevelstad i hvert fall - i sammenheng med det relativt høye antallet ansatte og andre driftsutgifter til barnehage.

For barnehage sier analysen lite om kvaliteten på tjenestene, så her kan man i Kvitsøy for eksempel gjøre en vurdering av om man får tilstrekkelig utbytte av relativt høy ressursbruk gjennom god kvalitet.

Pleie og omsorg

Innenfor dette området er det mange innsatsfaktorer og produkter og en analyse av hvorfor kommunen scorer lavt, kan bli svært komplisert. Sandefjord kommune har en score på 50 innenfor dette området og er i gruppen "13 Store kommuner utenom de fire største byene", se ark "Pleie og omsorg 2016". Innenfor denne kommunegruppen finner vi også Sarpsborg som har en effektivitetsscore på 100.

Tabell 2: Effektivitetsanalyse, pleie og omsorg, Sandefjord og Sarpsborg.

 

 

Innsatsfaktorer

Produkt

 

 Score

Årsverk av personell med relevant fagutdanning

Årsv. av personell uten rel. fagutd.

Andre driftsutg. enn lønnskostn., 1000 kr.

Enerom i instit.

Liggedøgn i instit., korttid

Liggedøgn i instit., langtid

Timer til hjemmesykepl.

Timer til praktisk bistand

0706 Sandefjord

50

1 039

447

85 455

278

15 617

88 745

303 526

216 724

0105 Sarpsborg

100

1 195

282

77 988

368

33 358

134 903

253 388

524 951

Forholdstall Sandefjord/Sarpsborg

 

0,87

1,58

1,10

0,76

0,47

0,66

1,20

0,41

Sandefjord har fra 87 til 158 prosent av Sarpsborg når det gjelder høyere bemanning og andre driftsutgifter enn lønn (et forholdstall på 2 betyr dobbelt så høyt). Samtidig er produksjonen - med unntak for hjemmesykepleie – forholdsmessig betydelig lavere enn dette, fra 40 prosent av produksjonen i Sarpsborg til 20 prosent over for de enkelte produktene. Gjennomgående har derfor Sandefjord høyere ressursinnsats enn det produksjonen skulle tilsi om en sammenlikner med Sarpsborg. Særlig er ressursinnsatsen av ufaglært personell og produksjonen av liggedøgn og timer til praktisk bistand lav.

Vi understreker at dette er en inngangsport til eventuelt ytterligere analyser.

Grunnskole

Selve produksjonsbegrepene korrigerte grunnskolepoeng, nasjonale prøver og læringsmiljø er nærmere beskrevet her (Effektivitet i kommunale tjenester - Innsatsfaktorer og produkter).

Vestre Toten kommune får score 76 for grunnskole. Vi finner at Vestre Toten ligger i kommunegruppen " 07 Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter", se arkfane "Grunnskole 2016). I denne gruppen finner vi også Rælingen som har score 100 innenfor Grunnskole. Innsatsfaktorene i Vestre Toten ligger fra 78 til 88 prosent av Rælingens. Produksjonen for de tre produktene ligger imidlertid rundt 61-65 prosent av Rælingens. Forholdsmessig ligger derfor bruken av innsatsfaktorer i Vestre Toten over produksjonen sammenliknet med Rælingen, noe som er årsaken til at effektivitetsanalysen viser lavere score innenfor grunnskole i Vestre Toten enn i Rælingen.

For grunnskole sier analysen også noe om kvaliteten på tjenestene da produktene er en kombinasjon av "resultater" av undervisningen og antall elever. Vi vil likevel igjen understreke at dette er å betrakte som en inngangsport til nærmere analyse.

Tabell 3: Effektivitetsanalysen for 2016, grunnskole, Vestre Toten og Rælingen.

 

 

Innsatsfaktorer

Produkt

 

Score

Årsv. av personell

Innsatsfaktor; Utg. utenom undervisn., 1000 kr.

Korrigerte grunnskolepoeng (multipl. med antall elever)

Nasjonale prøver 8. klasse (multiplisert med antall elever)

Læringsmiljø (multipl. med antall elever)

0529 Vestre Toten

76

12 689

27 268

59 400

71 817

6 242

0228 Rælingen

100

14 428

34 911

97 931

110 993

9 622

Forholdstall Vestre Toten/Rælingen

 

0,88

0,78

0,61

0,65

0,65

Endringer 2015-2016

Øyer er den kommunen i landet som hadde størst økning i effektiviteten med en økning på 16 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Hva skyldes økningen i effektivitet?

Regnearket med alle resultater viser at Øyer hadde en særlig stor økning innenfor pleie og omsorg der kommunen gikk fra 55 prosents effektivitet til 85 prosent. Det er derfor nærliggende å se nærmere på bruk av innsatsfaktorer og resultater innenfor pleie og omsorg for kommunen i 2015 og 2016, se tabell 4 (og arkfanene "Pleie og omsorg 2015" og "Pleie og omsorg 2016" i ods-vedlegget). Vi ser at bruken av personell uten faglært utdanning har gått noe ned, mens øvrige innsatsfaktorer har økt litt. Det er imidlertid på produktsiden vi finner de største endringene. Særlig har antall enerom i institusjon og liggedøgn i institusjon/korttid økt, og den sterke økningen her sammenliknet med den mer moderate økningen for innsatsfaktorene er nok hovedforklaringen på den målte effektivitetsøkningen fra 2015 til 2016 i Øyer kommune.

Tabell 4. Innsatsfaktorer og produksjon i effektivitetsanalysen, pleie og omsorg 2015 og 2016. Øyer kommune.

 

 

Innsatsfaktorer

Produksjon

 

Score

Årsverk av personell med relevant fagutdanning

Årsv. av personell uten rel. fagutd.

Andre driftsutg. enn lønnskostn., 1000 kr.

Enerom i instit.

Liggedøgn i instit., korttid

Liggedøgn i instit., langtid

Timer til hjemmesykepl.

Timer til praktisk bistand

0521 Øyer, 2016

85

119

29

12 003

66

2 651

11 832

23 860

38 229

0521 Øyer, 2015

55

106

32

9 270

41

1 996

12 261

20 800

34 946

Forholdstall Øyer, 2016/Øyer 2015

 

1,12

0,91

1,29

1,61

1,33

0,97

1,15

1,09

Nedre Eiker– høyere bemanning og lavere produksjon gir lavere effektivitet innen pleie og omsorg

Nedre Eiker kommune er kommunen med størst nedgang fra 2015 til 2016 i samlet effektivitet med en nedgang på 16 prosentpoeng til 76 prosentpoeng. Hva skyldes denne nedgangen?

Når vi ser på regnearket "Alle resultater 2015 og 2016", ser vi at kommunen har en sterk nedgang i målt effektivitet i pleie og omsorg, innenfor barnehage og grunnskole er det bare mindre endringer. I tabell 5 har vi sett nærmere på bruk av innsatsfaktorer og produksjon i 2015 og 2016 innenfor pleie- og omsorgstjenester i Nedre Eiker. Vi ser at bruken av andre driftsutgifter enn lønnskostnader har økt sterkt samtidig som timer til praktisk bistand er sterkt redusert. For de andre innsatsfaktorene og produktene er det mindre endringer. Det er derfor nærliggende å se nedgangen i samlet effektivitetsscore for nedre Eiker i sammenheng med høyere driftsutgifter utenom lønn og lavere produksjon av timer til praktisk bistand.

Tabell 5. Innsatsfaktorer og produksjon i effektivitetsanalysen, pleie og omsorg 2015 og 2016. Øyer kommune.

 

 

Innsatsfaktorer

Produksjon

 

Score

Årsverk av personell med relevant fagutdanning

Årsv. av personell uten rel. fagutd.

Andre driftsutg. enn lønnskostn., 1000 kr.

Enerom i instit.

Liggedøgn i instit., korttid

Liggedøgn i instit., langtid

Timer til hjemmesykepl.

Timer til praktisk bistand

0625 Nedre Eiker, 2016

64

334

133

26 521

97

7 261

28 919

117 677

186 123

0625 Nedre Eiker, 2015

98

320

121

18 395

97

7 116

30 784

85 883

301 031

Forholdstall Nedre Eiker, 2016/Nedre Eiker, 2015

 

1,04

1,10

1,44

1,00

1,02

0,94

1,37

0,62

Til toppen