Hvordan bruke effektivitetsanalysen?

Effektivitetsanalysen er ingen fasit for effektiviteten innenfor de ulike tjenesteområdene, men kan være en inngangsport til nærmere analyse. Det kan derfor være nyttig å gå nærmere inn på innsatsfaktorer og produkter for å få et best mulig bilde av hva som driver resultatene av analysen for egen kommune. Eksemplene under er et hjelpemiddel til dette.

Hvordan forklare resultatene

Analysen gir under gitte forutsetninger svar på hvor effektiv den enkelte kommune er i forhold til de meste effektive kommunene. Da analysen er satt sammen av flere innsatsfaktorer og flere produkter og kommunene har forskjellig størrelse, vil det imidlertid kunne være krevende å finne ut hvorfor kommunen evt. får lav/høy effektivitetsscore innenfor et tjenesteområde. Til hjelp for en nærmere analyse av dette har vi i et excel-vedlegg lagt ved data som inngår i analysen for alle kommuner. I tillegg har vi også lagt ved befolkningstall. Brukere kan da sammenlikne seg med kommuner de har mye til felles med.

Data som inngår i analysen (xlsx)

Er bruken av innsatsfaktorer relativt høy sammenliknet med andre kommuner? Er produksjonen relativt lav? Har man for eksempel gjennomgående dobbelt så høy bruk av innsatsfaktorer som en annen kommune, men bare 50 prosent høyere verdi på produksjonsindikatorene, vil effektiviteten slik den måles her bli lavere. Det kan også være enkeltindikatorer som er uforholdsmessig høye/lave. Slike analyser kan være en inngangsport for nærmere diskusjoner i kommunen om hvordan effektiviteten kan forbedres, der man også tar i betraktning at kvalitetsmål i begrenset grad inngår i analysen, særlig for barnehage og pleie og omsorg.

Vi går først gjennom hvordan man kan analysere selve nivået på effektiviteten som fremkommer i effektivitetsanalysen. Vi ser deretter nærmere på endringer fra 2014 til 2015.

Analyse av effektivitetsnivå

Barnehage

I dette avsnittet gir vi et eksempel på en analyse for barnehagesektoren med utgangspunkt i resultatene for Marnardal kommune.

Marnardal kommune hadde en effektivitetsscore innenfor barnehageområdet på 64 prosent i 2015, ned fra 74 prosent i 2014. Kommunen ligger i kommunegruppen "04 Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter", se regneark for "Barnehage 2015". Det er da naturlig å filtrere i regnearket slik at kun kommuner i samme gruppe vises. Vi ser da at i denne gruppen er Marnardal blant de minst effektive, mens Værøy er mest effektiv med en score på 100. Værøy kunne vært en aktuell sammenlikningskommune, men vi velger imidlertid en kommune med likere kommunestørrelse med Marnardal enn Værøy, nemlig Agdenes.

Tabell 1: Effektivitetsanalyse, barnehage, Marnardal og Agdenes.  

Kommune Barnehage: score Ant. ans. m/ fagutdanning  Ant. ans. uten fagutdanning Andre driftsutg. enn lønnsutg. i 1000 kr.   Timer 0-2-åringer Timer 3-åringer   Timer 4-5-åringer  Leke- og uteareal
 1021 Marnardal   64  19 36  2494 87984  52 176  129 168  811
 1622 Agdenes  85  11 16 1233 67056  22 608  67 056  543
 Forholdstall Marnardal/Agdenes    1,7 2,3 2,0  1,3 2,3   1,9  1,5

Marnardal og Agdenes har likere antall innbyggere med henholdsvis 2294 og 1770 innbyggere. Effektivitetsscoren i Agdenes er 85, også dette betydelig høyere enn scoren i Marnardal, se tabell 1 og arkfanen "Barnehage 2015". Ser man nærmere på tallene for de to kommunene, ser man at samlet har Marnardal mer enn dobbelt så mange ansatte samlet sett, men bare vel 70 prosent høyere antall oppholdstimer samlet sett, bemanningen i forhold til antall oppholdstimer ser dermed ut til å være høyere i Marnardal enn i Agdenes. Samtidig er også andre driftsutgifter mer enn dobbelt så høyt som i Agdenes, mens leke- og uteareal bare er rundt 50 prosent høyere.

Det er derfor nærliggende å se den lave effektivitetsscoren for Marnardal – sammenliknet med Agdenes i hvert fall - i sammenheng med det relativt høye antallet ansatte og andre driftsutgifter til barnehage.

For barnehage sier analysen lite om kvaliteten på tjenestene.

Pleie og omsorg

Innenfor dette området er det mange innsatsfaktorer og produkter og en analyse av hvorfor kommunen scorer lavt, kan bli svært komplisert. Sandefjord kommune har en score på 58 innenfor dette området og er i gruppen "13 Store kommuner utenom de fire største byene", se ark "Pleie og omsorg 2015". Innenfor denne kommunegruppen finner vi også Ski som har en effektivitetsscore på 100. Antall innbyggere i disse kommunene er hhv. 45 281 i Sandefjord og 29 775 i Ski. Sandefjord har noe større andel av befolkningen i de eldste aldersgruppene enn Ski. 

Tabell 2: Effektivitetsanalyse, pleie og omsorg, Sandefjord og Ski.

 Kommune Pleie og omsorg, score Årsverk av personell med rel. fagutd. Årsverk av personell u/rel. fagutd. Andre driftsutg. enn lønnsutg. i 1000 kr.  Timer til hjemmesykepl.  Timer til praktisk bistand  Enerom i inst.  Liggedøgn i inst., korttid Liggedøgn i inst., langtid 
 0706 Sandefjord  58  947  436  69 556  4981 3622  278  14 026  87 017 
 0213 Ski  100  471  259  36 254  1770 4425  196  27 843   62 950 
 Forholdstall Sandefjord/Ski    2,01  1,68  1,92  2,81 0,82  1,42  0,50   1,38

Sandefjord har fra 70 til 100 prosent høyere bemanning og andre driftsutgifter enn Ski, se tabell 2 (et forholdstall på 2 betyr dobbelt så høyt). Samtidig er produksjonen - med unntak for hjemmesykepleie – forholdsmessig betydelig lavere enn dette, fra 50 prosent av produksjonen i Ski til vel 40 prosent over for de enkelte produktene.  Dette er trolig forklaringen på at Sandefjord får vesentlig lavere effektivitetsscore. Timer til hjemmesykepleie ligger imidlertid over 180 prosent høyere i analysen i Sandefjord enn i Ski og trekke ri motsatt retning.

For pleie og omsorg sier analysen lite om kvaliteten på tjenestene. Vi understreker at dette er en inngangsport til eventuelt ytterligere analyser.

Grunnskole

Selve produksjonsbegrepene korrigerte grunnskolepoeng, nasjonale prøver og læringsmiljø er nærmere beskrevet her (Effektivitet i kommunale tjenester - Innsatsfaktorer og produkter).

Østre Toten kommune får score 67 for grunnskole. Vi finner at Østre Toten ligger i kommunegruppen "10 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter", se arkfane "Grunnskole 2015). I denne gruppen finner vi også Sande som har score 98 innenfor Grunnskole. Østre Toten og Sande har henholdsvis 14796 og 9149 innbyggere, dvs. at Østre Toten har rundt 60 prosent flere innbyggere enn Sande. Også innsatsfaktorene ligger rundt 60 prosent over Sandes. Produksjonen for de tre produktene ligger imidlertid bare rundt 25-30 prosent over Sandes. Forholdsmessig ligger derfor bruken av innsatsfaktorer i Østre Toten over produksjonen sammenliknet med Sande, noe som er årsaken til at effektivitetsanalysen viser betydelig lavere score innenfor grunnskole i Østre Toten enn i Sande.

For grunnskole sier analysen også noe om kvaliteten på tjenestene da produktene er en kombinasjon av "resultater" av undervisningen og antall elever. Vi vil likevel igjen understreke at dette er å betrakte som en inngangsport til nærmere analyse.

Tabell 3: Effektivitetsanalysen for 2015, grunnskole, Østre Toten og Sande.

 Kommune  Score Årsverk av pers. med godkj. utd. Årsverk av pers. u/godkj. utd. Utgifter utenom undervisning i 1000 kr.   Korr. skolepoeng (x antall elever). Nasj. prøver 8. klasse (x antall elever).   Læringsmiljø (x antall elever 
 0528 Østre Toten  67  145  10  29 781  62 995  75 408 4 709 
 0713 Sande (Vestfold)  95  96  0  18 605  50 118 60 383  3 614 
 Forholdstall Østre Toten og Sande    1,51    1,60 1,26  1,25  1,30 

Endringer 2014-2015

Hemne kommune er den kommunen i landet som hadde størst økning i effektiviteten med en økning på 17 prosentpoeng fra 2014 til 2015. Hva skyldes økningen i effektivitet? 

Regnearket med alle resultater viser at Hemne hadde en særlig stor økning innenfor pleie og omsorg der kommunen gikk fra 60 prosents effektivitet til fronten på 100 prosent. Det er derfor nærliggende å se nærmere på bruk av innsatsfaktorer og resultater innenfor pleie og omsorg for kommunen i 2014 og 2015,  se tabell 4 (og arkfanene "Pleie og omsorg 2014" og "Pleie og omsorg 2015" i excel-vedlegget). Vi ser at bruken av personell uten faglært utdanning har gått ned, noe som trekker i retning av økt effektivitet i analysene. Det er imidlertid på produktsiden vi finner de største endringene. Her viser dataene at antall liggedøgn i institusjoner (korttid) har økt med over 3000 fra 2707 til 5781, og dette er trolig hovedforklaringen på effektivitetsøkningen. 

Tabell 4: Effektivitetsanalysen, pleie og omsorg 2014 og 2015, Hemne kommune

 Kommune  Score Årsverk av pers. med rel. fagutd.  Årsverk av pers. u/ rel. utd. Andre driftsutg. enn lønnskostn. i 1000 kr.  Timer til hjemme-sykepleie Timer til pr. bistand Enerom i inst.  Liggedøgn i inst. korttid  Liggedøgn i inst., langtid
 1612 Hemne 2015  100  89  21  8 258 579   1 136  35  5 781 7 013 
 1612 Hemne 2014  60  93  32  7 686  642  1 029 35  2 707  6 545 

Tjøme – høyere bemanning og lavere produksjon gir lavere effektivitet innen barnehage

Tjøme kommune er kommunen med størst nedgang fra 2014 til 2015 i samlet effektivitet med en nedgang på 21 prosentpoeng til 60 prosentpoeng. Hva skyldes denne nedgangen?

Når vi ser på regnearket "Alle resultater 2014 og 2015",  ser vi at kommunen har en nedgang i effektiviteten innenfor både barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Nedgangen er størst innenfor pleie og omsorg der det viser seg at det trolig er en halvering av liggedøgn innenfor kortid/institusjon som driver nedgangen.

Vi konsentrerer imidlertid denne analysen om barnehage der det er en nedgang på 20 prosentpoeng fra 84 prosent i 2014 til 64 prosent i 2015. Vi ser av tabell 5 (og arkfanene "Barnehage 2014" og "Barnehage 2015") at bemanningen, særlig av ufaglærte, har økt betydelig samtidig som antall oppholdstimer for barn i alderen 0-2 år og 4-5 år har gått ned. Dette er årsaken til at effektivitetsanalysen gir vesentlig lavere effektivitet for barnehageområdet i 2015 enn i 2014 for Tjøme. Lavere "andre driftsutgifter" trekker i motsatt retning.

Tabell 5: Effektivitetsanalysen, barnehage 2014 og 2015, Tjøme kommune

Kommune Score  Ansatte m/ rel. utd.  Ansatte u/ rel. utd.  Andre driftsutg. enn lønnskostn. i 1000 kr.  Timer 0-2-åringer  Timer 3-åringer  Timer 4-5-åringer  Leke- og uteareal 
 0723 Tjøme 2015  64  14  29 1 505   65 664  45 216  87 408 628 
0723 Tjøme 2014   84  12  20  1 814  69 744  45 360 98 208  628