Hvordan bruke effektivitetsanalysen?

Effektivitetsanalysen er ingen fasit for effektiviteten innenfor de ulike tjenesteområdene, men kan være en inngangsport til nærmere analyse. Analysen kan skape bevissthet om den produksjonen som skapes gitt bruken av ressurser. For grunnskole er det gode kvalitetsindikatorer, mens det innenfor barnehage er mer kvantitative mål. Innenfor barnehagesektoren kan analysen likevel gi et grunnlag til å reflektere over om over om man f.eks. får tilstrekkelig kvalitet ut av ressursene som brukes om man scorer lavt på analysene.

Det kan derfor være nyttig å gå nærmere inn på driftsutgiftene og produktene for å få et best mulig bilde av hva som driver resultatene av analysen for egen kommune. Eksemplene under er et hjelpemiddel til dette. Eksemplene som gis her baserer seg på kommunegrupper i KOSTRA. Andre kommuner i samme kommunegruppe fremkommer i nettløsningen.

Hvordan forklare resultatene

Analysen gir under gitte forutsetninger svar på hvor effektiv den enkelte kommune er i forhold til de meste effektive kommunene. Analysen er satt sammen av flere produkter og kommunene har forskjellig størrelse .Til hjelp for en nærmere analyse av hvorfor kommunen ev. får lav/høy effektivitetsscore innenfor et tjenesteområde, har vi i et Excel-vedlegg lagt ved data som inngår i analysen for alle kommuner. Brukere kan da sammenlikne seg med kommuner de har mye til felles med.

Data som inngår i analysen (ods)

Er driftsutgiftene relativt høye sammenliknet med andre kommuner? Er produksjonen relativt lav? Har man for eksempel dobbelte så høye kostnader som en annen kommune, men bare 50 prosent høyere verdi på produksjonsindikatorene, vil effektiviteten slik den måles her bli lavere. Det kan også være enkeltindikatorer som er uforholdsmessig høye/lave. Slike analyser kan være en inngangsport for nærmere diskusjoner i kommunen om hvordan effektiviteten kan forbedres, der man også tar i betraktning at kvalitetsmål i begrenset grad inngår i analysen, særlig for barnehage.

Vi går først gjennom hvordan man kan analysere selve nivået på effektiviteten som fremkommer i effektivitetsanalysen. Vi ser deretter nærmere på endringer fra 2018 til 2019. Det understrekes at tabellene under er basert på tabellene i vedlegget, men må settes sammen av brukerne selv ut fra egen problemstilling.

Analyse av effektivitetsnivå

Barnehage

I dette avsnittet gir vi et eksempel på en analyse for barnehagesektoren med utgangspunkt i resultatene for Halden kommune.

Halden kommune hadde en effektivitetsscore innenfor barnehageområdet på 57 prosent i 2019. Kommunen ligger i kommunegruppen "13 Store kommuner utenom de fire største byene", se regneark for "Barnehage 2019". Det er da naturlig å filtrere i regnearket slik at kun kommuner i samme gruppe vises. Vi ser da at i denne gruppen har Halden har den laveste målte effektiviteten innen barnehage, mens Larvik scorer langt høyere med 96.

Tabell 1. Effektivitetsanalyse, barnehage, Halden og Larvik.

Effektivitetsanalyse, barnehage, Halden og Larvik

Ser man nærmere på tallene for de to kommunene, ser man at samlet har Halden rundt 1/3 av driftsutgiftene til Larvik, men bare vel 20 prosent av oppholdstimene; det er dette som er årsaken til de målte effektivitetsforskjellene.  

For barnehage sier analysen lite om kvaliteten på tjenestene, så her kan man i Halden for eksempel gjøre en vurdering av om man får tilstrekkelig utbytte av relativt høy ressursbruk gjennom god kvalitet.

Omsorg

Innenfor dette området er det mange produkter og en analyse av hvorfor kommunen scorer lavt, kan bli svært komplisert. Sande kommune har en score på 60 innenfor dette området og er i gruppen "10 Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter", se ark " Omsorg 2019". Innenfor denne kommunegruppen finner vi også Fræna som har en effektivitetsscore på 86.

Tabell 2: Effektivitetsanalyse omsorg, Sande og Fræna.

Effektivitetsanalyse omsorg, Sande og Fræna

Sande har 86 prosent av Frænas ressursbruk. Med unntak av timer til hjemmesykepleie ligger produksjonen gjennomgående lavere enn 86 prosent. Særlig trekker trolig timer til praktisk bistand ned målt effektivitet i Sande sammenliknet med Fræna.

Vi understreker at dette er en inngangsport til eventuelt ytterligere analyser.

Grunnskole

Selve produksjonsbegrepene skolebidragsindikatorer er nærmere beskrevet i (Effektivitet i kommunale tjenester - Innsatsfaktorer og produkter).

Askvoll kommune får score 66 for grunnskole. Vi finner at Askvoll ligger i kommunegruppen " 1 Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter", (se arkfane "Grunnskole 2019"). I denne gruppen finner vi også Vegårshei som har score 96 innenfor Grunnskole. Driftsutgiftene i Askvoll ligger 50 over driftsutgiftene i Vegårshei. Samtidig ligger produksjonsindikatorene fra 10 prosent under til 18 prosent over sammenliknet med Vegårshei, noe som innebærer at produksjonen ikke er tilsvarende høyere som utgiftene. Dette forklarer lavere målt effektivitet innen grunnskole i Askvoll enn i Vegårshei.

For grunnskole sier analysen også noe om kvaliteten på tjenestene da produktene er en kombinasjon av "resultater" av undervisningen og antall elever. Vi vil likevel igjen understreke at dette er å betrakte som en inngangsport til nærmere analyse.

Tabell 3: Effektivitetsanalysen for 2019, grunnskole, Vegårshei og Askvoll.

Effektivitetsanalysen for 2019, grunnskole, Vegårshei og Askvoll.

Endringer 2018–2019

Økt effektivitet i omsorg i Vadsø kommune

Vadsø er den kommunen i landet som hadde størst økning i målt effektivitet med en økning på 10 prosentpoeng fra 2018 til 2019, opp til 82 prosent i 2019 samlet for de tre sektorene, se arkfane "Alle resultater 2018_2019". Hva skyldes økningen i målt effektivitet? 

Regnearket med alle resultater viser at Vadsø hadde en stor økning innenfor omsorgstjenester der kommunen gikk fra 67 prosents effektivitet til 91 prosent. Innenfor barnehage var det en nedgang i effektiviteten og innenfor grunnskole var effektiviteten uendret.

For å finne ut mer om årsaken til den samlede økningen i effektivitet er det da nærliggende å se nærmere på utviklingen innen omsorg, se tabell 4.

Tabell 4. Innsatsfaktor og produksjon i effektivitetsanalysen, omsorg 2018 og 2019. Vadsø kommune.

Innsatsfaktor og produksjon i effektivitetsanalysen, omsorg 2018 og 2019. Vadsø kommune.

Vi ser at det har vært en stor vridning fra registrerte timer til praktisk bistand i 2018 mot timer til hjemmesykepleie i 2019, noe som trolig er hovedårsaken til den økte målte effektiviteten for kommunen. Dette kan være reelle endringer, men det er likevel nærliggende å stille spørsmål ved om registreringspraksisen er endret.

Tilsvarende analyser kan gjøres for andre kommuner som har vesentlig økning/reduksjon i målt effektivitet fra 2018 til 2019.