Språk

Hovedmålet er å styrke norsk i bruk på alle samfunnsområder.

En helhetlig språklov trer i kraft 1.1.2022. Loven skal sikre statusen norsk har som samfunnsbærende hovedspråk i landet og den grunnleggende funksjonen norsk språk har som fellesspråk for alle i Norge. Samtidig slår loven fast et offentlig ansvar for andre språk med nasjonal tradisjon: norsk tegnspråk, samiske språk, kvensk, romani og romanes.

Språkpolitikken er sektorovergripende. I prinsippet har alle fagdepartementer ansvar for at språk og språkpolitikk integreres i politikkutviklingen.  Staten skal føre en aktiv politikk for å vedlikeholde både bokmål og nynorsk som bruksspråk innenfor alle sektorer. Virkemidlene vil være ulike. Når norsk språk er tema, skal det eksplisitt tas hensyn til nynorsk og nynorskbrukerne, fordi nynorsk, i kraft av å være et mindretallsspråk, har ekstra dårlige rammevilkår for å bli brukt og utviklet. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og har fått et utvidet ansvar for andre språk enn norsk, blant annet nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.

Kulturdepartementets ansvar for språk er tredelt:

  1. Det språkpolitiske sektoransvaret

    Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål, jf. §19 i språkloven. Språkrådet er Kulturdepartementets underliggende fagorgan og det operative organet for oppfølging av reglene i språkloven og andre språkpolitisk begrunnede tiltak. Språkrådet forvalter rettskrivingen i bokmål og nynorsk sammen med Kulturdepartementet. De sikrer at gjennomgripende forslag til normering sendes på høring.

  2. Språkpolitisk dimensjon i kultur- og mediesektoren

    Kulturdepartementet har ansvar for at tiltak som ikke primært har en språkpolitisk begrunnelse innenfor kultursektoren, ivaretar språklige hensyn i tråd med overordnet språkpolitikk   

  3. Pådriveransvaret for en sektorovergripende språkpolitikk

    Kulturdepartementet skal være pådriver for at offentlige organ tar ansvar for nynorsk, bokmål, norsk tegnspråk, samiske språk, kvensk, romani og romanes i tråd med § 1 i språkloven. Dette innebærer et ansvar for å sikre at språkpolitiske hensyn blir tatt med i vurderingen innenfor politikkområder som andre departementer har ansvar for.