Konsesjonssystemet – generelt

En konsesjon er en individuell tillatelse til å foreta seg noe som i utgangspunktet er forbudt. I lovspråket blir det brukt mange forskjellige betegnelser om slike individuelle tillatelser, f.eks. ”bevilling”, ”konsesjon”, ”lisens”, ”løyve”, ”godkjennelse”, ”samtykke” osv. I fiskerilovgivningen har man som hovedregel benyttet betegnelsen ”tillatelse”, mens man i dagligtale ofte hører samlebegrepet ”konsesjon” brukt.

Etter deltakerloven – lov av 26. mars 1999 om retten til å delta i fiske og fangst – kan et fartøy ikke nyttes til ervervsmessig fiske uten at det er gitt ervervstillatelse fra fiskerimyndighetene. Videre krever det etter loven en såkalt ”spesiell tillatelse” – konsesjon – for å drive trålfiske, reketråling, ringnotfiske eller fangst av hval eller sel. Konsesjonskravet kan begrenses til å gjelde for eksempel fartøy over en viss størrelse, slik det er gjort for eksempel for ringnotfiske, og det kan også innføres konsesjonskrav for å drive andre former for fiske når hensynet til lovens formål gjør det nødvendig. Deltakerloven erstattet lov om fangst av hval, lov om fangst av sel, lov om fiske med trål og den tidligere loven fra 1972 om regulering av deltagelsen i fisket. Forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene gjelder likevel fortsatt, inntil de oppheves eller avløses av bestemmelser gitt i medhold av den nye deltakerloven.

Hovedmålet

Hovedformålet med kravet om tillatelse/konsesjon er å kontrollere og begrense deltakelsen i fiske og fangst. Deltakerloven skal i tillegg ivareta formålet om at fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere.

Det beror i utgangspunktet på forvaltningens frie skjønn hvorvidt tillatelse skal gis, og ofte blir det knyttet vilkår til tillatelser. Det kan f.eks. bli satt vilkår om eiermessig tilknytning til et bestemt distrikt eller vilkår om at råstoff skal leveres til bestemt distrikt eller landanlegg.

Det følger av deltakerlovens § 4 annet ledd at ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Tillatelsen gir ikke rett til å benytte annet fartøy. Likeens følger det av § 15 at en spesiell tillatelse eller konsesjon gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy og at tillatelsen ikke gir rett til å benytte annet fartøy. Dette innebærer at den nye eieren selv må søke nye tillatelser/konsesjoner for fartøyet, dersom dette selges. Den tidligere eiers tillatelse faller bort når vedkommende taper eiendomsretten til fartøyet, f.eks. ved salg. Det er således ikke den forrige tillatelsen som overføres når ny eier overtar fartøyet. Det innebærer også at eieren ikke kan overføre tillatelsene til et annet fartøy som han eier. Dersom rederen ønsker å skifte ut et fartøy, må det søkes om ny tillatelse for det nye fartøyet, og tillatelsen knyttet til det gamle fartøyet faller bort samtidig som det blir gitt tillatelse til det nye fartøyet.

Dersom et fartøy forliser, blir kondemnert e.l., må tillatelsen anses som umiddelbart bortfalt. Ved forlis kan rederiet likevel, om vilkårene for øvrig er oppfylt, gis anledning til å anskaffe et fartøy til erstatning for det forliste fartøy. Dette endrer imidlertid ikke det prinsipielle utgangspunkt med hensyn til at tillatelsen, ettersom den er knyttet til ett konkret fartøy, er bortfalt i og med forliset.

Det er en utbredt misforståelse at konsesjonen er et slags ”verdipapir” som eksisterer uavhengig av fartøy, og som konsesjonshaver mer eller mindre automatisk kan overføre til et annet fartøy eller til en ny eier av fartøyet. Dette er ikke riktig. Et fartøy kan likevel selges for det som omtales som ”fortsatt drift”. Det innebærer at eieren frasier seg muligheten til å søke tilsvarende tillatelser for et annet fartøy, når han selger fartøyet. Den som kjøper fartøyet, vil da kunne tildeles tilsvarende konsesjoner. Selgeren kan imidlertid ikke gjøre mer enn å utpeke en kjøper til fartøyet, og det vil være myndighetene som tildeler konsesjoner – dersom vilkårene er oppfylt – og således faktisk avgjør om kjøpet kan gjennomføres.

Det har blitt utarbeidet en konsesjonsforskrift som har samlet og harmonisert reglene for de ulike konsesjonsordningene, i forskrift av 13. oktober 2006 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften). Konsesjonsforskriften inneholder både generelle vilkår og spesielle vilkår som må være oppfylt før det kan tildeles konsesjon til et fartøy.

Oppdatert 18.05.09