Hvordan forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjennomføres

Gjeldende retningslinjer for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er gitt i form av en forskrift og retningslinjer med utfyllende bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet. I forskriften er den operative forvaltningen av fondet delegert til Norges Bank. Norges Banks hovedoppgave som forvalter er å gjøre avkastningen størst mulig innenfor de retningslinjene som er gitt for investeringene.

I retningslinjene heter det at fondets midler i sin helhet skal plasseres i utenlandske verdipapirer.

Finansdepartementets valg av investeringsstrategi er avgjørende for forventet avkastning av fondets midler og for hvor stor risiko som er knyttet til investeringene. Særlig viktig er valget av vekter for aktivaklasser og geografiske regioner. Strategien er nedfelt i en referanseportefølje satt sammen av aksje- og obligasjonsindekser fra mange land. Disse indeksene inneholder representative utvalg av verdipapirer, og utviklingen til indeksene reflekterer i stor grad markedsutviklingen i landene. Avkastningen av fondet vil i stor grad følge markedsutviklingen i de verdipapirene som inngår i referanseporteføljen.

Referanseporteføljen benyttes som et risikostyringsverktøy ved at det er definert en ramme for hva som aksepteres av avvik mellom de faktiske investeringene og referanseporteføljen (differanseporteføljen). Avviket måles ved standardavviket til avkastningen av differanseporteføljen, som omtales som relativ volatilitet. Finansdepartementet har fastsatt rammen for avvik til 1,5 prosentpoeng relativ volatilitet. Over tid, og noe forenklet, betyr det at forskjellen mellom avkastningen i Pensjonsfondet utland og fondets referanseportefølje i to av tre år ikke vil være mer enn 1,5 prosentpoeng.

Fondets investeringsunivers definerer hvilke investeringer som er tillatt, og favner videre enn referanseporteføljen. Investeringsuniverset for Statens pensjonsfond utland inneholder blant annet flere selskaper og land enn referanseporteføljen. Det er også tillatt å benytte flere finansielle instrumenter enn de som inngår i referanseporteføljen. Ved å investere i aktiva og instrumenter utenfor referanseporteføljen trekker Norges Bank på rammen for relativ volatilitet.

Se også avsnitt 1.2. i St.meld. nr. 20 (2008-2009) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2008.