Beskyttelse av sivile

Beskyttelse mot vold, overgrep og brudd på grunnleggende menneskerettigheter er en sentral del av den humanitære responsen i både væpnet konflikt og naturkatastrofer.

Det er først og fremst det enkelte lands myndigheter som skal beskytte befolkningen og sikre deres grunnleggende rettigheter. I situasjoner av væpnet konflikt påhviler dette ansvaret partene til konflikten. Internasjonale menneskerettigheter, flyktningretten og (i væpnet konflikt) internasjonal humanitærrett er blant de regelverk som pålegger statene forpliktelser i slike situasjoner. I mange av dagens konflikter og katastrofesituasjoner er det imidlertid manglende vilje og/eller evne til å etterleve disse forpliktelsene.

Lokale og internasjonale frivillige humanitære organisasjoner, Røde Kors/Røde Halvmåne-bevegelsen og FN bidrar i felt til å beskytte befolkningen og ivareta deres rettigheter. I tillegg deltar mange av disse organisasjonene i prosesser på internasjonalt nivå for å styrke etterlevelsen av disse reglene. Norge bidrar både til feltresponsen og til internasjonalt samarbeid som styrker beskyttelse og respekt for grunnleggende rettigheter.

Norge er en pådriver for at styrket beskyttelse av dem som er rammet skal være en sentral del av den humanitære responsen både i konflikt og katastrofer. Det bidrar til å redde liv og har også stor betydning for tiden etter. Gjenoppbygging, forsoning, retur av fordrevne, gjenforening av familier og lokalsamfunn – alt dette henger sammen med godt beskyttelsesarbeid under krisen.

Til tross for at internasjonal humanitærrett har klare regler som gir sivile som rammes av væpnet konflikt grunnleggende rett til beskyttelse, ser vi i praksis at det fremdeles er sivile som rammes hardest. I mange konflikter ser vi at sivile blir ofre for drap, lemlestelse, voldtekt og tvangsfordriving.

Dagens konflikter er også ofte preget av asymmetrisk krigføring, der opprørsgrupper gjemmer seg blant sivilbefolkningen og også i mange tilfeller bruker dem som sivile skjold for å unngå angrep. Dette innebærer at risikoen for sivile følgeskader øker kraftig. Til dette kommer at konfliktsituasjoner i dag ofte er svært uoversiktlige, med et stort mangfold av ulike væpnede aktører, og hvorav mange ikke etterlever humanitærrettens forpliktelse til å skille mellom militære mål og sivilbefolkningen.

Norge arbeider aktivt og på mange fronter for å styrke etterlevelsen av humanitærrettens regler om beskyttelse av sivile mot vold og overgrep. Dette er et tema som involverer flere seksjoner og avdelinger i Utenriksdepartementet, samt våre utenriksstasjoner. Vår innsats er prioritert rundt enkelte temaer vi ser som særskilt aktuelle.

Vi ser dette arbeidet som svært viktig, både for å beskytte sivilbefolkningen som sådan, men også for å gi humanitære organisasjoner den tilgangen de trenger til rammede sivile for å avhjelpe lidelse.

Stadig flere angrep på helseinstitusjoner, ambulanser, pasienter og personell medfører at syke og skadde personer får stadig mindre tilgang til medisinsk behandling i væpnet konflikt og andre kriser. Dette har også langsiktige konsekvenser for utvikling og global helse. Det å reetablere helsetjenester etter konflikter og katastrofesituasjoner er krevende, ikke minst i situasjoner der personellet er borte og fasilitetene er ødelagt. Røde Kors/Røde Halvmånebevegelsen har vedtatt at Helsearbeid i fare (Health Care in Danger) skal være et særlig satsningsområde for dem. Norge er her en strategisk partner. Initiativet handler om å styrke beskyttelse av helsearbeidere, pasienter og helsefasiliteter gjennom praktiske tiltak, dialog med stridende parter og internasjonalt samarbeid. Norge er engasjert langs flere spor i dette arbeidet, sammen med bl.a. Norges Røde Kors, Verdens helseorganisasjon, profesjonsorganisasjonene og andre land.

Beskyttelse av barn og retten til utdanning er høyt prioritert i den norske humanitære responsen både som del av vårt arbeid for beskyttelse av sivile og som del av satsingen på utdanning i kriser. FNs spesialrepresentant for Barn i væpnet konflikt er en viktig samarbeidspartner, sammen med UNICEF, Redd barna og andre internasjonale organisasjoner.

Norge arbeider for økt tilgang til utdanning og styrket beskyttelse av skoler i konfliktsituasjoner. Sammen med Argentina leder Norge arbeidet med Safe Schools-erklæringen, der stater forplikter seg til, så langt det er mulig, å unngå bruk av skoler og  utdanningsinstitusjoner til militære formål i situasjoner av væpnet konflikt. Dette for å forhindre at skoler blir militære mål.

Kvinner og menn, gutter og jenter rammes ulikt av kriser, konflikt og katastrofer. Den humanitære innsatsen må derfor innrettes på en slik måte at alles behov blir ivaretatt på best mulig måte. Kjønnsperspektivet integreres i all humanitær innsats. Tiltak mot kjønnsbasert og seksualisert vold prioriteres. Kvinners deltakelse i humanitært arbeid og gjenoppbyggingsarbeid er viktig for å identifisere behov og innsats, herunder best mulig beskyttelse i utsatte situasjoner. Organisasjonene som mottar støtte må integrere et slikt perspektiv, og rapportere på hvordan dette området følges opp. Norge jobber også internasjonalt for å fremme og styrke respekten for reglene mot seksualisert og kjønnsbasert vold. Det er fortsatt behov for å være aktiv pådriver på dette området.