Beskyttelse av sivile

Til tross for at internasjonal humanitærrett gir sivile som rammes av væpnet konflikt grunnleggende rett til beskyttelse, ser vi i praksis at det fremdeles er sivile som rammes hardest. Sivile er ofre for drap, lemlestelse, voldtekt og tvangsfordriving.

Asymmetrisk krigføring, mangfold og fragmentering av væpnede aktører, manglende skille mellom militære mål og sivile, gjør at de negative konsekvensene for sivilbefolkningen blir større.

Norge er en pådriver for at humanitærrettens fundamentale prinsipp om beskyttelse av sivile mot vold og overgrep skal etterleves. Dette er et tema som involverer flere seksjoner og avdelinger i UD, samt våre utenriksstasjoner. Vår innsats er prioritert rundt enkelte temaer vi ser som særskilt aktuelle.

Generelt er Norge opptatt av respekt for de humanitære prinsippene både for å beskytte sivilbefolkningen, men også for å gi humanitære organisasjoner den tilgangen de trenger for å avhjelpe lidelse.

Grunnet en stadig forverring i tilgang til medisinsk behandling i væpnet konflikt og andre kriser, ble Helsearbeid i fare (Health Care in Danger) vedtatt som et særlig satsningsområde for Røde Kors/Røde Halvmånebevegelsen på den internasjonale Røde Kors-konferansen i 2011. Initiativet handler om beskyttelse av både helsearbeidere, pasienter og helsefasiliteter. Norge har forpliktet seg til å være en strategisk partner i dette arbeidet, sammen med bl.a. Norges Røde Kors. Vi jobber langs flere spor med styrking av nasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger i andre land, nasjonal dialog med bl.a. Helsedirektoratet, og styrking av den internasjonale Røde Kors-komiteen.

Beskyttelse av utdanning vil prioriteres høyere i den norske humanitære responsen og som del av vårt fokus på beskyttelse av sivile. Skoler og skolemiljøet må beskyttes i konfliktområder. Barn trenger trygge steder for læring. Norge vil derfor bl.a. fortsette å fremme retningslinjer om sikre skoler i konflikt, et arbeid som er godt i gang.

Kvinner og menn, gutter og jenter rammes ulikt av kriser, konflikt og katastrofer. Den humanitære innsatsen må derfor innrettes på en slik måte at alles behov blir ivaretatt på best mulig måte. Kjønnsperspektivet integreres i all humanitær innsats. Tiltak mot kjønnsbasert og seksualisert vold prioriteres. Kvinners deltakelse i humanitært arbeid og gjenoppbyggingsarbeid er viktig for å identifisere behov og innsats, herunder best mulig beskyttelse i utsatte situasjoner. Organisasjonene som mottar støtte må integrere et slikt perspektiv, og rapportere på hvordan dette området følges opp. Norge jobber også internasjonalt for å fremme og styrke normer mot seksualisert og kjønnsbasert vold. Det er fortsatt behov for å være aktiv pådriver på dette området.