Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Beskyttelse av sivile og helsearbeidere i konflikt

Beskyttelse mot vold, overgrep og brudd på grunnleggende menneskerettigheter er en sentral del av den humanitære responsen i både væpnet konflikt og naturkatastrofer. Den humanitære strategien 2019-2023 har beskyttelse som en av tre hovedprioriteringer.

Det er først og fremst det enkelte lands myndigheter som skal beskytte befolkningen og sikre deres grunnleggende rettigheter. I situasjoner av væpnet konflikt påhviler dette ansvaret partene i konflikten. Internasjonale menneskerettigheter, flyktningretten og (i væpnet konflikt) internasjonal humanitærrett er blant de regelverk som pålegger statene forpliktelser i slike situasjoner. I mange av dagens konflikter og katastrofesituasjoner er det imidlertid manglende vilje og/eller evne til å etterleve disse forpliktelsene.

Lokale og internasjonale frivillige humanitære organisasjoner, Røde Kors/Røde Halvmåne-bevegelsen og FN bidrar i felt til å beskytte befolkningen og ivareta deres rettigheter. I tillegg deltar mange av disse organisasjonene i prosesser på internasjonalt nivå for å styrke etterlevelsen av disse reglene. Norge bidrar både til feltresponsen og til internasjonalt samarbeid som styrker beskyttelse og respekt for grunnleggende rettigheter.

Norge er en pådriver for at styrket beskyttelse av dem som er rammet skal være en sentral del av den humanitære responsen både i konflikt og katastrofer. Det bidrar til å redde liv og har også stor betydning for tiden etter. Gjenoppbygging, forsoning, retur av fordrevne, gjenforening av familier og lokalsamfunn – alt dette henger sammen med godt beskyttelsesarbeid under krisen.

Til tross for at internasjonal humanitærrett har klare regler som gir sivile som rammes av væpnet konflikt grunnleggende rett til beskyttelse, ser vi i praksis at det fremdeles er sivile som rammes hardest. I mange konflikter ser vi at sivile blir ofre for drap, lemlestelse, voldtekt og tvangsfordriving.

Dagens konflikter er også ofte preget av asymmetrisk krigføring, der opprørsgrupper gjemmer seg blant sivilbefolkningen og også i mange tilfeller bruker dem som sivile skjold for å unngå angrep. Dette innebærer at risikoen for sivile følgeskader øker kraftig. Til dette kommer at konfliktsituasjoner i dag ofte er svært uoversiktlige, med et stort mangfold av ulike væpnede aktører, hvorav mange ikke etterlever humanitærrettens forpliktelse til å skille mellom militære mål og sivilbefolkningen.

Norge arbeider aktivt og på mange fronter for å styrke etterlevelsen av humanitærrettens regler om beskyttelse av sivile mot vold og overgrep. Dette er et tema som involverer flere seksjoner og avdelinger i Utenriksdepartementet, samt våre utenriksstasjoner. Vår innsats er prioritert rundt enkelte temaer vi ser som særskilt aktuelle.

Vi ser dette arbeidet som svært viktig, både for å beskytte sivilbefolkningen som sådan, men også for å gi humanitære organisasjoner den tilgangen de trenger til rammede sivile for å avhjelpe lidelse.

Prioriterte områder

Her er noen temaer som er prioritert innenfor beskyttelse i den humanitære strategien:

Beskyttelse av barn og retten til utdanning er høyt prioritert både som del av vårt arbeid for beskyttelse av sivile og som del av satsingen på utdanning i kriser. FNs spesialrepresentant for Barn i væpnet konflikt er en viktig samarbeidspartner, sammen med sentrale FN-aktører og sivilsamfunnsorganisasjoner som Unicef og Redd Barna.

Norge arbeider for økt tilgang til utdanning og styrket beskyttelse av skoler i konfliktsituasjoner. Sammen med Argentina leder Norge arbeidet med Safe Schools-erklæringen, der stater forplikter seg til, så langt det er mulig, å unngå bruk av skoler og utdanningsinstitusjoner til militære formål i situasjoner av væpnet konflikt. Dette for å forhindre at skoler blir militære mål.

Kvinner og menn, gutter og jenter rammes ulikt av kriser og konflikt. Den humanitære innsatsen må derfor innrettes på en slik måte at alles behov blir best mulig ivaretatt. Kjønnsperspektivet integreres i all norsk humanitær innsats. Organisasjoner som mottar norsk humanitær støtte må rapportere på hvordan dette følges opp. Tiltak mot seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) prioriteres høyt i den humanitære bistanden. Norge jobber også internasjonalt for å fremme forebygging og respons på SGBV i humanitære situasjoner. Det er behov for pådrivere på dette området. For å sikre fremgang er det ikke minst viktig å styrke kvinners deltagelse i det humanitære arbeidet.

Et annet prioritert område er beskyttelse av helse. Angrep på helseinstitusjoner, ambulanser, pasienter og personell medfører at syke og skadde personer forhindres fra tilgang til medisinsk behandling i væpnet konflikt og andre kriser. Dette har også langsiktige konsekvenser for utvikling og global helse. Det å reetablere helsetjenester etter konflikter og katastrofesituasjoner er krevende, ikke minst i situasjoner der personellet er borte og fasilitetene er ødelagt.

Norge er engasjert langs flere spor i dette arbeidet, sammen med bl.a. Norges Røde Kors, Verdens helseorganisasjon, profesjonsorganisasjonene og andre land. Røde Kors/Røde Halvmåne-bevegelsen har vedtatt at beskyttelse av helse skal være ett særlig satsingsområde for dem gjennom initiativet Health Care in Danger. Norge har samarbeidet med dem om å styrke beskyttelse av helsearbeidere, pasienter og helsefasiliteter gjennom praktiske tiltak, dialog med stridende parter og internasjonalt samarbeid. Norge har også fremmet en resolusjon i FNs generalforsamling om angrep på helsevesenet. Sikkerhetsrådets resolusjon 2286 (2016) fordømmer også sterkt angrep på helsefasiliteter og ber om at stater sikrer etterlevelse av folkerettens prinsipper om beskyttelse av helsearbeidere i konfliktområder.

Den humanitære strategien peker også på et annet satsingsområde innen beskyttelse. Norge skal bidra til bedre samarbeid og standarder for arbeidet med å finne ut hva som har skjedd med savnede personer og gjenopprettelse av familieforbindelser. Dette er humanitært arbeid av stor betydning for pårørende og etterlatte i kriser og konflikt.  

Til toppen