Om OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgjevar: Utenriksdepartementet

Retningslinjene er en del av OECDs "Erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper" som ble vedtatt i 1976. Erklæringen er en politisk forpliktelse for myndighetene i OECD-landene til å fremme direkte utenlandske investeringer.

Retningslinjene er en del av OECDs "Erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper" som ble vedtatt i 1976. Erklæringen er en politisk forpliktelse for myndighetene i OECD-landene til å fremme direkte utenlandske investeringer.

Flernasjonale selskaper er en av de viktigste kildene for investeringer. Selv om store flernasjonale selskaper dominerer internasjonale investeringer, spiller mange mindre firmaer en økende rolle på den internasjonale arena. Framskritt i teknologi og i utforming av organisasjoner har ført til større mangfold i måter å drive forretninger på og til mer komplekse og raske økonomiske transaksjoner. Dette har hatt en tendens til å viske ut nasjonale grenser for selskapet og til å øke verdien av innsyn i forretningsvirksomheten. Virksomheten til flernasjonale selskaper er i offentlighetens lys.

I dag er flernasjonale selskaper alminnelig akseptert som en integrert del av den internasjonale økonomien. Samtidig er offentligheten i  mange land fortsatt bekymret over deres virksomhet, og det er iverksatt mange tiltak som tar sikte på å møte disse bekymringene. OECD har siden 1976 – da OECDs retningslinjene for flernasjonale selskaper ble vedtatt – fremmet samarbeid på dette området ved hjelp av en balansert ramme av ikke-bindende prinsipper og standarder rettet mot regjeringer og selskaper.  

Politisk forpliktelse 
Retningslinjene er en del av OECDs "Erklæring om internasjonale investeringer og flernasjonale selskaper" som ble vedtatt i 1976. Erklæringen er en politisk forpliktelse for myndighetene i OECD-landene til å fremme direkte utenlandske investeringer. Andre deler av denne erklæringen omfatter:

  • Forpliktelser fra regjeringer om å gi utenlandskontrollerte selskaper nasjonal behandling
  • Hindre at regjeringene i ulike land pålegger selskapene motstridende vilkår
  • Utvikle samarbeidet blant regjeringene når det gjelder tiltak for å stimulere utenlandske investeringer 

Retningslinjene støttes både av arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner. Næringslivets og fagforeningenes OECD-komitéer, BIAC (Business and Industry Advisory Committee) og TUAC (Trade Union Advisory Committee), tar del i oppfølgingen av retningslinjene. Retningslinjene følges opp i OECDs investeringskomité. OECD Watch, som er et internasjonalt nettverk av  frivillige organisasjoner, følger arbeidet og utviklingen av retningslinjene.

Retningslinjene ble sist revidert  i 2000. I tillegg til OECDs 30 medlemsland har 12 observatørland sluttet seg til retningslinjene. Omlag 85 prosent av de utenlandske investeringsstrømmene går til land som er tilsluttet retningslinjene.  En oppdatering av retningslinjene nå kommet i gang og  arbeidet forventes avsluttet høsten 2011.

Retningslinjene kan være et nyttig hjelpemiddel for å bidra til at flernasjonale selskaper spiller en positiv rolle i de samfunn der de etablerer seg. Bedrifter som opererer i Norge og norske bedrifter som opererer i utlandet forventes å opptre i samsvar med prinsippene i retningslinjene. Retningslinjene kan også være nyttige for bedrifter i utviklingen av egne standarder. De supplerer initiativ for næringslivets samfunnsansvar, og nasjonal og internasjonal lovgivning på områder som menneskerettigheter, miljø og bestikkelser.

Retningslinjenes status i Norge
I stortingsmelding nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi uttrykker regjeringen klare forventinger til norske selskapers samfunnsansvar. Regjeringen forventer at alle norske bedrifter utarbeider og etterlever retningslinjer for samfunnsansvar. Bedriftens retningslinjer må følges opp i forhold til leveransekjeden. Regjeringen anser OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper som svært viktige kjøreregler for norske selskapers virksomhet over landegrensene. I arbeidet med samfunnsansvar forventes det blant annet at norske bedrifter setter seg inn i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og følger dem opp i sin virksomhet.

OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper – hovedelementer

 

Generelle politiske retningslinjer: Ta tilbørlig hensyn til den fastlagte politikken i de landene der de driver virksomhet, respektere menneskerettigheter og oppmuntre leverandører og underleverandører til å følge retningslinjene.

Offentliggjøring av opplysninger: Offentliggjøre opplysninger om selskapenes virksomhet, oppbygging, økonomiske situasjon og resultater.

Sysselsetting og forholdet til de ansatte: Respektere de ansattes faglige rettigheter, samarbeide med de ansattes representanter, motarbeide diskriminering og bidra til avskaffelse av barnearbeid og tvangsarbeid.

Miljøvern: Verne miljøet og folks helse og sikkerhet. De bør opprette et miljøforvaltningssystem og ha beredskapsplaner for å forebygge, dempe og begrense alvorlige miljøskader og helseskader.

Bekjemping av bestikkelser:  Ikke tilby, love, kreve eller gi bestikkelser eller andre urettmessige fordeler.

Forbrukerinteresser: Vise god forretnings-, markedsførings - og reklameskikk og sikre at varene eller tjenestene de leverer er trygge og har god kvalitet.

Vitenskap og teknologi: Bidra til å overføre teknologi og kunnskap til vertslandet og bidra til nyskaping.

Konkurranse: Avstå fra konkurransebegrensende avtaler og gjennomføre all sin virksomhet i samsvar med gjeldende konkurranselovgivning.